Ísleifs þáttr byskups (Flateyjarbók)

Fra heimskringla.no
Revisjon per 19. jan. 2021 kl. 11:09 av August (diskusjon | bidrag) (Ísleifs þáttr byskups (Flateyjarbók))
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif
Original.gif
Original.gif


Flateyjarbók


Ísleifs þáttr byskups


Jsleifr feck Dỏllu er siþan var byskup

Þat er nu þessu næst at segia at Jslæifr son Gizsorar huita ver uænn madr ok tiguligr ecki mikill uexsti manna uinsælazstr. hann uar ungr j skola a Saxlande. Þes er getit æitthuert sinn er hann fór sunnan ok kom vid Noreg þa var med Olafi konungi Brandr hinn ỏrui. Konungr uirde hann mikils ok a æinne hatid mællti konungr. Brandr þigg at mer skikkiu þessa. þat uar skarlaks mỏttull ok undir gra skinn. Þeir Brandr ok Jsleifr funduzst j bænum ok uard þar fagnafundr. Jsleifr uar þa prestr ok felitill er hann kom sunnan ór londum. þa mællti Brandr. þu skallt þiggia at mer skikiu þessa er konungrinn gaf mer. Hann suarar. æigi hefir þu enn tapat ỏrlyndenne ok uil ek giarnna þiggia. Ok æinn hatidardag er Brandr uar at konungs borde þa mællti konungr ok læit til hans. hui skal nu æigi hafa skickiuna Brandr er ek gaf þer. Hann suarar. herra gefit hefig[1] hana presti æinum. Konungr mællti. sia uillda ek prestinn ok uita huer. uorkunn mer þikir a er þu logadir suo skiott konungs giofinne. Menn toku ok suo undir at hann færi undarliga med þuiliks mannz giof. ok at kirkiufunde talade Brandr til konungs. herra þar stendr hann nu þar prestrinn vid kirkiuna ok er j skikkiunne. Konungr læit til hans ok mællti. hinn ueg munu vit nu breyta Brandr þuiat nu uil ek gefa honum skickiuna ok kalli hann til min prestinn. Brandr kuetzst þat giora mundu. Sidan kom Jsleifr firir konung ok kuadde hann. Konungr tok vel kuediu hans ok mællti. skickiu þa prestr er Brandr gaf þer hana uil ek gefa þer ok mun ek giallda Brande verd firir þuiat sua litzst mer a þig at ek uil fela mig undir bænum þinum. Hann suarar. herra allgod þotti mer adr giofin Brandz en þo myklu meiri virding at þiggia af ydr uit þessi ummæli. Sidan for hann til Jslandz ok þotti frændum hans rad at styrkia hann med kuonfange. Hann uar madr felitill en atti stadfestu goda j Skalahollti og godord. sidan for hann nordr j Videdal til Asgeirsár. þar bio sa madr er Þorualldr het hann atti dottur er Dalla het. þeir komu þar snemma dags ok kuaddi bonde þa ok baud þeim þar at vera. Jsleifr quat þa talazst mundu fyst vid þuiat suo stennzst af ath ek ferr bonordzfor þingat ok bidr ek dottur þinnar. Hann mællti. godar frettir ganga fra þer. en suo vil ek þessu mali suara at þu skallt radazst nordr hingat ef þu uill radahaginn. Hann suarar. æigi get ek at mer synizst þat at lata stadfestu mina ok manna forrad ok suæit ok munu ver helldr skilia. Sidan sneru þeir hestum sinum ok ridu. en hon Dalla uar uppi a heydes ok uar hin uænligsta kona. gek Þorualldr þangat. Hon mællti. huerir komu menn oss okunnir. Hann sagde henni. Hon mællti. huert uar eyrendi þeirra. Hann sagde at bonordzfỏr var til hennar. Hon mællti. huersu suaradir þu. Hann segir henni þat. Hon mællti. æigi mundi þetta firir hafua stadit radahagnum ef ek hefda radit. Hann suarar. ertu þessa miog fus. Hon suarar. firir þat mun ganga þuiat ek hafui þa metnadargirnnd at æiga hinn bezsta manninn ok hinn gofgazsta soninn med honum er a Jslande mun fædazst. þiki mer æigi vradligt at gera eftir þeim. Hann mællti. ecki hafua þin rad litit matt her til. Sidan uar eftir þeim ridit. Nu segir Þorualldr at hann kuetzst sua at æigi munde þat uit nema radshagnum þott æigi redizst hann nordr þangat. Jsleifr letzst þessum malum uel kunna. Sidan uar hon gift honum ok bygdu sidan j Skalahollti ok attu at sonum Gizor ok Tæit ok Þorualld ok uoru allir gỏfgir menn þo at æinn bæri af ollum. Gizỏrr uar mikill madr ok sterkr. sidan var þat rad landzmanna at hafua byskup nokkurnn yfir ser ok uar til þess ualinn Jsleifr ok for hann utan ok kom ut ok uar j Skalahollti. en Dalla uillde bua a halfu landi. þa uar um ohæginde at læika med monnum at skifta feam med þeim. tiundir uoru þa ỏngar en tollar voru þa til lagdir vm land allt. Jslæifr uar hinn agætazsti madr j sinum hattum. med honum var uppfæddr Jon Augmundarson er sidan uar byskup a Holum. ok mællti hann þeim lofsordum til Jsleifs at iafnan þa er menn ræddu um þa menn er uænir voru edr hagir edr at odru uel. suo uar Jsleifr fostri minn hann uar manna uænstr manna hagazstr allra manna bezstr. Þa mælltu þeir. huerr gat nu |[2] hans. Hann suarar. þa kemr mer hann j hug er ek heyri gods mannz getit. hann reynda ek suo at ollum hlutum.




Fotnoter:

  1. hafig Cd.
  2. 382