Gregorius Saga - Revisjonshistorikk

August: Erstattet OldNordicTimes med HTML-koder

2020-08-19T07:31:23Z

Erstattet OldNordicTimes med HTML-koder

Vis endringer

August på 21. jun. 2016 kl. 21:09

2016-06-21T21:09:07Z

August på 7. mai 2016 kl. 12:53

2016-05-07T12:53:01Z

August på 7. mai 2016 kl. 09:33

2016-05-07T09:33:25Z

August på 4. apr. 2016 kl. 16:47

2016-04-04T16:47:05Z

August på 26. mar. 2016 kl. 08:23

2016-03-26T08:23:38Z

August på 12. mar. 2016 kl. 13:42

2016-03-12T13:42:31Z

August på 11. mar. 2016 kl. 16:12

2016-03-11T16:12:08Z

August på 11. mar. 2016 kl. 16:01

2016-03-11T16:01:43Z

August: Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp...

2016-03-11T16:00:20Z

Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp...

Vis endringer

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. jun. 2016 kl. 21:09
Linje 42:		Linje 42:


−	'''5.'''<ref>Fra einum munk ''Overskr. Cd.''</ref>Justus het munkr ok læknir, sa er opt var vanr at gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra at meinsemi Gregorij, hann tok banasott. En brodir hans sat yfvir honum, sa er Copiosus het. En er at honum tok at lida, þa sagdi hann br&#~~491dr~~ sinum til, at hann hafdi gullpenninga .iii. i vitum sinum. En hann sagdi brædrum til. Þeir leitudu sidan ok fundu gullpenninga i lækningartolum hans. Þa gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdu þeir Gregorius varan vid, en honum þotti mikit at, fyrir þvi at honum þotti læknirinn allz hugar godr, en þat var miog gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt i moti reglu þeiri, er Gregorius hafdi sett, at eingi munkr skylldi einn ser fe eiga. Hann hugdi at, hversu þess mætti haga, er mest hirting mætti at sliku verda, enda væri þo lækninum minzt mein at. Hann heimti til sin profast munklifisins, þann er Preciosus het, ok mællti vid hann: »Se þu nu, at eingi brædra komi til mals vid hann ne veiti honum huggan einga. En þa er at honum lidr ok hann vill, at brædr komi til hans, þa skal Copiosus brodir hans segia honum, at eingi brædra vill sia hann, ok allir rækia hann fyrir gullpenninga þria, þa er hann hefir haft ꜳ laun. Sidan vil ek, kvad Gregorius, at hann andizt i hryggleik ok i idrun þess, er hann hefir misgi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt, til þerss at þa megi <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nd hans hialpazt. En þa er hann andazt, þa skal hann eigi grafa med brædrum, helldr skal kasta liki i saur n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurn, ok þar med gullpenningum hans. Sidan skal hylia hann i i<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdu.« Þat for allt sva framm, sem Gregorius baud, ok andadizt sa munkr med miklum harmi. Vid þenna atburd urdu munkar sva kl<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckvir, at hverr bar framm allt, þat er hann hafdi i vitum sinum, þott einkis væri vert at fiarmagni.	+	'''5.'''<ref>Fra einum munk ''Overskr. Cd.''</ref>Justus het munkr ok læknir, sa er opt var vanr at gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra at meinsemi Gregorij, hann tok banasott. En brodir hans sat yfvir honum, sa er Copiosus het. En er at honum tok at lida, þa sagdi hann brǫdr sinum til, at hann hafdi gullpenninga .iii. i vitum sinum. En hann sagdi brædrum til. Þeir leitudu sidan ok fundu gullpenninga i lækningartolum hans. Þa gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdu þeir Gregorius varan vid, en honum þotti mikit at, fyrir þvi at honum þotti læknirinn allz hugar godr, en þat var miog gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt i moti reglu þeiri, er Gregorius hafdi sett, at eingi munkr skylldi einn ser fe eiga. Hann hugdi at, hversu þess mætti haga, er mest hirting mætti at sliku verda, enda væri þo lækninum minzt mein at. Hann heimti til sin profast munklifisins, þann er Preciosus het, ok mællti vid hann: »Se þu nu, at eingi brædra komi til mals vid hann ne veiti honum huggan einga. En þa er at honum lidr ok hann vill, at brædr komi til hans, þa skal Copiosus brodir hans segia honum, at eingi brædra vill sia hann, ok allir rækia hann fyrir gullpenninga þria, þa er hann hefir haft ꜳ laun. Sidan vil ek, kvad Gregorius, at hann andizt i hryggleik ok i idrun þess, er hann hefir misgi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt, til þerss at þa megi <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nd hans hialpazt. En þa er hann andazt, þa skal hann eigi grafa med brædrum, helldr skal kasta liki i saur n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurn, ok þar med gullpenningum hans. Sidan skal hylia hann i i<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdu.« Þat for allt sva framm, sem Gregorius baud, ok andadizt sa munkr med miklum harmi. Vid þenna atburd urdu munkar sva kl<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckvir, at hverr bar framm allt, þat er hann hafdi i vitum sinum, þott einkis væri vert at fiarmagni.

	En er þrir tigir daga voru lidnir fra andlati munksins, þa mællti Gregorius hardla vid Preciosum prest: »Leingi hefir Justus brodir vor verit illa halldinn, sagdi hann. Nu verdum mer at leita honum n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurrar miskunnar. Fardu nu ok se um, at .xxx. daga se sungin messa fyrir sꜳl hans hvern dag fra <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>drum.« Hann gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdi sva profastrinn, sem honum var bodit. En er Gregorius atti mart at annazt, ok hafdi hann eigi at dagatale um þat, þa vitradizt Justus munkr um nott i svefne Copioso brodur sinum. En Copiosus spurde hann ok mællti: »Hvat er hags þins, brodir?« Justus svaradi: »Hingat til hefi ek illa verid halldenn, en nu hefir ek gott, fyrir þvi at i dag tok ek holld ok blod drottins mins.« Þa vitron sagdi Copiosus brædrum. En er þeir hugdu at gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rla, þa taldizt sva til, at þa var iafnt .xxx. mesna sungnir fyrir sal hans, er hann taldiz miskunn hafva feingit.<ref>geingit ''Cd.''</ref>		En er þrir tigir daga voru lidnir fra andlati munksins, þa mællti Gregorius hardla vid Preciosum prest: »Leingi hefir Justus brodir vor verit illa halldinn, sagdi hann. Nu verdum mer at leita honum n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurrar miskunnar. Fardu nu ok se um, at .xxx. daga se sungin messa fyrir sꜳl hans hvern dag fra <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>drum.« Hann gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdi sva profastrinn, sem honum var bodit. En er Gregorius atti mart at annazt, ok hafdi hann eigi at dagatale um þat, þa vitradizt Justus munkr um nott i svefne Copioso brodur sinum. En Copiosus spurde hann ok mællti: »Hvat er hags þins, brodir?« Justus svaradi: »Hingat til hefi ek illa verid halldenn, en nu hefir ek gott, fyrir þvi at i dag tok ek holld ok blod drottins mins.« Þa vitron sagdi Copiosus brædrum. En er þeir hugdu at gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rla, þa taldizt sva til, at þa var iafnt .xxx. mesna sungnir fyrir sal hans, er hann taldiz miskunn hafva feingit.<ref>geingit ''Cd.''</ref>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. mai 2016 kl. 12:53
Linje 14:		Linje 14:


−	<big><big>'''Gregorius Saga'''</big></big><br>(''Codex Holm. 2 folio'').	+	<big><big>'''Gregorius Saga'''</big></big><br>(''Codex Holm. 2 folio'')

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
-<big><big>'''Gregorius Saga.'''</big></big><br>(''Codex Holm. 2 folio'').
+<big><big>'''Gregorius Saga'''</big></big><br>(''Codex Holm. 2 folio'').
@@ Linje 22: / Linje 22: @@
-'''Her hefr upp s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu ens helga Gregorij pava.'''
+'''Her hefr upp s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu ens helga Gregorij pava'''
 Gregorius atti allt kyn i Romaborg, ok het Gordianus fadir hans, hann var enn g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgazti madr, en Silvia het modir hans. Frændr Gregorij voru g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgir at virdingu, en þo voru þeir enn g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgari fyrir gudi af godlifi sinu ok sidsemi ok trufesti. Felix pafe hardla dyrligr madr, sa er giora let kirkiu guds pislarvottum Kosme ok Damiani i Romaborg, hann var afi<ref>&#42803; fe ''Cd.''</ref> Gregorij, en Tharsilla heilug mær ok meynunna, su en sama er Krist sialfan sa koma til sin, adr hun andadiz, var f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dursystir hans. Þat er at getnadi gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt um hana Tharsillam, sem nu var int, at hun heyrdi himneska r<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dd vid andlat sitt, ok þat med at hun sa sialfan drottin vorn Jesum Krist koma eptir ser; <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnur f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dursystir hans er nefnd Gordiana, en en þridia het Emiliana. Þær voru badar helgar meyiar Tharsilla ok Emiliana, at þvi er Gregorius sialfr berr vitni um nu sidan i bok sinni einni.
@@ Linje 87: / Linje 87: @@
-(''Membranbladsfragment i norske Rigsarkiv'').</center>
+(''Membranbladsfragment i norske Rigsarkiv.'')</center>
 Licame hans var fyrst gravenn i vtscote af Petrs kirkiv, þar sem helger pavar hvila: Leo, Simplicius, Gelasius oc Simacus. En fimtogom vetra siþarr let Gregorius en fiorðe pave með þvi nafne bua um helgan dom Gregorius i Petrs kirkio under alltera þeim<ref>þ<sup>i</sup>eim (''d. e.'' þvi ''rettet til'' þeim, ''eller omvendt'') ''Cd.''</ref> er nv er Gregorius helge a, oc er þar hvalf ifer.

@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 '''[[Carl Richard Unger biografi|C. R. UNGER]]'''
-Christiania 1877
+Christiania 1877</center>
-'''Her hefr upp s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu ens helga Gregorij pava.'''</center>
+'''Her hefr upp s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu ens helga Gregorij pava.'''
 Gregorius atti allt kyn i Romaborg, ok het Gordianus fadir hans, hann var enn g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgazti madr, en Silvia het modir hans. Frændr Gregorij voru g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgir at virdingu, en þo voru þeir enn g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgari fyrir gudi af godlifi sinu ok sidsemi ok trufesti. Felix pafe hardla dyrligr madr, sa er giora let kirkiu guds pislarvottum Kosme ok Damiani i Romaborg, hann var afi<ref>&#42803; fe ''Cd.''</ref> Gregorij, en Tharsilla heilug mær ok meynunna, su en sama er Krist sialfan sa koma til sin, adr hun andadiz, var f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dursystir hans. Þat er at getnadi gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt um hana Tharsillam, sem nu var int, at hun heyrdi himneska r<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dd vid andlat sitt, ok þat med at hun sa sialfan drottin vorn Jesum Krist koma eptir ser; <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnur f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dursystir hans er nefnd Gordiana, en en þridia het Emiliana. Þær voru badar helgar meyiar Tharsilla ok Emiliana, at þvi er Gregorius sialfr berr vitni um nu sidan i bok sinni einni.

@@ Linje 93: / Linje 93: @@
 A þvi are er en helge Gregorius andaðez, gorðe varan mikit, sva at menn ondvðvz af matleyse viða of heim. En þott halleri syndi ollvm heimi, hve mikils h<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>fðingia var þa við mist i Roma, þa r<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>kn<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>ðv þvegi(!) <font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>vondarmenn Gregorius við at helldr, þeir t<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>lldv hann h<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>a verit felogsmann mikin oc h<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>a mioc eytt <font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>ðreþvm þeim, er lago til sto(l)s Petrs postvla. Oc er þeir mattv hanvm eigi gremiaz livanda, þa egivðvsc þeir a ðat at brenna bekr þer er hann hafði gorvar. Oc ða er þeir h<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>fðv brendar svmar oc villdv en brenna fleiri, þa toc Petrs(!) diacn at standa a mot þeim, hann taldi þeim þat mvnðv ekki stoða til þess at eyða ageti Gregorius, þott þeir brendi bekr hans, þvi at þo erv margar aðrar epter, þer er eptvr erv ritnar oc erv viða of heim bornar; hann taldi þat [h<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>fuðl<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>st at] brenna bekr þviliks lerif<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>ðvr þer er hann hafði sialfr seð enn . . . . . . . . . . . . . . . . .
----
+----
 '''Fotnoter'''

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. mar. 2016 kl. 13:42
Linje 22:		Linje 22:


−	'''Her hefr upp ~~sögu~~ ens helga Gregorij pava.'''</center>	+	'''Her hefr upp s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu ens helga Gregorij pava.'''</center>

	Gregorius atti allt kyn i Romaborg, ok het Gordianus fadir hans, hann var enn g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgazti madr, en Silvia het modir hans. Frændr Gregorij voru g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgir at virdingu, en þo voru þeir enn g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgari fyrir gudi af godlifi sinu ok sidsemi ok trufesti. Felix pafe hardla dyrligr madr, sa er giora let kirkiu guds pislarvottum Kosme ok Damiani i Romaborg, hann var afi<ref>ꜳ fe ''Cd.''</ref> Gregorij, en Tharsilla heilug mær ok meynunna, su en sama er Krist sialfan sa koma til sin, adr hun andadiz, var f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dursystir hans. Þat er at getnadi gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt um hana Tharsillam, sem nu var int, at hun heyrdi himneska r<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dd vid andlat sitt, ok þat med at hun sa sialfan drottin vorn Jesum Krist koma eptir ser; <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnur f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dursystir hans er nefnd Gordiana, en en þridia het Emiliana. Þær voru badar helgar meyiar Tharsilla ok Emiliana, at þvi er Gregorius sialfr berr vitni um nu sidan i bok sinni einni.		Gregorius atti allt kyn i Romaborg, ok het Gordianus fadir hans, hann var enn g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgazti madr, en Silvia het modir hans. Frændr Gregorij voru g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgir at virdingu, en þo voru þeir enn g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgari fyrir gudi af godlifi sinu ok sidsemi ok trufesti. Felix pafe hardla dyrligr madr, sa er giora let kirkiu guds pislarvottum Kosme ok Damiani i Romaborg, hann var afi<ref>ꜳ fe ''Cd.''</ref> Gregorij, en Tharsilla heilug mær ok meynunna, su en sama er Krist sialfan sa koma til sin, adr hun andadiz, var f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dursystir hans. Þat er at getnadi gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt um hana Tharsillam, sem nu var int, at hun heyrdi himneska r<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dd vid andlat sitt, ok þat med at hun sa sialfan drottin vorn Jesum Krist koma eptir ser; <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnur f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dursystir hans er nefnd Gordiana, en en þridia het Emiliana. Þær voru badar helgar meyiar Tharsilla ok Emiliana, at þvi er Gregorius sialfr berr vitni um nu sidan i bok sinni einni.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 11. mar. 2016 kl. 16:12
Linje 56:		Linje 56:


−	[[File:Sebastiano Ricci 030.~~jpg~~\|right\|thumb\|490px\|<center>Sebastiano Ricci: '''Sankt Gregor redder Roma fra pesten'''</center>]]'''9.''' Þa tok Gregorius erkidiakn at telia fyrir alþydu, ok hof hann a þersa lund mꜳl sitt: »Þat hæfir oss, enir kærstu brædr, um bardaga guds, þa er vær skulum oazt okomna, ok vær skiptumz vid, þa er þeir koma at hendi, ok hrædumzt þa, ok latum vær sva radning hans snua oss aleidis til guds, at bardagi, sa er vær þolum, myki hardleik hiartans til iþranar ok leidrettingar. Nu verdr her <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ll alþyda fyrir mikilli guds reidi, ok er eingen sa, er eigi muni þess sarliga kennazt. Sott su er ferr er sva brad, at hverr er tekr deyr, fyrr en hann kenni ser sottar, ok er sem eingum gefi tom til idronar edr skriptargangs, fyrr en hann andazt. Hyggid er at, hvilikr sa mun koma fyrir glogdæman domara, er eigi naer her at grata þat, er hann (hefir misgiort), ok gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra idran sina. I husum þeim, er sott su kemr inn, er eigi sem stundar audn verdi ꜳ um mennina, þa er fyrir bua, fyrir þvi at þat er margstadar, at allir deyia. Fedrner grafa sonuna nidr, ok deyia erfingiar enna ellri manna fyrr en þeir sialfver. Snuizt nu hverr sem einn vor til iþranar, medan hann er heill ok tom er at; leidum vær þat fram fyrir hugskotz augu vor, er vær hofum misgi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt, ok idrumzt þess med grati, er wær drygdum medr munudlife ok hlatri. Komum fyrir andlit drottens i iatningu, ok sva sem spamadr minner ydr ꜳ, hefium upp hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtu med hondum til guds, er vær eflum kostgæfvi verka vorra med bænum vorum. En sa gefr styrkleik mikinn hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtum vorum, er i ordum spamanz sins eins sialfr drottenn kallar ok mælir sva: Eigi vil ek dauda syndugs manz, helldr vil ek, at hann lifi ok leidrettizt. Aurvilnizt ok eingi madr fyrir saker illzku sinnar akafligrar. Ein sexdægro fasta eyddi g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>mlum glæpum Ninive bua, ok illvirki krossfestr odladizt af einu iatningarordi lif eilift, þa er hann rettizt ꜳ enu efzta dægri lifs sins. Snuum vær ꜳleidis hug vorum ok hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtum ok atferd, ok treystumzt þa, at vær munum þiggia þat, sem vær beidum. Werum vær þrabænir vid gud, til þess at hann leysi oss fra ogurligum dauda ok haska. Þrabæni su, er m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum verdr opt leid, likar vel domara vorum, þviat gud er<ref>var ''Cd.''</ref> milldr ok sams will þraliga vera bedinn af oss, ok vill hann veita oss miskunn ok eigi sva miog reidazt oss, sem vær gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rum til. Af þvi mælir David salmari guds roddu: Kalladu ꜳ mik ꜳ deghi hrellingar þinnar, ok mun ek hialþa þer, en þu munt g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fga mik. Sa berr ser vitni sialfr, at hann er giarn at miskunna, er ꜳ minner, ath hann skuli bedinn vera. Fyrir þvi ok, enir kærstu brædr, g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngum ꜳ morgin ꜳ medal kirkna fastandi berfættir, ok syngium siaufallt letania af <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum hugh ok medr tarum, til þers at domari vor nemi af oss alla reidi sina, þa er hann ser, at vær gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lldum oss sialfver glæpi vora ok idrumzt synda vorra.« En er allr mannfi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ldi kom i nefndum degi til bæna, eptir þvi sem Gregorius diakn baud, þa hofu kennimenn upp fyst g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu sina med letanie fra kirkiu Johannis baptista eptir tilskipun Gregorij. En þar næst hofu munkar upp g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu sina fra kirkiu þeira Jons ok Pals pislarvotta guds. En olærdir menn gengu fra kirkiu Marcelli pape martiris, en nunnur ok meyiar gengu fra kirkiu Cosme ok Damiane; sidan manna konur fra kirkiu Stephanus diakns, en þar næst eckiur fra Vitalis kirkiu, en sidarst gengu voladir menn ok b<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rn fra Ceciliu kirkiu. Sidan gengu allir med þersi tilskipun ok atferle aptr til Mariu kirkiu, ok badu allir med litillatum hiortum ok sannri sidsemi almattkan gud, at hann nemi af þeim sina reidi<ref>reida ''Cd.''</ref> ok þersa illingarsott. Af þersi ꜳminning ok tilskipun Gregorius i Romaborg hófz halld gagndags ens eina, ok er nu halldinn ꜳvallt sidan sa dagr um alla kristnina i þa minning, er sva var sottin ak<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>f, at i g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu þeiri, er alþyda geck med krossum ok lydrinn var ꜳ bænum, þa fellu .lxxx. manna daudir nidr. En þeygi let hann af at telia fyrir þeim ok at eggia bænahalldz ok godlifis, til þers unzt af guds miskunn ok arnan Gregorij hvarf sott su af <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ll.	+	[[File:Sebastiano Ricci 030.png\|right\|thumb\|490px\|<center>Sebastiano Ricci: '''Sankt Gregor redder Roma fra pesten'''</center>]]'''9.''' Þa tok Gregorius erkidiakn at telia fyrir alþydu, ok hof hann a þersa lund mꜳl sitt: »Þat hæfir oss, enir kærstu brædr, um bardaga guds, þa er vær skulum oazt okomna, ok vær skiptumz vid, þa er þeir koma at hendi, ok hrædumzt þa, ok latum vær sva radning hans snua oss aleidis til guds, at bardagi, sa er vær þolum, myki hardleik hiartans til iþranar ok leidrettingar. Nu verdr her <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ll alþyda fyrir mikilli guds reidi, ok er eingen sa, er eigi muni þess sarliga kennazt. Sott su er ferr er sva brad, at hverr er tekr deyr, fyrr en hann kenni ser sottar, ok er sem eingum gefi tom til idronar edr skriptargangs, fyrr en hann andazt. Hyggid er at, hvilikr sa mun koma fyrir glogdæman domara, er eigi naer her at grata þat, er hann (hefir misgiort), ok gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra idran sina. I husum þeim, er sott su kemr inn, er eigi sem stundar audn verdi ꜳ um mennina, þa er fyrir bua, fyrir þvi at þat er margstadar, at allir deyia. Fedrner grafa sonuna nidr, ok deyia erfingiar enna ellri manna fyrr en þeir sialfver. Snuizt nu hverr sem einn vor til iþranar, medan hann er heill ok tom er at; leidum vær þat fram fyrir hugskotz augu vor, er vær hofum misgi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt, ok idrumzt þess med grati, er wær drygdum medr munudlife ok hlatri. Komum fyrir andlit drottens i iatningu, ok sva sem spamadr minner ydr ꜳ, hefium upp hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtu med hondum til guds, er vær eflum kostgæfvi verka vorra med bænum vorum. En sa gefr styrkleik mikinn hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtum vorum, er i ordum spamanz sins eins sialfr drottenn kallar ok mælir sva: Eigi vil ek dauda syndugs manz, helldr vil ek, at hann lifi ok leidrettizt. Aurvilnizt ok eingi madr fyrir saker illzku sinnar akafligrar. Ein sexdægro fasta eyddi g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>mlum glæpum Ninive bua, ok illvirki krossfestr odladizt af einu iatningarordi lif eilift, þa er hann rettizt ꜳ enu efzta dægri lifs sins. Snuum vær ꜳleidis hug vorum ok hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtum ok atferd, ok treystumzt þa, at vær munum þiggia þat, sem vær beidum. Werum vær þrabænir vid gud, til þess at hann leysi oss fra ogurligum dauda ok haska. Þrabæni su, er m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum verdr opt leid, likar vel domara vorum, þviat gud er<ref>var ''Cd.''</ref> milldr ok sams will þraliga vera bedinn af oss, ok vill hann veita oss miskunn ok eigi sva miog reidazt oss, sem vær gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rum til. Af þvi mælir David salmari guds roddu: Kalladu ꜳ mik ꜳ deghi hrellingar þinnar, ok mun ek hialþa þer, en þu munt g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fga mik. Sa berr ser vitni sialfr, at hann er giarn at miskunna, er ꜳ minner, ath hann skuli bedinn vera. Fyrir þvi ok, enir kærstu brædr, g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngum ꜳ morgin ꜳ medal kirkna fastandi berfættir, ok syngium siaufallt letania af <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum hugh ok medr tarum, til þers at domari vor nemi af oss alla reidi sina, þa er hann ser, at vær gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lldum oss sialfver glæpi vora ok idrumzt synda vorra.« En er allr mannfi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ldi kom i nefndum degi til bæna, eptir þvi sem Gregorius diakn baud, þa hofu kennimenn upp fyst g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu sina med letanie fra kirkiu Johannis baptista eptir tilskipun Gregorij. En þar næst hofu munkar upp g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu sina fra kirkiu þeira Jons ok Pals pislarvotta guds. En olærdir menn gengu fra kirkiu Marcelli pape martiris, en nunnur ok meyiar gengu fra kirkiu Cosme ok Damiane; sidan manna konur fra kirkiu Stephanus diakns, en þar næst eckiur fra Vitalis kirkiu, en sidarst gengu voladir menn ok b<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rn fra Ceciliu kirkiu. Sidan gengu allir med þersi tilskipun ok atferle aptr til Mariu kirkiu, ok badu allir med litillatum hiortum ok sannri sidsemi almattkan gud, at hann nemi af þeim sina reidi<ref>reida ''Cd.''</ref> ok þersa illingarsott. Af þersi ꜳminning ok tilskipun Gregorius i Romaborg hófz halld gagndags ens eina, ok er nu halldinn ꜳvallt sidan sa dagr um alla kristnina i þa minning, er sva var sottin ak<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>f, at i g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu þeiri, er alþyda geck med krossum ok lydrinn var ꜳ bænum, þa fellu .lxxx. manna daudir nidr. En þeygi let hann af at telia fyrir þeim ok at eggia bænahalldz ok godlifis, til þers unzt af guds miskunn ok arnan Gregorij hvarf sott su af <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ll.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 11. mar. 2016 kl. 16:01
Linje 56:		Linje 56:


−	[[File:Sebastiano Ricci 030.jpg\|right\|thumb\|~~500px~~\|<center>Sebastiano Ricci: '''Sankt Gregor redder Roma fra pesten'''</center>]]'''9.''' Þa tok Gregorius erkidiakn at telia fyrir alþydu, ok hof hann a þersa lund mꜳl sitt: »Þat hæfir oss, enir kærstu brædr, um bardaga guds, þa er vær skulum oazt okomna, ok vær skiptumz vid, þa er þeir koma at hendi, ok hrædumzt þa, ok latum vær sva radning hans snua oss aleidis til guds, at bardagi, sa er vær þolum, myki hardleik hiartans til iþranar ok leidrettingar. Nu verdr her <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ll alþyda fyrir mikilli guds reidi, ok er eingen sa, er eigi muni þess sarliga kennazt. Sott su er ferr er sva brad, at hverr er tekr deyr, fyrr en hann kenni ser sottar, ok er sem eingum gefi tom til idronar edr skriptargangs, fyrr en hann andazt. Hyggid er at, hvilikr sa mun koma fyrir glogdæman domara, er eigi naer her at grata þat, er hann (hefir misgiort), ok gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra idran sina. I husum þeim, er sott su kemr inn, er eigi sem stundar audn verdi ꜳ um mennina, þa er fyrir bua, fyrir þvi at þat er margstadar, at allir deyia. Fedrner grafa sonuna nidr, ok deyia erfingiar enna ellri manna fyrr en þeir sialfver. Snuizt nu hverr sem einn vor til iþranar, medan hann er heill ok tom er at; leidum vær þat fram fyrir hugskotz augu vor, er vær hofum misgi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt, ok idrumzt þess med grati, er wær drygdum medr munudlife ok hlatri. Komum fyrir andlit drottens i iatningu, ok sva sem spamadr minner ydr ꜳ, hefium upp hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtu med hondum til guds, er vær eflum kostgæfvi verka vorra med bænum vorum. En sa gefr styrkleik mikinn hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtum vorum, er i ordum spamanz sins eins sialfr drottenn kallar ok mælir sva: Eigi vil ek dauda syndugs manz, helldr vil ek, at hann lifi ok leidrettizt. Aurvilnizt ok eingi madr fyrir saker illzku sinnar akafligrar. Ein sexdægro fasta eyddi g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>mlum glæpum Ninive bua, ok illvirki krossfestr odladizt af einu iatningarordi lif eilift, þa er hann rettizt ꜳ enu efzta dægri lifs sins. Snuum vær ꜳleidis hug vorum ok hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtum ok atferd, ok treystumzt þa, at vær munum þiggia þat, sem vær beidum. Werum vær þrabænir vid gud, til þess at hann leysi oss fra ogurligum dauda ok haska. Þrabæni su, er m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum verdr opt leid, likar vel domara vorum, þviat gud er<ref>var ''Cd.''</ref> milldr ok sams will þraliga vera bedinn af oss, ok vill hann veita oss miskunn ok eigi sva miog reidazt oss, sem vær gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rum til. Af þvi mælir David salmari guds roddu: Kalladu ꜳ mik ꜳ deghi hrellingar þinnar, ok mun ek hialþa þer, en þu munt g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fga mik. Sa berr ser vitni sialfr, at hann er giarn at miskunna, er ꜳ minner, ath hann skuli bedinn vera. Fyrir þvi ok, enir kærstu brædr, g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngum ꜳ morgin ꜳ medal kirkna fastandi berfættir, ok syngium siaufallt letania af <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum hugh ok medr tarum, til þers at domari vor nemi af oss alla reidi sina, þa er hann ser, at vær gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lldum oss sialfver glæpi vora ok idrumzt synda vorra.« En er allr mannfi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ldi kom i nefndum degi til bæna, eptir þvi sem Gregorius diakn baud, þa hofu kennimenn upp fyst g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu sina med letanie fra kirkiu Johannis baptista eptir tilskipun Gregorij. En þar næst hofu munkar upp g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu sina fra kirkiu þeira Jons ok Pals pislarvotta guds. En olærdir menn gengu fra kirkiu Marcelli pape martiris, en nunnur ok meyiar gengu fra kirkiu Cosme ok Damiane; sidan manna konur fra kirkiu Stephanus diakns, en þar næst eckiur fra Vitalis kirkiu, en sidarst gengu voladir menn ok b<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rn fra Ceciliu kirkiu. Sidan gengu allir med þersi tilskipun ok atferle aptr til Mariu kirkiu, ok badu allir med litillatum hiortum ok sannri sidsemi almattkan gud, at hann nemi af þeim sina reidi<ref>reida ''Cd.''</ref> ok þersa illingarsott. Af þersi ꜳminning ok tilskipun Gregorius i Romaborg hófz halld gagndags ens eina, ok er nu halldinn ꜳvallt sidan sa dagr um alla kristnina i þa minning, er sva var sottin ak<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>f, at i g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu þeiri, er alþyda geck med krossum ok lydrinn var ꜳ bænum, þa fellu .lxxx. manna daudir nidr. En þeygi let hann af at telia fyrir þeim ok at eggia bænahalldz ok godlifis, til þers unzt af guds miskunn ok arnan Gregorij hvarf sott su af <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ll.	+	[[File:Sebastiano Ricci 030.jpg\|right\|thumb\|490px\|<center>Sebastiano Ricci: '''Sankt Gregor redder Roma fra pesten'''</center>]]'''9.''' Þa tok Gregorius erkidiakn at telia fyrir alþydu, ok hof hann a þersa lund mꜳl sitt: »Þat hæfir oss, enir kærstu brædr, um bardaga guds, þa er vær skulum oazt okomna, ok vær skiptumz vid, þa er þeir koma at hendi, ok hrædumzt þa, ok latum vær sva radning hans snua oss aleidis til guds, at bardagi, sa er vær þolum, myki hardleik hiartans til iþranar ok leidrettingar. Nu verdr her <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ll alþyda fyrir mikilli guds reidi, ok er eingen sa, er eigi muni þess sarliga kennazt. Sott su er ferr er sva brad, at hverr er tekr deyr, fyrr en hann kenni ser sottar, ok er sem eingum gefi tom til idronar edr skriptargangs, fyrr en hann andazt. Hyggid er at, hvilikr sa mun koma fyrir glogdæman domara, er eigi naer her at grata þat, er hann (hefir misgiort), ok gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra idran sina. I husum þeim, er sott su kemr inn, er eigi sem stundar audn verdi ꜳ um mennina, þa er fyrir bua, fyrir þvi at þat er margstadar, at allir deyia. Fedrner grafa sonuna nidr, ok deyia erfingiar enna ellri manna fyrr en þeir sialfver. Snuizt nu hverr sem einn vor til iþranar, medan hann er heill ok tom er at; leidum vær þat fram fyrir hugskotz augu vor, er vær hofum misgi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rt, ok idrumzt þess med grati, er wær drygdum medr munudlife ok hlatri. Komum fyrir andlit drottens i iatningu, ok sva sem spamadr minner ydr ꜳ, hefium upp hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtu med hondum til guds, er vær eflum kostgæfvi verka vorra med bænum vorum. En sa gefr styrkleik mikinn hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtum vorum, er i ordum spamanz sins eins sialfr drottenn kallar ok mælir sva: Eigi vil ek dauda syndugs manz, helldr vil ek, at hann lifi ok leidrettizt. Aurvilnizt ok eingi madr fyrir saker illzku sinnar akafligrar. Ein sexdægro fasta eyddi g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>mlum glæpum Ninive bua, ok illvirki krossfestr odladizt af einu iatningarordi lif eilift, þa er hann rettizt ꜳ enu efzta dægri lifs sins. Snuum vær ꜳleidis hug vorum ok hi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rtum ok atferd, ok treystumzt þa, at vær munum þiggia þat, sem vær beidum. Werum vær þrabænir vid gud, til þess at hann leysi oss fra ogurligum dauda ok haska. Þrabæni su, er m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum verdr opt leid, likar vel domara vorum, þviat gud er<ref>var ''Cd.''</ref> milldr ok sams will þraliga vera bedinn af oss, ok vill hann veita oss miskunn ok eigi sva miog reidazt oss, sem vær gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rum til. Af þvi mælir David salmari guds roddu: Kalladu ꜳ mik ꜳ deghi hrellingar þinnar, ok mun ek hialþa þer, en þu munt g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fga mik. Sa berr ser vitni sialfr, at hann er giarn at miskunna, er ꜳ minner, ath hann skuli bedinn vera. Fyrir þvi ok, enir kærstu brædr, g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngum ꜳ morgin ꜳ medal kirkna fastandi berfættir, ok syngium siaufallt letania af <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum hugh ok medr tarum, til þers at domari vor nemi af oss alla reidi sina, þa er hann ser, at vær gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lldum oss sialfver glæpi vora ok idrumzt synda vorra.« En er allr mannfi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ldi kom i nefndum degi til bæna, eptir þvi sem Gregorius diakn baud, þa hofu kennimenn upp fyst g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu sina med letanie fra kirkiu Johannis baptista eptir tilskipun Gregorij. En þar næst hofu munkar upp g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu sina fra kirkiu þeira Jons ok Pals pislarvotta guds. En olærdir menn gengu fra kirkiu Marcelli pape martiris, en nunnur ok meyiar gengu fra kirkiu Cosme ok Damiane; sidan manna konur fra kirkiu Stephanus diakns, en þar næst eckiur fra Vitalis kirkiu, en sidarst gengu voladir menn ok b<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rn fra Ceciliu kirkiu. Sidan gengu allir med þersi tilskipun ok atferle aptr til Mariu kirkiu, ok badu allir med litillatum hiortum ok sannri sidsemi almattkan gud, at hann nemi af þeim sina reidi<ref>reida ''Cd.''</ref> ok þersa illingarsott. Af þersi ꜳminning ok tilskipun Gregorius i Romaborg hófz halld gagndags ens eina, ok er nu halldinn ꜳvallt sidan sa dagr um alla kristnina i þa minning, er sva var sottin ak<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>f, at i g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngu þeiri, er alþyda geck med krossum ok lydrinn var ꜳ bænum, þa fellu .lxxx. manna daudir nidr. En þeygi let hann af at telia fyrir þeim ok at eggia bænahalldz ok godlifis, til þers unzt af guds miskunn ok arnan Gregorij hvarf sott su af <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ll.