Møtet mellom hedendom og kristendom i Norden - Revisjonshistorikk

Jesper på 30. apr. 2022 kl. 13:04

2022-04-30T13:04:51Z

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Carsten

2022-04-30T13:04:16Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Carsten

Jesper på 30. apr. 2022 kl. 13:03

2022-04-30T13:03:20Z

Carsten på 29. apr. 2022 kl. 06:52

2022-04-29T06:52:54Z

Carsten på 28. apr. 2022 kl. 20:46

2022-04-28T20:46:17Z

Carsten: Fredrik Paasche: Møtet mellom hedendom og kristendom i Norden

2022-04-28T17:51:00Z

Fredrik Paasche: Møtet mellom hedendom og kristendom i Norden

Vis endringer

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 30. apr. 2022 kl. 13:04
Linje 151:		Linje 151:


−		+
	<big>'''II. Hedendommens forsvarskamp'''</big>		<big>'''II. Hedendommens forsvarskamp'''</big>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 30. apr. 2022 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
−	[[~~File~~:~~Gosforth_fishing~~.jpg\|thumb\|~~250px~~\|~~Gosforth~~-~~korset, Cumberland (omkr~~. ~~1000)~~. ~~Fiskefangst~~]]	+	{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Møtet mellom hedendom og kristendom i Norden]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}
		+
		+
		+	[[Fil:Fredrik Paasche.jpg\|thumb\|200px\|Fredrik Paasche (1886-1943). Foto: Riksarkivet. Ukjent dato. Commons.]]

	<center>		<center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 30. apr. 2022 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
−	~~{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~	+	[[File:Gosforth_fishing.jpg\|thumb\|250px\|Gosforth-korset, Cumberland (omkr. 1000). Fiskefangst]]
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Møtet mellom hedendom og kristendom i Norden]] !! !! !!~~
−	\|-
−	\|}
−
−
−	[[~~Fil~~:~~Fredrik Paasche~~.jpg\|thumb\|~~200px~~\|~~Fredrik Paasche~~ (~~1886-1943~~). ~~Foto: Riksarkivet. Ukjent dato. Commons.~~]]

	<center>		<center>

@@ Linje 47: / Linje 47: @@
 Noe svar fra vennen kjenner vi ikke. Men vi kjenner jo det svaret som vikingtogene ble. — I et brev som Alkuin skrev ved år 800 taler han om den nye tiden som er kommet, den onde tiden med det brå frembruddet av hedningfolk.
-Europa var ferdig med det verste uføre; det frankiske storriket så ut til å stå fast, og romerkirkens arbeid hadde styrket grunnlaget for kulturfellesskap mellom folkene. Da kom vikingtogene, og med dem en ny krise og en ny angstens tid. — Kristenheten var vant til noe av hvert, handel med slaver ble drevet i kristne land, plyndringer og drap hørte til under en krig. Men ingen plage var som vikingplagen, ingen annen pågikk så lenge og rakk så langt, ingen rammet så tilfeldig eller nådeløs. Hvor «de hedenske skibene» la til, var det ute med all trygghet; stormannen kunne vente seg slavekår, helligdommen ble herjet, tjenerne i helligdommen myrdet. Det var skremmende krig. Som det står i angelsaksiske og irske årbøker: «Anno 793 var det onde jærtegn over northumbrernes land, og folket ble engstet. Det var voldsomme uvær og lynild, gloende draker ble sett der de fløy gjennom luften. Og snart etter, i samme år, den 8. juni, kom herjende hedenske menn og ødela med rov og med drap Guds kirke i Lindisfame».
+Europa var ferdig med det verste uføre; det frankiske storriket så ut til å stå fast, og romerkirkens arbeid hadde styrket grunnlaget for kulturfellesskap mellom folkene. Da kom vikingtogene, og med dem en ny krise og en ny angstens tid. — Kristenheten var vant til noe av hvert, handel med slaver ble drevet i kristne land, plyndringer og drap hørte til under en krig. Men ingen plage var som vikingplagen, ingen annen pågikk så lenge og rakk så langt, ingen rammet så tilfeldig eller nådeløs. Hvor «de hedenske skibene» la til, var det ute med all trygghet; stormannen kunne vente seg slavekår, helligdommen ble herjet, tjenerne i helligdommen myrdet. Det var skremmende krig. Som det står i angelsaksiske og irske årbøker: «Anno 793 var det onde jærtegn over northumbrernes land, og folket ble engstet. Det var voldsomme uvær og lynild, gloende draker ble sett der de fløy gjennom luften. Og snart etter, i samme år, den 8. juni, kom herjende hedenske menn og ødela med rov og med drap Guds kirke i Lindisfarne».
 «Anno 807. Inismurray brent av hedningene, og Roscommon lagt øde. Månen ble til blod.»

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 28. apr. 2022 kl. 20:46
Linje 188:		Linje 188:


−	<big>'''III. Den. kristne forkynnelse: religionen'''</big>	+	<big>'''III. Den kristne forkynnelse: religionen'''</big>

	I alle nordiske land var makt og maktbud med om å gjøre slutt på den hedenske gudsdyrkelsen. Men makten kunne ikke kristne folkene. Den kunne skape ytre forutsetninger for kristningsverket. Den kunne påby kirker og kirkelig ordning, den kunne tvinge til dåp og til å høre på kristen forkynnelse, den kunne befale skrifte og bot og bestemme at man skulle tro på Krist. Men den kunne ikke tvinge til virkelig tro. Det berodde på misjonen, og på menneskenes større eller mindre mottagelighet for misjonen hvor langt kristendommen skulle bli folkets tro.		I alle nordiske land var makt og maktbud med om å gjøre slutt på den hedenske gudsdyrkelsen. Men makten kunne ikke kristne folkene. Den kunne skape ytre forutsetninger for kristningsverket. Den kunne påby kirker og kirkelig ordning, den kunne tvinge til dåp og til å høre på kristen forkynnelse, den kunne befale skrifte og bot og bestemme at man skulle tro på Krist. Men den kunne ikke tvinge til virkelig tro. Det berodde på misjonen, og på menneskenes større eller mindre mottagelighet for misjonen hvor langt kristendommen skulle bli folkets tro.