Gjenoppdagelsen av sagaene - Revisjonshistorikk

Knut på 12. nov. 2024 kl. 09:13

2024-11-12T09:13:56Z

Knut på 12. nov. 2024 kl. 09:08

2024-11-12T09:08:26Z

Knut på 12. nov. 2024 kl. 09:01

2024-11-12T09:01:03Z

Knut på 12. nov. 2024 kl. 08:59

2024-11-12T08:59:00Z

Jesper på 20. jan. 2024 kl. 11:54

2024-01-20T11:54:30Z

Knut på 20. jan. 2024 kl. 09:44

2024-01-20T09:44:10Z

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2024-01-19T18:23:45Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 19. jan. 2024 kl. 18:21

2024-01-19T18:21:42Z

Knut: /* Rudolf Keyser */

2024-01-19T09:38:54Z

Rudolf Keyser

Knut på 19. jan. 2024 kl. 09:07

2024-01-19T09:07:58Z

Vis endringer

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. nov. 2024 kl. 09:13
Linje 16:		Linje 16:


−	<big>'''Gjenoppdagelsen av sagaene</big>	+	<big>'''Gjenoppdagelsen av sagaene'''</big>

	<br>Knut Rage		<br>Knut Rage

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 <big>'''Gjenoppdagelsen av sagaene</big>
-<br>'''Knut Rage'''
+<br>Knut Rage
 Tysnes<br>© 2024</center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. nov. 2024 kl. 09:01
Linje 19:		Linje 19:

	<br>'''Knut Rage'''		<br>'''Knut Rage'''
−

	Tysnes<br>© 2024</center>		Tysnes<br>© 2024</center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. nov. 2024 kl. 08:59
Linje 12:		Linje 12:

	<center>		<center>
		+
		+	<center>'''[[Drømmen om det norrøne]]'''</center>
		+

	<big>'''Gjenoppdagelsen av sagaene</big>		<big>'''Gjenoppdagelsen av sagaene</big>

@@ Linje 90: / Linje 90: @@
 I denne avhandlingen begrunnet han sin såkalte innvandringsteori, som han hadde arbeidet med og forelest om siden 1828. Teorien hevdet at Norge og den nordlige delen av Sverige hadde blitt befolket fra nord, og derfor var genuint "norrønt" – en betegnelse Keyser begynte å bruke parallelt med "oldnorsk". Danmark og Sør-Sverige, hevdet han, ble derimot befolket av tyske stammer fra sørøst, og grensen mellom de to folkeslagenes innvandring skulle ha gått ved sjøene i Götaland og Göta älv. Den nordlige erobringen skulle senere ha fortsatt sørover til de danske øyene og underlagt disse områdene oldnorsk eller "norrøn" innflytelse.
-Keysers synspunkter skulle få mye å si for 1800-tallet sterke norske patriotisme. Med sitt omfattende forfatterskap er han verdt et nærmere studium også i dag, [[https://heimskringla.no/wiki/Kategori:Rudolf_Keyser|se samlingen av Keysers skrifter på Heimskringla]]
+Keysers synspunkter skulle få mye å si for 1800-tallet sterke norske patriotisme. Med sitt omfattende forfatterskap er han verdt et nærmere studium også i dag, [https://heimskringla.no/wiki/Kategori:Rudolf_Keyser Se samlingen av Keysers skrifter på Heimskringla]
 ==Peter Andreas Munch==
-[[File:P A Munch (engraving by W Obermann).jpg|thumb|P. A. Munch (1810-1862). Stikk av W. Obermann, fra Illustreret Tidende no. 150, 1862.]]]Med Keysers etterfølger og elev Peter Andreas Munch (1810-1862) fikk den norske historieforskningen en ny og mer etterrettelig kraft. Sammen dannet de kjernen av det som ble kalt "den norske historiske skole". Munch ble, med andre ord, en av grunnleggerne av historiefaget i Norge, som skulle få en grunnleggende betydning for nasjonsbyggingen etter 1814.
+[[File:P A Munch (engraving by W Obermann).jpg|thumb|P. A. Munch (1810-1862). Stikk av W. Obermann, fra Illustreret Tidende no. 150, 1862.]]Med Keysers etterfølger og elev Peter Andreas Munch (1810-1862) fikk den norske historieforskningen en ny og mer etterrettelig kraft. Sammen dannet de kjernen av det som ble kalt "den norske historiske skole". Munch ble, med andre ord, en av grunnleggerne av historiefaget i Norge, som skulle få en grunnleggende betydning for nasjonsbyggingen etter 1814.
 Munch spilte en viktig rolle i utviklingen av den norrøne språkvitenskapen i Norge. Hans arbeid på dette feltet var nært knyttet til språkpolitiske spørsmål, spesielt diskusjonen om å etablere et nytt norsk skriftspråk i stedet for det eksisterende danske. Ivar Aasen, en annen betydningsfull skikkelse innen norsk språkvitenskap på den tiden, ble i noen grad påvirket av Munchs tanker. Munch roste Aasens arbeid, spesielt hans grammatikk og ordbok, og ga dem sterk støtte. Aasen var selv opptatt av å samle inn og systematisere dialektene i Norge for å skape et grundigere grunnlag for et nytt norsk skriftspråk. Sammen bidro Munch og Aasen til å legge grunnlaget for den norske språkvitenskapen, som senere skulle spille en viktig rolle i utviklingen av det moderne norske språket og dets standardisering. Deres innsats markerte en overgang fra dansk dominans til etableringen av et mer selvstendig og nasjonalt norsk skriftspråk.
@@ Linje 110: / Linje 110: @@
 Munch gjennomførte grundige undersøkelser av kildene for å skille det historisk verdifulle fra det fabulerende, ved å sammenligne sagaene med hva samtidige utenlandske kilder hadde å rapportere. Han mente at sagaene var basert på en sann, muntlig tradisjon, men at denne tradisjonen hadde blitt forvrengt før den ble nedskrevet. Selv om dette representerer et skritt fremover sammenlignet med tidligere historikeres ukritiske lesning av sagaene, mente Munch likevel at sagaene generelt sett var pålitelige. Han hadde ikke en like kritisk tilnærming som senere generasjoner historikere.
-For ettertiden er Munch mest kjent for sitt store verk ''Det norske Folks Historie'', Norges historie frem til 1397. Men han gjorde også en stor innsats med å oversette sagaer og transkribere en mengde kildeskrifter. Året etter sin universitetseksamen ble Munch, sammen med Rudolf Keyser, sendt til København med den oppgave å transkribere historiske kildeskrifter. Dette initiativet kom som et resultat av Stortingets bevilgning av midler til utgivelsen av ''Norges gamle Love''. Prosjektet ble ansett som betydningsfullt for å etablere en forbindelse mellom Norges nye grunnlov og de norske lovene fra middelalderen. Keyser og Munch samarbeidet om å utgi tre bind med middelalderlover mellom 1846 og 1849. Munch deltok også aktivt i flere andre publikasjoner av middelaldermanuskripter, inkludert ''Bergens Kalvskinn'' (1843), ''Munkelivsboken'' (1845), ''Fagrskinna'' (1847), ''Aslak Bolts jordebok'' (1852), ''Chronica regum Manniæ'' (1860) og de pavelige nuntienes regnskapsbøker for Norden. Han oversatte også noen norrøne sagaer, spesielt Heimskringla og Sverres saga (1871), hvor oversettelsen av kongesagaene ble fullført av Oluf Rygh.  Se forøvrig samlingen av P.A. Munchs skrifter på Heimskringla: [[https://heimskringla.no/wiki/Kategori:Peter_Andreas_Munch|Verker av P.A. Munch]]
+For ettertiden er Munch mest kjent for sitt store verk ''Det norske Folks Historie'', Norges historie frem til 1397. Men han gjorde også en stor innsats med å oversette sagaer og transkribere en mengde kildeskrifter. Året etter sin universitetseksamen ble Munch, sammen med Rudolf Keyser, sendt til København med den oppgave å transkribere historiske kildeskrifter. Dette initiativet kom som et resultat av Stortingets bevilgning av midler til utgivelsen av ''Norges gamle Love''. Prosjektet ble ansett som betydningsfullt for å etablere en forbindelse mellom Norges nye grunnlov og de norske lovene fra middelalderen. Keyser og Munch samarbeidet om å utgi tre bind med middelalderlover mellom 1846 og 1849. Munch deltok også aktivt i flere andre publikasjoner av middelaldermanuskripter, inkludert ''Bergens Kalvskinn'' (1843), ''Munkelivsboken'' (1845), ''Fagrskinna'' (1847), ''Aslak Bolts jordebok'' (1852), ''Chronica regum Manniæ'' (1860) og de pavelige nuntienes regnskapsbøker for Norden. Han oversatte også noen norrøne sagaer, spesielt Heimskringla og Sverres saga (1871), hvor oversettelsen av kongesagaene ble fullført av Oluf Rygh.  Se forøvrig samlingen av P.A. Munchs skrifter på Heimskringla: [https://heimskringla.no/wiki/Kategori:Peter_Andreas_Munch Verker av P.A. Munch]
 ==Tormod Torfæus==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 20. jan. 2024 kl. 09:44
Linje 262:		Linje 262:

	I 2013 utga forøvrig den senere nobelprisvinner Jon Fosse ut en oversettelse av "Soga om Fridtjov den Frøkne", basert på det opprinnelige håndskriftet fra 1300-talet.		I 2013 utga forøvrig den senere nobelprisvinner Jon Fosse ut en oversettelse av "Soga om Fridtjov den Frøkne", basert på det opprinnelige håndskriftet fra 1300-talet.
		+
		+	==Kilder==
		+
		+	Diverse oppslagsverk og generelle oversikter er benyttet, i tillegg til disse verkene hentet fra NB Nettbiblioteket og Google Books m.fl.:
		+
		+	:*Bemærkninger og Iagttagelser paa en Reise fra Christiania til Bergen og tilbage i Sommeren 1821, Budstikken (1821 —22).
		+	:*C. Nyrop: Bidrag til den danske Boghandels Historie, 1870. Gyldendalske boghandel, 1870.
		+	:*Dansk biografisk Lexikon
		+	:*Elisabeth Eide: Bøker i Norge. Boksamlinger, leseselskap og bibliotek på 1800-tallet. Pax, 2013.
		+	:*Halvdan Koht: Peder Claussøns Snorre som norsk bondelesning. Historisk Tidsskrift, 1924.
		+	:*Johannes Skar: Gamalt or Sætesdal.Utg. Norli. 1903 ff.
		+	:*Ludvig Daae: Af Geheimeraad Johan v. Biilows Papirer. Johan Dahls Forlag. 1864.
		+	:*Moltke Moe: Nordmænd i det 19de aarh. u.å.
		+	:*Norsk Biografisk Leksikon
		+	:*Norsk litteraturhistorie. Aschehoug, 1963.
		+	:*Om Bondestanden især i Bergens Stift, Granskeren 1841.
		+	:*Orrling, Carin: The Old Norse Dream. Artikkel i Vikings - The North Atlantic Saga. Smithsonian Institution, 2000.
		+	:*Rikard Berge: Bygdedikting fraa Telemark. Utg. 1926.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 19. jan. 2024 kl. 18:23
Linje 1:		Linje 1:

−	[[~~File~~:~~Stormutgaven1899~~.~~jpg~~\|~~thumb~~\|~~Originalutgaven~~ av ~~Snorres kongesagaer i kvartformat. J.M. Stenersens forlag, 1899. Artikkelforfatterens private eksemplar. Foto: Knut Rage, 2024.~~]]	+	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Gjenoppdagelsen av sagaene]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 19. jan. 2024 kl. 18:21
Linje 1:		Linje 1:

−	~~{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~	+	[[File:Stormutgaven1899.jpg\|thumb\|Originalutgaven av Snorres kongesagaer i kvartformat. J.M. Stenersens forlag, 1899. Artikkelforfatterens private eksemplar. Foto: Knut Rage, 2024.]]
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !!~~ [[~~Fil~~:~~Norsk~~.~~gif~~\|~~32px~~\|~~link=Gjenoppdagelsen~~ av ~~sagaene~~]] ~~!! !! !!~~
−	\|-
−	\|}

@@ Linje 85: / Linje 85: @@
 Etter Keysers syn var det gamle norrøne språket aller renest på Island og i Norge, "oldnorsk". (I parentes bemerket, ennå mens forfatteren av denne artikkel gikk på gymnaset på begynnelsen av 1970-tallet sto "gammelnorsk" på timeplanen, på universitetet skiftet faget navn til "norrønt".)
-Men hvor kom de nordiske folk fra? Keyser konkluderte med at den nordiske folkestammen hadde innvandret østfra, og at den norske folkestammen deretter hadde forgrenet seg til dansker og svensker, og så blitt oppblandet med goterne. Bare "Nordmænderne holdt sig i den fulde Reenhed (-) uden nogen fremmed Stammes Indblanding".
+Men hvor kom de nordiske folk fra? Keyser konkluderte med at den nordiske folkestammen hadde innvandret østfra, og at den norske folkestammen deretter hadde forgrenet seg til dansker og svensker, som så var blitt oppblandet med goterne. Bare "Nordmænderne holdt sig i den fulde Reenhed (-) uden nogen fremmed Stammes Indblanding".
 Keysers evne til å analysere og utnytte kilder for å danne mer helhetlige synspunkter var begrenset. Mange av hans teorier ble først presentert gjennom forelesninger og ble ikke samlet og publisert i bokform før etter hans død. Han utviklet heller ikke klare og faste kriterier for kildekritikk, noe som blir tydelig når man ser på hans første store vitenskapelige avhandling, "Om Nordmændenes Herkomst og Folke-Slægtskab," trykt i sjette og siste bind av "Samlinger" (1839).