Ibn Fadlan - en araber blant vikinger - Revisjonshistorikk

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2022-05-03T18:03:11Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 3. mai 2022 kl. 18:01

2022-05-03T18:01:06Z

Knut: /* Ibns Fadlans beretning om møtet med rus-folket */

2022-05-03T15:21:51Z

Ibns Fadlans beretning om møtet med rus-folket

Knut: /* Ibn Fadlan */

2022-05-03T15:20:00Z

Ibn Fadlan

Knut: /* Væringer i østerled */

2022-05-03T15:18:20Z

Væringer i østerled

Knut: Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp…

2022-05-03T15:17:31Z

Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp…

Vis endringer

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 3. mai 2022 kl. 18:03
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Fil:~~Volok by Roerich~~.~~jpg~~\|~~thumb~~\|~~Væringer drar sine langskip fra elv til elv i Gardarike. Maleri av~~ ~~av den russiske kunsteren Nicholas Roerich (1874~~-~~1947) (Commons)~~.]]	+	{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Ibn Fadlan - en araber blant vikinger]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}
		+
		+
		+	[[Fil:Knut Rage.png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage]]

	<center>		<center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 3. mai 2022 kl. 18:01
Linje 1:		Linje 1:
−	~~{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~	+	[[Fil:Volok by Roerich.jpg\|thumb\|Væringer drar sine langskip fra elv til elv i Gardarike. Maleri av av den russiske kunsteren Nicholas Roerich (1874-1947) (Commons).]]
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !!~~ [[Fil:~~Norsk~~.~~gif~~\|~~32px~~\|~~link=Ibn Fadlan - en araber blant vikinger]] !! !!~~ !!
−	\|-
−	\|}
−
−
−	~~[[Fil:Knut Rage~~.~~png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage~~]]

	<center>		<center>

@@ Linje 105: / Linje 105: @@
-[[Fil:Volok by Roerich.jpg|thumb|Væringer drar sine langskip fra elv til elv i Gardarike. Maleri av  av den russiske kunsteren Nicholas Roerich (1874-1947). ]]1. Jeg så hvordan rus-folket hadde med varene sine og hadde slått leir ved siden av Volga-elven. Aldri har jeg sett folk så gigantiske; de er høye som palmetrær, og blomstrende og rødbrune av hudfarge. De bærer hverken frakker eller kaftaner, men mennene blant dem bærer et plagg av grovt tøy, som kastes over den ene siden, slik at den ene hånden forblir fri. Hver og en bærer en øks, en dolk og et sverd, og uten disse våpnene blir de aldri sett. Sverdene deres er brede, med bølgete linjer og av frankisk produksjon. Fra tuppen av neglene til nakken er hver mann tatovert med bilder av trær, levende vesener og andre ting.
+[[Fil:Volok by Roerich.jpg|thumb|Væringer drar sine langskip fra elv til elv i Gardarike. Maleri av  av den russiske kunsteren Nicholas Roerich (1874-1947) (Commons).]]1. Jeg så hvordan rus-folket hadde med varene sine og hadde slått leir ved siden av Volga-elven. Aldri har jeg sett folk så gigantiske; de er høye som palmetrær, og blomstrende og rødbrune av hudfarge. De bærer hverken frakker eller kaftaner, men mennene blant dem bærer et plagg av grovt tøy, som kastes over den ene siden, slik at den ene hånden forblir fri. Hver og en bærer en øks, en dolk og et sverd, og uten disse våpnene blir de aldri sett. Sverdene deres er brede, med bølgete linjer og av frankisk produksjon. Fra tuppen av neglene til nakken er hver mann tatovert med bilder av trær, levende vesener og andre ting.
 . Kvinnene bærer, festet til barmen, en sirkulær brosje laget av jern, kobber, sølv eller gull, i henhold til rikdommen og ressursene til ektemennene deres. Festet til brosjen er det en ring, og festet til den en dolk, alt festet til barmen. Rundt halsen bærer de gull- og sølvkjeder. Hvis mannen har 10 000 dirhem, får han laget et kjede til sin kone; har han 20 000, to kjeder; for hver 10 000 legges det til et kjede. Av denne grunn hender det ofte at en rus-kvinne bærer et stort antall kjeder rundt halsen.
@@ Linje 151: / Linje 151: @@
 . De haugla stedet hvor skipet hadde stått, noe som liknet en avrundet bakke, og satte i midten av den en stor trestolpe. De risset inn navnet til den avdøde sammen med navnet til kongen av rus-folket. Etter å ha gjort dette, forlot de stedet.
 . Det er skikken blant rus-folket at med kongen i tronsalen hans skal det være fire hundre av de mest krigerske og pålitelige av hans følgesvenner, som står klare til å dø med ham eller ofre livet for hans. Hver av dem har en slavejente til å oppvarte seg  - til å vaske hodet og tilberede mat og drikke; og i tillegg har han en annen slavejente som tjener som hans medhustru. Disse fire hundre sitter under kongens høysete, som er stort og dekorert med edelstener. Sammen med ham på høysetet hans er førti jenter, bestemt til sengen hans, som han får til å sitte i nærheten av seg. Av og til vil han fortsette å ha seksuell omgang med en av dem i nærvær av mennene av hans følge som er beskrevet ovenfor. Kongen stiger aldri ned fra høysetet, og er derfor forpliktet til å bruke assistanse når han trenger å avlaste seg. Hvis han ønsker å ri, blir hesten hans ført opp til høysetet, og han går opp på hesten derfra. Når han er klar til å gå av, rir han hesten så nært at han umiddelbart kan gå fra den til tronen. Han har en kommandør som leder hærene hans, kjemper mot fiendene hans og fungerer som kongens representant i omgangen med undersåttene.
 ==Fun fact: Ibn Fadlan går til filmen==

@@ Linje 65: / Linje 65: @@
 I Bulghār møtte han vikinger fra landene i nord som drev handel langs sine faste ruter ved Volga. Han var vitne til at en død stormann ble gravlagt i et vikingskip og skrev en detaljert beretning om det i etterkant - det er den eneste samtidige skildringen av en slik gravferd vi har i dag.
-[[Fil:Novgorod torg.JPG Markedet i Novgorod. Maleri av Apollinarij Vasnetsov  (1856–1933). Perm Art Museum. (Commons.)]]Året var, i følge Ibn Fadlan, 922. I Norge hersker Harald Hårfagre, mens Sverige og Danmark er uten noen egentlige herskere på denne tiden. I Novgorod sitter Igor, sønn av Rurik, ved makten. Det er da gått førti år siden Ruriks etterfølger Oleg (Helge) grunnla Kyivriket med Kyiv som hovedstad og Novgorod som den nest viktigste byen i riket. I norrøn sagalitteratur fikk landet navnet Gardarike (norrønt Garðaríki) dvs. et rike som i dag vil tilsvare Russland, Hviterussland og Ukraina, særlig området mellom byene Novgorod og Kyiv. Navnet betyr "riket med borgene". Etter hvert ble Gardariket til den statsdannelsen som het Rus, eller senere Russland. Selv om det opprinnelig trolig var handelsmenn og bosettere fra dagens Sverige som ble kalt "rusar", hadde navnet spredt seg til hele statsdannelsen. I Skandinavia og på Island ble de øst-slaviske landene kalt for Gardarike helt frem til 1200-tallet. Et annet navn var Store-Svitjod, som ble brukt i Snorre Sturlasons Ynglingesaga. Svitjod var et navn på et rike i Sverige. Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot Konstantinopel (norrønt: "Miklagard") for å sikre handelen med Bysants. Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske Kyivriket. Her møtte vikingene både kristendommen og Islam.
+[[Fil:Novgorod torg.JPG|thumb|Markedet i Novgorod. Maleri av Apollinarij Vasnetsov  (1856–1933). Perm Art Museum. (Commons.)]]Året var, i følge Ibn Fadlan, 922. I Norge hersker Harald Hårfagre, mens Sverige og Danmark er uten noen egentlige herskere på denne tiden. I Novgorod sitter Igor, sønn av Rurik, ved makten. Det er da gått førti år siden Ruriks etterfølger Oleg (Helge) grunnla Kyivriket med Kyiv som hovedstad og Novgorod som den nest viktigste byen i riket. I norrøn sagalitteratur fikk landet navnet Gardarike (norrønt Garðaríki) dvs. et rike som i dag vil tilsvare Russland, Hviterussland og Ukraina, særlig området mellom byene Novgorod og Kyiv. Navnet betyr "riket med borgene". Etter hvert ble Gardariket til den statsdannelsen som het Rus, eller senere Russland. Selv om det opprinnelig trolig var handelsmenn og bosettere fra dagens Sverige som ble kalt "rusar", hadde navnet spredt seg til hele statsdannelsen. I Skandinavia og på Island ble de øst-slaviske landene kalt for Gardarike helt frem til 1200-tallet. Et annet navn var Store-Svitjod, som ble brukt i Snorre Sturlasons Ynglingesaga. Svitjod var et navn på et rike i Sverige. Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot Konstantinopel (norrønt: "Miklagard") for å sikre handelen med Bysants. Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske Kyivriket. Her møtte vikingene både kristendommen og Islam.
 Lite er kjent om Ibn Fadlan fra andre kilder. Som nevnt var han medlem, om enn ikke leder, av ekspedisjonen som ble sendt ut fra Bagdad i 921 av kalifen al-Muqtadir til det Volgabulgarske riket. Ibn Fadlan var en "faqih", en ekspert på islamsk rettsvitenskap, som fungerte som sekretær for delegasjonen. Volga-protobulgarerne hadde konvertert til Islam på 700- og 800-tallet. Kalifen ville at de skulle anerkjenne hans overhøyhet; som motytelse skulle kalifen blant annet bekoste en festning til den volgabulgarske kongen. Til tross for at delegasjonen nådde frem ble ikke oppdraget vellykket, ettersom de ikke lyktes med finansieringen av bygget. At kongen ikke fikk de utlovede pengene, førte til at volga-protobulgarerne beholdt maliki-retningen som sin tro i stedet for å gå over til hanafi-retningen som de fulgte i Bagdad.
@@ Linje 75: / Linje 75: @@
 De overvintret i Jurjaniya før de fortsatte nord over elva Ural. Deretter kom de fram til volga-protobulgarernes by ved de tre sjøene på Volga, nord for Samara.
 Alt i alt tilbakela  delegasjonen rundt 4000 kilometer. Ibn Fadlān er tydeligvis en intelligent og observant mann. Han er interessert i både hverdagsdetaljene i livet og troen til menneskene han møter. Mye av det han var vitne til, slo ham som vulgært, obskønt og barbarisk, men han kaster lite tid bort på indignasjon; når han uttrykker sin misbilligelse, går han snart tilbake til sine nøytrale observasjoner. Og han rapporterer det han ser med bemerkelsesverdig lite nedlatenhet.
 ==Møte med vikinger ==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 3. mai 2022 kl. 15:18
Linje 32:		Linje 32:
	Dersom vi skal stole på Nestorkrøniken kom de første nordboerne roende og seilende langs floden Volkhov, som renner fra innsjøen Ilmen i Novgorod oblast nordover til Ladoga. Floden er farbar for båter i hele sin lengde, men om vinteren fryser den til; elva er vanligvis islagt fra slutten av november til tidlig i april. Volkhov har spilt en stor rolle i russisk historie. På 800-tallet var det en tett befolket pulsåre i det væring-dominerte Kyivriket<ref>Kyivriket var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i Dneprdalen i dagens Ukraina, og de omfattet også dagens Hviterussland og sentrale deler av Russland. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager, spesielt Oleg av Novgorod.</ref>. Den gamle russiske hovedstaden Staraja Ladoga og en av de fremste russiske middelalderbyene, Velikij Novgorod, ligger langs Volkhov. Det var en del av den viktigste europeiske handelsruten som knyttet Nord-Europa til Orienten. Vikingenes handelsskip la til ved det store handelsmarkedet i Lagoda. Herfra rodde de videre sørover elven, hvor de måtte bære båtene forbi en rekke stryk, som var godt bevoktet av bosetningene ved Novyje Duboviki og Gorodisjtsje, til de endte opp ved en utpost nord for dagens Velikij Novgorod - der lå sagaenes Holmgard, som ble grunnlagt nær stedet hvor Volkhov renner ut av Ilmen-sjøen.		Dersom vi skal stole på Nestorkrøniken kom de første nordboerne roende og seilende langs floden Volkhov, som renner fra innsjøen Ilmen i Novgorod oblast nordover til Ladoga. Floden er farbar for båter i hele sin lengde, men om vinteren fryser den til; elva er vanligvis islagt fra slutten av november til tidlig i april. Volkhov har spilt en stor rolle i russisk historie. På 800-tallet var det en tett befolket pulsåre i det væring-dominerte Kyivriket<ref>Kyivriket var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i Dneprdalen i dagens Ukraina, og de omfattet også dagens Hviterussland og sentrale deler av Russland. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager, spesielt Oleg av Novgorod.</ref>. Den gamle russiske hovedstaden Staraja Ladoga og en av de fremste russiske middelalderbyene, Velikij Novgorod, ligger langs Volkhov. Det var en del av den viktigste europeiske handelsruten som knyttet Nord-Europa til Orienten. Vikingenes handelsskip la til ved det store handelsmarkedet i Lagoda. Herfra rodde de videre sørover elven, hvor de måtte bære båtene forbi en rekke stryk, som var godt bevoktet av bosetningene ved Novyje Duboviki og Gorodisjtsje, til de endte opp ved en utpost nord for dagens Velikij Novgorod - der lå sagaenes Holmgard, som ble grunnlagt nær stedet hvor Volkhov renner ut av Ilmen-sjøen.

−	[[Fil:14 2 List of Radzivill Chron.jpg\|thumb\|~~300px~~\|"Fortellingen om de svunne tider", en side av Nestorkrøniken. Her ser man en illustrasjon av Oleg av Novgorods felttog mot Konstantinopel i året 907. (Commons.)]]Nestorkrøniken har på mange vis den samme posisjon for Russlands eldste historie som Snorres kongesagaer har for nordmenn. Krøniken er også kjent som "Fortellingen om de svunne tider", eller kort og godt "Oldkrøniken", og er den eneste sammenhengende kilden vi har til Russlands historie. Det blir gjerne sagt at Nestorkrøniken er et av historiens mest studerte dokumenter. Den originale versjonen er gått tapt. Det er senere gjort forsøk på å rekonstruere originalteksten. De eldste kjente kopiene er "Den laurentianske kodeks" og "Den hypatianske kodeks", begge fra 1100-tallet, og det er derfor vanskelig å etablere det opprinnelige innholdet til krøniken ord for ord. Man kan derfor ikke regne den som et pålitelig historisk dokument, og det av flere grunner: Nestorkrøniken bygger for det første på kopier av et eldre manuskript, og er i tillegg skrevet flere hundre år etter de eldste opptegnelsene, og er naturligvis farget av munkenes religiøse og politiske verdensbilde og agenda. Krøniken er etter tradisjonen tillagt munken Nestor, som var munk ved Huleklosteret i Kyiv, og levde ca. 1056-1114. Ikke minst nordiske historikere har vært opptatt av krønikens opplysninger om den første kjente vikinghøvdingen, Rørik (på slavisk Rurik), som var stamfar for en stor ætt som skal ha nedkommet fra "ruserne". Krønikens fortellinger om Kyiv-Rus finnes ingen andre steder. Nestor tidfester vikingenes ankomst til året 862. Men tre år tidligere, i 859, forteller Nestor at varjagene (dvs. væringer, vikinger) hadde begynt å kreve skatt av stammene langs Volkhov-floden:<ref>Dette og følgende utdrag av Nestorkrøniken er oversatt etter The Russian Primary Chronicle. Laurentian text. The Medieval Academy of America https://www.mgh-bibliothek.de/dokumente/a/a011458.pdf</ref>:	+	[[Fil:14 2 List of Radzivill Chron.jpg\|thumb\|200px\|"Fortellingen om de svunne tider", en side av Nestorkrøniken. Her ser man en illustrasjon av Oleg av Novgorods felttog mot Konstantinopel i året 907. (Commons.)]]Nestorkrøniken har på mange vis den samme posisjon for Russlands eldste historie som Snorres kongesagaer har for nordmenn. Krøniken er også kjent som "Fortellingen om de svunne tider", eller kort og godt "Oldkrøniken", og er den eneste sammenhengende kilden vi har til Russlands historie. Det blir gjerne sagt at Nestorkrøniken er et av historiens mest studerte dokumenter. Den originale versjonen er gått tapt. Det er senere gjort forsøk på å rekonstruere originalteksten. De eldste kjente kopiene er "Den laurentianske kodeks" og "Den hypatianske kodeks", begge fra 1100-tallet, og det er derfor vanskelig å etablere det opprinnelige innholdet til krøniken ord for ord. Man kan derfor ikke regne den som et pålitelig historisk dokument, og det av flere grunner: Nestorkrøniken bygger for det første på kopier av et eldre manuskript, og er i tillegg skrevet flere hundre år etter de eldste opptegnelsene, og er naturligvis farget av munkenes religiøse og politiske verdensbilde og agenda. Krøniken er etter tradisjonen tillagt munken Nestor, som var munk ved Huleklosteret i Kyiv, og levde ca. 1056-1114. Ikke minst nordiske historikere har vært opptatt av krønikens opplysninger om den første kjente vikinghøvdingen, Rørik (på slavisk Rurik), som var stamfar for en stor ætt som skal ha nedkommet fra "ruserne". Krønikens fortellinger om Kyiv-Rus finnes ingen andre steder. Nestor tidfester vikingenes ankomst til året 862. Men tre år tidligere, i 859, forteller Nestor at varjagene (dvs. væringer, vikinger) hadde begynt å kreve skatt av stammene langs Volkhov-floden:<ref>Dette og følgende utdrag av Nestorkrøniken er oversatt etter The Russian Primary Chronicle. Laurentian text. The Medieval Academy of America https://www.mgh-bibliothek.de/dokumente/a/a011458.pdf</ref>: