Jesper: Tormod kveder Bjarkemålet

2016-01-10T09:44:20Z

Tormod kveder Bjarkemålet

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=XIV. Tormod kveder Bjarkemålet]] !! !! !!
|-
|}

<center>'''[[Oldnorsk lesebok for begynnere]]'''</center>

<center><big><big>'''XIV. Tormod kveder Bjarkemålet'''</big></big></center>

:heldr 1) heller; 2) temmelig. hvárki - né, hverken - eller

Þá nótt er Ólafr konungr lá í samnaðinum, vakti<ref>våket (vaka).</ref> hann lǫngum<ref>lenge.</ref> ok bað til guðs fyrir sér ok liði sínu ok sofnaði lítt; rann á hann hǫfgi<ref>tyngde; søvn.</ref> móti deginum;<ref>dagen (dat.).</ref> en er hann vaknaði, þá rann dagr upp. Konungi þótti heldr snemt at vekja herinn. Þá spurði hann hvar Þormóðr skáld væri. Hann var þar nær ok svarar, spurði hvat konungr vildi honum. Konungr segir: Tel þú oss kvæði nǫkkut. Þormóðr settist upp ok kvað hátt<ref>høit.</ref> mjǫk, svá at heyrði<ref>upers. «man hørte», el. «det hørtes».</ref> um allan herinn. Hann kvað Bjarkamál hin fornu.<ref>det gamle.</ref> Þá vaknaði liðit. En er lokit var kvæðinu,<ref>da kvedet var endt.</ref> þá þǫkkuðu menn honum kvæðit. Konungr þakkaði honum skemtan<ref>moro; underholdning.</ref> sína. Síðan tók konungr gullhring, er stóð<ref>«stod»; veiet.</ref> halfa mǫrk, ok gaf Þormóði. Þormóðr þakkaði konungi gjǫf<ref>gave.</ref> sína ok mælti: Góðan eigum vér konung, en vant<ref>vanskelig (vandr).</ref> er nú at sjá hversu langlífr konungr verdr; sú<ref>dem. pron.</ref> er bœn mín, konungr! at þú látir okkr<ref>oss to.</ref> hvárki skiljast lífs né dauða.<ref>hverken skilles i liv eller død.</ref> Konungr svarar: Allir munu vér saman fara, meðan ek ræð<ref>råder (ráða).</ref> fyrir, ef þér vilit eigi við mik skiljast. Þormóðr mælti: Þess vætti<ref>venter (vætta = vænta).</ref> ek, konungr! hvárt sem<ref>hvad enten.</ref> friðr er betri eða verri, at ek sjá<ref>er (pres. konj.).</ref> nær yðr staddr,<ref>stående, værende.</ref> meðan ek á þess kost,<ref>anledning dertil.</ref> hvat sem vér spyrjum til hvar Sigvatr ferr með gullinhjaltann.<ref>«gullhjaltet» (et sverd av det navn).</ref>

'''____'''

Hunkjønnsordene bøies i alm. på følgende måte:

{|
|-
| || ||'''Den svake bøining'''|| ||'''Den sterke bøining'''|| 
|-
|'''Ent.'''      ||nom.      ||gat-a gata      ||gleð-i glede                  ||bygð bygd      ||sǫk sak
|-
| ||gen.||gǫt-u||gleð-i||bygð-ar||sak-ar
|-
| ||dat.||gǫt-u||gleð-i||bygð||sǫk (sǫku)
|-
| ||akk.||gǫt-u||gleð-i||bygð||sǫk
|-
|'''Fl.'''||nom.||gǫt-ur|| ||bygð-ir||sak-ir
|-
| ||gen.||gat-na|| ||bygð-a||sak-u
|-
| ||dat.||gǫt-um|| ||bygð-um||sǫk-um
|-
| ||akk.||gǫt-ur|| ||bygð-ir||sak-ir
|}

Nogen sterke hunkjønnsord får i nom. og akk. fl. -ar; f. eks. ár-ar, laugar av ár, åre; laug, bad. Endel andre får i nom. og akk. fl. -r (og i-omlyd); f. eks. hend-r, rœt-r, tæ-r, geitr av hǫnd, hånd; rót, rot; tá, tå; geit, gjet. Enkelte bøies således: ermr (erme); ermar; ermi; ermi; flert. ermar; erma; ermum; ermar.

<center>'''[[XV. Kong Olavs drøm|Neste tekst]]'''</center>

'''Fotnoter'''
<references />

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på norrønt]]
[[Kategori:Tekster på norsk]]
[[Kategori:Marius Nygaard]]

XIV. Tormod kveder Bjarkemålet - Revisjonshistorikk

Jesper: Tormod kveder Bjarkemålet