Bandamanna saga (Indrebø) - Revisjonshistorikk

Jesper på 22. sep. 2016 kl. 18:34

2016-09-22T18:34:54Z

Jesper på 6. sep. 2015 kl. 09:23

2015-09-06T09:23:06Z

Jesper på 6. sep. 2015 kl. 08:24

2015-09-06T08:24:10Z

Jesper: Tak til August Fredriksen, der korrekturlæste

2015-09-06T06:26:53Z

Tak til August Fredriksen, der korrekturlæste

Vis endringer

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 22. sep. 2016 kl. 18:34
Linje 141:		Linje 141:


−	ok lagði hann í gegnum. (Þetta var Óspakr). Ok er hann vill út, þá hleypr hann upp &#~~491~~;lvir, ok leggr í gegnum hann knífi miklum. (Óspakr gengr til þess bœjar, er heitir á Borgarhóli, ok lýsir þar víginu. Ferr síðan á braut, ok spyrst nú ekki til hans um hríð). Stóðhross váru ok drepin VII fyrir Oddi Ófeigssyni. (Ok ætluðu menn Óspaki þat verk). Nú (er þat langa hríð, at ekki spyrst til Óspaks. Ok um haustit er menn gengu at geldingum), finst Óspakr dauðr hjá helli einum í Línakradal ok mundlaug hjá, ok var blóðlifr í farit. (Ok hugðu menn, at sárit mundi hafa grandat honum, þat er &#~~491~~;lvir<ref>Den arnamagnæanske hdskr. har Bjalfi.</ref> veitti honum). Grandaði honum ok bjargleysi. Oddr var mikill maðr fyrir sér ok átti son er Ófeigr hét, ok átti þaðan skammt at telja Snorri Kalfsson ok þeir Miðfirðingar. Ok lýkr hér sǫgunni.	+	ok lagði hann í gegnum. (Þetta var Óspakr). Ok er hann vill út, þá hleypr hann upp Ǫlvir, ok leggr í gegnum hann knífi miklum. (Óspakr gengr til þess bœjar, er heitir á Borgarhóli, ok lýsir þar víginu. Ferr síðan á braut, ok spyrst nú ekki til hans um hríð). Stóðhross váru ok drepin VII fyrir Oddi Ófeigssyni. (Ok ætluðu menn Óspaki þat verk). Nú (er þat langa hríð, at ekki spyrst til Óspaks. Ok um haustit er menn gengu at geldingum), finst Óspakr dauðr hjá helli einum í Línakradal ok mundlaug hjá, ok var blóðlifr í farit. (Ok hugðu menn, at sárit mundi hafa grandat honum, þat er Ǫlvir<ref>Den arnamagnæanske hdskr. har Bjalfi.</ref> veitti honum). Grandaði honum ok bjargleysi. Oddr var mikill maðr fyrir sér ok átti son er Ófeigr hét, ok átti þaðan skammt at telja Snorri Kalfsson ok þeir Miðfirðingar. Ok lýkr hér sǫgunni.

@@ Linje 126: / Linje 126: @@
 Líðr af vetrinn, ok er vára tekr, ferr Hermundr til Hvamms leiðar, ok er hann ætlaði útan, þá segir hann at þeir munu snúa ofan til Borgar ok brenna Egil inni. Ok er þeir koma útan í Valfell, þykkir þeim sem strengr gjalli upp í sk&#491;rðin, ok því næst kennir Hermundr at stingi kemr undir h&#491;ndina ok œðiverkr. Verðr nú heim at snúa, ok ferr frá honum liðit. Ferr verkrinn um síðuna, ok því meira er um sóttina sem meirr líðr upp í heraðit ferðinni. Ok þeir koma á H&#491;ggvandastaði, ok var þar alt þakt af hr&#491;fnum; ok er hann kemr heim, var hann hafðr í rekkju, ok var farit eptir Þórði presti í Reykjaholt S&#491;lvasyni. Ok er hann kom at honum, mátti hann ekki mæla. Ok er hann kom til hests síns prestrinn, var sent eptir honum, ok kom hann &#491;ðru sinni, ok mátti hann ekki mæla við hann. Þá fór prestrinn ofan til gils, ok var þá hleypt eptir honum et þriðja sinn, ok lýtr hann at honum Hermundi, ok heyrir hann at lét í v&#491;rrunum<ref>''heyrir hann at lét í v&#491;rrunum'', hdskr.: hann at hann leti uorunum.</ref>: «Fim í gili, fim í gili!» Síðan andast hann.
-Þat er sagt, at Már hét maðr. Hann fekk Sv&#491;lu ok áttu þau búit. &#491;lvir hét bróðir hans, ok var afglapi.
+Þat er sagt, at Már hét maðr. Hann fekk Sv&#491;lu ok áttu þau búit. &#490;lvir hét bróðir hans, ok var afglapi.
 (Bergþorr hét maðr, er bjó í B&#491;ðvarshólum. Hann hafði reift málit, þá er Óspakr var sekr gerr. Svá bar til eitt kveld í B&#491;ðvarshólum, þá er menn sátu við elda, at þar kom maðr ok drap á dyrr ok bað bónda út ganga. Bondi verðr þess varr, at Óspakr er þar kominn, ok sagðist eigi mundu út ganga. Óspakr eggjar hann mj&#491;k út at ganga. En hann ferr eigi því heldr út ok bannar &#491;llum m&#491;nnum út at ganga. Ok skilr svá með þeim. En um morgininn, er konur koma í tjós, þá eru þar særðar níu kýr til bana. Þetta fréttist viða).<ref>I den kgl. hdskr. svarar til parentesen: ''þat er einn morgin at menn, kómu út á bœ þeim er reift hafði verit málit á hendr Óspaki. Þar váru færð naut XII til bana.'' Ordi staar lenger uti kapitlet, etter: ''í gegnum hann knífi miklum.''</ref> Ok ein morgin, er þau Már ok Svala lágu í rekkju sinni, kom þar inn maðr mikill ok kvað visu:

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 6. sep. 2015 kl. 08:24
Linje 54:		Linje 54:
	Ofeigssoga er umsett til dansk, sist av ''Fr. Winkel Horn'', under titelen «[[De Sammensvornes Saga]]», Kjøbenhavn 1876 (i «[[Billeder af Livet paa Island]]» III). Til engelsk er ho umseit fleire gonger, sist som «The Story of the Banded Men», i «The Saga Library» I, ved ''W. Morris'' og ''E. Magnússon''. London 1891. Ei umsetjing til tysk finst i samlingi «Thule, Altnordische Dichtung und Prosa», utgjevi av prof. Felix Niedner, i det 10. bandet, som kom ut i Jena 1914.		Ofeigssoga er umsett til dansk, sist av ''Fr. Winkel Horn'', under titelen «[[De Sammensvornes Saga]]», Kjøbenhavn 1876 (i «[[Billeder af Livet paa Island]]» III). Til engelsk er ho umseit fleire gonger, sist som «The Story of the Banded Men», i «The Saga Library» I, ved ''W. Morris'' og ''E. Magnússon''. London 1891. Ei umsetjing til tysk finst i samlingi «Thule, Altnordische Dichtung und Prosa», utgjevi av prof. Felix Niedner, i det 10. bandet, som kom ut i Jena 1914.

−	Den islendske teksti i denne utgaava er prenta etter handskrifti no. 2845 4º i det Kgl. Biblioteket, Kjøbenhavn, med «normalisert» rettskriving. Ein eller eit par smaafeilar i Cederschiölds utgaave er retta. Eg har valt den stuttare teksti, for di det er ''mogelegt'' at ho er den upphavlegaste, og so for di det ikkje tidlegare finst nokor handleg utgaave som har denne teksti rein. Mot slutten, der den stuttare soga er so samantrengd at ein knapt skynar meiningi, har eg skote inn nokre smaa stykke fraa den lengre soga. Med parentesar og fotnotar~~<ref>Disse noter vedrører den norrøne tekst, som i bogudgaven anføres parallelt med den nynorske oversættelse. Noterne er ikke medtaget i denne udgave (jl).</ref>~~ er det gjort klaart kva som er den reine stutte teksti.	+	Den islendske teksti i denne utgaava er prenta etter handskrifti no. 2845 4º i det Kgl. Biblioteket, Kjøbenhavn, med «normalisert» rettskriving. Ein eller eit par smaafeilar i Cederschiölds utgaave er retta. Eg har valt den stuttare teksti, for di det er ''mogelegt'' at ho er den upphavlegaste, og so for di det ikkje tidlegare finst nokor handleg utgaave som har denne teksti rein. Mot slutten, der den stuttare soga er so samantrengd at ein knapt skynar meiningi, har eg skote inn nokre smaa stykke fraa den lengre soga. Med parentesar og fotnotar er det gjort klaart kva som er den reine stutte teksti.