Billeder fra Karmøy
Hopp til navigering
Hopp til søk
Billedarkiv
Billeder fra Norge
Karmøy
(Karmøy kommune, Rogaland)
|
|---|
Billeder fra Norge
Karmøy
(Karmøy kommune, Rogaland)
Avaldsnes
Sentralt ved leia gjennom Karmsundet ligg garden Avaldsnes. Tradisjonen seier at han har namn etter segnkongen Augvald som skal ha levd i eldre jernalder (før 600 e. Kr.). Under rikssamlinga vart Avaldsnes ein av Harald Hårfagre sine kongsgardar. Han døydde kanskje her ca. 933. Også for seinare kongar vart garden eit viktig støttepunkt i den rikspolitiske organiseringa utover i mellomalderen. Den nåverande kyrkja vart bygd av kong Håkon Håkonson mellom 1248 og 1263. I 1322 heldt lagmannen lagting på Avaldsnes, men dette vart før 1351 flytta til Stavanger. Ein tradisjon fortel at hanseatane hadde sin første handelsstasjon i Norge på Nottå under Avaldsnes, før dei sette seg til i Bergen. I ein strid med kong Håkon 6. sette hanseatane fyr på kongsgarden i 1368. Den som hadde makta her og kontroll med ferdsla gjennom Karmsundet, hadde kontroll med Sørvest-Norge. Eit gravfunn frå Flaghaugen er eit av dei rikaste i sitt slag frå eldre jernalder i Norge og peikar Avaldsnes ut som eit viktig høvdingsete alt ca. 300 e. Kr. «Jomfru Marias synål» som står ved nordveggen av kyrkja er ein ca. 7 m høg bautastein frå jernalderen (ca. 300-1000 e. Kr.). Ei runeinnskrift som nå er borte, kan gi forklaring på namnet. Ho er tolka slik: «Mikael nest (etter) Maria». Ordlyden kan ha levd etter at den eigentlege meininga var blitt borte. Ordet nest, som liknar på verbet nesta — å sy — kan ha skapt tanken om eit kvinneleg gjeremål knytt til Maria. Truleg er bautasteinane reist i førhistorisk tid over ein avdød og runene hogde inn i mellomalderen, fleire hundre år seinare. Segna fortel at den dagen bautasteinen rører borti kyrkjeveggen, vert det dommedag. Prestane på Avaldsnes skal difor fleire gonger ha slått av toppen på steinen etter kvart som han seig inn mot veggen. Det skal også ha stått ein ca. 9 m høg bautastein på sørsida av kyrkja. Den er nå heilt borte.
Koordinater til Avaldsnes
Kuhaugen
Flaghaugen
Gravhauger
Avaldsnes kirke
Avaldsnes kirke
Avaldsnes kirke
Avaldsnes kirke
Nordvegen historiesenter
«Jomfru Marias synål»
«Jomfru Marias synål»
Kart over Avaldsnes
.jpg)
De fem dårlige jomfruer
De fem dårlige jomfruer er en grav med fem bautasteiner fra eldre jernalder (ca. 300 e.kr.). Anlegget var opprinnelig en flat, trekantet røys med innbuete sidekanter. En såkalt treudd. l dag ser vi bare de 3 bautasteinene som danner hjørner i trekanten og de 2 andre som er plassert nær sentrum. l 1901 ble det funnet et bronsekar ca. 2 rn vest for midtsteinene. Karet inneholdt en tøybylt med brente menneskebein og bjørneklør. Det var innpakket i never og plassert i en åpning i røysa. For ca. 16 - 1700 âr siden må en avdød ha blitt isvøpt en bjørnefell og brent. Restene etter likbalet ble pakket inn i et tøystykke og lagt i urnen. Begravelsesformen er vanlig i eldre jernalder. Bronsekaret er importert fra romerske områder ved Rhinen i Sørvest-Tyskland. Et bjørneskinn som ytterplagg eller likklede finner vi også i andre graver. Trekantede, flate røyser, med bautasteiner er svært sjeldne i Norge. Tilsammen viser disse trekkene at den mannen eller kvinnen som lå begravet her, må ha hatt en spesiell posisjon i samfunnet. Beliggenheten av graven rett ved Karmsundet gjør en slik antagelse sannsynlig. Navnet "De fem darlige jomfruer" er av senere dato og viser til en bibelsk fortelling. Vi finner ofte at sagn blir knyttet til minner fra forhistorisk tid.
Koordinater til De fem dårlige jomfruer
Bautastein
Bautastein
Bautastein
Bautastein
Bautastein
Bautastein
Bautastein
Bautastein
Grønhaug
Grønhaug er en stor gravhaug ved Bø ungdomsskole, en kilometers vei nord for kirkestedet på Avaldsnes. Haugen ble undersøkt av Haakon Shetelig i 1902. Det viste seg at den inneholdt en skipsgrav; en omtrent 15 meter lang båt med rester av en mannsgrav fra slutten av 700-tallet. Haugen er ca. 30 meter i diameter og fire meter høy, den ligger ca. 20 meter over havet, og i forlengelsen av rekken med bronsealderhauger på Reheia.
Koordinater til Grønhaug
Grønhaug
Grønhaug
Rehaugane
Rehaugane er blant våre mest storslåtte minner frå førhistorisk tid. Dei største er over 30 m i tverrmål og omlag 5 m høge. Bygningsmaterialet er hovedsakeleg grastorv. For å byggja den største haugen måtte ein truleg spa torv frå eit areal på 20 mål.
Koordinater til Rehaugane
Guttormshaugen
Guttormshaugen
Guttormshaugen
Guttormshaugen
Bautastein med utsikt til Avaldsnes
Rehaugane
Fyrstehaugen
Fyrstehaugen
Fyrstehaugen
Fyrstehaugen
Guttormshaugen
Bautastein
Kart over Rehaugane
