Spor etter det norrøne Grønland - Revisjonshistorikk

Carsten på 15. apr. 2025 kl. 21:19

2025-04-15T21:19:19Z

Carsten på 29. jan. 2018 kl. 22:47

2018-01-29T22:47:19Z

Vis endringer

Carsten på 29. jan. 2018 kl. 22:10

2018-01-29T22:10:28Z

Carsten på 29. jan. 2018 kl. 22:04

2018-01-29T22:04:35Z

Carsten: /* Oppsummering og konklusjoner */

2018-01-29T22:03:39Z

Oppsummering og konklusjoner

Carsten på 29. jan. 2018 kl. 22:02

2018-01-29T22:02:14Z

Carsten: /* Tekstil, fiber */

2018-01-29T22:01:14Z

Tekstil, fiber

Carsten: /* Tekstil, fiber */

2018-01-29T21:59:28Z

Tekstil, fiber

Carsten: /* Ben, elfenben, horn */

2018-01-29T21:57:12Z

Ben, elfenben, horn

Carsten: /* Gjenstandsmateriale */

2018-01-29T21:55:22Z

Gjenstandsmateriale

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 [[Fil:Nansen.png|thumb|380px|<center>“Nordlys” fra Fridtjof Nansens ''Nord i tåkeheimen'', 1911</center>]]
-<center>
+<center>'''[[Grønland og Vinland|Temaside: Grønland og Vinland]]'''<br><br>
 <big><big>'''Spor etter det norrøne Grønland</big><br><br>Hva skjedde med Eirik Raudes<br>nybyggerkoloni vest i Atlanterhavet?'''</big>

@@ Linje 152: / Linje 152: @@
 De eldste skriftlige kildene om Grønland er samlet i ''Grønlands Historiske Mindesmærker'' (GHM), utgitt av Det Kongelige Nordiske Oldskrift-Selskab i København i tre bind i årene 1838 (I og II) og 1845 (III), under redaksjon av Finnúr Magnusson og Carl Christian Rafn. Verket utkom på ny i fotografisk opptrykk i 1976. Her finner vi omtrent alt som er skrevet om Grønland, og som var tilgjengelig frem til de to første bindenes utgivelse i 1838; sagaene om Grønlendingene, fra landnåmssagaene via norske kongesagaer til islandske sagaer om biskopene som virket mellom 1121 og 1500 (GHM I-II). Tredje bind omfatter utdrag av islandske annaler og diplomer, "middelalderens geografiske Opptegnelser om Grønland og dets omgivelser", og her er også Erik Valkendorfs ''Efterretninger om Grønland'' tatt med (GHM III). Jeg vil benytte disse kildene til blant annet å vise til opplysninger som i mange år har blitt avvist av historikere, men som senere har vist seg legitime av nyere, arkeologiske forskningsresultater. Dette kommer jeg tilbake til i kapitlene 6 - 12. En annen ikke uvesentlig historisk kilde er den svenske biskop Olaus Magnus’ berømte kart over Norden fra 1539 – Carta Marina – og også hans ''Historia om de nordiska folken'' fra 1555. Kartet bærer blant annet opplysninger om hvor mange mennesker som skal ha bodd i de norrøne koloniene på Grønland. På kartet står det at 30.000 mennesker bodde på øya “Tile” i middelalderen. Dette er ikke i overensstemmelse med hva som er gjengs oppfatning i dag (Keller 1989:21, Lynne-rup 2000:290, Gulløv 2005:258), noe jeg vil diskutere nærmere i kapittel 7. Kartet viser også Grønland to andre steder, så det hersker noe usikkerhet om det virkelig er Grønland han mener med “Tile”. Øya er tegnet sør for Island, vest for Færøyene.
 ===Arkeologisk materiale===
@@ Linje 182: / Linje 183: @@
 *Omkr. 1510: Erkebiskop Erik Valkendorf foretok undersøkelser omkring Grønland for å ta opp igjen handelssamkvem med beboerne der.
 *1721: Hans Egede dro til Grønland for å frelse etterkommerne av de norrøne kolonistene.
 ==Arkeologisk materiale==
@@ Linje 241: / Linje 245: @@
 I Østerbygden var det i tillegg til sognekirkene to klosterkirker (Vebæk 1953b:300). Det er ikke funnet noen kirkeruiner i Mellombygden, men jeg antar at det har vært minst én kirke her, både sett i forhold til antallet gårder i området og avstanden til de andre to bygdene, og fordi man har funnet en gravsten her (Imer 2012:64). Arkeologiske utgravninger i første halvdel av forrige århundre viste at mesteparten av kirkene som er beskrevet i skriftlige kilder lå på den plassen som var oppgitt (Vebæk 1935b:303). Det var imidlertid tre av de oppgitte kirkene man frem til 1953 ennå ikke hadde funnet, mens man til gjengjeld hadde funnet flere kirkeruiner som ikke stemte med kildene, noe Vebæk antar var annekskirker under de større sognekirkene nevnt i Flateyarbok (Vebæk 1953b:303). Keller (1989:184) opererer med det samme tallmaterialet som Vebæk.
 ===Klostere===
@@ Linje 279: / Linje 284: @@
 Av tabellen fremgår at tre og klebersten var de vanligste materialene å bruke når man produserte det man trengte av hjelpemidler, verktøy, inventar, kjøkkenutstyr og annet til hjemmet. Ben av hval og andre dyr kommer også langt opp på listen. I gjenstandsmaterialet er det påtagelig at mye av det som ligger igjen, er mer eller mindre ødelagt utstyr – det er mye biter av kopper og kar (Roussell 1936, 1941). Verktøy viktig for en smed eller en snekker, glimrer med sitt fravær i funnlistene. Håndverkerverktøyet, som ikke går så lett i stykker og som du ville tatt med i verktøykassen din om du med viten og vilje tok med deg familien og flyttet til et annet sted, ligger ikke igjen. I det følgende vil jeg diskutere forskjellige funn av gjenstander laget av noen av de mest brukte materialene.
 ===Ben, elfenben, horn===
@@ Linje 289: / Linje 295: @@
 For kuriositetens skyld nevner jeg også funn av seks penisben av hvalross gjort innendørs, varierende i størrelse mellom 18 og 52 cm, men bare ett av dem bar preg av å være bearbeidet. Et av dem var stukket inn mellom steinene i en vegg, de andre ble funnet på gulvet i forskjellige rom i bolighuset. Til slutt nevner jeg også funn av et knivskaft laget av en stor bjørnetann (Roussell 1936:178).
 ===Metall===

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 29. jan. 2018 kl. 22:04
Linje 612:		Linje 612:

	Og så forsvant de.		Og så forsvant de.
		+
		+
		+

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

@@ Linje 578: / Linje 578: @@
 Såvel tidligere som nåværende arkeologer og andre forskere har arbeidet med både bygningsrester og gjenstander fra det norrøne Grønland. Poul Nørlunds forskningsrapporter fra 1923 og 1934, Aage Roussells fra 1936 og 1941 og Arneborg og Gulløvs fra 1998 presenterer et omfattende gjenstandsmateriale. Ved en bred presentasjon av arkeologisk funnmateriale gjort gjennom det meste av 1900-tallet kan vi se hvilke materialer grønlendingene brukte i dagliglivet, til produksjon av verktøy, husgeråd, klær og kjøkkentøy: Tre, klebersten og dyreben var den tidens fremste materialer. Jern, elfenben, reinsdyrhorn og hvalben ble også flittig benyttet.
 '''Hvor lenge levde det norrøne mennesker i middelalderens kolonier på Grønland?'''
 Tidspunktet for det norrøne Grønlands avfolkning er et viktig diskusjonstema. Vi har én historisk kilde som sier at Vesterbygden var tømt for folk før 1350, og vi har arkeologiske funn som peker i retning av at Vesterbygden kan ha levd i enda en generasjon eller to etter dette (kapittel 11). Når det gjelder Østerbygden forteller skriftlige, verifiserbare kilder om liv og virksomhet i 1410, mens mer usikre skriftlige kilder snakker om norrøne mennesker i Østerbygden sågar etter 1500. Gjenstandsfunn sier 1500, representert ved funn av såkalte "burgunderluer" første gang gjengitt på bilder i Europa omkring 1500. 13C- og 14C-målinger forteller om norrønt liv i Østerbygden på siste halvdel av 1400-tallet.
 '''Hvorfor gikk de norrøne koloniene på Grønland i oppløsning?'''
@@ Linje 588: / Linje 590: @@
 Når det skal trekkes konklusjoner fra dette materialet, finnes det imidlertid noen retoriske snubletråder: På engelsk sliter man tidvis med å skille "causes" og "reasons", og det er litt av det samme dilemmaet jeg har havnet oppi her. Jeg vil ikke avvise at migrasjons-/eskimoteoriene kan hjelpe oss med å gi et svar på hvor de norrøne grønlendingene ble av, men klima/miljøteoriene forteller oss hvorfor de ble borte. "Den lille istiden" som startet midt på 1300-tallet reduserte verdien av grønlendingenes landbruk i så vesentlig grad at de etterhvert ikke hadde noe valg: Enten måtte de legge om til et levesett uten gårdsdrift og husdyr, eller så måtte de flytte. Dette kan også sees gjennom nye undersøkelser omkring grønlendingenes kosthold i de siste fasene av kolonitiden. Men kan vi helt utelukke at teorier omkring inuittenes tilstedeværelse, isolasjon og pirater også kan ha spilt en liten rolle i det store bildet? Nei, jeg tror ikke det. Vi må ha et åpent sinn, men også et kritisk blikk. Historie og arkeologi sammen. Og så alle de naturvitenskapelig fagene. Sammen.
 '''Hvor mange var de?'''
 Meningene om hvor mange de norrøne grønlendingene var har vært mange – anslag varierer mellom 1.400 og mer enn 30.000. Nyere forskning viser at et estimat på 5-6.000 innbyggere er det mest sannsynlige. Alt tyder på at de arkeologiske kildene gir det sikreste beregningsgrunnlaget når det gjelder å fastslå befolkningens størrelse, men vi har sett de siste 25 årene – ja, de siste 200 årene – at det arkeologiske materialet stadig endres i omfang, og nye estimat må gjøres etterhvert som nye ruingrupper registreres.
 '''Hva levde de av?'''
 Ved hjelp av såvel historiske som arkeologiske kilder kan dagens forskere finne ut svært mye om hva de norrøne grønlendingene levde av, hva de dyrket og hva de jaktet på. De første par århundrene etter landnåmet var gårdsbruk og landbruk en vesentlig kilde til både sysselsetting og ernæring. De spiste mye smør og ost, men også lokalt fanget fisk, sel, hval og reinsdyr sto på menyen. Fangst i de nordvestligste egnene av øya (ved Nordsetur) gjennom hele kolonitiden var et viktig supplement til såvel grønlendingenes økonomi som til deres spiskammer. Arktisk elfenben – hvalrossens støttenner – var frem til midten av 1300-tallet den vesentligste økonomiske ressursen i forhold til handel med omveredenen for grønlendingene. Nyere forskning har vist at i de siste halvannet hundreårene kolonien eksisterte, utgjorde marin føde – i hovedsak fisk og sel - opp mot åtti prosent av grønlendingenes kosthold.
 '''Hvordan var samfunnet organisert?'''
 Det grønlandske middelaldersamfunnet var organisert ikke ulikt Island i den første tiden etter landnåmet der; et samfunn uten noen statlig struktur, styrt av lokale høvdinger eller storbønder og med et eller flere regionale ting. Kirkens rolle ser ut til å ha utviklet seg sterkt gjennom kolonitiden, fra den tiden bøndene først bygde små gårdskirker og til kirken 300-350 år senere var den vesentligste eiendomsbesaitter i det grønlandske samfunnet. I 1261 ble Grønland innlemmet i det norske kongeriket under Håkon Håkonsson. Bøndene dyrket fôr til dyrene, og noen dyrket korn. De stelte husdyrene sine og de fisket og jaktet, og de drev handel. De dro til Markland og Vinland på hugst og på jakt – i alle fall har noen hatt med tømmer og trevirke, bjørnepels og bisonhår derfra til Grønland. Kvinnene styrte heimen, de produserte smør, ost og tøyer og klær.
 '''Samsvarer kildene?'''
@@ Linje 606: / Linje 612: @@
 Og så forsvant de.
 ==Kilder og litteratur==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 29. jan. 2018 kl. 22:02
Linje 344:		Linje 344:

	Skinn og lær er det ikke funnet så mye av, men det man har stammer stort sett fra skoproduksjon; noen såler og andre lærbiter (Roussell 1935:190). Pergament er, så langt jeg har klart å finne ut, ikke funnet på Grønland - enten ble det ikke brukt, eller så er det gått i oppløsning.		Skinn og lær er det ikke funnet så mye av, men det man har stammer stort sett fra skoproduksjon; noen såler og andre lærbiter (Roussell 1935:190). Pergament er, så langt jeg har klart å finne ut, ikke funnet på Grønland - enten ble det ikke brukt, eller så er det gått i oppløsning.
		+

	===Runeinskripsjoner===		===Runeinskripsjoner===

@@ Linje 331: / Linje 331: @@
 Else Østergård har analysert tekstilfunnene fra Gården Under Sanden. Tilsammen 382 fragmenter fra totalt 174 funn ble registrert i løpet av seks somre med utgravninger og senere analysert (Østergård 1998;58). Mange av tekstilfunnene var prøver på vevd tøy, og av disse kan man se at måten innslagene i de vevde tøyene ble gjort på, forteller om skiftende mønster og mote gjennom tidene. Både ull og geitehår er brukt i vevnadene(Østergård 1998:59). Denne utviklingen kommer ikke bare til syne i innslagene (f.eks. et enkelt, et dobbelt, et enkelt osv. innslag i samme farge), men over tid går man også over til å bruke forskjellige farger i vevnaden (Østergård 1998:60). Både spunnet ull og geitehår brukes i vevnadene – tråd av geitehår brukes også i renningen - og også et stykke vevd hamp er funnet fra denne senere perioden (Østergård 1998:60). En ser også at vevnadene etterhvert får innslag av tråd spunnet av hår av både hare, reinsdyr og bison; spunnet bisonhår ble også brukt som renning i enkelte vevnader (Østergård 1998:61). Bison har aldri eksistert på Grønland, og bisonhår har med stor sannsynlighet heller aldri vært importert fra Europa. Det finnes en type bison eller bøffel i Polen, men det er mer nærliggende å anta at grønlendingene hentet sine bisonhår i Vinland.
-[[Fil:Halsbånd.jpeg|thumb|Fig. 12: Halsbånd tvunnet av blondt menneskehår. Foto: Nationalmuseet, København (Østergård 1998:61).]] En ting Østergård savner i funnmaterialet, er seilduk (Østergård 1998:65). Men ville det ikke være mer naturlig at seilduk eventuelt ble produsert ved kysten, og ikke i innlandet? Her vil jeg imidlertid peke på at folket på Gården Under Sanden trolig hadde nok med å holde seg selv med klær, og mindre behov for seilduk – langt fra kysten som de levde. Jeg nevnte funn av vevd hamp over; det er også funnet prøver på vevnad av lin, både fra båndvev og flatvev (Østergård 1998:63). Dyrket de lin og hamp på Grønland? En prøve på treslått tau av hamp er funnet ved Sandnes (Roussell 1936:175), og Roussell (1936:103) nevner også at tau ble laget av hestehår. Fra de historiske kildene (Brøgger 2000:57) vet vi at man lagde sterke rep av hvalrosshud, men det er ikke gjort funn av slikt i disse utgravningene.
+[[Fil:Halsbånd.jpeg|thumb|Fig. 12: Halsbånd tvunnet av blondt menneskehår. Tegning: clm.]] En ting Østergård savner i funnmaterialet, er seilduk (Østergård 1998:65). Men ville det ikke være mer naturlig at seilduk eventuelt ble produsert ved kysten, og ikke i innlandet? Her vil jeg imidlertid peke på at folket på Gården Under Sanden trolig hadde nok med å holde seg selv med klær, og mindre behov for seilduk – langt fra kysten som de levde. Jeg nevnte funn av vevd hamp over; det er også funnet prøver på vevnad av lin, både fra båndvev og flatvev (Østergård 1998:63). Dyrket de lin og hamp på Grønland? En prøve på treslått tau av hamp er funnet ved Sandnes (Roussell 1936:175), og Roussell (1936:103) nevner også at tau ble laget av hestehår. Fra de historiske kildene (Brøgger 2000:57) vet vi at man lagde sterke rep av hvalrosshud, men det er ikke gjort funn av slikt i disse utgravningene.
 Det er altså funnet tråder spunnet eller tvinnet av hår fra sau, geit, kalv, hare, bison, reinsdyr, moskus, brun-, svart- eller grizzlybjørn, isbjørn, ulv og rev (Østergård 1998:71). To av de nevnte dyreartene, nemlig bison og brun-, svart- eller grizzlybjørn har aldri eksistert på Grønland, og dette viser at på en eller annet måte har man hatt kontakt med Amerika – eller Vinland, som de selv kalte det.

@@ Linje 337: / Linje 337: @@
 Til slutt vil jeg nevne at det faktisk også er funnet noe man antar er et smykke, et halsbånd, som er laget av tvunnet menneskehår, 57,5 cm langt. Et vakkert utført arbeide, etter bildet å dømme.
-I sin analyserapport konkluderer Østergård med at de norrøne grønlendingene kledde seg i ull – i tøy av forskjellig vevnad og tykkelse, men de gikk ikke i klær sydd av lin. Hun avslutter med å si at den grønlandske vadmelen man kledde seg i ikke var tykk nok eller varm nok til å bruke som yttertøy – så etter all sannsynlighet brukte man pels (Østergård 1998:65).
+[[Fil:Herjolfsnes hætter.jpeg|thumb|left|500px|Fig. 13: Mannshette fra 1400-tallet, sett fra siden og bakfra (Nørlund 1934:113).]] I sin analyserapport konkluderer Østergård med at de norrøne grønlendingene kledde seg i ull – i tøy av forskjellig vevnad og tykkelse, men de gikk ikke i klær sydd av lin. Hun avslutter med å si at den grønlandske vadmelen man kledde seg i ikke var tykk nok eller varm nok til å bruke som yttertøy – så etter all sannsynlighet brukte man pels (Østergård 1998:65).
-[[Fil:Herjolfsnes hætter.jpeg|thumb|Fig. 13: Mannshette fra 1400-tallet, sett fra siden og bakfra (Nørlund 1934:113).]] I kapittel 6.3 nevnte jeg så vidt klesdraktene som ble funnet på kirkegården på Herjolfsnes. Dette funnet, gjort midt på sommeren i 1921, begynte med ''"(...) Begravelser, men de var kun i daarlig Bevaringstilstand, møre Knogler, halvfortærede Trækister og nogle Tøjstumper, der bristede ved den mindste Berøring"'' (Nørlund 1934:99). Men etterhvert kom de ned til permafrosten, og etterhvert som jorden da tinte lagvis nedover, ble det avdekket velbevarte kister, trekors, skjeletter og klesdrakter – ''"... saa mange at de fyldte 12 store kasser"'' (Nørlund 1934:100). Det som begeistret Nørlund mest ved funnet av disse klesdraktene, var at dette var hverdagsklær – de klærne folk hadde gått og stått i, ble de også begravet i (Nørlund 1934:100). Mange av plaggene er mannskjortler og kvinnkjoler, så like i snitt og utforming at man ved konserveringen og undersøkelsene av dem ikke alltid helt kunne se hva som var hva. Og de er nær identiske med hva man fra samtidige avbildninger har sett at folk gikk med lenger øst og sør i Europa på den tiden (Nørlund 1934:112). Det som skiller seg ut blant klesplaggene er en i følge Nørlund (1934:112) imponerende rekke med hodeplagg – hetter i forskjellige varianter (fig. 13). De er i følge Nørlund de eneste av sitt slag i verden. De finnes avbildet i rikt monn gjennom hele middelalderen, men de 17 eksemplarene fra Herjolfsnes er altså de eneste som er bevart (Nørlund 1934:113).
+I kapittel 6.3 nevnte jeg så vidt klesdraktene som ble funnet på kirkegården på Herjolfsnes. Dette funnet, gjort midt på sommeren i 1921, begynte med ''"(...) Begravelser, men de var kun i daarlig Bevaringstilstand, møre Knogler, halvfortærede Trækister og nogle Tøjstumper, der bristede ved den mindste Berøring"'' (Nørlund 1934:99). Men etterhvert kom de ned til permafrosten, og etterhvert som jorden da tinte lagvis nedover, ble det avdekket velbevarte kister, trekors, skjeletter og klesdrakter – ''"... saa mange at de fyldte 12 store kasser"'' (Nørlund 1934:100). Det som begeistret Nørlund mest ved funnet av disse klesdraktene, var at dette var hverdagsklær – de klærne folk hadde gått og stått i, ble de også begravet i (Nørlund 1934:100). Mange av plaggene er mannskjortler og kvinnkjoler, så like i snitt og utforming at man ved konserveringen og undersøkelsene av dem ikke alltid helt kunne se hva som var hva. Og de er nær identiske med hva man fra samtidige avbildninger har sett at folk gikk med lenger øst og sør i Europa på den tiden (Nørlund 1934:112). Det som skiller seg ut blant klesplaggene er en i følge Nørlund (1934:112) imponerende rekke med hodeplagg – hetter i forskjellige varianter (fig. 13). De er i følge Nørlund de eneste av sitt slag i verden. De finnes avbildet i rikt monn gjennom hele middelalderen, men de 17 eksemplarene fra Herjolfsnes er altså de eneste som er bevart (Nørlund 1934:113).
 Når det gjelder datering av disse klesdraktene, så er Nørlund i hovedsak på linje med det senere 14C-dateringer (Lynnerup 2009:22) har vist – at de stammer fra første halvdel av 1400-tallet. Det er imidlertid funnet en såkalt "burgunderlue", hvorom Nørlund skriver følgende: '' "Om dens Alder kan der ikke være megen Diskussion. Det er en af de høie Huer, som vi kender fra Dirk Bouts, Memlings og andre Nederlænderes Malerier, og som blev baaret paa Ludvig XI.s og Karl den Dristiges Tid, i sidste Halvdel av 1400-Aarene"'' (Nørlund 1934: 118-119). Videre skriver han at denne luen derved representerer en viktig dokumentasjon for den grønlandske middelalderhistorie og at det så sent som omkring 1500 må ha vært skipsforbindelse mellom Grønland og Europa (Nørlund 1934:119). I tillegg finnes det, fortsatt i følge Nørlund (1934: 119), fragmenter av kjoler som er av et slikt snitt som var mote fra 1400-tallets siste del. Dette må være det hyppigst brukte argumentet for å forfekte norrøne beboere på Grønland lenge etter det den siste skriftlige kilden forteller om – det vi kjenner som bryllupet på Hvalsey i 1408 (kap. 3). Jeg har ikke vært i stand til å finne ut om Nørlunds "burgunderluer" er blant de plaggene som er 14C-datert, men det er vel sannsynlig at luene og klesdraktene fra samme funn er fra samme tid. Nå har jeg likevel vist at Nørlund i sin første publisering av disse funnene ikke var fullt så kategorisk: I 1923 skrev han at luene som senere (i 1936) "beviser" kontakt så sent som 1500, like gjerne kan være fra når som helst på 1400-tallet. Leser man Nørlunds opprinnelige rapport om disse funnene, og ikke hans og andres senere tolkninger av den, blir bildet straks litt mer diffust. I 1924 skrev Nørlund nemlig at denne spesielle typen lue var antatt å være i bruk til alle tider, men at han ved å studere tidstypiske malerier hvor slike luer er avbildet, på malerier i kirker flere steder i Europa, så snevres dette tidsrommet inn. Luene var, skriver Nørlund i 1924, i bruk fra slutten av 1300-tallet til godt inn på 1500-tallet. Nørlund  mente i 1924 at det var nærliggende å anta at det hadde tatt motene noe tid å nå Grønland, og at de derfor var blitt tatt i bruk her sent på 1400-tallet (Nørlund 1924:180-181). Det betyr at Nørlunds første rapport i det hele sluttet opp om de 14C-dateringene som senere er gjort: Siste halvdel av 1400-tallet. Det er fortsatt en mulighet for at Østerbygden var bebodd av Eirik Raudes etterkommere så sent som i 1500. Dette vil bli nærmere diskutert i kapittel 10.1.
 Skinn og lær er det ikke funnet så mye av, men det man har stammer stort sett fra skoproduksjon; noen såler og andre lærbiter (Roussell 1935:190). Pergament er, så langt jeg har klart å finne ut, ikke funnet på Grønland - enten ble det ikke brukt, eller så er det gått i oppløsning.
 ===Runeinskripsjoner===

@@ Linje 282: / Linje 282: @@
 ===Ben, elfenben, horn===
-Under denne kategorien snakker vi om bearbeidete gjenstander av ben og horn fra forskjellige dyr, samt elfenben – hvalrossens støttenner. Vi vet at svært mye elfenben ble eksportert til Norge og Europa forøvrig, men en og annen gjenstand ble også kunstferdig bearbeidet og beholdt på Grønland. I en biskops grav fra Gardar (Igaliku) fant man blant annet en gullring og, sirlig utskåret og dekorert, toppen av en bispestav (fig. 9) (Kopár 2009:104). I ruingruppen Ø34 er det funnet en rikt dekorert beltespenne laget av hvalrosstann (fig. 10) (Kopár 2009:104)<ref>Pga. manglende rettigheter er fig. 10 ikke tatt med her. Knut Rage, Heimskringla</ref>.
+[[Fil:Bispestav.jpg|thumb|Fig. 9: Bispestav og bispering fra Gardar. Foto: Lennart Larsen, Nationalmuseet, København. ([https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/ Creative Commons])]] Under denne kategorien snakker vi om bearbeidete gjenstander av ben og horn fra forskjellige dyr, samt elfenben – hvalrossens støttenner. Vi vet at svært mye elfenben ble eksportert til Norge og Europa forøvrig, men en og annen gjenstand ble også kunstferdig bearbeidet og beholdt på Grønland. I en biskops grav fra Gardar (Igaliku) fant man blant annet en gullring og, sirlig utskåret og dekorert, toppen av en bispestav (fig. 9) (Kopár 2009:104). I ruingruppen Ø34 er det funnet en rikt dekorert beltespenne laget av hvalrosstann (fig. 10) (Kopár 2009:104)<ref>Pga. manglende rettigheter er fig. 10 ikke tatt med her. Knut Rage, Heimskringla</ref>.
-[[Fil:Bispestav.jpg|thumb|Fig. 9: Hodet på en bispestav av hvalrosstann samt gullring funnet i en biskops grav på Gardar. Foto: Lennart Larsen, Nationalmuseet, København. ([https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/ Creative Commons])]] I funnlisten i sin rapport fra utgravningene av gården Sandnes i Vesterbygden nevner Aage Roussell (1936:162) et nøye bearbeidet hvalben, 89 cm langt. Dette antar Roussell har vært en del av huskonstruksjonen. Videre i oversikten har han med et sekstitalls gjenstander laget av hvalbein; spader, spadeblader, øksehode, dam- og sjakkbrikker – både dreide og utskårne – diverse fester, sledesko – i alt funnmaterialet i Roussells rapport (1936:156-211) utgjør antallet gjenstander av hvalbein omkring åtte prosent. I sin utgivelse i 1941 har Roussell også med en liste over gjenstandsfunn, her har han med 200 færre funn enn i 1936, og i 1941 er det med funn fra både Østerbygden og Vesterbygden. Bildet blir da et litt annet, her utgjør andelen gjenstander laget av hvalbein bare halvparten – omkring fire prosent (Roussell 1941:251-288). Det er ikke mulig å sammenligne dette med funnene som ble gjort ved Gården Under Sanden, fordi der nevnes kun et fåtall bearbeidete gjenstander av "ben eller gevir", i et tilfelle "spillbrikke av ben" og en rekke funn av ubearbeidete dyrebein, uten at disse er nærmere spesifisert (Arneborg 1998:90-95). Enkelte gjenstander, bl.a. tønnebånd, er laget av hvalbarder.
+I funnlisten i sin rapport fra utgravningene av gården Sandnes i Vesterbygden nevner Aage Roussell (1936:162) et nøye bearbeidet hvalben, 89 cm langt. Dette antar Roussell har vært en del av huskonstruksjonen. Videre i oversikten har han med et sekstitalls gjenstander laget av hvalbein; spader, spadeblader, øksehode, dam- og sjakkbrikker – både dreide og utskårne – diverse fester, sledesko – i alt funnmaterialet i Roussells rapport (1936:156-211) utgjør antallet gjenstander av hvalbein omkring åtte prosent. I sin utgivelse i 1941 har Roussell også med en liste over gjenstandsfunn, her har han med 200 færre funn enn i 1936, og i 1941 er det med funn fra både Østerbygden og Vesterbygden. Bildet blir da et litt annet, her utgjør andelen gjenstander laget av hvalbein bare halvparten – omkring fire prosent (Roussell 1941:251-288). Det er ikke mulig å sammenligne dette med funnene som ble gjort ved Gården Under Sanden, fordi der nevnes kun et fåtall bearbeidete gjenstander av "ben eller gevir", i et tilfelle "spillbrikke av ben" og en rekke funn av ubearbeidete dyrebein, uten at disse er nærmere spesifisert (Arneborg 1998:90-95). Enkelte gjenstander, bl.a. tønnebånd, er laget av hvalbarder.
 Mange gjenstander fra Sandnes er laget av hvalrosstann – dam- og sjakkbrikker, knapper, perler og små figurer utgjør de fleste av dem, men også knivskaft ble laget av elfenben. To og en halv prosent av gjenstandsmaterialet fra Sandnes er laget av hvalrosstann – en liten pussighet her er at én av disse, en liten hvalrossfigur, er skåret ut av en hvalrossjeksel, og ikke av hvalrossens støttann, som er den som regnes som elfenben. Det er også funnet mange gjenstander laget av reinsdyrhorn (gevir), de fleste av disse er hele eller deler av kammer, men det finnes også knivskaft, skjeer, nåler til såvel søm som til nålebinding, spader, taustrekkere, fiskekroker samt annet husgeråd av reinsdyrhorn. Horn av storfe og sau ble brukt som materiale bl.a. til skjeer (Roussell 1936:156-211). Kammer ble forøvrig også produsert av “dyreben” uten nærmere spesifisering. Det later til at det var stort forbruk av kammer i det norrøne Grønland – var det et utslag av forfengelighet, eller var det for å bli kvitt lus?
 For kuriositetens skyld nevner jeg også funn av seks penisben av hvalross gjort innendørs, varierende i størrelse mellom 18 og 52 cm, men bare ett av dem bar preg av å være bearbeidet. Et av dem var stukket inn mellom steinene i en vegg, de andre ble funnet på gulvet i forskjellige rom i bolighuset. Til slutt nevner jeg også funn av et knivskaft laget av en stor bjørnetann (Roussell 1936:178).
 ===Metall===

@@ Linje 272: / Linje 272: @@
 ===Gjenstandsmateriale===
-I dette kapitlet vil jeg i første omgang konsentrere meg om gjenstander og organisk materiale som er funnet under arkeologske utgravninger på Grønland. Klimaet på Grønland de siste århundrene har gjort at bevaringsforholdene for gjenstander har vært mye bedre enn for tilsvarende gjenstander fra samme tidsepoke lenger sør i Europa. Således finnes det mange gjenstander av ikke bare metall og sten, men også tre, ben og tekstiler som har holdt seg opp til våre dager, gjenstander som kan bidra til å fortelle om hvordan man levde i det norrøne Grønland. Seaver påpeker likevel problemet med frost i bakken, som kommer og går og som kan påvirke gjenstandenes beskaffenhet (Seaver 1996). Permafrosten spiller nemlig en vesentlig rolle her, men den klimatiske utvikling de siste tiårene med global oppvarming påvirker det grønlandske landskapet i større og større grad. Gjenstander som bokstavelig talt har vært frosset i mange hundre år tiner og utsettes for nedbrytning i et stadig økende tempo.
+[[Fil: Materialdistribusjon.png|thumb|500px| Tabell 1: Tabellen bygger på tallmateriale i Roussells to publikasjoner fra 1936 og 1941 samt Arneborg og Gulløv 1998, kapitlet om Gården Under Sanden.]]I dette kapitlet vil jeg i første omgang konsentrere meg om gjenstander og organisk materiale som er funnet under arkeologske utgravninger på Grønland. Klimaet på Grønland de siste århundrene har gjort at bevaringsforholdene for gjenstander har vært mye bedre enn for tilsvarende gjenstander fra samme tidsepoke lenger sør i Europa. Således finnes det mange gjenstander av ikke bare metall og sten, men også tre, ben og tekstiler som har holdt seg opp til våre dager, gjenstander som kan bidra til å fortelle om hvordan man levde i det norrøne Grønland. Seaver påpeker likevel problemet med frost i bakken, som kommer og går og som kan påvirke gjenstandenes beskaffenhet (Seaver 1996). Permafrosten spiller nemlig en vesentlig rolle her, men den klimatiske utvikling de siste tiårene med global oppvarming påvirker det grønlandske landskapet i større og større grad. Gjenstander som bokstavelig talt har vært frosset i mange hundre år tiner og utsettes for nedbrytning i et stadig økende tempo.
-[[Fil: Materialdistribusjon.png|thumb|450px| Tabell 1: Tabellen bygger på tallmateriale i Roussells to publikasjoner fra 1936 og 1941 samt Arneborg og Gulløv 1998, kapitlet om Gården Under Sanden.]]Nå er det likevel slik at det gjennom årene er gjort store mengder gjenstandsfunn på Grønland, gjenstander som kan hjelpe oss i tolkningen av den norrøne hverdagen for 500 – 1000 år siden. I det følgende vil jeg se på et lite utvalg av slike gjenstander, kategorisert etter materialet de er laget av. Helt generelt kan man si at det var på Grønland som de fleste andre steder; det man trengte, det måtte man lage av de råmaterialene man hadde tilgjengelig. Det var løvskog på Grønland da landnåmet startet (Roussell 1941:20, OM I:93, GHM I:633, Seaver 2010:43), men den må, som på Island, ha blitt utryddet ganske raskt (Roussell 1941: 20, GHM I:633). Man hadde imidlertid den gang som nå, i alle fall ved kysten ute ved fjordmunningene, rikelig tilgang på drivtømmer (OM I:93, Seaver 2010:43, 59, Roussell 1941: 23). Det er også mye som tyder på at tømmer har vært hentet i Labrador - det grønlendingene kalte Markland (Seaver 2004:38, GHM III:15, Roussell 1941:21-22). Grønland har også for flere kulturer enn den norrøne vist en generøs tilgang på klebersten (Seaver 2010:40, Roussell 1941:251-288). Hvalfangst var en viktig næringsvei for grønlendingene, og hvalben var, som gjenstandsmaterialet viser, en vesentlig ressurs i det norrøne Grønland (Roussell 1941:251-288) (kap. 6.4.1). Det er mulig at grønlendingene til en viss grad utvant jernmalm fra myrene på Grønland (Fyllingsnes 1990:73), helt sikkert er det imidlertid at jern ble bearbeidet på Grønland (Seaver 2010:147). Utvinning av jern er svært ressurskrevende, særlig med tanke på brensel, så jeg finner det rimelig å tro at dette i tilfelle har vært helt marginalt og begrenset til koloniens tidligste faser.
+Nå er det likevel slik at det gjennom årene er gjort store mengder gjenstandsfunn på Grønland, gjenstander som kan hjelpe oss i tolkningen av den norrøne hverdagen for 500 – 1000 år siden. I det følgende vil jeg se på et lite utvalg av slike gjenstander, kategorisert etter materialet de er laget av. Helt generelt kan man si at det var på Grønland som de fleste andre steder; det man trengte, det måtte man lage av de råmaterialene man hadde tilgjengelig. Det var løvskog på Grønland da landnåmet startet (Roussell 1941:20, OM I:93, GHM I:633, Seaver 2010:43), men den må, som på Island, ha blitt utryddet ganske raskt (Roussell 1941: 20, GHM I:633). Man hadde imidlertid den gang som nå, i alle fall ved kysten ute ved fjordmunningene, rikelig tilgang på drivtømmer (OM I:93, Seaver 2010:43, 59, Roussell 1941: 23). Det er også mye som tyder på at tømmer har vært hentet i Labrador - det grønlendingene kalte Markland (Seaver 2004:38, GHM III:15, Roussell 1941:21-22). Grønland har også for flere kulturer enn den norrøne vist en generøs tilgang på klebersten (Seaver 2010:40, Roussell 1941:251-288). Hvalfangst var en viktig næringsvei for grønlendingene, og hvalben var, som gjenstandsmaterialet viser, en vesentlig ressurs i det norrøne Grønland (Roussell 1941:251-288) (kap. 6.4.1). Det er mulig at grønlendingene til en viss grad utvant jernmalm fra myrene på Grønland (Fyllingsnes 1990:73), helt sikkert er det imidlertid at jern ble bearbeidet på Grønland (Seaver 2010:147). Utvinning av jern er svært ressurskrevende, særlig med tanke på brensel, så jeg finner det rimelig å tro at dette i tilfelle har vært helt marginalt og begrenset til koloniens tidligste faser.
 Ut av Roussells utførlige funnlister fra 1936 (668 funn fra Sandnes og omkringliggende gårder i Vesterbygden) og 1941 (478 funn fra både Vesterbygden og Østerbygden) samt Arneborg og Gulløvs funnliste fra Gården Under Sanden fra 1998 (omkring 126 gjenstander) har jeg laget en tabell (Tabell 1) over hvilke materialer som er representert i gjenstandsmaterialet fra de arkeologiske utgravningene. Det vil fremgå av oversikten at enkelte av disse materialene nødvendigvis var importerte. Bevaringsforholdene ved disse utgravningene blir beskrevet som eksepsjonelt gode (Roussell 1941, Arneborg og Gulløv 1998), og det er dermed rimelig å anta at det er en høy grad av samsvar mellom det som ble samlet inn og det som var etterlatt på gårdene under årenes løp.