Myten om Vinland det gode - Revisjonshistorikk

Carsten på 15. apr. 2025 kl. 21:20

2025-04-15T21:20:56Z

Knut: /* Vinland i Grønlendingesaga */

2025-04-06T09:38:03Z

Vinland i Grønlendingesaga

Knut: /* Leiv Eiriksson utforsker landene */

2021-02-07T10:28:23Z

Leiv Eiriksson utforsker landene

Knut: /* Vinlandssagaene */

2021-02-07T10:26:02Z

Vinlandssagaene

Knut: /* Leiv Eiriksson utforsker landene */

2021-02-07T10:22:52Z

Leiv Eiriksson utforsker landene

Knut: /* Bjarne Herjolsfssón oppdager nytt land */

2021-02-07T10:04:01Z

Bjarne Herjolsfssón oppdager nytt land

Knut: /* Bjarne Herjolsfssón oppdager nytt land */

2021-02-07T10:00:15Z

Bjarne Herjolsfssón oppdager nytt land

Knut: /* Kommentarer til Vinlandssagane */

2021-02-04T19:27:10Z

Kommentarer til Vinlandssagane

Knut: /* Kilder om Vinland */

2021-02-04T19:21:27Z

Kilder om Vinland

Knut: /* De første new york´ere? */

2021-02-04T19:12:24Z

De første new york´ere?

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 [[Fil:Knut Rage.png|thumb|120px|<center>Knut Rage,<br>Tysnes</center>]]
-<center>
+<center>'''[[Grønland og Vinland|Temaside: Grønland og Vinland]]'''<br><br>
 <big>'''Myten om Vinland det gode'''</big><br>

@@ Linje 481: / Linje 481: @@
 Ikke før utpå vinteren kom de, denne gangen mange flere enn sist, og også nå kom de for å handle på fredelig vis. "Bær frem de sakene som det var mest rift om forrige gang," sa Torfinn til kvinnene, "men ikke noe mer enn det."
-[[Fil:GudridAndSnorri.jpg|thumb|Statue av Gudrid og hennes sønn Snorre Torfinnsson på Glaumbær, Island.]]Nå fletter sagaen inn en episode som virker åpenbart fiktiv: Gudrid satt i døråpningen ved vuggen til Snorre, den vesle gutten som var født i det nye landet, da en skygge plutselig falt over henne. Hun kikket opp. En liten kvinne kledd i en svart, trang kjole kom inn i huset. Rundt hodet hadde hun et bånd, håret var lysebrunt, hun var veldig blek og hadde så store øyne at Gudrid aldri hadde sett så digre øyne hos noe menneske. Den fremmede kvinnen gikk rett bort til Gudrid og spurte:
+Nå fletter sagaen inn en episode som virker åpenbart fiktiv: Gudrid satt i døråpningen ved vuggen til Snorre, den vesle gutten som var født i det nye landet, da en skygge plutselig falt over henne. Hun kikket opp. En liten kvinne kledd i en svart, trang kjole kom inn i huset. Rundt hodet hadde hun et bånd, håret var lysebrunt, hun var veldig blek og hadde så store øyne at Gudrid aldri hadde sett så digre øyne hos noe menneske. Den fremmede kvinnen gikk rett bort til Gudrid og spurte:
 "Hva heter du?" "Jeg heter Gudrid. Hva heter du?" "Jeg heter også Gudrid." Med ett lød det et voldsomt brak, og den fremmede kvinnen var borte vekk.

@@ Linje 266: / Linje 266: @@
 [[Fil:Leifur Eiríksson in front of Hallgrímkirkja in Reykjavik.jpg|thumb|400px|Statue av Leiv Eiriksson foran Hallgrimskirken i Reykjavik. Statuen var en gave fra USA. Det finnes en identisk statue i Newport, Virginia.]]Interessant er det å merke seg det arbeidet som professor Jón Jóhannesson har gjort i denne henseende ("Aldur Grænlendinge Saga" 1956, omtalt i Magnusson: "The Norse discovery of America"). Jóhannesson mener at misjonsferden på vegne av kong Olav aldri fant sted i det hele tatt, men at det skyldes en tilføyelse til sagateksten som er kommet til på et langt senere tidspunkt, en rent oppdiktet historie som ble fabrikert av en islandsk munk ved navn Gunnlaug Leifsson, som var satt til å skrive en biografi om Olav. Jóhannessons argumentasjon er relativt innfløkt, men den koker ned til tallet på de landene som de eldste historieskriverne forteller at Olav kristnet, nemlig de fem rikene Norge, Island, Orknøyene, Shetland og Færøyene - ikke ett ord om Grønland, det kom altså først til senere. Men i middelalderen aksepterte man likevel en slik påstand uten å blunke. Ikke så rart, i og med at alt som kunne forherlige kong Olav nå var en prestisjesak for kirken. Man vet at Gunnlaug skrev sin Olav Tryggvasons saga på latin i året 1200, det finnes bevart enkelte fragmenter.
-Forfatteren av Grønlendingasaga har tydeligvis ikke kjent til denne historien, hvilket innebærer at den sannsynligvis må ha blitt skrevet før Gunnlaug skrev sin tilføyelse. Vedkommende som satte sammen sagaen om Olav Tryggvason i Flatøybok var oppmerksom på ulikheten mellom de to sagaene. I et forsøk på å glatte over det satte han inn et kort avsnitt hvor det ble fortalt at Leiv var blitt døpt i Norge og at han ville evangelisere på Grønland, hevder Jóhannesson.
+Forfatteren av Grønlendingesaga har tydeligvis ikke kjent til denne historien, hvilket innebærer at den sannsynligvis må ha blitt skrevet før Gunnlaug skrev sin tilføyelse. Vedkommende som satte sammen sagaen om Olav Tryggvason i Flatøybok var oppmerksom på ulikheten mellom de to sagaene. I et forsøk på å glatte over det satte han inn et kort avsnitt hvor det ble fortalt at Leiv var blitt døpt i Norge og at han ville evangelisere på Grønland, hevder Jóhannesson.
-Forfatteren av Eirik Raudes saga hadde det samme problemet - den livfulle og detaljerte - og tydelig ekte - skildringen i Grønlendingasaga satt opp mot Gunnlaugs kirkelige propaganda. Dermed blir beretningen om Bjarne Herjólfssons ferd utelatt, noe som igjen betyr at Leivs ekspedisjon til Vinland ikke kan ha vært planlagt (slik det står i Grønlendingasaga), men at han oppdaget det nye landet ved en ren tilfeldighet, slik vi nettopp har lest. På den annen side skal vi ikke bare hekte oss opp i det som er motstridende ved disse to sagaene - det er heller ingen tvil om at de utfyller hverandre. Man kan på en måte si at de ser det samme fra forskjellige vinkler, rent litterært sett. De rent faktiske opplysningene om det landet som Leiv fant, med selvsådde hveteåkre, vintrær osv. er også stort sett de samme.
+Forfatteren av Eirik Raudes saga hadde det samme problemet - den livfulle og detaljerte - og tydelig ekte - skildringen i Grønlendingesaga satt opp mot Gunnlaugs kirkelige propaganda. Dermed blir beretningen om Bjarne Herjólfssons ferd utelatt, noe som igjen betyr at Leivs ekspedisjon til Vinland ikke kan ha vært planlagt (slik det står i Grønlendingesaga), men at han oppdaget det nye landet ved en ren tilfeldighet, slik vi nettopp har lest. På den annen side skal vi ikke bare hekte oss opp i det som er motstridende ved disse to sagaene - det er heller ingen tvil om at de utfyller hverandre. Man kan på en måte si at de ser det samme fra forskjellige vinkler, rent litterært sett. De rent faktiske opplysningene om det landet som Leiv fant, med selvsådde hveteåkre, vintrær osv. er også stort sett de samme.
 La oss nå følge ferden slik den står beskrevet i sagaen om grønlendingene.

@@ Linje 90: / Linje 90: @@
 ==Vinlandssagaene==
-Av interesse for oss i denne sammenhengen er de sagaene som omhandler oppdagelsen av landene i vest, de såkalte Vinlandssagaene: Grønlendingasaga<ref>[[Grønlændernes saga]]  oversat af Jesper Lauridsen Heimskringla.no © 2014</ref> og Eirik Raudes saga<ref>[[Erik den Rødes saga]] oversat af Jesper Lauridsen Heimskringla.no © 2014</ref>. I tillegg kommer andre skrifter som i større eller mindre grad gir oss utfyllende opplysninger om Vinland og de andre landområdene i vest: Íslendingabók, Landnåmabok, Kristnisaga, Eyrbyggjarsaga, Grettis-saga, og dessuten det eldste kildestedet til opplysning om Vinlandsferdene, nemlig Adam av Bremens beretning fra ca. 1070. Disse skriftene forteller på hvert sitt vis om utforskningen og forsøkene på bosetting av kystene vest for Grønland - Helluland, Markland og det sagnomsuste Vinland. De forteller om dristige menn som til all tid vil høre hjemme blant de store oppdagere: Bjarne Herjólfsson, Leiv Eiriksson, broren Torvald og Torfinn Karlsevne.
+Av interesse for oss i denne sammenhengen er de sagaene som omhandler oppdagelsen av landene i vest, de såkalte Vinlandssagaene: Grønlendingesaga<ref>[[Grønlændernes saga]]  oversat af Jesper Lauridsen Heimskringla.no © 2014</ref> og Eirik Raudes saga<ref>[[Erik den Rødes saga]] oversat af Jesper Lauridsen Heimskringla.no © 2014</ref>. I tillegg kommer andre skrifter som i større eller mindre grad gir oss utfyllende opplysninger om Vinland og de andre landområdene i vest: Íslendingabók, Landnåmabok, Kristnisaga, Eyrbyggjarsaga, Grettis-saga, og dessuten det eldste kildestedet til opplysning om Vinlandsferdene, nemlig Adam av Bremens beretning fra ca. 1070. Disse skriftene forteller på hvert sitt vis om utforskningen og forsøkene på bosetting av kystene vest for Grønland - Helluland, Markland og det sagnomsuste Vinland. De forteller om dristige menn som til all tid vil høre hjemme blant de store oppdagere: Bjarne Herjólfsson, Leiv Eiriksson, broren Torvald og Torfinn Karlsevne.
-[[Fil:Leiv Eriksson oppdager Amerika.jpg|thumb|400px|Leiv Eriksson oppdager Amerika. Maleri av Christian Krohg (1852-1925).]]Grønlendingasaga, sagaen om grønlendingene, er bevart som en del av Olav Tryggvasons store saga, og er tatt med i den berømte codex, Flatøybok, som for det meste ble skrevet av den islandske presten Jón Tórdarson på slutten av 1300-tallet. Eirik Raudes saga finnes i to versjoner, dvs. den er bevart i to håndskrifter. Det ene hører til den store codex Hauksbók som ble nedtegnet av Haukr Erlendsson en gang før 1334. Haukr var født omkring 1265, og bodde i Bjørgvin hvor han var lagmann, ridder og medlem av det norske riksråd. Ovenikjøpet nedstammet han fra Torfinn Karlsevne og var veldig stolt av det, noe man kanskje bør ha i mente når man vurderer sagaen hans. Det andre skriftet er den såkalte Skálholtsbók, som ble skrevet i siste halvdel av 1400-årene. Beretningene er stort sett de samme som i Hauksbók, men har en annen uttrykksmåte og en annen vinkling.
+[[Fil:Leiv Eriksson oppdager Amerika.jpg|thumb|400px|Leiv Eriksson oppdager Amerika. Maleri av Christian Krohg (1852-1925).]]Grønlendingesaga, sagaen om grønlendingene, er bevart som en del av Olav Tryggvasons store saga, og er tatt med i den berømte codex, Flatøybok, som for det meste ble skrevet av den islandske presten Jón Tórdarson på slutten av 1300-tallet. Eirik Raudes saga finnes i to versjoner, dvs. den er bevart i to håndskrifter. Det ene hører til den store codex Hauksbók som ble nedtegnet av Haukr Erlendsson en gang før 1334. Haukr var født omkring 1265, og bodde i Bjørgvin hvor han var lagmann, ridder og medlem av det norske riksråd. Ovenikjøpet nedstammet han fra Torfinn Karlsevne og var veldig stolt av det, noe man kanskje bør ha i mente når man vurderer sagaen hans. Det andre skriftet er den såkalte Skálholtsbók, som ble skrevet i siste halvdel av 1400-årene. Beretningene er stort sett de samme som i Hauksbók, men har en annen uttrykksmåte og en annen vinkling.
-Det er en vesentlig forskjell mellom Grønlendingasaga og Eirik Raudes saga. Den førstnevnte er mest opptatt av Eirik Raudes familie og slikt som ellers måtte interesse grønlendingene (og det ligger således snublende nær å tro at innholdet bygger på en grønlandsk kilde). Det er i denne sagaen vi får utbrodert Leiv Eirikssons ferd - som blir fremstilt som en planmessig ekspedisjon som tok sikte på å finne det landet som Bjarne Herjólfsson hadde sett før ham. Men vi får også høre om søsknene hans, Torvald, Torstein og Frøydis, som alle sammen la i vei til Vinland (Torstein var den eneste som ikke nådde frem), og også om Torfinn Karlsevne. Torfinn er hovedpersonen i Eirik Raudes saga, mens Leiv Eiriksson bare blir avspist med noen få linjer. Bjarnes ferd er ikke engang nevnt. Torvald og Frøydis opptrer her som deltakere i Karlsevnes ekspedisjon.
+Det er en vesentlig forskjell mellom Grønlendingesaga og Eirik Raudes saga. Den førstnevnte er mest opptatt av Eirik Raudes familie og slikt som ellers måtte interesse grønlendingene (og det ligger således snublende nær å tro at innholdet bygger på en grønlandsk kilde). Det er i denne sagaen vi får utbrodert Leiv Eirikssons ferd - som blir fremstilt som en planmessig ekspedisjon som tok sikte på å finne det landet som Bjarne Herjólfsson hadde sett før ham. Men vi får også høre om søsknene hans, Torvald, Torstein og Frøydis, som alle sammen la i vei til Vinland (Torstein var den eneste som ikke nådde frem), og også om Torfinn Karlsevne. Torfinn er hovedpersonen i Eirik Raudes saga, mens Leiv Eiriksson bare blir avspist med noen få linjer. Bjarnes ferd er ikke engang nevnt. Torvald og Frøydis opptrer her som deltakere i Karlsevnes ekspedisjon.
 Kan forskjellen mellom de to sagaene skyldes noe så enkelt og menneskelig som rivalisering mellom to navngjetne slekter om hvem som skulle få æren for oppdagelsene? For Torfinn Karlsevnes islandske slekt kan det nok ha vært et motiv - slekten besto av en rekke innflytelsesrike menn, blant annet flere biskoper, mens slekten til grønlendingen  Leiv Eiriksson forsvinner med sønnen hans. Karlsevne ble således Islands store helt, mens de nokså fjerne grønlendingene hadde mindre interesse. Slik kan det ha gått til at andre Vinlandsberetninger gled inn i sagaen om Torfinn Karlsevne, og ble til et nasjonalt helteepos.

@@ Linje 248: / Linje 248: @@
 ===Leiv Eiriksson utforsker landene===
-De to sagaene som danner hovedkildene for det vi vet, eller mener å vite om Vinlandsferdene, Grønlendingasaga og Eirik Raudes saga, gir til dels vidt forskjellige - og motstridende -  beskrivelser av den store oppdagelsen Leiv gjorde.
+De to sagaene som danner hovedkildene for det vi vet, eller mener å vite om Vinlandsferdene, Grønlendingesaga og Eirik Raudes saga, gir til dels vidt forskjellige - og motstridende -  beskrivelser av den store oppdagelsen Leiv gjorde.
 I den sistnevnte sagaen er det ikke stort vi får vite. Her heter det seg at Leiv hadde reist til Norge, hvor han hadde bodd hos Olav Tryggvason i Trondheim. Her var han i hirden til kongen. Olav hadde stor sans for Leiv.

@@ Linje 234: / Linje 234: @@
 Helge Ingstad opererer med en noe annen rute:
-- Fra Island til nordkysten av Newfoundland, ca. 1350 nautiske mil på "mange døgr" - til Cape Porcupine på kysten av Labrador, ca. 200 nautiske mil på to døgr - til sørkysten av Baffin Island, ca. 500 nautiske mil på tre døgr - og herfra til Grønland, ca. 570 nautiske mil på fire døgr
+- Fra Island til nordkysten av Newfoundland, ca. 1350 nautiske mil på "mange døgr" - til Cape Porcupine på kysten av Labrador, ca. 200 nautiske mil på to døgr - til sørkysten av Baffin Island, ca. 500 nautiske mil på tre døgr - og herfra til Grønland, ca. 570 nautiske mil på fire døgr.
 I og med at det her opereres med en kortere rute enn hos Tornøe stemmer de to utregningene bra overens. Det kommer for en stor del også an på hvor lang tid man skal legge i ordene "mange døgr". Ingstad har ellers den kommentaren om denne sagaen at den er ført "som en nøktern skipsjournal og har troverdighetens preg".

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. feb. 2021 kl. 10:00
Linje 235:		Linje 235:

	- Fra Island til nordkysten av Newfoundland, ca. 1350 nautiske mil på "mange døgr" - til Cape Porcupine på kysten av Labrador, ca. 200 nautiske mil på to døgr - til sørkysten av Baffin Island, ca. 500 nautiske mil på tre døgr - og herfra til Grønland, ca. 570 nautiske mil på fire døgr		- Fra Island til nordkysten av Newfoundland, ca. 1350 nautiske mil på "mange døgr" - til Cape Porcupine på kysten av Labrador, ca. 200 nautiske mil på to døgr - til sørkysten av Baffin Island, ca. 500 nautiske mil på tre døgr - og herfra til Grønland, ca. 570 nautiske mil på fire døgr
−
−	~~Samlet distanse blir da 1300 nautiske mil, med en gjennomsnittsfart på 150 nautiske mil i døgr.~~

	I og med at det her opereres med en kortere rute enn hos Tornøe stemmer de to utregningene bra overens. Det kommer for en stor del også an på hvor lang tid man skal legge i ordene "mange døgr". Ingstad har ellers den kommentaren om denne sagaen at den er ført "som en nøktern skipsjournal og har troverdighetens preg".		I og med at det her opereres med en kortere rute enn hos Tornøe stemmer de to utregningene bra overens. Det kommer for en stor del også an på hvor lang tid man skal legge i ordene "mange døgr". Ingstad har ellers den kommentaren om denne sagaen at den er ført "som en nøktern skipsjournal og har troverdighetens preg".

@@ Linje 551: / Linje 551: @@
 Ellers manglet ikke hjemreisen dramatikk og fantastiske innslag, som for eksempel historien om "einføtingen" som kom hoppende ned til stranden og skjøt en pil mot båten som drepte en mann. Mer realistisk virker det når sagaen forteller at noen av mennene la an på de gifte kvinnene og at det ble mye bråk av det. Sagaen er ellers full av en rekke filologiske merkverdigheter, som for eksempel lån fra annen sagalitteratur. Skal man bruke den som et noenlunde pålitelig historisk dokument må man sannelig holde tungen bent i munnen.
-===Kommentarer til Vinlandssagane===
+===Kommentarer til Vinlandssagaene===
 Selv om Vinland er nevnt i en rekke skrifter fra tidlig middelalder og åpenbart har vært et utbredt begrep, er det imidlertid Vinlandssagaene - Grønlendingesagaen og Eirik Raudes saga - som er våre hovedkilder til kunnskap om dette fjerne, lokkende landet.

@@ Linje 36: / Linje 36: @@
 Kristnisaga<ref>[[Kristni saga]] </ref>, som altså er (som navnet sier) en saga om innføringen av kristendommen på Island, forteller at det var Leiv Eiriksson som fant Vinland det gode, mens det i Eyrbyggjarsaga<ref>[[Soga um Øyrbyggjerne]]</ref> heter seg at Snorre Torbrandsson fòr til Vinland det gode sammen med Torfinn Karlsevne og ble drept av skrælingene der. I Grettis-saga<ref>[[Grettis saga]]</ref> hører vi om Torhall Gamlesson, som blir omtalt som "Vinlending".
-Et interessant skrift til kunnskap om Vinland er de islandske annaler<ref>[[Islandske Annaler]]</ref>, bevart i håndskrifter fra 1300-tallet. Her får vi den underlige opplysning at "Eirik biskop av Grønland dro av gårde for å oppsøke Vinland" (''fór at leita Vinlands''). Dette skal ha skjedd året 1121. Det var da gått femten år siden Torfinn Karlsevnes mislykkede forsøk på å opprette en koloni der borte. Eller var det kanskje ikke så mislykket likevel? Var noen av følget blitt værende igjen, eller hadde en ny ekspedisjon dratt dit? Mye taler for at biskop Eirik kan ha bodd i Vesterbygden, på den samme gården som Torfinn Karlsevne. Ellers er det lite man vet om ham, han er bare et navn, en skygge som glir ut av historien, som Helge Ingstad uttrykker det. Hva han egentlig skulle i Vinland blir således bare ren gjetning. Noen har ment at han reiste for å omvende de innfødte til kristendommen, men det høres ærlig talt lite sannsynlig ut. Etter det vi har hørt om de norrøne menneskenes møter med de innfødte ville det vært en farlig, for ikke å si en håpløs oppgave. I alle fall blir det fortalt at han oppholdt seg i Vinland over et lengre tidsrom, og det er slett ikke urimelig å anta at det har bodd norrøne mennesker der, enten i en eller flere bosetninger.
+Et interessant skrift til kunnskap om Vinland er de islandske annaler<ref>[[Islandske Annaler]]</ref>, bevart i håndskrifter fra 1300-tallet. Her får vi den underlige opplysning at "Eirik biskop av Grønland dro av gårde for å oppsøke Vinland" (''fór at leita Vinlands''). Dette skal ha skjedd året 1121. Det var da gått lang tid siden Torfinn Karlsevnes mislykkede forsøk på å opprette en koloni der borte. Eller var det kanskje ikke så mislykket likevel? Var noen av følget blitt værende igjen, eller hadde en ny ekspedisjon dratt dit? Mye taler for at biskop Eirik kan ha bodd i Vesterbygden, på den samme gården som Torfinn Karlsevne. Ellers er det lite man vet om ham, han er bare et navn, en skygge som glir ut av historien, som Helge Ingstad uttrykker det. Hva han egentlig skulle i Vinland blir således bare ren gjetning. Noen har ment at han reiste for å omvende de innfødte til kristendommen, men det høres ærlig talt lite sannsynlig ut. Etter det vi har hørt om de norrøne menneskenes møter med de innfødte ville det vært en farlig, for ikke å si en håpløs oppgave. I alle fall blir det fortalt at han oppholdt seg i Vinland over et lengre tidsrom, og det er slett ikke urimelig å anta at det har bodd norrøne mennesker der, enten i en eller flere bosetninger.
 Fra året 1347 finnes det opplysninger i de islandske annaler som tydelig vitner om at Nord-Amerika var vel kjent for folk flest: "Da kom også et skip fra Grønland som var mindre enn små islandsfarere. Det var uten anker. Det var sytten, noen sier atten, mann om bord, de hadde seilt til Markland, men ble siden stormdrevet hit."

@@ Linje 681: / Linje 681: @@
 Torfinn Karlsevne er uten tvil - i den grad man kan lite på de skriftlige overleveringene - en av våre aller største oppdagere, større enn Leiv Eiriksson etter min mening, og fullt på høyde med både Nansen og Amundsen - i den grad vi nordmenn overhodet kan trykke ham til vårt bryst. Han var jo tross alt en norrøn islending som seilte ut fra Grønland. Sant nok gikk hans store prosjekt, en norrøn koloni - ja, et nytt norrønt rike - i det enorme landet der vest, i vasken. Men dette var kanskje ikke siste forsøk likevel.
-Et moment vi vet lite og ingenting om er den opplysningen vi har om den grønlandske biskopen Eirik Gnupsson, som i 1121, femten år etter at Torfinn Karlsevne og hans folk forlot Vinland, reiste for "at leita Vinlands". Hvorfor gjorde han det? Fantes det en menighet i Vinland, hadde noen av Torfinns følge blitt igjen der borte og dannet et norrønt samfunn? Eller har noen reist dit senere?
+Et moment vi vet lite og ingenting om er den opplysningen vi har om den grønlandske biskopen Eirik Gnupsson, som i 1121, lang tid etter at Torfinn Karlsevne og hans folk forlot Vinland, reiste for "at leita Vinlands". Hvorfor gjorde han det? Fantes det en menighet i Vinland, hadde noen av Torfinns følge blitt igjen der borte og dannet et norrønt samfunn? Eller har noen reist dit senere?
 Både Tornøe og islendingene Magnus Magnusson og Herman Pálsson kaster frem en annen spennende tanke, som det imidlertid vil gå for langt å komme nærmere inn på her, nemlig denne: dannet Torfinn Karlsevnes og de andre norrøne oppdagernes ferder grunnlaget for at Christopher Columbus seilte til Amerika over Atlanteren i 1492? Kan det tenkes at han slett ikke oppdaget Amerika ved en tilfeldighet i den tro at han var kommet til India (derav navnet "indianer" for de innfødte), men at han tvert imot visste nøyaktig hva han gjorde - dvs. at han kjente til de norrøne sjøfarernes reiser? Det er til og med blitt spekulert seriøst på om Columbus kan ha vært på Grønland. En spennende tanke, uten tvil. Interesserte lesere kan for eksempel ta for seg Tornøes bok "Columbus in the Arctic?"