Forskjell mellom versjoner av «Herlaug Rishaug»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Herlaug Rishaug)
 
 
Linje 20: Linje 20:
  
  
En regnværsdag i midten av august ble det fremført en aldri så uvanlig teaterforestilling. På gravhaugen ved Søndre Holstad gård i Ås skulle det mytiske sagnet om "Herlaug" (Herløg) dramatiseres med dans og sang.<br>&nbsp;&nbsp; Det bygget seg opp store forventninger til den aktuelle forestillingen. I et intervju med koreograf Torgunn Wold hadde jeg lest at hun var oppvokst på gården hvor hulderen Herlaug engang forelsket seg i menneskegutten Åsulv, og at hun selv også trodde på både huldrefolk og sagnets ekthet. Mer spennende kunne det ikke bli.<br>&nbsp;&nbsp; Etter en liten kjøretur mellom Kråkstad og Ås kom vi akkurat tidsnok frem før riksvegen ble stengt rett bak oss. Riksvegen skulle stenges for at den mystiske stemningen rundt gravhaugen ikke skulle forstyrres av biltrafikkstøy.<br>&nbsp;&nbsp; Vi satte oss nedenfor roten av den mektige gravhaugen. Godt kledd i regnværklær, varme og tørre, var regnet med på å forsterke den riktige stemningen. For en herlig dag! Kanskje fikk vi glimte en virkelig hulder også? [[Bilde:Herlaug Rishaug 2.png|thumb|300px|I Herlaugs verden; ''"Hver jul og St. Hans hørtes sang og Musik inde i Rishaugen. Stundom kunde et og andet eiegodt Menneske faa se den glade Skare komme ud af Haugen og danse hen over Engen uden at træde ned et eneste Straa."'']]<br>&nbsp;&nbsp; Luften fylles med rytmisk musikk og over gravhaugen kommer syv dansende huldrer. Historien om Herlaug Rishaug våkner til live igjen på det samme sted det engang skjedde.<br>&nbsp;&nbsp; Noen sa at historien ville neppe ha tålt mer enn akkurat det Torgunn Wold trakk ut av gravhaugen den kvelden. Det må jeg si meg enig i, samtidig er det fantastisk at noen tørr å bruke sin kunstneriske frihet til å fremme norsk kulturarv under åpen himmel. Jeg må likevel si at Åsulv får en litt tåpelig fremstilling, - og er langt ifra "munter" som det sier i sagnet, ei heller får man inntrykk av en "forstandig" kjekkas. Det er kanskje stygt å si det, men han virker mer som en einstøing og dermed ingen troverdig kandidat for et hulder å forelske seg i!<br>&nbsp;&nbsp; Men som før, tross dette, dør Herlaug for kjærlighetens skyld og haugen ''lukkede sig og har aldri aabnet sig siden''.<br>&nbsp;&nbsp; Åsulv står alene og Harlaug svever bort mellom foreldrenes hender.<br>&nbsp;&nbsp; Alt i alt en god underholdning, og bortsett fra Åsulv da, et godt skuespill. Hvem vet; kanskje åpner Rishaugen seg igjen, og som før vil vi høre musikk og sang til jul og midtsommer.<br>&nbsp;&nbsp; Etter forestillingen er det maleriutstilling i Stallen. Billedkunstner Ellen Eikenes har i likhet med så mange andre før henne, latt seg fortrylle og inspirere av sagnet om Harlaug Rishaug. Resultatet er en billedserie hvor hun stemningsfullt skildrer livet rundt gravhaugen på Holstad gård. I Stallen ble det også solgt en rekonstruksjon av "Herlaugsmykket", en ringnål som ble funnet i nærheten av gravhaugen ved utgravninger på Søndre Holstad i 1843.<br>&nbsp;&nbsp; Det opprinnelige sagnet om Herlaug Rishaug kan en imidlertid lese på [[Herløg Rishaug|her]].
+
En regnværsdag i midten av august ble det fremført en aldri så uvanlig teaterforestilling. På gravhaugen ved Søndre Holstad gård i Ås skulle det mytiske sagnet om "Herlaug" (Herløg) dramatiseres med dans og sang.
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Det bygget seg opp store forventninger til den aktuelle forestillingen. I et intervju med koreograf Torgunn Wold hadde jeg lest at hun var oppvokst på gården hvor hulderen Herlaug engang forelsket seg i menneskegutten Åsulv, og at hun selv også trodde på både huldrefolk og sagnets ekthet. Mer spennende kunne det ikke bli.
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Etter en liten kjøretur mellom Kråkstad og Ås kom vi akkurat tidsnok frem før riksvegen ble stengt rett bak oss. Riksvegen skulle stenges for at den mystiske stemningen rundt gravhaugen ikke skulle forstyrres av biltrafikkstøy.
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Vi satte oss nedenfor roten av den mektige gravhaugen. Godt kledd i regnværklær, varme og tørre, var regnet med på å forsterke den riktige stemningen. For en herlig dag! Kanskje fikk vi glimte en virkelig hulder også? [[Bilde:Herlaug Rishaug 2.png|thumb|300px|I Herlaugs verden; ''"Hver jul og St. Hans hørtes sang og Musik inde i Rishaugen. Stundom kunde et og andet eiegodt Menneske faa se den glade Skare komme ud af Haugen og danse hen over Engen uden at træde ned et eneste Straa."'']]
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Luften fylles med rytmisk musikk og over gravhaugen kommer syv dansende huldrer. Historien om Herlaug Rishaug våkner til live igjen på det samme sted det engang skjedde.
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Noen sa at historien ville neppe ha tålt mer enn akkurat det Torgunn Wold trakk ut av gravhaugen den kvelden. Det må jeg si meg enig i, samtidig er det fantastisk at noen tørr å bruke sin kunstneriske frihet til å fremme norsk kulturarv under åpen himmel. Jeg må likevel si at Åsulv får en litt tåpelig fremstilling, - og er langt ifra "munter" som det sier i sagnet, ei heller får man inntrykk av en "forstandig" kjekkas. Det er kanskje stygt å si det, men han virker mer som en einstøing og dermed ingen troverdig kandidat for et hulder å forelske seg i!
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Men som før, tross dette, dør Herlaug for kjærlighetens skyld og haugen ''lukkede sig og har aldri aabnet sig siden''.<br>&nbsp;&nbsp; Åsulv står alene og Harlaug svever bort mellom foreldrenes hender.
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Alt i alt en god underholdning, og bortsett fra Åsulv da, et godt skuespill. Hvem vet; kanskje åpner Rishaugen seg igjen, og som før vil vi høre musikk og sang til jul og midtsommer.
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Etter forestillingen er det maleriutstilling i Stallen. Billedkunstner Ellen Eikenes har i likhet med så mange andre før henne, latt seg fortrylle og inspirere av sagnet om Harlaug Rishaug. Resultatet er en billedserie hvor hun stemningsfullt skildrer livet rundt gravhaugen på Holstad gård. I Stallen ble det også solgt en rekonstruksjon av "Herlaugsmykket", en ringnål som ble funnet i nærheten av gravhaugen ved utgravninger på Søndre Holstad i 1843.
 +
<br>&nbsp;&nbsp; Det opprinnelige sagnet om Herlaug Rishaug kan en imidlertid lese på [[Herløg Rishaug|her]].
  
 
[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
 
[[Kategori:Alfabetisk indeks]]

Nåværende revisjon fra 25. des. 2013 kl. 15:46

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Dunkende rytmer og underjordiske vesener. En dramatisering av sagnet om

Herlaug Rishaug

Tekst og foto: Jon Julius Sandal

© 2000


Herlaug Rishaug 1.png


En regnværsdag i midten av august ble det fremført en aldri så uvanlig teaterforestilling. På gravhaugen ved Søndre Holstad gård i Ås skulle det mytiske sagnet om "Herlaug" (Herløg) dramatiseres med dans og sang.
   Det bygget seg opp store forventninger til den aktuelle forestillingen. I et intervju med koreograf Torgunn Wold hadde jeg lest at hun var oppvokst på gården hvor hulderen Herlaug engang forelsket seg i menneskegutten Åsulv, og at hun selv også trodde på både huldrefolk og sagnets ekthet. Mer spennende kunne det ikke bli.
   Etter en liten kjøretur mellom Kråkstad og Ås kom vi akkurat tidsnok frem før riksvegen ble stengt rett bak oss. Riksvegen skulle stenges for at den mystiske stemningen rundt gravhaugen ikke skulle forstyrres av biltrafikkstøy.


   Vi satte oss nedenfor roten av den mektige gravhaugen. Godt kledd i regnværklær, varme og tørre, var regnet med på å forsterke den riktige stemningen. For en herlig dag! Kanskje fikk vi glimte en virkelig hulder også?

I Herlaugs verden; "Hver jul og St. Hans hørtes sang og Musik inde i Rishaugen. Stundom kunde et og andet eiegodt Menneske faa se den glade Skare komme ud af Haugen og danse hen over Engen uden at træde ned et eneste Straa."


   Luften fylles med rytmisk musikk og over gravhaugen kommer syv dansende huldrer. Historien om Herlaug Rishaug våkner til live igjen på det samme sted det engang skjedde.
   Noen sa at historien ville neppe ha tålt mer enn akkurat det Torgunn Wold trakk ut av gravhaugen den kvelden. Det må jeg si meg enig i, samtidig er det fantastisk at noen tørr å bruke sin kunstneriske frihet til å fremme norsk kulturarv under åpen himmel. Jeg må likevel si at Åsulv får en litt tåpelig fremstilling, - og er langt ifra "munter" som det sier i sagnet, ei heller får man inntrykk av en "forstandig" kjekkas. Det er kanskje stygt å si det, men han virker mer som en einstøing og dermed ingen troverdig kandidat for et hulder å forelske seg i!
   Men som før, tross dette, dør Herlaug for kjærlighetens skyld og haugen lukkede sig og har aldri aabnet sig siden.
   Åsulv står alene og Harlaug svever bort mellom foreldrenes hender.
   Alt i alt en god underholdning, og bortsett fra Åsulv da, et godt skuespill. Hvem vet; kanskje åpner Rishaugen seg igjen, og som før vil vi høre musikk og sang til jul og midtsommer.
   Etter forestillingen er det maleriutstilling i Stallen. Billedkunstner Ellen Eikenes har i likhet med så mange andre før henne, latt seg fortrylle og inspirere av sagnet om Harlaug Rishaug. Resultatet er en billedserie hvor hun stemningsfullt skildrer livet rundt gravhaugen på Holstad gård. I Stallen ble det også solgt en rekonstruksjon av "Herlaugsmykket", en ringnål som ble funnet i nærheten av gravhaugen ved utgravninger på Søndre Holstad i 1843.
   Det opprinnelige sagnet om Herlaug Rishaug kan en imidlertid lese på her.