Vinlandskart - Revisjonshistorikk

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2024-09-21T09:13:07Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 21. sep. 2024 kl. 09:12

2024-09-21T09:12:05Z

Knut: /* Det falske Vinlandskartet */

2024-09-21T08:24:40Z

Det falske Vinlandskartet

Knut: /* Muntlige kart */

2024-09-21T08:21:03Z

Muntlige kart

Knut: /* Muntlige kart */

2024-09-21T08:19:41Z

Muntlige kart

Knut: /* Det falske Vinlandskartet */

2024-09-21T08:18:02Z

Det falske Vinlandskartet

Knut: /* Vestover med Columbus? */

2024-09-21T08:16:43Z

Vestover med Columbus?

Knut på 21. sep. 2024 kl. 08:14

2024-09-21T08:14:18Z

Vis endringer

Knut på 21. sep. 2024 kl. 08:03

2024-09-21T08:03:09Z

Knut: /* Muntlige kart */

2024-09-21T07:54:42Z

Muntlige kart

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. sep. 2024 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Fil:~~Detalj av Vinlandskartet~~.~~png~~\|~~thumb~~\|~~center~~\|~~600px~~\|~~Detalj av Vinlandskartet. Her ser man Vinland tegnet av helt til venstre, mange ganger så stort som Grønland. Det er denne delen som har gitt kartet kartet navn.]]~~	+
		+	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link= Vinlandskart]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. sep. 2024 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
−		+	[[Fil:Detalj av Vinlandskartet.png\|thumb\|center\|600px\|Detalj av Vinlandskartet. Her ser man Vinland tegnet av helt til venstre, mange ganger så stort som Grønland. Det er denne delen som har gitt kartet kartet navn.]]
−	~~{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse~~:~~collapse"~~
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	~~!align="center" valign="top" width="40%"~~ \| ~~'''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%"~~ \| ~~Norrønt !!align="~~center~~" valign="top" width="10%"~~\| ~~Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"~~\| ~~Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk~~
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk~~.~~gif\|32px\|link= Vinlandskart~~]] ~~!! !! !!~~
−	\|-
−	\|}

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. sep. 2024 kl. 08:24
Linje 333:		Linje 333:


−	[[Fil:Detalj av Vinlandskartet.png\|thumb\|center\|~~700px~~\|Detalj av Vinlandskartet. Her ser man Vinland tegnet av helt til venstre, mange ganger så stort som Grønland. Det er denne delen som har gitt kartet kartet navn.]]	+	[[Fil:Detalj av Vinlandskartet.png\|thumb\|center\|600px\|Detalj av Vinlandskartet. Her ser man Vinland tegnet av helt til venstre, mange ganger så stort som Grønland. Det er denne delen som har gitt kartet kartet navn.]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. sep. 2024 kl. 08:21
Linje 80:		Linje 80:


−	[[File:Erikr-is.png\|thumb\|center\|~~1500px~~\|Grafisk fremstilling av de forskjellige seilingsrutene til Grønland, Vinland, Helluland og Markland, som ble fulgt av ulike skikkelser i de islandske sagaene, hovedsakelig Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Moderne islandske versjoner av de norrøne navnene. Basert på sagatekster i Íslendinga sögur, Svart á hvítu, Reykjavik, Iceland, 1987. (Illustrasjon: Masae, 2007. Commons.)]]	+	[[File:Erikr-is.png\|thumb\|center\|2000px\|Grafisk fremstilling av de forskjellige seilingsrutene til Grønland, Vinland, Helluland og Markland, som ble fulgt av ulike skikkelser i de islandske sagaene, hovedsakelig Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Moderne islandske versjoner av de norrøne navnene. Basert på sagatekster i Íslendinga sögur, Svart á hvítu, Reykjavik, Iceland, 1987. (Illustrasjon: Masae, 2007. Commons.)]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. sep. 2024 kl. 08:19
Linje 80:		Linje 80:


−	[[File:Erikr-is.png\|thumb\|center\|~~1200px~~\|Grafisk fremstilling av de forskjellige seilingsrutene til Grønland, Vinland, Helluland og Markland, som ble fulgt av ulike skikkelser i de islandske sagaene, hovedsakelig Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Moderne islandske versjoner av de norrøne navnene. Basert på sagatekster i Íslendinga sögur, Svart á hvítu, Reykjavik, Iceland, 1987. (Illustrasjon: Masae, 2007. Commons.)]]	+	[[File:Erikr-is.png\|thumb\|center\|1500px\|Grafisk fremstilling av de forskjellige seilingsrutene til Grønland, Vinland, Helluland og Markland, som ble fulgt av ulike skikkelser i de islandske sagaene, hovedsakelig Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Moderne islandske versjoner av de norrøne navnene. Basert på sagatekster i Íslendinga sögur, Svart á hvítu, Reykjavik, Iceland, 1987. (Illustrasjon: Masae, 2007. Commons.)]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. sep. 2024 kl. 08:18
Linje 333:		Linje 333:


−	[[Fil:Detalj av Vinlandskartet.png\|thumb\|center\|~~500px~~\|Detalj av Vinlandskartet. Her ser man Vinland tegnet av helt til venstre, mange ganger så stort som Grønland. Det er denne delen som har gitt kartet kartet navn.]]	+	[[Fil:Detalj av Vinlandskartet.png\|thumb\|center\|700px\|Detalj av Vinlandskartet. Her ser man Vinland tegnet av helt til venstre, mange ganger så stort som Grønland. Det er denne delen som har gitt kartet kartet navn.]]

@@ Linje 257: / Linje 257: @@
 ==Vestover med Columbus?==
-[[File:Portrait of a Man, Said to be Christopher Columbus.jpg|thumb|Christopher Columbus (1451–1506). Det er alment akseptert som et portrett av Columbus, til tross for at det er malt etter hans død. Maleri av Sebastiano del Piombo, 1519.]] Det har lenge vært hevdet at Columbus umulig kunne ha lagt ut på sin store oppdagelsesreise uten forhåndskunnskap om de veldige landområdene i vest. Det blir pekt på at omfanget av den norrøne trafikken over havet til Nord-Amerika har vært så stort at det må ha lagt grunnlaget for en sjøfart og fangstvirksomhet som foregikk uavbrutt gjennom århundrene, og som Columbus utmerket godt må ha kjent til. Det finnes også indikasjoner på at Columbus har lest, eller i det minste hørt om, "Inventio Fortunata", i det minste i Jacob Cnoyens versjon.
+[[File:Portrait of a Man, Said to be Christopher Columbus.jpg|thumb|300px|Christopher Columbus (1451–1506). Det er alment akseptert som et portrett av Columbus, til tross for at det er malt etter hans død. Maleri av Sebastiano del Piombo, 1519.]] Det har lenge vært hevdet at Columbus umulig kunne ha lagt ut på sin store oppdagelsesreise uten forhåndskunnskap om de veldige landområdene i vest. Det blir pekt på at omfanget av den norrøne trafikken over havet til Nord-Amerika har vært så stort at det må ha lagt grunnlaget for en sjøfart og fangstvirksomhet som foregikk uavbrutt gjennom århundrene, og som Columbus utmerket godt må ha kjent til. Det finnes også indikasjoner på at Columbus har lest, eller i det minste hørt om, "Inventio Fortunata", i det minste i Jacob Cnoyens versjon.
 Det finnes teorier om at Christopher Columbus besøkte Island før han dro på sin berømte reise til Amerika i 1492. Det sies at han kan ha vært på Island i 1477. Under dette besøket kan han ha hørt historier om vestlige land, som Grønland og Vinland, områder som var kjent for nordmennene og vikingene lenge før Columbus' tid.
@@ Linje 273: / Linje 273: @@
 Kritikerne har også undret seg over hvorfor Columbus ikke nevnte denne reisen i sine senere skrifter, men man må huske at mange av hans dokumenter fra før 1492 har gått tapt, og at han trolig hadde grunner til å være tilbakeholden med å avsløre sin fortid, spesielt etter at han falt i unåde hos den spanske regjeringen.
-[[File:Thule carta marina Olaus Magnus.jpg|thumb|Øya Tile på ''Carta marina'' (1540) av Olaus Magnus.]]Kritikerne vil hevde at Christopher Columbus sannsynligvis ikke var kjent med de norrøne reisene til Nord-Amerika, og det var ingen av hans samtidige heller. Columbus' overleverte skrifter og hans personlige bibliotek er grundig undersøkt, og ingen av dem refererer til slike reiser. Hans geografiske oppfatninger var en blanding av middelalderske reiseskildringer og gresk-romersk geografi, uten spor av norrøn utforskning.
+[[File:Thule carta marina Olaus Magnus.jpg|thumb|400px|Øya Tile på ''Carta marina'' (1540) av Olaus Magnus.]]Kritikerne vil hevde at Christopher Columbus sannsynligvis ikke var kjent med de norrøne reisene til Nord-Amerika, og det var ingen av hans samtidige heller. Columbus' overleverte skrifter og hans personlige bibliotek er grundig undersøkt, og ingen av dem refererer til slike reiser. Hans geografiske oppfatninger var en blanding av middelalderske reiseskildringer og gresk-romersk geografi, uten spor av norrøn utforskning.
 Bortsett fra sagaene er det bare én kjent middelaldersk tekst som nevner de norrøne reisene til Nord-Amerika, nemlig "Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum" skrevet av Adam av Bremen rundt 1070. Columbus, som forsket på handelsruter til Øst-Asia, hadde ingen grunn til å konsultere en kirkehistorie fra Nord-Tyskland. Selv om han hadde funnet denne teksten, ville beskrivelsen av Vinland som en fjern atlantisk øy neppe ha virket relevant eller nyttig for ham, hevder kritikerne.
 ==Senere kart==

@@ Linje 80: / Linje 80: @@
-[[File:Erikr-is.png|thumb|center|800px|Grafisk fremstilling av de forskjellige seilingsrutene til Grønland, Vinland, Helluland og Markland, som ble fulgt av ulike skikkelser i de islandske sagaene, hovedsakelig Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Moderne islandske versjoner av de norrøne navnene. Basert på sagatekster i  Íslendinga sögur, Svart á hvítu, Reykjavik, Iceland, 1987. (Illustrasjon: Masae, 2007. Commons.)]]
+[[File:Erikr-is.png|thumb|center|1000px|'''Grafisk fremstilling av de forskjellige seilingsrutene til Grønland, Vinland, Helluland og Markland, som ble fulgt av ulike skikkelser i de islandske sagaene, hovedsakelig Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Moderne islandske versjoner av de norrøne navnene. Basert på sagatekster i  Íslendinga sögur, Svart á hvítu, Reykjavik, Iceland, 1987. (Illustrasjon: Masae, 2007. Commons.)''']]
@@ Linje 104: / Linje 104: @@
-[[Fil:Fig. 1 Studier over Vinlandsrejserne Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie 1887.png|thumb|center|500px|<center>'''Leivs solobservasjon. Illustrasjon fra Gustav Storms "Studier over Vinlandsrejserne", 1887.'''</center>]]
+[[Fil:Fig. 1 Studier over Vinlandsrejserne Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie 1887.png|thumb|center|500px|'''Leivs solobservasjon. Illustrasjon fra Gustav Storms "Studier over Vinlandsrejserne", 1887.''']]
@@ Linje 128: / Linje 128: @@
-[[File:Cotton world map.jpg|thumb|center|500px|<center>'''Cotton-kartet, tegnet på begynnelsen av 1000-tallet. Kartet har fått sitt navn fra the Cottonian library, en boksamling eller bibliotek som ble samlet av den engelske adelsmannen, oldtidssamleren og bibliofilen Robert Bruce Cotton (1571–1631).'''</center>.]]
+[[File:Cotton world map.jpg|thumb|center|400px|'''Cotton-kartet, tegnet på begynnelsen av 1000-tallet. Kartet har fått sitt navn fra the Cottonian library, en boksamling eller bibliotek som ble samlet av den engelske adelsmannen, oldtidssamleren og bibliofilen Robert Bruce Cotton (1571–1631).''']]
@@ Linje 145: / Linje 145: @@
-[[File:Europe Tabula XI.jpg|thumb|center|500px|<center>'''Clavus-kartet fra 1427. Grønland oppe til venstre, Island midt på til venstre, Irland nede til venstre. Norge midt på. Danmark nede til høyre. Sverige midt på til høyre.'''</center>]]
+[[File:Europe Tabula XI.jpg|thumb|center|500px|'''Clavus-kartet fra 1427. Grønland oppe til venstre, Island midt på til venstre, Irland nede til venstre. Norge midt på. Danmark nede til høyre. Sverige midt på til høyre.'']]
-[[File:Bjørnbo kart.jpg|thumb|center|500px|<center>'''Rekonstruksjon av 1400-tallets kunnskaper om nordområdene i vest, på grunnlag av to kopier av kart utført av Claudius Clavus (1427).'''</center>]]
+[[File:Bjørnbo kart.jpg|thumb|center|500px|'''Rekonstruksjon av 1400-tallets kunnskaper om nordområdene i vest, på grunnlag av to kopier av kart utført av Claudius Clavus (1427).''']]
@@ Linje 162: / Linje 162: @@
 Det er dermed tre muligheter:
 ) Kartets datering er feil – nemlig for tidlig.
@@ Linje 192: / Linje 191: @@
-[[Fil:NorthEastAmericaOrtelius1570.jpg|thumb|center|500px|<center>'''Kart over den nordøstre delen av det nåværende USA, tegnet av Abraham Ortelius i 1570. På kartet finner man tallrike mytiske eller anakronistiske steder, bl.a. flere fantom-øyer, blant dem "Norvmbega" (tolket av noen som  nordboernes land), som også er tatt med på Gerhard Mercators kart 25 år senere.'''</center>]]
+[[Fil:NorthEastAmericaOrtelius1570.jpg|thumb|center|500px|'''Kart over den nordøstre delen av det nåværende USA, tegnet av Abraham Ortelius i 1570. På kartet finner man tallrike mytiske eller anakronistiske steder, bl.a. flere fantom-øyer, blant dem "Norvmbega" (tolket av noen som  nordboernes land), som også er tatt med på Gerhard Mercators kart 25 år senere.''']]
@@ Linje 214: / Linje 213: @@
-[[Fil:Mercator north pole 1595.jpg|thumb|center|500px|<center>'''Gerhard Mercator's kart fra 1595. "Septentrionalium Terrarum descriptio". Det er mulig at kartet bygger på opplysninger fra munken Nikolas fra Lynnes ekspedisjon i de aller nordligste farvann. Også her er "Norumbega" tegnet inn. Videre er det tegnet inn en øy i dagens Canada hvor det heter at "Suedi sunt origine", dvs. at innbyggerne kommer fra Sverige. '''</center>
+[[Fil:Mercator north pole 1595.jpg|thumb|center|500px|'''Gerhard Mercator's kart fra 1595. "Septentrionalium Terrarum descriptio". Det er mulig at kartet bygger på opplysninger fra munken Nikolas fra Lynnes ekspedisjon i de aller nordligste farvann. Også her er "Norumbega" tegnet inn. Videre er det tegnet inn en øy i dagens Canada hvor det heter at "Suedi sunt origine", dvs. at innbyggerne kommer fra Sverige. ''']]
@@ Linje 254: / Linje 253: @@
 ==Vestover med Columbus?==
-[[File:Portrait of a Man, Said to be Christopher Columbus.jpg|thumb|Christopher Columbus (1451–1506). Det er alment akseptert som et portrett av Columbus, til tross for at det er malt etter hans død. Maleri av Sebastiano del Piombo, 1519.]] Det har lenge vært hevdet at Columbus umulig kunne ha lagt ut på sin store oppdagelsesreise uten forhåndskunnskap om de veldige landområdene i vest. Det blir pekt på at omfanget av den norrøne trafikken over havet til Nord-Amerika har vært så stort at det må ha lagt grunnlaget for en sjøfart og fangstvirksomhet som foregikk uavbrutt gjennom århundrene, og som Columbus utmerket godt må ha kjent til. Det finnes også indikasjoner på at Columbus har lest, eller i det minste hørt om, "Inventio Fortunata", i det minste i Jacob Cnoyens versjon.
+[[File:Portrait of a Man, Said to be Christopher Columbus.jpg|thumb|'''Christopher Columbus (1451–1506). Det er alment akseptert som et portrett av Columbus, til tross for at det er malt etter hans død. Maleri av Sebastiano del Piombo, 1519.''']] Det har lenge vært hevdet at Columbus umulig kunne ha lagt ut på sin store oppdagelsesreise uten forhåndskunnskap om de veldige landområdene i vest. Det blir pekt på at omfanget av den norrøne trafikken over havet til Nord-Amerika har vært så stort at det må ha lagt grunnlaget for en sjøfart og fangstvirksomhet som foregikk uavbrutt gjennom århundrene, og som Columbus utmerket godt må ha kjent til. Det finnes også indikasjoner på at Columbus har lest, eller i det minste hørt om, "Inventio Fortunata", i det minste i Jacob Cnoyens versjon.
 Det finnes teorier om at Christopher Columbus besøkte Island før han dro på sin berømte reise til Amerika i 1492. Det sies at han kan ha vært på Island i 1477. Under dette besøket kan han ha hørt historier om vestlige land, som Grønland og Vinland, områder som var kjent for nordmennene og vikingene lenge før Columbus' tid.
@@ Linje 270: / Linje 269: @@
 Kritikerne har også undret seg over hvorfor Columbus ikke nevnte denne reisen i sine senere skrifter, men man må huske at mange av hans dokumenter fra før 1492 har gått tapt, og at han trolig hadde grunner til å være tilbakeholden med å avsløre sin fortid, spesielt etter at han falt i unåde hos den spanske regjeringen.
-[[File:Thule carta marina Olaus Magnus.jpg|thumb|Øya Tile på ''Carta marina'' (1540) av Olaus Magnus.]]Kritikerne vil hevde at Christopher Columbus sannsynligvis ikke var kjent med de norrøne reisene til Nord-Amerika, og det var ingen av hans samtidige heller. Columbus' overleverte skrifter og hans personlige bibliotek er grundig undersøkt, og ingen av dem refererer til slike reiser. Hans geografiske oppfatninger var en blanding av middelalderske reiseskildringer og gresk-romersk geografi, uten spor av norrøn utforskning.
+[[File:Thule carta marina Olaus Magnus.jpg|thumb|'''Øya Tile på ''Carta marina'' (1540) av Olaus Magnus.''']]Kritikerne vil hevde at Christopher Columbus sannsynligvis ikke var kjent med de norrøne reisene til Nord-Amerika, og det var ingen av hans samtidige heller. Columbus' overleverte skrifter og hans personlige bibliotek er grundig undersøkt, og ingen av dem refererer til slike reiser. Hans geografiske oppfatninger var en blanding av middelalderske reiseskildringer og gresk-romersk geografi, uten spor av norrøn utforskning.
 Bortsett fra sagaene er det bare én kjent middelaldersk tekst som nevner de norrøne reisene til Nord-Amerika, nemlig "Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum" skrevet av Adam av Bremen rundt 1070. Columbus, som forsket på handelsruter til Øst-Asia, hadde ingen grunn til å konsultere en kirkehistorie fra Nord-Tyskland. Selv om han hadde funnet denne teksten, ville beskrivelsen av Vinland som en fjern atlantisk øy neppe ha virket relevant eller nyttig for ham, hevder kritikerne.
@@ Linje 287: / Linje 286: @@
-[[Fil:Skálholt-Karte.png|thumb|center|500px|<center>'''Skálholt-kartet. Skálholt-kartet ble tegnet av den islandske læreren Bjørn Jonsen på Skarsaa i 1570. Her er Helluland, Markland og Skrælingeland tegnet inn, mens Winlandiæ er merket av på nordspissen av...? (Det kongelige bibliotek, København).'''</center>]]
+[[Fil:Skálholt-Karte.png|thumb|center|500px|'''Skálholt-kartet. Skálholt-kartet ble tegnet av den islandske læreren Bjørn Jonsen på Skarsaa i 1570. Her er Helluland, Markland og Skrælingeland tegnet inn, mens Winlandiæ er merket av på nordspissen av...? (Det kongelige bibliotek, København).'']]
@@ Linje 296: / Linje 295: @@
 ===Resen-kartet===
-[[Fil:Resen map.jpg|thumb|center|500px|<center>'''Kart over landområdene vest for Grønland, tegnet av Hans Poulsen Resen i 1605.'''</center>]]
+[[Fil:Resen map.jpg|thumb|center|500px|'''Kart over landområdene vest for Grønland, tegnet av Hans Poulsen Resen i 1605.''']]
 Det såkalte Resen-kartet, tegnet av Hans Poulsen Resen i 1605, er ikke så helt ulikt Skálholt-kartet. Her finner vi, akkurat som på det første kartet, den samme odden med påskriften "Promontorium Winlandiæ".
@@ Linje 329: / Linje 329: @@
-[[Fil:Detalj av Vinlandskartet.png|thumb|center|500px|<center>'''Detalj av Vinlandskartet. Her ser man Vinland tegnet av helt til venstre, mange ganger så stort som Grønland. Det er denne delen som har gitt kartet kartet navn.'''</center>]]
+[[Fil:Detalj av Vinlandskartet.png|thumb|center|500px|'''Detalj av Vinlandskartet. Her ser man Vinland tegnet av helt til venstre, mange ganger så stort som Grønland. Det er denne delen som har gitt kartet kartet navn.''']]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. sep. 2024 kl. 07:54
Linje 80:		Linje 80:


−	[[File:Erikr-is.png\|thumb\|center\|~~600px~~\|~~<center>~~Grafisk fremstilling av de forskjellige seilingsrutene til Grønland, Vinland, Helluland og Markland, som ble fulgt av ulike skikkelser i de islandske sagaene, hovedsakelig Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Moderne islandske versjoner av de norrøne navnene. Basert på sagatekster i Íslendinga sögur, Svart á hvítu, Reykjavik, Iceland, 1987. (Illustrasjon: Masae, 2007. Commons.)~~</center>~~]]	+	[[File:Erikr-is.png\|thumb\|center\|800px\|Grafisk fremstilling av de forskjellige seilingsrutene til Grønland, Vinland, Helluland og Markland, som ble fulgt av ulike skikkelser i de islandske sagaene, hovedsakelig Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Moderne islandske versjoner av de norrøne navnene. Basert på sagatekster i Íslendinga sögur, Svart á hvítu, Reykjavik, Iceland, 1987. (Illustrasjon: Masae, 2007. Commons.)]]