Forskjell mellom versjoner av «Kildeindex»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 41: Linje 41:
  
 
=='''E'''==
 
=='''E'''==
<blockquote><blockquote>
 
=====Ectors rímur=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Rimer digtede over ''Ectors saga.''
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.3b B. Verdslig digtning |''' Ektorsrímur''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).''
 
  
 
----<br>
 
=====Ectors saga=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Riddersaga.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> SKB perg. 7, fol; AM 152 fol; AM 579. 4to (frag.); AM 589 d, 4to (alle 15. årh.); over 25 andre håndskrifter.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.3a Opdigtede sagaer - IV. Med fremmede bestanddele |''' Hektorssaga''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Edda - den yngre=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se ►''</FONT> '''[[#Snorra Edda|Snorra Edda]]'''.
 
 
 
----<br>
 
=====Edda - den ældre=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>[[File:AM 748 I 4to.jpg|thumb|260px|<center>Side fra Eddaen (Hárbarðsljóð)</center>]]Beskrivelse:</FONT>  Den ældre Edda (også kaldet '''Sæmundar Edda''') indeholder en række gudekvad og en række heltekvad. Almindeligvis består listen af følgende kvad:<br>
 
 
::[[#Völuspá|Völuspá]]
 
::[[#Hávamál|Hávamál]]
 
::[[#Vafþrúðnismál|Vafþrúðnismál]]
 
::[[#Grímnismál|Grímnismál]]
 
::[[#Skírnismál|Skírnismál]]
 
::[[#Hárbarðsljóð|Hárbarðsljóð]]
 
::[[#Hymiskviða|Hymiskviða]]
 
::[[#Lokasenna|Lokasenna]]
 
::[[#Þrymskviða|Þrymskviða]]
 
::[[#Alvíssmál|Alvíssmál]]
 
::[[#Baldrs draumar|Baldrs draumar]]
 
::[[#Rígsþula|Rígsþula]]   
 
::[[#Hyndluljóð|Hyndluljóð]]
 
::[[#Völuspá in skamma|Völuspá in skamma]]
 
::[[#Svipdagsmál|Svipdagsmál]] 
 
::* a. [[#Grógaldr|Grógaldr]]
 
::* b. [[#Fjölsvinnsmál|Fjölsvinnsmál]]
 
::[[#Völundarkviða|Völundarkviða]]
 
::[[#Helgakviða Hundingsbana I|Helgakviða Hundingsbana I]]
 
::[[#Helgakviða Hjörvarðssonar|Helgakviða Hjörvarðssonar með Hrímgerðarmálum]]
 
::[[#Völsungakviða in forna|Völsungakviða in forna]]
 
::[[#Frá dauða Sinfjötla|Frá dauða Sinfjötla]]
 
::[[#Grípisspá|Grípisspá]] - (Sigurðarkviða Fáfnisbana I)
 
::[[#Reginsmál|Reginsmál]] - (Sigurðarkviða Fáfnisbana II)
 
::[[#Fáfnismál|Fáfnismál]]
 
::[[#Sigrdrífumál|Sigrdrífumál]]
 
::[[#Sigurðarkviða in meiri (Brot)|Sigurðarkviða in meiri]]
 
::[[#Guðrúnarkviða in fyrsta|Guðrúnarkviða in fyrsta]]
 
::[[#Sigurðarkviða in skamma|Sigurðarkviða in skamma]]
 
::[[#Helreið Brynhildar|Helreið Brynhildar]]
 
::[[#Dráp Niflunga|Dráp Niflunga]]
 
::[[#Guðrúnarkviða in forna|Guðrúnarkviða in forna]]
 
::[[#Guðrúnarkviða in þriðja|Guðrúnarkviða in þriðja]]
 
::[[#Oddrúnarkviða|Oddrúnarkviða]]
 
::[[#Atlakviða|Atlakviða]]
 
::[[#Atlamál in grænlenzku|Atlamál in grænlenzku]]
 
::[[#Guðrúnarhvöt|Guðrúnarhvöt]] 
 
::[[#Hamðismál|Hamðismál]]
 
::[[#Gróttasöngr|Gróttasöngr]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Codex Regius. Se desuden under de enkelte kvad.
 
</blockquote>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eddica apocryphica=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> (''Den apokryfe Edda''). Betegnelse, som bl.a. den svenske religionshistoriker Åke Ohlmarks har anvendt om en række efterklassiske og til dels rekonstruerede digte, hvis indhold og form lægger sig op ad Eddadigtningen.  Til denne samling regner Ohlmarks følgende digte:
 
<blockquote>A.  Efterklassiske og rekonstruerede gudesange<br>
 
::Völuspá Hauksbókar  (Hauksbogens Vølvespådom)
 
::[[#Hrafnagaldr Óðins|Hrævagaldr Óðins (Odins liggalder/ravnegalder)]]
 
::Brot af Óðinskvædum  (Fragment af et Odinskvad)
 
::Brot af Fenrisljóðum  (Fragment af et digt om Fenrisulven)
 
::Brot af Skaðamölum (Fragment af et digt om Skade)
 
::Þakkarmál  (Kvad om Tökk)
 
::Brot af Gnárljóðum  (Fragment af digt om Gna)
 
::Brot af Geirraðarmölum  (Digt om Tors færd till Geirrød)
 
::Brot af Heimdallargaldri  (Fragment af Heimdallsgalderen)
 
B.  Rekonstruerede kvad i heltesagaens Sigurdscykel<br>
 
::Fra Sigmundi ok Sinfjötla  (Om Sigmund og Sinfjøtle)
 
::Skjáldmeyjarsvefn  (Valkyriens søvn)
 
::Sigurdarkviða in meiri  (Det lange Sigurdskvad)
 
::Sigurdarkviða in yngri  (Det yngre Sigurdskvad)
 
::Harmr Brynhildar  (Brynhilds fortvivlelse)
 
C.  Fragmenter fra islændingesagaer og beslægtet litteratur<br>
 
::Edduvísur Grettlu  (Grettersagaens fornyrðislagsstrofer, heriblandt '''[[#Hallmundskvadet|Hallmundskvadet]]''') 
 
::Vísur Harðarsögu  (Vers i Hørds saga)
 
::Vísur Svarfdælu  (Vers i Svarfdalasagaen)
 
::Vísur Ásbjarnar prúða í Ormsþætti  (Asbjørn den Vises vers i Orm Storolfssons saga)
 
::Edduvísa Barðarsaga (Eddastrofe i Sagaen om Bård Snefjældsas)
 
::Draumr Stjörnu-Odda  (Stjerne-Oddes drøm)
 
::Sjónir  (Drømme- og varselsvers)
 
::Draumavitrarnir Sturlungasögu  (Drømmevers fra Sturlungasaga)
 
::Lausavísur Íslendinga XI. ok XII. aldar  (Anonymt historisk enkeltvers fra 1000 og 1100-tallet)
 
D.  Efterklassiske eddadigte i fornaldersagaerne<br>
 
::[[#Krákumál|Krakamál  (Sangen om Rolf Krake)]]
 
::Viðaukavísur Oddssögu  (Efterklassisk Ørvar-Odd-digtning)
 
::Vísur Hjalmþérssögu  (Helteversene i Hjálmþés saga)
 
::Hreggviðarvísur  (Ganger-Rolfs lykke)
 
::Ór Sturlaugssögu starfsama  (Tor og Sturlaug)
 
::Vísur Mágussögu  (Magnussagaens strofer)
 
E.  De lange visdomskvad<br>
 
::[[#Sólarljóð|Sólarljóð (Solkvädet)]]
 
::[[#Hugsvinnsmál|Hugsvinnsmál  (Den kloges sang)]]
 
::[[#Merlinuspá|Merlinússpá  (Merlins spådom)]]
 
::[[#Heiðreksgátur|Andsvaravísur Heiðreks konungs  (Kong Heidreks gåde-strofer)]]</blockquote>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Se under de enkelte kvad.
 
 
 
----<br>
 
=====Eddica minora=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> Betegnelsen Eddica Minora (''Den lille Edda'') stammer fra de tyske filologer Andreas Heusler og Wilhelm Ranisch. Betegnelsen dækker over en række digte, hvis indhold og form lægger sig tæt op ad Eddaens heltedigte.  En stor del af digtene findes i fornaldersagaerne. ''Simek'' og ''Pálsson'' (Lexikon der altnordischen Literatur") regner disse digte med til Eddica minora:<br>
 
::[[#Hlöðskviða|Hlöðskviða]]
 
::[[#Hervararkviða|Hervararkviða]]
 
::[[#Bjarkamál (in fornu)|Bjarkamál]]
 
::[[#Hrókskviða|Hrókskviða]]
 
::[[#Innsteinskviða|Innsteinskviða]]
 
::[[#Utsteinskviða|Utsteinskviða]]
 
::[[#Vikarsbálkr|Vikarsbálkr]]
 
::[[#Örvar-Odds dødskvad|Örvar-Odds dødskvad]]
 
::[[#Hjálmarskviða|Hjálmarskviða]]
 
::[[#Hildebrands dødskvad|Hildebrands dødskvad]]
 
::[[#Darraðarljóð|Darraðarljóð]]
 
Hertil føjer ''Martin Larsen'' ("Den ældre Edda og Eddica Minora") disse digte, brudstykker og skjaldekvad:
 
::[[#Nord og skade, Brudstykke|Brudstykke om Njord og Skade]] 
 
::[[#Völsa þáttr|Völsa þáttr]]
 
::[[#Buslubæn|Buslubæn]]
 
::[[#Tryggðamál|Tryggðamál]]
 
::[[#Heiðreksgátur|Heiðreksgátur]]
 
::Strofe fra [[#Áns saga bogsveigis|Áns saga bogsveigis]]
 
::[[#Framarsmál|Framarsmál]]
 
::[[#Haraldskvæði (- Þorbjörn hornklofi)|Haraldskvæði]] af ''[[Skjaldeoversigt#Þorbjörn hornklofi|Þorbjörn hornklofi]].'' (Første del af digtet under titlen '''Ravnens ord''').
 
::[[#Haraldskvæði (- Þorbjörn hornklofi)|Haraldskvæði]] ''samme.'' (Anden del af digtet under titlen '''Haraldskvadet''').
 
::[[#Eiríksmál|Eiríksmál]]
 
::[[#Hákonarmál|Hákonarmál]] af  ''[[Skjaldeoversigt#Eyvindr Finnsson skáldaspillir|Eyvindr Finnsson skáldaspillir]].''
 
::[[#Sonatorrek|Sonatorrek]] af  ''[[Skjaldeoversigt#Egill Skallagrímsson|Egill Skallagrímsson]].''
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Se under de enkelte kvad.
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eddubrot=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Guðni Jónsson: [[Eddubrot]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk/svensk:''</FONT> Div.: [[Edda-fragmenter]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Brudstykker af ''Edda-lignende'' kvad. Disse fragmenter kan være de sidste rester af tabte Edda-digte. De er bevaret i forskellige håndskrifter af bl.a. Snorres Edda. Stykkerne er samlede og udgivet af Guðni Jónsson under titlen '''[[Eddukvæði|Eddubrot]]'''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Mere om disse brudstykker findes i Finnur Jónssons [[FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Þulur | Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie]]
 
 
 
----<br>[[Fil:EdvardsSaga.jpg|thumb|160px|<center>Edvards Saga</center>]]
 
=====Eðvarðar Saga hins helga=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  ”Flateyjarbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn:  [[Edvard den helliges saga (C.C.Rafn) | Edvard den helliges saga]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Helgensaga.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
=====Egidius saga=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Helgensaga.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> AM 238, fol frag. XVI (15. årh.).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Egils rímur einhenda=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> "'''Egils rímur einhenda''', også kaldt '''Eglur''', er en versbearbejdning af ''Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana'', stammer nok fra 16. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> NkS 1135, fol; SKB papir 1, 4to.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[FJ-Litteraturhist.Bd.3b B. Verdslig digtning| '''Egils einhenda rímur''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Guðni Jónsson: [[Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana]].
 
**  <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  ”Fornaldar Sögur”, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Engelsk:''</FONT> H. Pálsson og P. Edwards: Egil and Asmund i “Seven Viking Romances”.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Fornaldersaga.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> AM 343 a, 4to; AM 577, 4to; AM 589 c, 4to; BM Add 4874, 4to.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Egils saga ok Ásmundar |''' Egils saga ok Ásmundar ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Egils saga Skalla-Grímssonar=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Guðni Jónsson: [[Egils saga Skalla-Grímssonar ]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> ”Egils saga” (Bjarni Einarsson), findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> N. M. Petersen: [[Egils Saga]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Svensk:''</FONT> Albert Ulrik Bååth: [[Egil Skalle-Grimssons Saga]]
 
**<FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Rolf Stavnem: [http://baekur.is/bok/001353748/1/2/Islaendingesagaerne/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+3++(67+/+504)/mode/1up Egils saga] (Islændingesagaerne, I, 2014).
 
**<FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Erik Simensen: [http://baekur.is/bok/001356876/1/2/Islendingesagaene/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+1++(45+/+440)/mode/1up Soga om Egil Skalla-Grimsson] (Islendingesagaene, I, 2014)
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Johannes V. Jensen: “De islandske sagaer”, bd. I.
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> N. M. Petersen: Historiske Fortællinger, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> Islændingesaga. Kaldes undertiden ''Eigla''. - ”''Egils saga'' (''Eigla'') eller ''Saga af Agli Skallagrimssyni'' handler om Myramændene i Borg i tiden 860—1000. I en klar og livlig fremstilling fortælles Egils liv som viking og skjald, idet hans mangfoldige viser og større kvad indflettes. Hans færden i Norge og England giver anledning til meddelelse af mange værdifulde oplysninger til Harald hårfagers og Erik blodøkses historie. Uagtet mange gamle skikke omtales som forsvundne, må nedskrivningen dog have fundet sted temmelig tidligt, omtrent samtidigt med Njálssagas. De store og herlige kvad af Egil, som her er bevarede (Höfuðlausn, Arinbjarnardrápa, Sonartorrek) er ovenfor omtalte. Såvel Egil selv som faderen Skallagrímr står som ægte typer for nordiske kæmper fra hedenskabets sidste tid.” (Georg F. V. Lund: ''Udsigt over den Oldnordiske Litteratur,'' s. 56).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Möðruvallabók; Wolfenbüttel'' 9, 10, 4to; AM 453, 4to; AM 162 A, fol (frag.).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Egils saga Skallagrímssonar |''' Egils saga Skallagrímssonar ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Egils þáttr austfirzka=====
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se ►''</FONT> '''[[#Egils þáttr Síðu-Hallssonar|Egils þáttr Síðu-Hallssonar]]'''.
 
 
 
----<br>
 
=====Egils þáttr illgjarna=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> Fortælling (fra 18./19. årh.) om en slet dansker ved Magnus den Godes hof, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Lbs 3067, 4to.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Egils þáttr Hallsonar ok Tófa Valgautssonar=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> [[Fornmanna Sögur]]: [[Þáttr Egils Hallssonar ok Tófa Valgautssonar]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Fortælling om Egil Hallsøn og Tove Valgautsøn (C.C.Rafn)|Fortælling om Egil Hallsøn og Tove Valgautsøn]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: “Oldnordiske sagaer” bd. V, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> Fortælling fra Flateyjarbók, som er knyttet til Olaf den Helliges saga.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Flateyjarbók''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Egils þáttr Síðu-Hallssonar=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Þorleifur Jónsson: [[Fjörutíu Íslendinga þættir: Egils þáttr Síðu-Hallssonar|Egils þáttr Síðu-Hallssonar]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  ''Fornmanna sögur'', findes i [[E-Bibliotek]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  "Fjörtíu Íslendinga-Þættir", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT> 
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Alex Speed Kjeldsen: [http://baekur.is/bok/001353748/4/2/Islaendingesagaerne/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+501++(519+/+528)/mode/1up Totten om Egil Side-Halssøn] (Islændingesagaerne, IV, 2014).
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. Lund: Fortællingen om Egil Sida-Halsson i "Audun og Bjørnen – Ti islandske fortællinger".
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Jesper Lauridsen: [[Fortællingen om Egil Sida-Hallson]]
 
**<FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Arnhild Mindrebø: [http://baekur.is/bok/001356876/4/2/Islendingesagaene/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+457++(467+/+472)/mode/1up Tåtten om Egil Side-Hallsson ] (Islendingesagaene, IV, 2014)
 
** <FONT COLOR=49727E>''Engelsk:''</FONT> “The Complete Sagas of Icelanders”, bd. 4.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Þáttr; = '''Egils þáttr austfirzka'''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Flateyjarbók''; se også ► [[#Ólafs Saga hins helga hin mesta (Den historiske saga / Den store saga)|Ólafs Saga hins helga hin mesta]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Þættir fra det ældre tidsrum |''' þáttr af Agli Siðuhallssyni''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eglur=====
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se ►''</FONT> '''[[#Egils rímur einhenda|Egils rímur einhenda]]'''.
 
 
 
----<br>
 
=====Eidsivaþingslög (Eidsivatingsloven)=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Gammelnorsk:''</FONT> R. Keyser og P. A. Munch: [[Norges gamle Love indtil 1387|Den ældre Eidsivathings-Christenret]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  ''Se ►'' '''[[#Love|Love]]'''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
=====Eigla / Egla=====
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se ►''</FONT> '''[[#Egils saga Skalla-Grímssonar|Egils saga Skalla-Grímssonar]]'''.
 
 
 
----<br>
 
=====Einars þáttr Helgasonar skálaglams=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  "Består af en række ganske korte episoder fra skjalden Einarr Helgasons liv ved det norske kongehof, som findes i Jomsvikingasaga i Morkinskinna." ''Simek'' og ''Pálsson'' (Lexikon der altnordischen Literatur")
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Morkinskinna''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
=====Einars þáttr Skúlasonar=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Þorleifur Jónsson: [[Fjörutíu Íslendinga þættir: Einars þáttr Skúlasonar|Einars þáttr Skúlasonar]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> [[Fornmanna Sögur]]: [[Af Einari Skúlasyni]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Guðni Jónsson: [[Einars þáttr Skúlasonar]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  "Fjörtíu Íslendinga-Þættir", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
**<FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Kim Lembek: [http://baekur.is/bok/001353748/1/2/Islaendingesagaerne/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+373++(437+/+504)/mode/1up Totten om Ejnar Skulessøn] (Islændingesagaerne, I, 2014).
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Sagabrudstykke om Einar Skulesøn]].
 
**<FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Jan Ragnar Hagland: [http://baekur.is/bok/001356876/1/2/Islendingesagaene/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+323++(367+/+440)/mode/1up Tåtten om Einar Skulason] (Islendingesagaene, I, 2014)
 
** <FONT COLOR=49727E>''Svensk:''</FONT> Mikael Males: [https://litteraturbanken.se/författare/Anonym/titlar/IsländskaKortsagor/sida/4/etext Tåten om Einar Skúlason]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Engelsk:''</FONT> “The Complete Sagas of Icelanders”, bd. 1.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Islændingesaga.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Morkinskinna''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Þættir fra det ældre tidsrum |''' Einars þáttr Skúlasonar ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Einars þáttr Sokkasonar=====
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se ►''</FONT> '''[[#Grænlendinga þáttr|Grænlendinga þáttr]]''', (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 1, p. 8).
 
 
 
----<br>
 
=====Eindriða þáttr ilbreiðs=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Sigurður Nordal ("Flateyjarbók"): [[Eindriða þáttr ilbreiðs]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> "Flateyjarbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Fortælling om Endride Ilbred (C.C.Rafn)| Fortælling om Endride Ilbred]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> M. L. Rønsholdt: Endride Bredfod i “Tyve Totter fra sagaerne om de norske konger”.
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: Om Endride Ilbred i “Oldnordiske sagaer”, bd. II, s. 230-243, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Þáttr.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Flateyjarbók''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Mindre sagaer og þættir |''' Indriða þáttr ilbreiðs''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eindriða þáttr ok Erlings=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> [[Fornmanna Sögur]]: [[Þáttr Eindriða ok Erlíngs]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> "Flateyjarbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Fortælling om Endride og Erling (C.C.Rafn)|Fortælling om Endride og Erling]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> M. L. Rønsholdt: Endride og Erling i “Tyve Totter fra sagaerne om de norske konger”.
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: Fortællingen om Endride og Erling i “Oldnordiske sagaer” Bind V, s. 275-283, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Þáttr.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Flateyjarbók''
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Þættir vedrørende Norge |''' Eindriðaþáttr ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eireks saga víðförla=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Guðni Jónsson: [[Eireks saga víðförla]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Sigurður Nordal: ("Flateyjabók"): [[Eireks saga víðförla (Flateyjarbók SN)| Eireks saga víðförla]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Gudbrand Vigfusson og Carl Richard Unger: ("Flateyjabók"): [[Eireks saga víðförla (Flateyjarbók) | Eireks saga víðförla]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  ”Fornaldar Sögur”, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Fornaldersaga. ”En religiøs legende fra det 14. årh.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 5, p. 12).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> De vigtigste håndskrifter til sagaens fire versioner: GkS 1005, fol; AM 657 c, 4to; AM 346 1. 4to. Ialt findes over 50 håndskrifter.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.3a Opdigtede sagaer - III. Relateret til fornaldersagaer |''' Eiriks saga víðförla ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiríkr saga jarls (Fagrskinna)=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Finnur Jónsson: [[Eiríkr saga jarls (Fagrskinna)|Eiríkr saga jarls]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Saga om Erik Jarl i samlingen [[Fagrskinna|Fagrskinna Nóregs kononga tal]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Fagrskinna''
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiríks saga forvitna=====
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se ►''</FONT> '''[[#Þjalar-Jóns saga|Þjalar-Jóns saga]]'''.
 
 
 
----<br>
 
=====Eiríks saga rauða=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Guðni Jónsson: [[Eiríks saga rauða]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Finnur Jónsson og Eiríkur Jónsson: [[Eiríks saga rauða (Hauksbók)| Eiríks saga rauða]] (Hauksbók).
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  "Hauksbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  "Flateyjarbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
**<FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Helle Degnbol: [http://baekur.is/bok/001353748/1/2/Islaendingesagaerne/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+349++(413+/+504)/mode/1up Erik den Rødes saga] (Islændingesagaerne, I, 2014).
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> F. Winkel Horn: [[Torfin Karlsæmnes Saga]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Finnur Magnússon og C. C. Rafn: [[Sagaen om Thorfin Karlsefne og Snorre Thorbrandsön]] (1837)
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Finnur Magnússon og C. C. Rafn: [[Thorfinn Karlsefnes saga CCR/FM | Thorfinn Karlsefnes saga]] (1838)
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Jesper Lauridsen: [[Erik den Rødes saga]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Svensk:''</FONT> Joakim Lilljegren: [https://litteraturbanken.se/presentationer/specialomraden/ErikDenRodesSaga.html Erik den rödes saga]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> J. P. Ægidius: "Sagaen om Erik den Røde".
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: Erik den Rødes Saga, udg. af E. Storgaard.
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> F. W. Horn: under titlen "Torfin Karlsæmnes Saga" i “Billeder af Livet paa Island”, bd. 3.
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: under titlen "Sagaen om Thorfinn Karlsefne og Snorre Thorbrandsön" i "Grønlands historiske Mindesmærker" Bind I, s. 352, findes i [[E-Bibliotek]].
 
**<FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Erik Simensen: [http://baekur.is/bok/001356876/1/2/Islendingesagaene/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+303++(347+/+440)/mode/1up Soga om Eirik Raude] (Islendingesagaene, I, 2014)
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> Islændingesaga. Anden titel: '''Þorfinns saga karlsefnis ok Snorra Þorbrandssonar'''. (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 1, p. 16). - ”Þorfinns saga Karlsefnis. Denne fortælling skildrer Þorfinns rejser til Vinland, men den er sammenflikket af mange småstykker. Begyndelsen er efter Landnáma; ellers meddeles ret interessante skildringer af de grønlandske nybyggeres liv, vanskeligheder de måtte kæmpe med og overtro. Af sagaens to forskellige bearbejdelser er vel ingen ældre end omtrent 1300.” (Georg F. V. Lund: ''Udsigt over den Oldnordiske Litteratur,'' s. 66).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Hauksbók; Skálholtsbók'' (AM 557, 4to; ca. 1420).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Eiriks saga rauða |''' Eiriks saga rauða ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se også opslaget ►''</FONT> '''[[#Grønlandssagaerne|Grønlandssagaerne]]'''.
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiríks þáttr jarls Hákonarsonar=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> "Flateyjarbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT>  C. C. Rafn: [[Fortælling om Erik Jarl (C.C.Rafn)| Fortælling om Erik Jarl]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: “Oldnordiske sagaer” Bind II, s. 254-256, III, s.11-12, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Þáttr.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Flateyjarbók''
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiríks þáttr rauða=====
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se'' ►</FONT> '''[[#Grænlendinga saga|Grænlendinga saga]]'''.
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiríksdrápa ''(- Hallfröðr Óttarsson vandræðaskáld)''=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> 
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Eiríksdrápa (Hallfröðr Óttarsson vandræðaskáld)|Eiríksdrápa]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Kvad af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Hallfreðr vandræðaskáld|Hallfröðr Óttarsson vandræðaskáld]], (d. omkr. 1000).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Se ► [[#Hallfreðar saga (vandræðaskálds)|Hallfreðar saga (vandræðaskálds)]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiríksdrápa ''(- Markús Skeggjason)''=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Finnur Jónsson: [[Eiríksdrápa]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> Kvad af den islandske lovsigemand og skjald, [[Skjaldeoversigt#Markús Skeggjason|Markús Skeggjason]], (d. 1107).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Se ► [[#Knýtlinga saga |Knýtlinga saga]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiríksdrápa ''(- Þórðr Kolbeinsson)''=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Eiríksdrápa (Þórðr Kolbeinsson)|Eiríksdrápa]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Kvad af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Þórðr Kolbeinsson|Þórðr Kolbeinsson]], (11. årh.).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Fagrskinna; Se ► [[#Heimskringla |Heimskringla]]; ► [[#Ólafs saga Tryggvasonar (af Snorre Sturlasson) |Ólafs saga Tryggvasonar]]; ► [[#Jómsvíkinga saga |Jómsvíkinga saga]]; ► [[#Knýtlinga saga |Knýtlinga saga]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.1 - Þórðr Kolbeinsson |''' Eiriksdrápa ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiriksflokkr=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> 
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Eiríksflokkr (Halldórr ókristni)|Eiríksflokkr]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Kvad af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Halldórr úkristni|Halldórr úkristni]], (11. årh.)
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Se ► [[#Heimskringla |Heimskringla]]; ► [[#Ólafs saga Tryggvasonar (af Snorre Sturlasson) |Ólafs saga Tryggvasonar]]; ''Flateyjarbók''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eiríksmál=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Finnur Jónsson: [[Eiríksmál]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Martin Larsen: Eriks Mindekvad i "Den ældre Edda og Eddica Minora"
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Rasmus J. Flo: [[Norske hirdskaldar | Eiriksmaal]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Jesper Lauridsen: [[Minde om Erik Blodøkse]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Svensk:''</FONT> Hans Olof Hildebrand Hildebrand: [[Eriksmål]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> Anonymt kvad fra 900-tallet.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Fagrskinna''; se ► [[#Snorra Edda |Snorra Edda]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.1 - Eiríksmál |''' Eiríksmál ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eirikssonar saga=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Denne titel benyttes undertiden for første del af '''Se''' ► '''[[#Haralds saga gráfeldar|Haralds saga gráfeldar]]'''.
 
 
 
----<br>
 
=====Eirspennill=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Manuskript. “(Bronzespændet). Håndskriftet AM. 47 fol. Fra begyndelsen af det 14. årh. Indeholder en version af Heimskringla fra kap. 252 af Ólafs saga helga og af sagaerne om de norske konger fra 1177-1263.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 5).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> AM 47, fol.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Elis saga ok Rósamundu=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Prosaoversættelse af en fransk chanson, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Upps. DG 4-7, fol (ca. 1250); AM 580, 4to; SKB perg. 6 4to (14. årh.); ca. 40 andre håndskrifter.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Norsk litteratur. Elis saga ok Rósamundu |''' Elis saga ok Rósamundu ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Elucidarium=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Finnur Jónsson og Eiríkur Jónsson: [[Elucidarius]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Jónsson og Jónssons udgave redigeret af August Fredriksen: [[Elucidarius]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> "Hauksbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Magnus Eiriksson: [[Elucidarius (ME) |Elucidarius]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Er en kortfattet middelalderlig håndbog om verden og den kristne tro, affattet på latin men i 1100-tallet oversat til norrønt. Bevaret i Hauksbók. Se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> AM 674 a, 4to; ''Hauksbók''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Lærd litteratur. § 1. Teologi |''' Elucidarius ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Emirentiu saga, Önnu ok Maríu=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Helgensaga.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> (A:) SKB per. 3, fol; (B:) AM 238, fol, frag. III; AM 82, 8vo
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Emundar þáttr af Skörum=====
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se ►''</FONT> '''[[#Eymundar þáttr Skörum|Eymundar þáttr Skörum]]'''.
 
 
 
----<br>
 
=====Encomium Emmae Reginae (Æreskrift for Dronning Emma)=====
 
* <FONT COLOR=49727E>''Se ►''</FONT> '''[[#Cnutonis Regis Gesta (Kong Knuts Liv og Gerninger)|Cnutonis Regis Gesta]]'''.
 
 
 
----<br>
 
=====Equitans lioð=====
 
* En af sangene i <FONT COLOR=49727E> ''►''</FONT> '''[[#Strengleikar|Strengleikar]]'''
 
 
 
 
----<br>
 
=====Erasmus saga=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> C.R. Unger: [[Erasmus Saga]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Helgensaga.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> (A:) AM 655, 4to frag. V (13. årh.); (B:) SKB perg. 3 fol.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Erex saga=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Gustaf Cederschiöld: [[Erex saga]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  "'''Erex saga''' (''”Erecs saga”'') er titlen på en oldnordisk prosagengivelse af Chrétien de Troyes versroman ''Erec et Enide.'' Som de andre riddersagaer fra midten af det 13. årh. er den formodentlig blevet oversat i Norge. Når man tager forlægget i betragtning, er Erex saga – til trods for to længere indskud – stærkt forkortet og adskiller sig stilistisk fra de fleste andre riddersagaer. Derfor må man antage, at der har været tale om en anden oversætter (altså ikke Broder Robert eller nogen fra hans skole). Under alle omstændigheder er de bevarede håndskrifter til Erex saga fra 16. årh., hvilket kan forklare afvigelserne i den dårlige overlevering." Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Lbs 1230, 8vo, III (ca. 1500 frag.); AM 181 b, fol. (ca.. 1650); SKB papir 46, fol. (ca. 1690); BM Add. 4859 fol. (1694); 7 andre håndskrifter fra 18. og 19. årh.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Norsk litteratur. Erexsaga og Parcevalssaga |''' Erexsaga  ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Erfidrápa (til Olaf den Hellige)=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> (Arvedrapa til Olaf den Hellige)
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Rasmus J. Flo: [[Sigvat skald og hans samtid|Av ervedraapa um Olav den heilage]] (Uddrag)
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Kvad af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Sighvatr Þórðarson|Sighvatr Þórðarson]], (omkr. 995-1045).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Se ► [[#Heimskringla |Heimskringla]]; ► [[#Ólafs saga helga Haraldssonar (af Snorre Sturlasson) |Ólafs saga helga Haraldssonar]] ► [[#Snorra Edda |Snorra Edda]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.1 - Sigvatr Þórðarson |''' Erfidrápa  ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Erfidrápa Ólaf Tryggvasson=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Finnur Jónsson: [[Erfidrápa Ól. Tr.|Erfidrápa Ólaf Tryggvasson]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Erfidrápa Ólálfs Tryggvasonar (Hallfröðr Óttarsson vandræðaskáld)|Erfidrápa Ólaf Tryggvasson]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Kvad af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Hallfreðr vandræðaskáld|Hallfröðr Óttarsson vandræðaskáld]], (d. omkr. 1000).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.1 - Hallfreðr vandræðaskáld Óttarsson |''' Erfidrápa Ólálfs Tryggvasonar  ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Erfidrápa um Harald konung harðráða=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Finnur Jónsson: [[Erfidrápa om kong Harald hårdråde (B1)|Erfidrápa um Harald konung harðráða]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Finnur Jónsson: [[Erfidrápa um Harald konung harðráða (Arnórr Þórðarson jarlaskáld (FJ))|Arvedrape om kong Harald hårdråde]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Rasmus J. Flo: [[Arnor Jarlaskald | Ervedraapa um Harald Sigurdsson]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Kvad af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Arnórr Þórðarson jarlaskáld|Arnórr Þórðarson jarlaskáld]], (11. årh.)
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.1 - Arnórr jarlaskáld Þórðarson |''' Erfidrápa om kong Harald hårdråde  ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Erfikvæði um Magnús berfætt=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Þorleifur Jónsson: [[Fjörutíu Íslendinga þættir: Kvæði Gisls Illugasonar|Erfikvæði um Magnús berfætt]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Kvad af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Gísl (Gils) Illugason|Gísl (Gils) Illugason]], (10. årh.)
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> SKB papir 76, fol.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Gísl Illugason|'''Gísl Illugason''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Erikskrönikan=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Fornsvensk:''</FONT> Rolf Pipping: [[Erikskrøniken|Erikskrönikan]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Svensk rimkrønike, som på vers skildrer den svenske historie fra 1250-1319.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
=====Erlingsdrápa=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Lovprisningskvad til ære for den norske jarl Erling Skakke digtet af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Þorbjörn skakkaskáld|Þorbjörn skakkaskáld]], (d. omkr. 1179). Kun tre strofer er bevaret.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> Se ► [[#Heimskringla |Heimskringla]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - þorbjörn skakkaskáld |''' Þorbjörn skakkaskáld skakkaskáld  ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).''
 
 
 
----<br>
 
=====Erlingsflokkr=====
 
* Se <FONT COLOR=49727E> ''►''</FONT> '''[[#Flokkr um Erling Skjalgsson|Flokkr um Erling Skjalgsson]]'''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Ernestus saga ok Greifa Veztelus=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Oversættelse af tysk værk, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> AM 581, 4to (17. årh.).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eskiulioð=====
 
* En af sangene i <FONT COLOR=49727E> ''►''</FONT> '''[[#Strengleikar|Strengleikar]]'''
 
 
 
----<br>
 
=====&#9733; Esphælinga saga=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Tabt saga, omtalt i '''[[#Þórarins þáttr ofsa|Þórarins þáttr ofsa]]'''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
 
 
 
----<br>
 
 
=====Exemplum af Sancte Sipriano þeim gooda manne=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Helgenlegende om Cyprian og Justinus.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> AM 629, 4to (1697).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eymundar þáttr Hringssonar=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  Sigurður Nordal ("Flateyjarbók"): [[Eymundar þáttr Hringssonar]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  ''[[Fornmanna Sögur|Fornmanna sögur]]'', [[Þáttr Eymundar ok Ólafs konúngs]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>  <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: [[Fortælling om Eymund Hringsson (C.C.Rafn)|Fortælling om Eymund Hringsson]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> C. C. Rafn: “Oldnordiske sagaer” Bind V, s. 239-269, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Þáttr.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Flateyjarbók''; ► [[#Ólafs saga helga Haraldssonar (af Snorre Sturlasson) |Ólafs saga helga Haraldssonar]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eymundar þáttr Skörum=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  "Flateyjarbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Fornmanna Sögu, findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> H. Kyrre og J. V. Jensen: "Heimskringla", bd. II, s. 115-123.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Þáttr. “1019. Kapitel (94) i Ólafs saga helga i Snorres Heimskringla; i "Flateyjarbók" (II. pp. 168-173) betegnes den þáttr.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 5).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Flateyjarbók''.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eyrbyggja saga=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT> Guðni Jónsson: [[Eyrbyggja saga]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Rolf Stavnem: [http://baekur.is/bok/001353748/5/2/Islaendingesagaerne/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+163++(179+/+552)/mode/1up Ørboernes saga] (Islændingesagaerne, V, 2014).
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Thøger Larsen: [[Snorre Godes Saga]]
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> N. M. Petersen: [[Eyrbyggja Saga (Dansk)|Fortælling om Eyrbyggerne]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> N. M. Petersen: Historiske Fortællinger, bd. 4, findes i [[E-Bibliotek]].
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> Thøger Larsen: “De islandske sagaer”, bd. III.
 
** <FONT COLOR=49727E>''Dansk:''</FONT> N. M. Petersen: Islandske sagaer.
 
**<FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Arnhild Mindrebø: [http://baekur.is/bok/001356876/5/2/Islendingesagaene/?iabr=on#page/Bla%C3%B0s%C3%AD%C3%B0a+117++(127+/+432)/mode/1up Sagaen om øyrbyggene] (Islendingesagaene, V, 2014)
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norsk:''</FONT> Jakob Sverdrup: [[Soga um Øyrbyggjerne]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT> Islændingesaga. Andre titler: '''Þórsnesinga saga, Álptfirðinga saga''' (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 1, p. 18). - ''Eyrbyggja saga'' eller ''Þórsnesingasaga'' indeholder begivenheder, som foregå ved Breiðafjörðr mellem 880 og 1030. Den begynder med beretninger, der ere vigtige også for Norges historie, men siden er høvdingen Snorri goði hovedpersonen. Fortællingen er fuld af spøgelses- og gengangerhistorier, hvori vi dog uden tvivl have et sandt billede af tidens overtro. Fremstilling, der er interessant, er vel fra omtrent 1250.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> AM 448, 4to; AM 442, 4to (begge afskrift efter ''Vatnshyrna''); Wolfenbüttel 9, 10, 4to; AM 445 h, 4to.
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Eyrbyggjasaga |''' Eyrbyggjasaga ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).''
 
 
 
----<br>
 
 
=====Eysteinsdrápa=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT>
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  Digt til ære for den norske konge Eysteinn Haraldsson digtet af den islandske skjald [[Skjaldeoversigt#Einarr Skúlason|Einarr Skúlason]], (f. omkr. 1090).
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Morkinskinna; Fagrskinna''; ► [[#Heimskringla |Heimskringla]]
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT> Finnur Jónsson: ''[[ FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Einarr Skúlason |''' Einarr Skúlason  ''']] (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).''
 
 
 
 
----<br>
 
=====Eyvindar þáttr urarhorns=====
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Grundtekst:'''</FONT>
 
** <FONT COLOR=49727E>''Norrøn:''</FONT>  "Flateyjarbók", findes i [[E-Bibliotek]].
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Oversættelse:'''</FONT> 
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Beskrivelse:'''</FONT>  “En kort fortælling i Flateyjarbók, som er indsat efter Ólafs saga Tryggvasonar in meste om Eyvind, som også spiller en rolle i [[#Orkneyinga saga|Orkneyinga saga]], en rolle, som der her direkte hentydes til.“ (Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Håndskrift:'''</FONT> ''Flateyjarbók''
 
* <FONT COLOR=49727E>'''Litteratur:'''</FONT>
 
</blockquote>
 
 
 
 
----
 
{| border=0 class="#ffffff plainlinks" style="padding:10px; font-size: 110%;" align=center
 
|'''<FONT COLOR=49727E>'''''Tilbage til top'''''</FONT> &nbsp;&nbsp; [[Fil:Pil op.png|40px|link=#Top]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#A|A&nbsp;&nbsp;&nbsp;Á]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#B|B]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#C|C]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#D|D]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#E|E]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#F|F]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#G|G]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#H|H]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#I|I&nbsp;&nbsp;&nbsp;Í]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#J|J]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#K|K]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#L|L]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#M|M]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#N|N]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#O|O&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ó]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#P|P]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#Q|Q]] &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[#R|R]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#S|S]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#T|T]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#U|U&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ú]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#V|V&nbsp;&nbsp;&nbsp;W]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#Y|Y&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ý]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#Þ|Þ]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#Æ|Æ]] &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#Ö|Ö]]'''&nbsp;&nbsp;&nbsp; –  &nbsp;&nbsp;&nbsp; [[#Forkortelser|Forkortelser]]
 
__NOTOC__
 
|}
 
 
----
 
----
  

Revisjonen fra 27. jun. 2020 kl. 07:00

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Siden opdateres løbende. 35px-Emblem-star.svg.png Dansk.gif


Isl.Håndskr.png
KILDEINDEX
- en bibliografisk oversigt
over norrøne kildetekster
Udarbejdet af
Carsten Lyngdrup Madsen
© 2010-2019
AM848vo 2.jpg


Dette index over norrøne – og enkelte ikke-norrøne – kildetekster indeholder omkring 1250 opslag. Hvert opslag har links såvel til grundteksten som til de nordiske oversættelser, som er tilgængelige enten i Heimskringlas egen samling eller i arkivet i E-Biblioteket. Mange af de mindre kendte tekster er forsynet med en kort litteraturhistorisk beskrivelse og henvisning til yderligere læsning.
Indexet er baseret på og ajourført med Rudolf Simek og Hermann Pálsson: »Lexikon der altnordischen Literatur« (2007), Jónas Kristjánsson: »Eddas and Sagas« (1997); Halldór Hermannsson: »Islandica« vol. 1-5 (1908-12), og Finnur Jónsson: »Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie« bd. 1-3 (1920-1924).





A


B


C


D


E


F

Fáfnismál
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eddadigt. Sangen om Fafner. ”Sigurðarkviða Fafnisbana I (i form af Grípisspá), II (mytologisk indledning), III Fafnismál (om slangen Favnes drab). Det første kvad giver som en spådom af Sigurds morbroder Gripe en udsigt over begivenhederne, det andet beretter om guldet, der afpresses dværgen Andvare for at guderne kan løse deres liv dermed, og forbandelsen, der lægges derpå. Favne lægger sig over guldet som en slange, men dræbes af Sigurd i det tredje kvad; ved at smage på slangens hjerteblod kommer han til at forstå fuglenes sprog. . . — Af Grípisspá findes levning i kæmpevisen om Sivard Snarensvend, der gæster sin morbroder, som i den norske bearbejdelse hedder Greivekongen ɔ: Grípir konungr.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 30).
  • Håndskrift: Codex Regius.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Fáfnismál (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Fagri riddarinn
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen saga fra 18./19. årh.
  • Håndskrift: Lbs 221, fol; Lbs 1656, 4to.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Fagrskinna
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Finnur Jónsson: Fagrskinna.
    • Norrøn: "Fagrskinna", findes i E-Bibliotek.
    • Søg også under den enkelte saga i "Fagrskinna":
Hálfdanar saga svarta
Haralds saga hárfagra
Hákonar saga Aðalsteinsfóstra
Haralds saga gráfeldar
Hákonar saga jarls Sigurðssonar
Ólafs saga Tryggvasonar
Eiríkr saga jarls
Ólafs saga helga Haraldssonar
Sveins saga ok Alfiva
Magnús saga góða
Haralds saga harðráða Sigurðarsonar
Ólafs saga kyrra
Magnús saga berfœtts
Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs
Magnús saga blinda ok Haralds gilla
Jnga saga ok brœðra hans
Magnús saga Erlingssonar
  • Oversættelse:
    • Norsk: E. Eikill: "Fagerskinna – Norges kongers ættetavle".
  • Beskrivelse: Manuskript. Andre titler: Ættatal Noregs konunga, Noregs konunga tal. “Historie om de norske konger fra Hálfdan svarti til år 1177.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 6). - ”Fagrskinna (den fagre skindbog — således kaldet af Torfæus) er et forsøg på at give en samlet kongesaga. Den kaldes derfor også Ættartal Noregs konunga. To pergamentshåndskrifter deraf brændte 1728, så at der nu kun haves papirafskrifter navnlig to indbyrdes noget forskellige bearbejdelser, vist nok fra midten af 13de århundrede. Det lader sig ikke bevise, at den er skrevet i Norge. Indholdet er en rigtignok fragmentarisk Norges historie, fra Halvdan svarte til Sverres optræden, og er øst enten af Heimskringla eller af de samme kilder, som Snorre benyttede; men det fjerner sig i det hele mere fra Heimskringla end nogen af de andre kongesagaer. Digtet Eifiksmál er bevaret heri foruden flere andre.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 69).
  • Håndskrift: (A:) AM 52, fol; AM 301, 4to; AM 303, 4to; (B:) Oslo UB 371, fol; AM 51, fol; AM 302, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Fagrskinna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Falekanus saga keisara
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Romantisk saga fra 19. årh.
  • Håndskrift: Lbs 2148, 4to; Lbs 2152, 4to.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Falentíns og Ursins saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift: AM 550, 4to; SKB 29 papir, fol; NkS 1157, fol; BM Add 4863.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Falharðs saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen saga fra 18. årh.
  • Håndskrift: Lbs 2233, 8vo.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Faustus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosaoversættelse af dansk værk.
  • Håndskrift: MS Boreal 148; ÍB 258, 8vo.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Faustus saga ok Ermenu i Serklandi
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Saga fra 18. årh. med riddersagaen som forbillede. ( Simek/Pálsson).
  • Håndskrift: ÍB 121, 4to; Lbs 354, 4to; og 8 andre håndskrifter.
  • Litteratur:




Ferakuts saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosagengivelse af fransk chanson. (Simek/Pálsson).
  • Håndskrift: SKB 7 papir, 8vo; SKB 37 papir, fol (17. årh.); AM 576 b, 4to (brudstykker, ca. 1700); sen udgave: NkS 1148, fol (1765-70).
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Fertrams saga ok Platos
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift: AM 537, 4to (17. årh.); Rask 32; Lbs 2405, 8vo; BM Add 4863, fol (alle 18. årh.).
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Fides Spes Caritas
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Fides Spes Caritas
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga, "Tro, håb og kærlighed". Oversat fra latin.
  • Håndskrift: SKB perg. 2, fol; AM 233 a, fol, AM 235, fol (14. årh.); AM 429, 12mo (ca. 1500).
  • Litteratur:




Filpó rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Filpó rímur eller Filippó rímur, kaldes også Krítarþáttr, er en bearbejdning af en tabt riddersaga, som må have været fra 1400-tallet. Titelhelten, der er søn af en konge på Kreta, bliver såret i et slag, men plejes af en spansk prinsesse, Lilja, indtil han igen er frisk. Senere slår han hendes mauriske frier ihjel, men før han når at gifte sig med hende, driver et uvejr ham i land et sted, hvor en anden prinsesse straks forelsker sig i ham. Selv om han slår hendes vrede friere ihjel, vil hun ikke gifte sig med ham, før hun ved en trylledrik har fået ham til at glemme Lilja. Men Lilja havde syet ham en trylleskjorte som gjorde, at den, som havde den på, ville ligge som skindød i sin seng på bryllupsnatten. Da hans unge hustru så dette, brast hendes hjerte og hun døde. - Af en grib føres Filpó videre til et nyt kærlighedseventyr, hvor en troldkvinde – egentlig Liljas fostermoder, som også kan tage ørneskikkelse – befrier ham, så at handlingen kan ende med bryllup og tronfølge." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: AM 604 a, 4to; Kollsbók.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Filpórímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Finnboga saga ramma
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. - ”Finnboga saga hins ramma er en lille saga, hvis skueplads er Flateyjardalr og Viðidalr i tiden ved 950. Den er udpyntet med eventyrlige tilsætninger og næppe nedskrevet i den nuværende form før 1300 (Finnbogi udsættes, får stridigheder og eventyr i Norge og så fremdeles).” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 61).
  • Håndskrift: Möðruvallabók (AM 132, fol); AM 510, 4to; AM 162 C, fol (frag.); BM Add 4862.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Finnboga saga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Finns þáttr Sveinssonar




Fiskimanns þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: “ En kort episode om opgøret mellem kong Harald hårderåde og dennes hofskjald Þjóðólfr overfor en for dem begge ukendt fisker; indeholder en del strofer.” (Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”).
  • Håndskrift: Flateyjarbók; Morkinskinna.
  • Litteratur:




Fjerde grammatiske Afhandling




Fjögurra kaupmanna saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af dansk værk.
  • Håndskrift: ÍB 184, 4to; Lbs 672, 4to.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Fjölsvinnsmál




Fjörutíu riddara saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af latinsk legende.
  • Håndskrift: AM 623, 4to; AM 655 XXXIII, 4to (frag.) (13. årh.).
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Flagellatio Crucis




Flateyjarannáll
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Flateyjarannáll er bevaret i Flateyjarbók og omhandler perioden fra år 1 til 1394 og er for størstedelen forfattet af præsten Magnús Þórhallsson omkring 1390. Han har benyttet ældre annaler, som bygger på Annales regii, hvorfor han oversætter de latinske dele. Også Lögmannsannáll er her benyttet." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: Flateyjarbók
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Flatøbogens annnaler (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Flateyjarbók
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Gudbrand Vigfusson og Carl Richard Unger: Flateyjarbók I-III
    • Norrøn: Sigurður Nordal: Flateyjarbók I-IV
    • Norrøn: Gudbrand Vigfusson og Carl Richard Unger: "Flateyjarbók", bind 1-3, findes i E-Bibliotek.
Flateyjarbók
Flateyjarbók
  • Oversættelse: Se under de enkelte titler herunder.
  • Beskrivelse: Manuskript. “Et kalveskinds codex, Gml. kgl. sml. 1005 fol., skrevet i 1387-94 for Jón Hákonarson af præsten Jón Þórðarson og Magnus Þórhallson.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 10).
    • Følgende tekster findes i "Flateyjarbók":
Albani þáttr ok Sunnifu
Auðunar þáttr vestfirzka
Blóð-Egils þáttr
Egils þáttr ok Tófa
Einars þáttr Sokkasonar
Eindriða þáttr ok Erlings
Eireks saga víðförla
Eymundar þáttr Hringssonar
Fóstbræðra saga
Fundinn Noregr
Færeyinga saga
Gauts þáttr
Grænlendinga þáttr
Hákonar Saga Hákonarsonar
Hálfdanar þáttr svarta
Halldórs þáttr Snorrasonar
Hallfreðar saga
Haralds þáttr grenska
Haralds þáttr hárfagra
Hauks þáttr hábrókar
Helga þáttr ok Úlfs
Helga þáttr Þórissonar
Hemings þáttr Áslákssonar
Hróa þáttr
Hrómundar þáttr halta
Hversu Nóregr byggðist
Játvarðar saga helga
Jómsvíkinga saga
Kristni þáttr
Norna-Gests þáttr
Ólafs Saga hins helga
Ólafs saga Tryggvasonar
Ólafs þáttr Geirstaðáalfs
Orkneyinga saga
Orms þáttr Stórólfssonar
Rauðúlfs þáttr
Rögnvalds þáttr ok Rauðs
Saga Magnús konungs ok Haralds konungs
Sigurðar þáttr biskups
Sigurðar þáttr Slefa
Sneglu-Halla þáttr
Styrbjarnar þáttr Svíakappi
Svaða þáttr ok Arnórs kerlinganefs
Sveins þáttr ok Finns
Sverris Saga
Sörla þáttr
Þiðranda þáttr ok Þórhalls
Þórhalls þáttr knapps
Þorleifs þáttr jarlaskálds
Þorsteins þáttr forvitna
Þorsteins þáttr skelks
Þorsteins þáttr tjaldstæðings
Þorsteins þáttr uxafóts
Þorvalds þáttr tasalda
Tóka þáttr
Völsa þáttr
Ættartölur
Ögmundar þáttr dytts
  • Flateyjarbók er både den sidste efterslæt af sagatiden og sagamændenes virksomhed og den største af alle bevarede skindbøger (den udgør 1800 store trykte sider i den norske udgave). Den er skrevet mellem 1387 og 1395 af to islandske præster, Jón Þórðarson og Magnús Þorhallsson, foruden noget af en tredje unævnt forfatter. Den har navn af øen Flatey i Breiðafjörðr, hvor en bonde ejede den, da biskop Brynjúlfr Sveinsson opdagede den og fik den nedsendt til kong Frederik den 3die til det store kgl. bibliotek. Bogens bestemmelse var at samle og optage alt hvad der kunde tilvejebringes om Norge og Norges konger; men det nåedes ikke, og det er blevet til en højst uordentlig samling. Den indeholder foruden kongesagaerne til Håkon Håkonsøns død tillige Orkneyingasaga, Grœnlendingaþáttr, enkelte personers sagaer, også Geisli, Ólafsríma, Hyndluljóð, Fundinn Noregr, excerpter af Adam fra Bremen m. m.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 70).
  • Håndskrift: GkS 1005, fol (nu på Island).
  • Litteratur:




Fljótsdæla saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. Se også Droplaugarsona saga.
  • Håndskrift: AM 551 c, 4to; AM 451. 4to.
  • Litteratur:




★ Fljótshlíðinga saga
  • Beskrivelse: Tabt saga, som er omtalt i Landnámabók (Sturlabók). Nogle har ment, at der er tale om en anden titel for Njals saga. (Således Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur).
  • Litteratur:




Flóamanna saga
Flóamanna saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. ”Flóamannasaga beretter om Atli jarls ætmænd, der havde nedsat sig i landskabet Flói (efter Landnáma) og navnlig om en af dem, den dristige Grønlandsfarer Þorgils örrabeinstjúpr, hvis farter optage den største del af fortællingen, der er temmelig eventyrlig, ligesom beretningerne om Grønland er fabelagtige. ” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 56).
  • Håndskrift: AM 516, 4to; AM 445 b, 4to; AM 515, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Flóamannasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Flokkr (Halli stirði)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Halli stirði, (1000-tallet).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Flokkr um Erling Skjalgsson




Flokkr um Sven Alfifassön
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 1000-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Flórentius saga fögru
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Romantisk saga fra 18. /19. årh.
  • Håndskrift: Lbs 1501, 4to.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Flóres saga konungs ok sona hans
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift: AM 343 a, 4to; AM 586; 4to; AM 577, 4to; (15. årh.) og mere end 40 andre håndskrifter.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Flóressaga ok sona hans (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Flóres saga ok Blankiflúr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosaoversættelse af fransk værk.
  • Håndskrift: NRA 65 frag. (14. årh.); AM 489, 4to; AM 575 a, 4to; (15. årh.) og mere end 20 andre håndskrifter.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”; Finnur Jónsson: Flóres saga ok Blankiflúr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Flóres saga ok Leo
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islandsk oversættelse af den tyske Historie om Octavian. Sagaen kendes også under titlen Octavianus saga keisara (ok sona hans Flóres ok Leó).
  • Håndskrift: (A:) AM 568, 4to (17. årh.); (B:) AM 594 h, 4to; (C:) SKB 5 papir, 4to; Gks 1002-03, fol; (D:) AM 594 a, 4to; BM Add 4869; NkS 1157, fol; BM Add 11.158; (E:) JS 270, 8vo (1795-96); (F:) ÍB 362, 8vo (frag.).
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Flóvents saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift: (A:) AM 580, 4to (14. årh.); AM 152 fol; AM 570 a, 4to; (begge 15. årh.); (B:) SKB perg. 6, 4to (ca. 1400); ialt over 20 håndskrifter.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Flóventssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Formáli (Sturlunga saga)




Forspjallsljóð




Fortunatus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af dansk værk med titlen Fortunatus.
  • Håndskrift: (A:) JS 12, fol; (B:) Thott 974, fol; BM Add 24.969; (C:) Lbs 660, 4to.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Fóstbræðra saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. Anden titel: Þorgeirs saga Hávarssonar ok Þormóðar Kolbrúnarskálds. (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 1, p. 23). - ”Fóstbræðra saga. Handlingen udgår fra Ísafjörðr (1010—1030): Þorgeirr og Þormoðr Kolbrúnarskáld indgå fostbroderskab. Den første dræbes, den anden, som elsker Kolbrún (pigen med kul(sorte) bryn), drager til Grønland for at hævne fostbroderen, kommer siden til Knud den mægtige i Danmark og Olav den hellige i Norge og falder ved Stiklestad, hvor han kvad Bjarkemål. Sagaen giver mærkelige oplysninger om Grønland, men også om Norge. Den findes i Flatøbogen, hvor den er optagen i Olav den helliges saga, men den har sikkert længe for været særskilt behandlet og findes også i egne håndskrifter.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 60).
  • Håndskrift: Hauksbók (AM 544, 4to); Möðruvallabók (AM 132, fol); Flateyjarbók; AM 142, fol; AM 566 a, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Fóstbræðrasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Frá dauða Sinfjötla




Frá Fornjóti ok hans ættmönnum
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Norsk: E. Eikill: "Hvordan Norge ble bebygd" i "Harald Hårfagre og Norges tilblivelse".
    • Dansk: Rolf Stavnem: "Om Fornjot og hans slægt" (Oldtidssagaerne, IV, 2017).
    • Dansk: C. C. Rafn: “Nordiske Fortids Sagaer”, findes i E-Bibliotek.
    • Svensk: C. G. Kröningsvärd: ”Nordiskt Sago-Bibliothek”, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Fornaldersaga. Anden titel: Hversu Noregr byggðist. Halldór Hermannsson skriver: “Den findes i to versioner med titlerne ‘Hversu Noregr byggðist’ (I) og ‘Fundinn Noregr’ (II), og er hovedsagelig genealogisk; skrevet ca. 1300 og kun kendt fra Flateyjarbók eller manuskripter, som er afledt deraf.” (“Islandica” vol. 5, p. 12). Hertil skal dog bemærkes, at selv om der er tale om to gengivelser af samme sagn, er der indholdsmæssige forskelle og ‘Fundinn Noregr’ udgør mindre end en tredjedel af ‘Hversu Noregr byggðist’.
  • Håndskrift: Flateyjarbók.
  • Litteratur:




Framarsmál
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Martin Larsen: Ketil og Framar
  • Beskrivelse: Kvad som er bevaret i Ketil Hængs saga. Kæmpen Framar frier til Ketils datter Hravnhild. Pigen siger nej og Framar udfordrer Ketil til tvekamp. Framars søn Bødmod går på Ketils side og selv om Framar bruger trolddom, falder han dog for Ketils sværd, Dragvendil.
  • Håndskrift: Se ► Ketils saga hængs.
  • Litteratur:




Fredsløfteformularen




Friðarbón
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Friðarbón. Anonymt digt på 50 strofer, som er en bøn om fred og nåde. Hører til i perioden 1450-1550.
  • Håndskrift: AM 712 e, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Friðarbón (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Friðberts saga ok Kristólinu
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eventyrsaga fra 1700-tallet.
  • Håndskrift: ÍBR 41, 8vo; Lbs 2081, 8vo.
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Friðþjófs rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "En bearbejdning af den kortere og ældre udgave af Friðþjófs saga frækna, som iøvrigt også kan have ligget til grund for den yngre udgave. Friðþjófs rímur stammer fra en lærd forfatter fra tiden omkring eller lige efter 1400." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: AM 604 c, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Friðþjófsrímur rímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Friðþjófs saga ins frækna
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn: Fridthjof hin Fræknes Saga.
    • Dansk: Annette Lassen: "Fridtjof den Modiges saga" (Oldtidssagaerne, IV, 2017).
    • Dansk: C. C. Rafn: “Nordiske Fortids Sagaer”, findes i E-Bibliotek;
    • Dansk: C. C. Rafn: Fridthjofs Saga i ”Fundinn Noregr, Halfs Saga, Fridthjofs Saga og Konger i Danmark og Sverige, efter islandske Haandskrifter”, findes i E-Bibliotek.
    • Norsk: Alexander Bugge: Sagaen om Fridtjov den frøkne.
    • Engelsk: E. Magnússon og W. Morris: The Story of Frithiof the Bold i "Three Northern Love Stories" findes i E-Bibliotek.
    • Engelsk: Rasmus B. Anderson: Fridthjof the Bold i Viking tales of the North findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Fornaldersaga. - ”Friðþjófs saga hins frækna haves i to bearbejdelser, vel fra midten af 13de århundrede. Den hviler på en historisk grund, skønt den ikke omfatter egentlig historiske begivenheder; men den er romantiskeventyrlig, uagtet hele fremstillingen er hedensk og indflettet med gamle kvad, der tyder på sagnets ælde. Den tapre unge hersesøns kærlighed til kong Beles skønne datter Ingeborg og beretningen om kong Ring i Ringerige danner hovedæmnet; men den står noget isoleret og har kun løse tilknytningspunkter til to rent romantiske sagaer: Þorsteinn Vikingssons og Gautreks saga.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 51).
  • Håndskrift: AM 510, 4to; AM 568, 4to; SKB papir 17, 4to; BM Add 4860.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Friðþjófssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Codex Frisianus
Fríssbók
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Manuskript. “Et islandsk håndskrift fra begyndelsen af det 14. årh., som indeholder Heimskringla (undtagen Ólafs saga helga og Hákonar saga gamla).” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 3, p. 11). Andre titler: Konungabók, Codex Frisianus.
  • Litteratur:




Fróða saga frækna
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: “En i det 19. årh. fremkommet bearbejdning af afsnittet om Frotho, Haddings søn, og Frotho Vegetus i Saxo Grammaticus Gesta Danorum. (Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”).
  • Håndskrift: Lbs 1493, 4to.
  • Litteratur:




Fróða saga Friðleifssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: “også Friðfróðasaga, en værk fra det 19. årh. som er en genfortælling af bøgerne i Saxos Gesta Danorum.” (Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”).
  • Håndskrift: Lbs 1505, 4to.
  • Litteratur:




Fróða þáttr




Frostaþingslög (Den ældre Frostatingslov)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: En af Norges ældste love. Den gjaldt på Frostatinget, som dækkede store dele af Trøndelag. Se også ► Love.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Fundinn Noregr




Færeyinga saga
Færeyinga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga, regnes undertiden med til kongesagaerne. - ”Færeyingasaga er i sin nuværende skikkelse sammensat af flere stykker, og er taget af Olav Tryggvasøns saga og af Flatøbogen og drejer sig om den mægtige og listige Þrándr i Gáta og Sigmundr Brestisson, en samtidig og ven af Olav Tryggevasøn, så at begivenhederne foregår mellem 960 og 1040? Kristendommen indføres og mange tildragelser fortælles, som står i forbindelse dermed. Det er den eneste kilde til Færøernes gamle historie og forfattet enten der eller på Island før 1200..” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 66).
  • Håndskrift: Flateyjarbók; ► Heimskringla; ► Ólafs saga Tryggvasonar (Den store saga).
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Færeyingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Første grammatiske Afhandling




G

Gabons saga og Vigoles
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af dansk værk med titlen Vigoleis med Guldhjulet.
  • Håndskrift: SKB 22 papir, 4to (1683); SKB 47 papir, fol (1691); BM Add 11.7 (1761); Lbs 2232, 8vo (18. årh.).
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Galafreys saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 18. årh.
  • Håndskrift: Lbs 679, 4to.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Galmeys saga riddara
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosaoversættelse af tysk værk med titlen Ritter Galmy af Jörg Wickram.
  • Litteratur: Lbs 222, fol (mellem 1695-1746); Lbs 1874, 4to; JS 8, fol.
  • Håndskrift: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




★ Gauks saga Trandilssonar




Gauta þáttr




Gautreks saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Svensk: Olof Verelius: Götriks och Rolfs saga i "Tre isländska sagor om Sverige".
    • Engelsk: H. Pálsson og P. Edwards: King Gautrek i “Seven Viking Romances”.
  • Beskrivelse: Fornaldersaga. “To versioner: den lange og yngste; den korte og ældste. . . Den korte version har titlen ‘Sögu þáttr af Gjafa-Ref og Dala-Fiflum’ og ‘Gauta þáttr.’ I den lange version er Vikars saga optaget.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 5, p. 17.)
  • Håndskrift: AM 152, fol; AM 194 c, fol; AM 590 b-c, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gjafarefs saga ok Gautreks konungs (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Gauts þáttr




Geðraunir




Geiplu þáttr
  • Beskrivelse: Betegnelse for et afsnit i Karlamagnus saga.
  • Håndskrift: Se ► Karlamagnús saga (ok kappa hans).
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Geiplur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "En rímur-udgave af Geiplu þáttr - afsnit 7 i Karlamagnús saga. Geiplur er skrevet af en lærd forfatter omkring 1400." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: Kollsbók; AM 145, 8vo; AM 603, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Geiplur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Geiralds saga ok Elínu
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 18. årh.
  • Håndskrift: ÍB 362, 8vo; Lbs 2405, 8vo.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Geirarðs rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Geirarðs rímur, en vers-roman fra 1400, som er skrevet efter forskellige forbilleder, deriblandt Geirarðs þáttr i den lange version af Mágus saga, hvis handling forfatteren dog fuldstændig omarbejder. I den romantiske historie fortælles om Elingborg, datter af Kejser Karl. Jarlen Geirarð frier til hende, men hans fosterfader Jarl Hávarð bliver med skam forvist. Samtidig forsøger sarazenerkongen Priamus’ hær at omringe Elingborg, og man råber til Geirarð om hjælp. I første omgang afviser han, men så drager han ud med to af sine mænd og gør det af med hele den hedenske hær, hvorefter sagaen kan slutte med den stereotype happy end." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: Kollsbók; AM 145, 8vo.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Geirarðsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Geirarðs saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Geirarðs saga jarls findes ikke særskilt, men kun som en del af den udvidede bearbejdelse af Mágussaga; indholdet er det samme som i rimerne." (FJ).
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Geirarðssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Geirarðs þáttr frækna
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit i den lange udgave af Mágus saga jarls, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Lbs 988, 8vo; ÍB 517, 8vo; ► Mágus saga jarls (Bragða-Mágus)
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Geirarðssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Geirmundar saga karlssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh.
  • Håndskrift: Lbs 1507, 4to.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Geirmundar saga ok Gosiló
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh.
  • Håndskrift: Lbs 1445, 8vo; Lbs 2251, 8vo; JS 586, 4to; JS 628, 4to.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Geirmundar þáttr heljarskinns




Geisli
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Einarr Skúlason, (12. årh.).
  • Håndskrift: Flateyjarbók; Bergsbók.
  • Litteratur:







Germania (Tacitus)




Gesta Canuti Regis et martyris
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Krønike om Knud den Helliges historie, skrevet af den engelske munk Ælnoth omkr. 1120. Den fulde titel er »Gesta swenomagni regis et filiorum eius et passio gloriosissimi Canuti Regis et martyris«
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Gesta Danorum
Gesta Danorum
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse:
    • Dansk: F. W. Horn: Danmarks krønike.
    • Dansk: Jørgen Olrik: Saxo, Danmarks Riges Krønike.
    • Dansk: Peter Zeeberg: Saxos Danmarkshistorie.
    • Dansk: Helle Stangerup: Saxo, Danmarkskrøniken.
  • Beskrivelse: Saxos Danmarkshistorie.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Gesta Hammaburgensis
Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum
  • Grundtekst:
    • Latin: Uddrag: A. A. Lund: Adam af Bremen Beskrivelse af Øerne i Norden.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Adam af Bremens historie over Hamborg-bisperne.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Gesta Romanorum
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Romersk historie som oversattes til islandsk i 15. årh.
  • Håndskrift: AM 624, 4to; JS 43, 4to.
  • Litteratur:




Gests saga Barðarsonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Betegnelse for anden del af Barðar saga Snæfellsáss.
  • Håndskrift: Se ► Bárðar saga Snæfellsáss
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gests saga og Gnatus
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh.
  • Håndskrift: Lbs 1494, 4to; Lbs 1506, 4to; Lbs 1767, 4to.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gibbons saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift: AM 335, 4to (ca. 1400); AM 567 frag. XVI, 4to (14. årh.); AM 529, 4to (16. årh.); desuden 20 andre håndskrifter.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gibbonssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Gísla saga Súrssonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. ”Gisla saga Surssonar foreligger i to bearbejdelser. Indholdet angives kortelig i Eyrbyggja. Der skildres en fredløs Islændings skæbne og fald. Stedet er Haukadalr i Dyrafjörðr, tiden 950—980. Den hører til de ældste sagaer. Fortællingen er meget underholdende ved beskrivelse af fostbroderskabets stiftelse, med livlige scener af trætte, drab, stævning, fredløshed o. s. v. (sværdet Grásiða).” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 59).
  • Håndskrift: AM 556 a, 4to; AM 445 c, 4to; AM 149, fol; NkS 1181, fol.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gísla saga Súrssonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Gísls (/Gils) þáttr Illugasonar




Gizurr saga Þorvaldssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: K. Kålund: Gissurs saga
    • Dansk: K. Kålund: Gissurs saga i “Sturlunga Saga”, bd. 2.
  • Beskrivelse: Samtidssaga.
  • Håndskrift: Se ► Sturlunga Saga.
  • Litteratur:




Gjafa-Refs saga




Glettudiktar




Glúma




Glymdrápa




Glælognskviða




Gnatus saga Brottskjaldar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh.
  • Håndskrift: Lbs 878, 4to; Lbs 1171, 4to; Lbs 2251, 8vo.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gnóðar-Ásmundar saga




Gnóðar-Ásmundardrápa
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad (niddigt) fra 1100-tallet. Anden titel: Drápa Gnóðar-Ásmundar.
  • Håndskrift: AM 743, 4to (Snorre Edda; 17. årh.).
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gnóðardrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Gorms saga gamla
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 16./17. årh. bygget på Saxos fortælling om Torkild Adelfars rejser til jætternes rige.
  • Håndskrift: BM Add 4867, fol (17. årh.).
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gottskálksannáll
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Gottskálksannáll fra år 1 til år 1578 er forfattet af Gottskálk Jónsson, præst i Glaumbær fra 1550-1590/91, sidste afsnit af hans søn Jón. Fra år 1394 benytter han gamle annaler, hvis første afsnit er skrevet på latin ligesom Annales regii. Ud for årene 1273-76 indskyder han et længere udtog af Sturla Þórðarsons saga om Magnus Lagabøter. Ellers står denne annal Skálholtsannáll'en nær. (SKB pap., 8vo; AM 412, 4to; AM 429a, 4to)." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: SKB papir, 8vo; AM 412, 4to; AM 429 a, 4to
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gottskálksannáll (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Gráfeldardrápa




Grágás
Grágás
  • Grundtekst:
    • Norrøn: "Grágás, Islændernes lovbog i fristatens tid", findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Samling af lovtekster fra fristatstiden, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Codex Regius (GkS 1157, fol; ca. 1260); Staðarhólsbók (ca. 1280).
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Lovene (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Grámagaflím




Grammatiske Afhandlinger
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Grammatiske Afhandlinger 1–4. Håndskriftet Codex Wormianus, hvori vi bl.a. finder Snorres Edda, indeholder også fire grammatiske afhandlinger. Med grammatisk menes dog ikke kun grammatisk i nutidig betydning, men ars grammatica, der i middelalderen også omfattede stilistiske og retoriske aspekter såvel som spørgsmål om sprogets praktiske anvendelse.


  • Den Første grammatiske Afhandling (eller Staffræði) er skrevet af en anonym forfatter i midten af det 12. årh. og var et forsøg på at give det islandske sprog en ny ortografi. Da forfatteren havde en streng fonemisk tilgang til stoffet, kom han derved selv til at levere en overraskende præcis beskrivelse af det oldnordiske lydsystem for alle vokalerne, og denne afhandling er derfor blandt de vigtigste kilder til den oldnordiske fonologi.
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Første grammatiske afhandling (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).


  • Den Anden grammatiske Afhandling beskæftiger sig også med fonologi og klassificerer det islandske konsonantsystem efter stavelsesposition, om de er prævokale eller postvokale. Forfatteren indfører det engelske lånebogstav ð for at videregive den postvokale dentalfrikativ og bevarer dermed þ i den prævokale position.
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Anden grammatiske afhandling (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).


  • Den Tredje grammatiske Afhandling, også kaldet Málskrúðsfrædi, er skrevet af Olafr Þórðarson hvítaskáld (død 1259) og bygger på Priscian og Donats grammatik; i sin fremstilling fastholder Olafr interessen for stilistiske og retoriske spørgsmål, hvilket fremgår af den ikke helt velbevarede afhandling. Han benytter den latinske terminologi men islandske vers som eksempler.
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Tredje grammatiske afhandling (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).


  • Den Fjerde grammatiske Afhandling er fra det 14. årh. og er en fortsættelse af den tredje; også her behandles retoriske og stilistiske spørgsmål." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Fjerde grammatiske afhandling (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).





Gráskinna
Gráskinna
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Håndskrift, som indeholder Njals saga.
  • Litteratur:




Grautar-Halla þáttr




Grega saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fragmentarisk riddersaga.
  • Håndskrift: AM 567 XXVI, 4to (14. årh.).
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gregasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Gregorius saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Gregorius Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift: (A:) NRA frag. 71 (13. årh.); AM 921, 4to frag. IV,2 (13. årh.); SKB perg. 2, fol (14. årh.); (B:) SKB perg. 3, fol.
  • Litteratur:




Gregorius saga biskups
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift: SKB perg. 3, fol.
  • Litteratur:




Gregoríus þáttr Dagssonar




Gregors dialoger




Grettis saga Ásmundarsonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. - ”Grettis saga Ásmundarsonar (Gretla) strækker sig over et par århundreder (872—1033), men angår væsentlig den kække og ulykkelige Grettir den stærke og skildrer hans forunderlige hændelser i hans tyveårige fredløshed. Stedet er Vest- og Nordlandet, men scenen flyttes også til Norge. Gennem mange eventyr og forfølgelser kommer Grettir endelig til Drángey, en ensom ø, hvor han udstår mange farer, indtil han endelig dræbes. Hans banemand forfølges af broderen til Miklagård. Her er uden tvivl et historisk grundlag, men det er udsmykket med mange fabler og overdrivelser; dog sætte Islændingerne stor pris på denne fortælling som en af de bedste både i form og indhold (mange viser og ordsprog). Den nuværende affattelse kan ikke være ældre end slutningen af 13de århundrede.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 61).
  • Håndskrift: AM 551 a, 4to; AM 556 a, 4to; AM 152, fol; DG 10, fol.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Grettissaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Grettisrímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "En bearbejdet rímur-udgave af kap. 14-24 i Grettis saga om heltens ungdom. Anden titel: Grettllur." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: Kollsbók.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Grettisrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Gretla




Grettllur




Griðamál
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse: Dansk: V. Finsen: Leide-Formularen (Gridsformularen)
  • Beskrivelse: Griðamál - eller Gridsformularen, som denne tekst også kaldes - udgør et afsnit i Grágás (Grågåsen), Islands ældste lovsamling (gældende i fristatstiden, ca. 930-1260). Afsnittet, som står umiddelbart før Tryggðamál, menes at stamme fra tiden før kristendommens indførelse. Ifølge Absalon Taranger er Gridsformularen "sandsynligvis ældre end 930." (Udsigt over den norske rets historie: forelæsninger, 1898).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Grimlur




Grímnismál
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eddadigt. Grimnirs mål. ”Grimnismál er en billedlig fremstilling af Odins guddomsmagt, idet han i skikkelse af Grimne prøver mennesket, sin fostersøn Geirrød, der viser sig for ham i sin uværdighed: »medens ingen hund anfalder den fremmede«, sætter fostersønnen ham mellem to ildbål. Sangen forherliger Asernes magt, ynker den forvorpne fostersøn, men forkynder ham tillige døden, idet guden åbenbarer sig.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 23).
  • Håndskrift: Codex Regius.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Grímnismál (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Gríms saga jarlssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 18./19. årh.
  • Håndskrift: Lbs 1572, 4to.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gríms saga loðinkinna
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn: “Nordiske Fortids Sagaer”, findes i E-Bibliotek.
    • Norsk: L. K. Schei: Grim Loddenkinns saga i "Ramstasagaene".
    • Svensk: C. G. Kröningssvärd: Saga om Grim Lodinkin
    • Svensk: C. G. Kröningssvärd: ”Nordiskt Sago-Bibliothek”, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Fornaldersaga. Fortsættelse af Ketils saga hængs.
  • Håndskrift: AM 343 a, 4to; AM 471, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gríms saga loðinkinna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Gríms saga ok Helga




Gríms rímur og Hjálmars
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Gríms rímur og Hjálmars, også kaldet Grimlur, er en simpel versfortælling om en svensk prinsesse Ingigerd og jarlesønnen Grímr. Hans frieri til prinsessen kommer til at afhænge af, at han tager livet af en vis Hjalmar, der er søn af Bjarmelands kong Hárekr. Dette lykkes for Grímr ved hjælp af et sværd, som Ingigerd har foræret ham. Efter deres bryllup forsøger Hárek at tage hævn, men til sidst bliver alle dog forsonede. – Der må have eksisteret en saga, som er brugt til disse rimer, men den er nu tabt." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: AM 604 c, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Rímur af Grím og Hjálmar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




★ Gríms saga ok Hjálmars
  • Beskrivelse: “En tabt saga, hvis indhold kendes fra rímur skrevet i det 15. årh.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 5, p. 19).
  • Litteratur:




Gríms saga Skeljungsbana
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 17./18. årh. influeret af Grettis saga.
  • Håndskrift: AM 569 b, 4to; NkS 1803, 4to (18. årh.).
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gríms þáttr Grímstungu
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Fortælling som først er forfattet i det 19. årh. Indholdet består overvejende af anekdoter fra landnamstiden om oprindelsen til forskellige stednavne i den nordislandske Vatnsdalur." (Simek/Pálsson)
  • Håndskrift: Lbs 2328, 4to.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Grípisspá




Griplur
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Versbearbejdning af en nu tabt fornaldersaga, hvis handling skitseres i Þorgils saga ok Hafliða, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Kollsbók; AM 146, 8vo.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Griplur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Griseldis saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af et dansk værk med titlen Griseldis.
  • Håndskrift: (A:) BM Add 11.8; BM Add 11.163 (alle 18. årh.); (B:) Lbs 423, fol; NkS 1148,fol: (C:) Lbs 2317, 4to; (D:) Lbs 1047, 8vo; ÍB 895, 8vo; 7 andre håndskrifter.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gríshildar saga góðu




Grógaldr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eddadigt. Groas Galder. ”Gróugaldr er en samtale mellem en afdød moder Gróa og hendes søn, hvem hun giver råd på en rejse, ɔ: rejsen gennem livet, og lærer galdre (tryllesange), som skal beskytte ham mod farer. Dette simple og ældgamle lille kvad er ægte hedensk. I den nyeste tid har man søgt at godtgøre, at det står i forbindelse med Fjölsvinnsmál som en indledning dertil.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 27).
  • Håndskrift: NkS 1111, fol; SKB papir 34, fol; SKB papir 15, 8vo; AM 738, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Grógaldr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Gróttasöngr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eddalignende digt, som ofte regnes med til Eddaen. Grottesangen. ”Grottesangen (grottasöngr) findes i Snorres Edda. To Finnekvinder, Fenja og Menja maler guld for kong Frode på kværnen Grotte; men da han fordrer for meget arbejde af dem og ingen hvile tilsteder dem, kvad de denne sang, hvorved de malede krig for ham, og natten efter kom en søkonge, som dræbte Frode og førte meget bytte bort, deriblandt trælkvinderne, der skulde male salt for deres ny herre. De malede så længe, indtil hans skib sank, og der dannedes en malstrøm i havet der, hvor kværnøjet sank. — Sagnet berettes dog forskelligt i de forskellige kilder, men knyttes til forestillingen om »Frodefreden«, en gylden tidsalder, der skues tilbage til med længsel.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 33).
  • Håndskrift: I disse håndskrifter af Snorres Edda: AM 2367, 4to; Trektarbók; AM 1eß fol (frag., kun str. 1); AM 748, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gróttasöngr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Grýla
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Betegnelse for første del af Sverris saga.
  • Håndskrift: Se ► Sverris Saga
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Grænlendinga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga som også har titlen Eireks þáttr rauða. - ”Eiriks þáttr hins rauða. Fra nordvestkysten af Island drog Erik den røde til Grønland, hvor han nedsatte sig på vestkysten. Noget efter opdagede Eriks sønner Leiv og Torvald Vinland eller østkysten af Nordamerika omtrent år 1000, da Olav Tryggvasøn vilde have landet kristnet. Sagaen omfatter kun 30—40 år, men indholdet er af betydning og grundet tildels på grønlandske sagn. Den er nedskrevet i 12te århundrede, men sammensat af brudstykker.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 66).
  • Håndskrift: Flateyjarbók.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Grænlendingaþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II). [I denne henvisning anføres sagaen under titlen "Grænlendingaþáttr", en titel, som FJ også bruger om "Einars þáttr Sokkasonar", hvilket er en ganske anden tekst. Den første handler om Vinlandsfarerne, den anden om etableringen af bispesædet på Grønland.]
  • Se også opslaget ► Grønlandssagaerne.




Grænlendinga þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. Halldór Hermannsson taler om to udgaver/redaktioner af denne tekst: 1. Grænlendinga þáttr - identisk med Eiríks þáttr rauða og 2. Grænlendinga þáttr II - identisk med Einars þáttr Sokkasonar (“Islandica” vol. 1, p. 28f.) - ”Grænlendinga Þáttr. Hovedpersonen er Einarr og begivenhederne (deriblandt forhandling om oprettelsen af en grønlandsk bispestol i Gardar) omfatter kun et kort tidsrum (1123—1133), men giver vigtige efterretninger. Stykket er vistnok skrevet omtrent 1200.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 66).
  • Håndskrift: Flateyjarbók.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Einars þáttr Sokkasonar eller Grænlendingaþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).
  • Se også opslaget ► Grønlandssagaerne.




Grønlandssagaerne
  • Bemærkning: Med Grønlandssagaerne skal forstås de sagaer, som fortæller historien om Erik den Røde og opdagelsen af Grønland og Vinland samt etableringen af kirken på Grønland. Titlerne på diverse udgaver af de enkelte Grønlandssagaer er alt andet end konsekvente. Samme titel kan benyttes om to forskellige tekster. Dertil kommer, at forskellige oversættere har bidraget til forvirringen ved at bytte rundt på titlerne eller ved at føje helt nye titler til. – Til Grønlandssagaerne hører:
    • Eiríks saga rauða (Erik den Rødes saga)
    • Eireks þáttr rauða (Fortællingen om Erik den Røde)
    • Einars þáttr Sokkasonar (Fortællingen om Einar Sokkason)
    • Grænlendinga saga (Grønlændernes saga)
    • Grænlendinga þáttr (Fortællingen om Grønlænderne)
    • Þorfinns saga (/þáttr) karlsefnis (Thorfinn Karlsefnes saga)

Disse seks titler dækker dog kun over tre tekster idet

    • Eiríks saga rauða = Þorfinns saga karlsefnis (Findes bevaret i: Hauksbók) - (I den nye oversættelse har den titlen Erik den Rødes saga)
    • Grænlendinga saga = Eireks þáttr rauða (Findes bevaret i: Flateyjarbók) - (I den nye oversættelse har den titlen Grønlændingenes saga - Totten om Erik den Røde)
    • Grænlendinga þáttr = Einars þáttr Sokkasonar (Findes bevaret i: Flateyjarbók) - (I den nye oversættelse har den titlen Grønlændingenes saga - Grønlændingetotten)

Titlen Vinlandssagaerne dækker over Eiríks saga rauða og Grænlendinga saga.




Guðbrands þáttr kulu
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kort fortælling om en norsk herse, der går imod kristningen af landet.
  • Titlen (þáttr Gudbrandz kulu ok Olafs Konungs: Flateyjarbók, bd. 2, s. 188) stammer fra Flateyjarbók men er fejlagtig, da þáttr'en ikke fortæller om Gudbrand Kula (Kong Olafs morfader) men om høvdingen Dale-Gudbrand, der først sætter sig op mod religionsskiftet, men siden må overgive sig.
  • Håndskrift: Flateyjarbók
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Guðmundar saga biskups/góða/helga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: "Biskupa sögur", findes i E-Bibliotek.
    • Norrøn: Guðmundar saga Góða,(Prestz-saga Guðmundar) i ”Sturlunga Saga” bd. 1, findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Samtidssaga/Bispesaga. Ifølge Halldór Hermannsson består sagamaterialet om Gudmund Arason af tre seperate tekster: 1. Prestssaga Guðmundar – som er optaget i “Sturlunga Saga” og som omhandler Gudmunds liv fra hans fødsel i 1161 og frem til hans bispevielse i 1202; 2. Biskupssaga Guðmundar – som omhandler Gudmunds liv som biskop fra 1202 til hans død i 1237. Den er ikke skrevet af samme forfatter som Prestssaga; 3. Guðmundar saga Arngríms ábóta. Skrevet af abbeden Arngrim midt i 1300-tallet. Baseret på de to første men fuld af mirakelhistorier. (“Islandica” vol. 1, p. 34) Materialet grupperes lidt anderledes af Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”. Bl.a får Arngrims version en selvstændig artikel.
  • Håndskrift: (A. ældste saga:) AM 399, 4to; AM 394, 4to; AM 220, fol; (B. midterste saga:) AM 657 c, 4to (C:) SKB papir 4. 4to; AM 395, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Guðmundar saga byskups (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Guðmundar saga dýra




Guðmundar saga ríka
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Betegnelse for den del af Ljósvetninga saga, som handler om Gudmund den Mægtige.
  • Håndskrift: Se ► Ljósvetninga saga
  • Litteratur: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Guðorms saga Sigurðarsonar




★ Guðrúnarbrögð
  • Beskrivelse: (Gudruns gerninger, Gudruns list). Et digt som er nævnt i Norna-Gests þáttr. Det vides ikke, om et sådant har eksisteret.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Guðrúnarhvöt




Guðrúnarkviða in forna




Guðrúnarkviða in fyrsta




Guðrúnarkviða in þriðja




★ Guðrúnarræða
  • Beskrivelse: (Gudruns tale). En titel som er nævnt i Norna-Gests þáttr. Kan muligvis sigte til et af de eksisterende Gudrunskvad.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Guiamars lioð




Guimars saga (Gvímars)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosaoversættelse af et af digtene fra Strengleikar.
  • Håndskrift: Lbs 840, 4to (1737)
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Guitalins þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Del af Karlamagnus saga
  • Håndskrift: Se ► Karlamagnús saga (ok kappa hans)
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gulaþingslög (Gulatingsloven)




Gull-Ásu-Þórðar þáttr




Gull-Þóris saga




Gullinskinna
  • Beskrivelse: Manuskript med kongesagaer, som brændte ved branden i 1738, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Yngre papirafskrifter er bevaret: AM 42, fol og måske AM 80, fol.
  • Litteratur:




Gullskinna
  • Beskrivelse: Tabt håndskrift, som bl.a. indeholdt Njals saga.
  • Håndskrift: Tre yngre papirafskrifter er bevaret: AM 134, fol, AM 136, fol og AM 137, fol.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gundelinus leizla
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga. Tilhører middelalderens hyppige visionsdigtning om himmel og helvede i lighed med Duggáls leizla. Den latinske original findes i Speculum Historiale.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




★ Gunnars saga
  • Beskrivelse: Hypotetisk saga, der skulle være et forstudie til Njals saga.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gunnars saga Keldugnúpsfífls




Gunnars saga[/þáttr] Þiðrandabana




Gunnars þáttr Helmings




★ Gunnarsslagr
  • Islandsk tekst: Gunnarsslag
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Titlen på et digt, som omtales i Norna-Gests þáttr. Digtet er ikke bevaret, men engang i 1700-tallet skrev og udgav den islandske digter Gunnar Pálsson et Eddalignende digt under samme titel. Siden glemte man digtets ophav og det blev optaget i flere tidlige udgaver af Eddaen, bl.a. i A. A. Afzelius’ svenske oversættelse fra 1818.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Gunnlaug Ormstunges saga
Gunnlaugs saga ormstungu
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. - ”Gunnlaugs saga ormstunga eller saga af Gunnlaugi ormstungu ok skáld-Rafni er en fortsættelse af Egilssaga. Stedet for begivenhederne er det samme og tiden 990—1010. De to kæmper og skjalde Gunnlaugr og Hrafn bejler begge til Egil Skallagrimssons sønnedatter Helga den fagre; og fortællingen skildrer med stærke træk såvel den trofaste kærlighed som den lumske hævngerrighed. Fortællingen er blandet med en stor mængde viser af begge skjaldene, især af Gunnlaugr. Uagtet det ældste håndskrift tillægger Are frode forfatterskabet, må sagaen være sildigere nedskrevet; Snorre og Einarr Skulason nævnes deri, hvilket viser en langt yngre tid, så fremt det ikke er randglosser, der have indsneget sig i teksten.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 57).
  • Håndskrift: SKB perg. 18, 4to (14. årh.); AM 557, 4to; og mange flere.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gunnlaugr ormstunga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I). og samme.




Guruns lioð




Guta saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Svensk: Holmbäck og Wissén: Gutasagan.
    • Svensk: Anon.: Gutasagan.
    • Svensk: Carl Säve: Guta Saga i Gutniska urkunder, findes i E-Bibliotek.
    • Engelsk: Christine Peel: Guta Saga - The History of Gotlanders, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Ikke en saga i egentlig forstand men en gotlandsk historie fra 1200-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Guthorms saga Sigurðarsonar




Gyðinga saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Værk om jødernes historie overvejende Makkabæertiden.
  • Håndskrift: AM 226, fol (14. årh.).
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”. Finnur Jónsson: Gyðingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




★ Gýgjarslag
  • Beskrivelse: Ukendt digt, som er nævnt i det 12. kapitel af Bósa saga ok Herrauðs sammen med to andre ukendte digte: Hjarrandaljoð og Drömbuð. Ingen af dem er nævnt i Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Litteratur:




Gylfaginning




★ Gyrðsvisur
  • Beskrivelse: Et tabt kvad, som omtales i Landnáma (dog ikke i Sturlubók). Kvadet skulle være digtet af en Guðleifr Guðlaugsson om hvem Guðmundur Þorláksson har følgende at sige: "En Guðleifr Guðlaugsson hins auðga ór Straumfirði, der ifølge Hauksbók og Melabók (Ldn. s. 80) i en kamp i sundet ved Middelfart skal have bestået en kamp med den danske jarl Gyrðr Sigvaldason og senere herom digtet de såkaldte Gyrðsvisur, siges på en af sine rejser at være kommen til et fremmed land, hvor han blev tagen til fange. Just som han skulde dræbes, kom høvdingen, der senere viste sig at være Björn Breiðvikingakappi, og frelste ham."
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gyrðsvisur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Göngu-Hrólfs rimur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: 1500-tals bearbejdning af Göngu-Hrólfs saga.
  • Håndskrift: AM 610 e-f, 4to.
  • Litteratur: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.




Göngu-Hrólfs saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fornaldersaga.
  • Håndskrift: AM 152, fol; AM 589 f, 4to; GkS 2845, 4to; BM Add 4857.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Göngu-Hrólfssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




H


I

Ianuals lioð




Illuga saga Griðarfóstra
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fornaldersaga.
  • Håndskrift: AM 123, 8vo; AM 203, fol; BM Add. 4859.
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Illuga saga Griðarfóstra (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Illuga saga Tagldarbana
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Ikke omtalt hos Finnur Jónsson eller Jónas Kristjánsson. ”Er en saga fra det 17. årh., som foregår i det 10. årh. og indeholder talrige eventyrfantasier; helten får sit navn efter at have dræbt en rise.” Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Lbs 1602, 4to; Lbs 1511, 4to.
  • Litteratur:




In passione sancti Kanuti




In translacione sancti Kanuti




Indriða þáttr ilbreiðs




Inga saga Bárðarsonar




Inga saga Haraldssonar ok bræðra hans




Jnga saga ok brœðra hans (Codex Frisianus)




Jnga saga ok brœðra hans (Fagrskinna)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kongesaga som er bevaret i håndskriftet Fagrskinna.
  • Håndskrift: Fagrskinna
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Fagrskinna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Jnga saga ok brœðra hans (Morkinskinna)




Ingjaldskvadet
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 1200-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ingvars saga viðförla




Ingvars saga Ölvissonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Saga forfattet i 16. årh. (?), se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Lbs. 1943, 4to; Lbs. 2784, 4to; Lbs 2929, 4to.
  • Litteratur:




Indverskir gimsteinar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eventyr om magiske sten. Fra slutningen af 1300-tallet.
  • Håndskrift: AM. 675 B, 4to.
  • Litteratur:




Innsteinskviða




Inventio crucis




Ionets lioð




★ Ísfirðinga saga
  • Grundtekst:
  • Beskrivelse: “En tabt saga, som udtrykkeligt er nævnt i Landnámabók (S 150, 121), emnet i denne saga er relateret til Hávarðar saga Ísfirðings.” (Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.) Guðmundur Þorlaksson opfatter Ísfirðinga saga som en anden titel - måske den oprindelige - for Hávarðar saga Ísfirðings. ("Udsigt over de norsk-islandske skjalde", s. 48).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Islands bygging
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: To små afsnit i Flateyjarbók, bd. 1, s. 248. 263-273, som er optaget i Olaf Tryggvasons saga. De to stykker omhandler dels de første landnamsmænd (Nadod, Gardar, Floki, Ingolf og Hjørleif), dels nogle af de mest fremtrædende slægter frem til de første kristningsforsøg. – Stykket er formentlig samme stykke, som i en anden udgave af Flateyjarbók bærer titlen Lansnáma þáttr.
  • Håndskrift: Flateyjarbók
  • Litteratur:




Ísleifs þáttr biskups (Gizurarson)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: F. Winkel Horn: Om Islejf Bisp
    • Dansk: F. W. Horn: Om Islejf Bisp i “Billeder af Livet paa Island”, bd. 3.
  • Beskrivelse: Bispesaga.
  • Håndskrift: Flateyjarbók; AM 75 c, fol.
  • Litteratur:




Íslendinga saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Islendinga saga i ”Sturlunga Saga” bd. 2, findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Samtidssaga, en del af Sturlunga-samlingen.
  • Håndskrift: Se ► Sturlunga saga
  • Litteratur:




Islendingabók
Íslendingabók
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islands tidligste historie, skrevet af Ari Þorgilsson (1068-1148). Latinsk titel: Schedæ. - ”Íslendingabók af Ari prestr hinn fróði. Den er også udgivet under navn af Schedæ Ara prests fróða og indeholder en kort beretning om landets bebyggelse samt dets ældste historie til biskop Gissurr († 1118), skrevet omtrent 1120. Fremstillingen er kortfattet og tør, men ærværdig og tro som den ældste historie, med kronologiske og genealogiske undersøgelser, der vise den grundige forsker. Den skindbog, hvorefter vore to eksisterende afskrifter er tagne, var til endnu 1650, men var dog neppe skrevet med Ares egen hånd.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 54).
  • Håndskrift: AM 113 b, fol; AM 113 a, fol.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Ari prestr Þorgilsson hinn fróði (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




★ Íslendingaskrá
  • Beskrivelse: Et ukendt skrift, som nævnes i 6. kapitel af Orms þáttr Stórólfssonar. Herom siger Finnur Jónsson: "Man har villet sætte dette i forbindelse med Áres skrift (Íslendingabók), hvad der vistnok er ganske umuligt, i hvert fald højst urimeligt. Hvis det ikke er et opdigtet skrift, må der være ment en eller anden genealogisk optegnelse." (FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Þættir)
  • Litteratur:




Íslendings þáttr óráðga




Íslendings þáttr sögufróða




Íslensk fornkvæði
  • Beskrivelse: En noget misvisende betegnelse for en række viser fra 1400-tallet og første halvdel af 1500-tallet. For en stor del er der tale om oversættelser af danske og norske folkeviser, men der er også enkelte viser, som er digtet på Island og med et islandsk indhold. Finnur Jónsson regner ialt 66 viser med under denne betegnelse, som han forøvrigt kalder "en meget urigtig og lidet oplysende benævnelse".
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Íslensk fornkvæði (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Ívars þáttr Ingimundarsonar




Ívens saga (/Ívents)
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Eugen Kölbing: Ívens saga
    • Norrøn: Eugen Kölbing: "Riddarasögur: Parcevals Saga, Valvers Tháttr, Ívents Saga, Mírmans Saga; mit einer literarhistorischen Einleitung"; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga. Prosaoversættelse af fransk værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: SKB perg. 6; 4to (senere end 1400).
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Ívens saga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




J

Jacobs saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga om apostlen Jakob. Sagaen er bevaret i tre versioner.
  • Håndskrift: A: AM 645, 4to; AM 652, 4to. B: AM 655, 4to frag. XII-XIII. C: AM 656 I, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Jákobs saga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Jarla saga (/sögur)




Jarlanna þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kort udtog af Orkneyinga saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Flateyjarbók
  • Litteratur:




Jarlmanns rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "En bearbejdning fra 16. årh. af Jarlmanns saga ok Hermanns" (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: AM 604 f, 4to; AM 610 c, 4to; Svalbarðsbók.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Jarlmannsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Jarlmanns saga ok Hermanns
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Svensk: Johan Gustaf Liljegren: “Jarlmans og Hermans Saga” i Skandinaviska Fornålderns Hjeltesagor II, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Riddersaga, som er bevaret i to versioner.
  • Håndskrift: A: AM 556 b 4to; AM 510, 4to, B: AM 529, 4to; AM 167, fol. Omkring 50 håndskrifter.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Hermannssaga ok Jarlmanns (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Jarlsníð




Járnsiða
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Lov, udstedt af Magnus lagabætir i 1271, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Staðarholtsbók.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Lovene (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Jartegnabók þorláks helga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Skrift om de tegn og undere, som fulgte den hellige Thorlak, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: AM 645, 4to.
  • Litteratur:




Jasonar saga bjartar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eventyrsaga fra 17. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Lbs 1637, 4to; Lbs 1680, 4to.
  • Litteratur:




Játmundar saga hins helga




Játmundar saga ljúfa
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen riddersaga.
  • Håndskrift: IBR 49, 4to.
  • Litteratur:




Játvarðar saga helga




Johannes saga gullmunns
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat helgensaga om Johannes Chrysostomos, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: SKB perg. 3, fol.
  • Litteratur:




Jómsvíkinga drápa




Jómsvíkinga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Regnes almindeligvis med til kongesagaerne. - ”Jómsvikinga saga er en fortælling om stiftelsen af det bekendte Jomsvikingeforbund og angrebet på Norge, der endte med slaget i Hjörungavåg 994. Den er bevaret i flere (3) bearbejdelser, der dog synes at støtte sig til samme grundlag; de er alle fra begyndelsen af det 13de århundrede, og med alle deres overdrivelser og udsmykkelser samt den fejlagtige kronologi er de dog både underholdende og meget vigtige for historien. Som kilde beråber forfatteren sig kun på islandske skjaldes beretninger, hvilke vare øjenvidner til begivenhederne. Den korteste bearbejdelse begynder med Palnatoke og ender med nederlaget, den anden (i Flatøbogen) indeholder foruden dette tillige meget af Danmarks historie, den tredje og udførligste behandler først Gorm den gamle og Harald blåtands historie og slutter med nogle tillæg om de vigtigste deltagende personers senere skæbne. ” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 72).
  • Håndskrift: AM 291, 4to; Flateyjarbók; SKB perg. 7 4to; AM 510 4to.
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Jómsvikingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Jónatas æventyri
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat fortælling, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Jóns rímur leiksveins
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Jóns rímur leiksveins er en versbearbejdning af en ældre ikke bevaret udgave af Jóns saga leikare, som må have stammet fra tiden omkring 1400." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: Lbs 861, 4to.
  • Litteratur:




Jóns saga baptista
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Titlen på to helgensagaer om Johannes Døberen. Se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: A: AM 625, 4to; AM 238, fol. frag. VIII. B: AM 232 fol AM 233 a, fol; AM 239, fol; AM 238, fol frag. IX.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Lífssaga Jóans baptista (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Jóns saga helga hin elzta
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Bispesaga. Anden titel: Jóns biskups saga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Jóns saga helga eptir Gunnlaug múnk
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Bispesaga, en anden redaktion af ovenstående. Anden titel: Jóns biskups saga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Jóns saga konungs og Dámusta




Jóns saga leikara
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling, som står fornaldersagaerne nær, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Jónssaga leikara (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Jóns saga Ögmundarsonar




Jóns saga ok Jacobs




Jóns saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga om apostelen Johannes.
  • Håndskrift: AM 652, 4to; AM 623, 4to; AM 655, 4to frag. XIV m.fl.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Jóns saga postula (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Jóns saga Svipdagssonar ok Eiríks ins forvitna




Jóns saga (/þáttr) Upplendingakonungs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kort fortælling mellem fornaldersaga og riddersaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: AM 569 c, 4to; BM Add 11.108, 4to; AM 1023, 4to; Lbs 1573, 4to; IBR, 8, 4to.
  • Litteratur:




Jóns þáttr biskups Halldórssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Bispesaga.
  • Håndskrift: AM 624, 4to; AM 764, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Jóns þáttr Halldórsson (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Jónsbók
Jónsbók
  • Grundtekst:
    • Norrøn: "Den islandske lov: Jons bogen, udgiven af kong Magnus Lagabætir anno 1280", findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Lovsamling, som den norske kong Magnus Lagabætir lod islændingen Jón Einarsson sammenskrive i 1280.
  • Håndskrift: Se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur” under Gesetze.
  • Litteratur:




Jyske Lov
Jyske Lov
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Dansk landskabslov (gældende for Jylland og Fyn) udstedt af Valdemar Sejr i 1241.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Jöfraskinna
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Manuskript. “(Kongepergamentet...). Et pergamentmanuskript fra ca. 1325, som indeholder en version af sagaerne i Heimskringla, Sverris saga, og Hákonar saga gamla.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 33.)
  • Håndskrift: SKB perg. 9 fol. (frag.).
  • Litteratur:




Jökuldæla saga




Jökuls þáttr Bárðarsonar




Jökuls þáttr Búasonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. “En fiktiv fortælling, skrevet i det 14. århundrede som en fortsættelse til Kjalnesinga saga.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 62).
  • Håndskrift: AM 504, 4to; AM 551 b, 4to; JS 28, fol. (Alle 17. årh.).
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Jökuls þáttr Búasonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




K

Kalevala
  • Grundtekst:
    • Finsk:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kalevala er en samling af gamle sagaer, sange og myter fra den finske mytologi. Værket er samlet og sammensat af Elias Lönnrot (1802–84).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Kalfsflokkr




Kálfsvísa
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 1100-tallet.
  • Håndskrift: Se ► Snorra Edda
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Kálfsvísa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kára saga Kárasonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen riddersaga.
  • Håndskrift: JS 11, 8vo; JS 101, 8vo.
  • Litteratur:




Karlamagnús saga (ok kappa hans)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosaoversættelse af det oldfranske Rolandskvadet, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: A: NRA 61; AM 180 c, fol; AM 180 a, fol; AM 180 d, fol; AM 531, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Karlamagnússaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Karls þáttr vesæla
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: “En fortælling fra kong Magnús goðis tid (ca. 1035), af tvivlsom historisk værdi.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 39).
  • Håndskrift: Flateyjarbók, Morkinskinna
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Karlsþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




★ Káruljóð
  • Beskrivelse: Tabt heltedigt, hvortil der refereres i Helgakviða Hundingsbana II. "Káruljóðum: dette digt er fuldstændig tabt. Indholdet deraf genfindes (tildels) i Hrómundr Greipssons saga (og rimer)." (Finnur Jónsson: De gamle eddadigte, s. 221.) Ikke omtalt i Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Völsungakviða hin forna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Katerine saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Katerine Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift: AM 233 a, fol; AM 238, fol frag. II, SKB perg. 2, fol.
  • Litteratur:




Katrínardrápa
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Katrínardrápa er en 1400-tals drape, som er digtet i hrynhent versemål. Det handler om den hellige Katharina fra Alexandria og er baseret på Katerine saga. Digteren kalder sig Kálfr (på latin vitulus vates, Kálfr broðir Hallsson), og benævner sig frater. Han er også forfatter til Völsunga rímur" (Kilde: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur")
  • Håndskrift: AM 713, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Katrínardrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Ketils saga hængs
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn: “Nordiske Fortids Sagaer” findes i E-Bibliotek.
    • Norsk: L. K. Schei: Kjetil Høngs saga i "Ramstasagaene".
    • Svensk: C. G. Kröningsvärd: Saga om Ketil Häng
    • Svensk: C. G. Kröningsvärd: ”Nordiskt Sago-Bibliothek”, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Fornaldersaga.
  • Håndskrift: AM 343 a, 4to; AM 471, 4to; SKB perg. 32, 4to; BM Add 4874.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Ketils saga hæings (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Ketlerusar saga keisaraefnis
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen riddersaga, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: IB 969, 8vo; Lbs 2114, 4to (ca. 1800); Lbs 1497, 4to.
  • Litteratur:




Kirialax saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift: AM 567, 4to; AM 489, 4to; AM 589a, 4to; AM 532, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Kirjalaxsaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




★ Kjalleklinga saga
  • Beskrivelse: Tabt saga, hvortil der kort refereres i Landnámabók, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Kjalnesinga saga
Kjalnesinga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Gisli Magnússon: Kølnæssingernes saga (Islændingesagaerne, III, 2014).
    • Dansk: J. P. Ægidius: "Kjalnesinge Saga eller Sagaen om Bue Andridssøn".
    • Norsk: Arnhild Mindrebø: Sagaen om kjalnesingene (Islendingesagaene, III, 2014)
  • Beskrivelse: Islændingesaga. Anden titel: Búa saga Andríðarsonar. (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 63).
  • Håndskrift: AM 471, 4to; afskrift efter Vatnshyrna.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Kjalnesingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Kjartans þáttr Ólafssonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. “Er en ændret version af den tragiske historie om Kjartan Ólafsson fra Laxdæla saga. K. Þ. Ó, findes i Flateyjarbók og andre håndskrifter af Ólafs saga Tryggvasonar in mesta.” Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Flateyjarbók
  • Litteratur:




Klári saga




Klarilius saga sterka
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Romantisk fortælling fra 18. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Lbs 677, 4to.
  • Litteratur:




Klerka rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Klerka rímur også kaldet Klerkaspil, er en versbearbejdning fra det 15. årh. af en komisk fortælling om to gejstlige i Paris, hvoraf den ene er troldkyndig og derved vinder en prinsesses hånd." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: AM 604 h, 4to.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Klerkaspil (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Knud Lavards lidelse
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt helgenskrift fra sidste del af 1100-tallet. Latinsk titel: »In passione sancti Kanuti«
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Knud Lavards skrinlæggelse
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt helgenskrift fra sidste del af 1100-tallet. Latinsk titel: »In translacione sancti Kanuti«
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Knúts saga helga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: J. P. Ægidius: "Knytlinge Saga".
    • Dansk: B. Snorrason og K. Arentzen: “Sagaer”, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Kongesaga. Afsnit i Knýtlinga saga. Halldór Hermannsson foreslår at en selvstændig saga af samme navn kan have eksisteret. (“Islandica” vol. 3, p. 39) Simek/Pálsson finder det tvivlsomt. (“Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Knúts saga kappsama
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen riddersaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Knúts saga lávarðar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: J. P. Ægidius: "Knytlinge Saga".
  • Beskrivelse: Kongesaga. Afsnit i Knýtlinga saga. Halldór Hermannsson foreslår at en selvstændig saga af samme navn kan have eksisteret. (“Islandica” vol. 3, p. 39).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Knúts saga ríka
  • Beskrivelse: Tabt saga om Knud den Store. Snorre benytter den som kilde i Magnúss saga góða (i Heimskringla) under titlen Saga Knúts ins gamla, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Knúts saga (Steinssonar) heimska
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen riddersaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Knúts þáttr (hins) ríka
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. “Ca. 1024. Kapitler fra Ólafs saga helga i Flateyjarbók” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 39).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Knútsdrápa (- Óttarr svarti)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Óttarr svarti, (11. årh.).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Knutsdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Knútsdrápa (- Sigvatr Þórðarson)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Sighvatr Þórðarson, (omkr. 995-1045).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Knutsdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Knytlinga saga
Knýtlinga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C.C.Rafn: Knytlinga Saga.
    • Dansk: C. C. Rafn: “Oldnordiske sagaer”, bd. XI, s. 157-357, findes i E-Bibliotek.
    • Dansk: J. P. Ægidius: "Knytlinge Saga".
  • Beskrivelse: Kongesaga. - ”Knytlingasaga (det er: Knud den stores efterfølgeres, indtil Knud den 6te, altså lige så langt som Sakso går) er et hovedskrift for Danmarks ældste historie, fra Gorms regerings begyndelse til 1186. Den første del til Sven Estridsøns død er kortfattet, men det følgende (1076-1086) er meget udførlig fortalt. Slutningen (de sidste hundrede år) støtter sig uden tvivl til dansk tradition. Affattelsestiden er omtrent 1250, og forfatteren er vistnok Ólafr Hvítaskáld, der en tidlang opholdt sig hos kong Valdemar den 2den. Sproget er noget stift og kunstlet. ”(Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 73).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Knytlingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kong Knuds lidelseshistorie
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse: Dansk: Hans Olrik: Kong Knuds lidelseshistorie
  • Beskrivelse: Lille anonym krønike om Knud den Helliges død. Skriftet, der stammer fra omkr. 1100, har titlen Passio Sancti Kanuti regis et martyris.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Konráðs rímur keisarasonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Konráðs rímur keisarasonar, er en versbearbejdning af Konráðs saga keisarasonar. Må antages at stamme fra omkr. 1500." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Konráðsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Konráðs saga keisarasonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Konráðssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Konukjör
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Konukjör (»Hustruvalg«) findes i Stockh. hds. 22, 4° perg. og handler (20 vers) om en hustrus egenskaber »idet digteren fremhæver modsætningen mellem den pragtsyg-hovmodige og stille huslige kvinde« (FJ)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Konukjör (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Konungabók




Konunga sögur




Konungsbók (/Grágás)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Manuskript som indeholder Grågåsen, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Konungsbók (/Codex Regius)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse: Se de enkelte Edda-kvad i Tekstoversigt
  • Beskrivelse: Manuskript som indeholder Den ældre Edda, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Konungsskuggsjá
Konungsskuggsjá
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Finnur Jónsson: Kongespejlet
    • Dansk: Chr. Dorph: "Kongespejlet" (uddrag).
  • Beskrivelse: "Kongespejlet, Konungs skuggsjá (speculum regale). Grunden til dette navn angiver forfatteren selv i indledningen eller fortalen: «det smukke navn skulde skaffe bogen læsere, og de givne forskrifter gælde ligeså vel kongens som andre menneskers sæder; kongen bør således ofte se i dette spejl.» Dernæst angives den plan først at omhandle købmænds idrætter og sæder, dernæst kongers, høvdingers og deres mænds, derefter gejstlighedens (de lærdes), endelig bønders og almuens. Af disse fire parter er imidlertid kun de to første udførte, enten fordi forfatteren ikke er kommen videre eller — hvad der dog er usandsynligt — fordi det øvrige er tabt. Der er i håndskrifterne ikke spor af, at værket har været større end det nu er. Bogen er sikkert skreven i Norge og om ikke af kong Sverre selv, så af en Nordmand, der hørte til Sverres parti og omgivelser, i den nordlige del af landet (Hálogaland). Forfatteren ønsker selv, at hans navn skal være ukendt, for at man i bedømmelsen af skriftet kun skal se på sagen, ikke på personen. Angående affattelsestiden er det sikrest at sætte den efter Sverres regeringstid eller efter 1200, ikke langt ned i den følgende ridderlige tid under Sverres efterfølgere (1250). Den ældste fortrinlige skindbog, som indeholder skriftet, må også være fra midten af 13de århundrede, og er måske en afskrift af originalen. At skriftet vandt stort bifald og blev meget læst, derom vidner de talrige afskrifter; at dets anskuelser (opposition mod gejstligheden, hævden af kongemagten) gjorde sig gældende, spores tydeligt af ånden i den norske statsstyrelse og lovgivning, der fulgte efter. Foruden politiske og moralske spørgsmål afhandles også meget henhørende til naturvidenskab og naturhistorie; alt vidner om en høj grad af kultur og dannelse, en vakt religiøs og sædelig sans og slebenhed i omgangslivet. Det har derfor altid med rette været anset for en sand pryd i den gamle literatur, og sprog og udtryk er sirligt og rent, fyldigt og klart, om end noget retoriserende." (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 58f). Se også Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Konungsskuggsjá (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kormáks saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. - ”Kormaks saga fremstiller begivenheder fra 930—984 i Miðfjörðr. Skjalden Kormakr Ögmundsson elsker Steingerðr; hans mange kærlighedsviser i denne anledning, rejser, holmgang (med angivelse af holmgangslovene) o. s. v. Fortællingen er usædvanlig romantisk, men dog vel fra 12te århundrede, og giver et billede af heltens urolige og eventyrlige liv. Af sangene er dog måske mange ikke af ham, men senere indskudte.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 60).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Kormákssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kraka saga ok Bjólmars
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 18. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Krákumál
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 1100-tallet. ”Krákumál eller Loðbrókarkviða er også et mærkeligt kvad fra hedenskabens tid, om det end ikke er af Ragnar lodbrog selv, som siges at have digtet det i ormegården, eller af Brage eller hans dronning Kråka. Det indeholder en opregning af kongens bedrifter i 29 strofer i den ældre slags dróttkvæði på 10 linjer, hvoraf den første er et omkvæd (hjuggu vér með hjörvi), og ender med den døendes glæde ved tanken om hævn.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 34).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Krákumál (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kredda
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Finnur Jónsson: Kredda
  • Oversættelse:
    • Dansk: Finnur Jónsson: Kredda (credo)
  • Beskrivelse: Kvad af den færøske høvding Þrándr i Götu, (11. årh.).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Kringilnefjukvæði
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Et digt fra 1400-tallet, som handler om kvinder, som bliver forgjort.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Konukjör (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Kristni saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga om kristendommens indførelse på Island. - ”Kristnisaga, beretning om kristendommens indførelse på Island, fremstiller kortelig landets historie fra 980 til 1120, især hvad det gejstlige angår, og et tillæg (Þáttr af Ísieifi biskupi) går til 1146. Man har tillagt Are frode dette skrift, som synes ført i pennen før 1200, om end den form, hvori vi have det, kan være noget yngre.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 55).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Kristnisaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kristni þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr; ”997-1000. I Ólafs saga Tryggvasonar i Flateyjarbók.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 69). "Einar Ól. Sveinsson antager, at dette afsnit om kristendom i (Njals) saga oprindelig udgjorde en seperat skrevet Kristni þáttr, specielt med sigte på den sydøstlige del af landet og efter al sandsynlighed skrevet i begyndelsen af det trettende århundrede i augustinerklosteret i þykkvabær (grundlagt 1168)" (Dag Strömbäck: The Conversion og Iceland, 1975)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Kristni saga meistara Adams
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Et lille afsnit i Flateyjarbók, bd. 1, s. 17-18, som på baggrund af Adam af Bremens De hamburgske ærkebispers historie fortæller om de danske konger Gorm, Harald og Svend og om de svenske konger Erik Sejrsæl og Olaf Skotkonge. – Samme som Ór Hamborgar historíu.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Krítarþáttr




Króka-Refs rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Króka-Refs rímur, er en versbearbejdning af Króka-Refs saga. Må antages at stamme fra det 15. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Krókarefsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Króka-Refs saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Alex Speed Kjeldsen: Sagaen om Den snu Ræv (Islændingesagaerne, III, 2014).
    • Norsk: Jan Ragnar Hagland: Soga om Kroka-Rev (Islendingesagaene, III, 2014)
    • Engelsk: “The Complete Sagas of Icelanders”, bd. 3.
  • Beskrivelse: "En fuldstændig fiktiv islændingesaga, som først er forfattet omkr. 1350." Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Krókarefssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kræklinga saga
  • Beskrivelse: Tabt saga, som anvendes i Landnámabók (Sturlabók), se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Kúgadrápa
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 1100-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Kúgadrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kumlbúa þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. Anden titel: Þorsteins draumr Þorvarðssonar. (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 70).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Kumlbúaþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Kvad

Kvad eller kvæde, islandsk kvæði, betyder en sang eller digt, oprindelig blot »noget, der fremsiges« med rytmisk tonefald (at kveða = udtale, fremsige). Bruges nu mest om de gamle digte som en Slags artsbetegnelse (Eddakvad, skjaldekvad, ved siden af Eddadigte osv.) eller som en mere højtidelig betegnelse for sang, vise i almindelighed F. J.




Kvæði um Ástríði dróttningu
  • Grundtekst:
    • Norrøn: (Digt om dronning Astrid)
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Sigvatr Þórðarson, (ca. 995-1045).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Kvæði um Eirík blóðöxi




Kvæði um Erling Skjalgsson




Kvæði um Guðleif Arason




Kvæði um Harald harðráða (Illugi Bryndælaskáld)
  • Grundtekst:
    • Norrøn: (Digt om Harald Hårderåde)
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Illugi Bryndælaskáld, (1000-tallet).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Kvæði um Harald harðráða (Valgarðr á Velli)
  • Grundtekst:
    • Norrøn: (Digt om Harald Hårderåde)
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Valgarðr á Velli, (1000-tallet).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Kötludraumr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Blandt nogle digte fra perioden 1450-1550, som kun er "versificerede æventyr" er der et digt, som ifølge Finnur Jónsson indtager en særstilling. Det er den såkaldte Kötludraumr. ”Katla, der drømmer, siges at have været høvdingen Már til Reykjaholars hustru; hun faldt engang i søvn og sov i 4 dage uden at man kunde vække hende. Sagen var den, at hun drømte, at en alvekvinde kom til hende og førte hende til sit hjem, hvor alvekvindens søn lå syg af elskov til Katla. Mod sin vilje blev hun hans hustru og blev frugtsommelig ved ham. Hun fødte en søn, der fik navnet Ari; hun fortalte sin mand del hele, og han tog sagen meget ædelmodigt. Ari blev en lykkelig mand. Et eller andet gammelt familjesagn synes at ligge til grund. Det er vel forfattet på Vestlandet.” (FJ)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Kötludraumr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




L

Lais þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Lais þáttr er en af fortællingerne i den lange udgave af Mágus’ saga jarls . . . " (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Laisþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Landnáma þáttr




Landnámabók
Landnámabók
Landnámabók
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Carsten Lyngdrup Madsen: Landnamabogen.
    • Norsk: L. K. Schei: Landnåmsboken.
    • Norsk: Jan Ragnar Hagland: "Landnåmabok - etter Hauksbók".
  • Beskrivelse: Landnámabók (bogen om Islands bebyggelse) er et enestående historisk dokument, der detaljeret beretter om dannelsen af den islandske stat lige fra begyndelsen til øens fuldstændige bebyggelse. Efter en kort indledning om den tidligste omtale af Island, de irske eneboere og skandinavernes opdagelse af landet, opregner bogen omkring 400 nybyggere, som bosatte sig der i perioden 870-930. Dernæst følger en streng geografisk opbygning, hvor egn efter egn gennemgås i urets retning med de bosættere, som slog sig ned rundt om på Island, ligesom de enkeltes jordbesiddelser anføres. Desuden gives der i anekdoteform små biografiske informationer om mange af bosætterne eller deres efterkommere frem til det 11. århundrede. Det er tydeligt, at forfatteren af Landnámabók har haft nøje kendskab til den islandske geografi, og den genealogiske rækkefølge er, når det gælder det 12. og 13. århundrede, helt igennem pålidelig. Islændersagaernes forfattere har lånt en betydelig del fra Landnámabók, når det drejer sig om genealogisk materiale, ganske vist indeholder de udgaver af Landnámabók, som er bevaret, i det mindste informationer, som på deres side stammer fra islændersagaerne.
  • Landnámabók er bevaret i flere versioner, hvoraf den ene kun fragmentarisk. Den ældste udgave er Sturlubók, der formodentlig er sammenskrevet af Sturla Thorðarson (1214-84) engang mellem 1275 og 1280, og som er bevaret i et håndskrift fra det 17. århundrede. Udgaven i Hauksbók stammer fra Haukr Erlendsson (d. 1331), er fra tiden mellem 1306-08 og er bevaret i originalmanuskript. Den tredje middelalderlige version i Melabók må være samlet i begyndelsen af det 14. århundrede, men er kun bevaret meget fragmentarisk på to pergamentsark fra det 15. århundrede. I det 17. århundrede var den givetvis i væsentlig bedre stand og blev anvendt som grundlag for Þórðarbók, der blev forfattet af Þórður Jónsson (d. 1670) fra Hitardal. Kun lidt ældre end denne version er den såkaldte Skarðarbók-udgave, som er sat sammen en gang før 1636 af Björn Jónsson fra Skarðsá. Den benytter såvel Sturlubók som Hauksbók som sine kilder. Men alle disse versioner har haft en forgænger. I epilogen til Hauksbók påberåber Haukr sig nemlig to ældre udgaver, hvoraf den ene stammer tilbage fra Ari Þorgilsson (1068-1148) og Kolskeggr Asbjarnsson, vel også omkring år 1100, og den anden, som var skrevet af Styrmir Kárason (d. 1245) omkring 1220. Den tabte Styrmisbók har stået Melabók nærmest, men da denne kun er bevaret i fragmenter, må Þórðarbók tjene som mellemled. Endnu vanskeligere er det at rekonstruere Aris og Kolskeggs udgave, da Styrmir åbenbart har benyttet denne som en væsentlig kilde og endda udvidet den. (Rudolf Simek / Herman Pálsson: Lexikon der altnordische Literatur, 2006)
  • Landnámabók eller blot Landnáma er en udførlig fremstilling af Islands bebyggelse med fortegnelse af alle landnamsmænd og deres slægt (med omtrent 3000 personnavne og 1400 stednavne), inddelt i 5 parter, af hvilke den første danner en indledning og orienterende oversigt over de første bosættelser i landet, de øvrige behandler hver sin fjerding. Beundringsværdigt er dette værk som enestående i sit slags; intet andet land eller folk ejer en sådan redegørelse for sin oprindelse og første historie. Den oprindelige forfatter skal være Are frode, men værket er fortsat og forøget af flere, såsom Styrmir frode og Sturla Þórðarson, hvilke to sidstnævntes arbejder er forenede af Haukr Erlandsson.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Landnámabók (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Landrés rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Landrés rímur er en versbearbejdning af andet afsnit af Karlamagnús saga. De stammer formodentligt fra første halvdel af det 15. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Landrésrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Landrés þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anden del af Karlamagnús saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Langfeðgatal
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Langfeðgatal [’laŋ-] (ɔ: Stamtavle, Optælling af Forfædre) bruges særlig som Navn paa et isl. Stamtavleskrift, sikkert fra 12. Aarh., hvori Nordens ell. Nordeuropas Kongeslægter føres tilbage til Odin som Stamfader, han var Tyrkerkonge, siges der, og flyede for Romernes Magt N. paa; og der opregnes tillige en Række af hans Forfædre. L. er det første isl. Skrift, der fremsætter Læren om Odin’s hist. Indvandring til Norden, og det ligger til Grund for de videre Grublerier over dette Emne i Snorre’s Heimskringla og i Fortalen til Edda. Det har ikke sin Hovedkilde i nordisk Overlevering, men er en Bearbejdelse af eng. Krønikearbejder fra den ældre Middelalder. L. foreligger væsentlig i to forsk. Affattelser. Den ene kender kun 11 Forfædre for »Voden ell. Odin« (alle efter eng. Overlevering), og den medtager 3 eng. Kongeætter som hans Afkom, foruden de fra Skjold stammende danske og sv. Kongeætter og de fra Sæming stammende norske Jarler. I den anden Affattelse af Værket »L. fra Noa til vore Konger« gaar Stamtavlen helt tilbage til Noa’s Søn Jafet, fortsættes gennem Navne fra den trojanske Sagnkreds, der til Dels identificeres med Asernes Navne, og naar saaledes de samme Forfædre for Odin; af hans Efterkommere nævnes kun selve de nordiske Kongeætter, Skjold’s og Njord’s Afkom. (Litt.: Axel Olrik, »Sakse’s Oldhistorie«, I [1892], S. 94; A. Heusler, »Die gelehrte Urgesch. im altisländischen Schrifttum« [1908], S. 17 ff., 76 ff.). (A. O.). Hans Ellekilde i Salmonsens konversationsleksikon, 1925. - Se også Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”, opslagene Langfeðgatal norskra konunga og Langfeðgatal Skjöldunga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Langfeðgatal norskra konunga




Langfeðgatal Skjöldunga




Laurentius saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Laurentius Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga om den romerske martyr Laurentius, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Laurentius saga (Hóla)biskups
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Bispesaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Laurenzíús saga byskups (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Lausavísa
  • Beskrivelse: Egtl. "løs vise". Betegnelse for enkeltstående vers i modsætning til hele kvad. Disse løse strofer er bevaret i stort tal bl.a. i kongesagaer og islændingesagaer. Indholdsmæssigt er de som regel situationsbestemte og indgår i sagaens handlingsforløb. Stroferne stammer ikke nødvendigvis fra den skjald de tilskrives. For at finde en bestemt lausavísa, se i Tekstoversigt under den enkelte skjald.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Laustiks lioð




Laxdæla saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. - "Laxdœla saga. Begivenhederne foregår i Laxárdalr ved Breiðafjörðr i tidsrummet 886—1030, og sagaen er en af de største og indholdsrigeste, tillige en af de bedste med hensyn til karakterskildringer (såsom af Ólafr Pá, hans rejser, giftermål, bolig — húsdrápa). Hovedpersonen er Guðrún Ósvifsdóttir; og striden om hende mellem de to unge høvdinger Kjartan og Bolli volder begges død. Ved beretningen om Kjartans og Bollis ophold i Norge hos kong Olav Tryggvason gives også skildringer af Norges tilstand og anføres begivenheder, der har betydning for historien. Forfatteren viser smag og skånsomhed og fører et let sprog, der vel ikke er så kærnefuldt som i de bedste sagaer, men behageligt og tiltalende. Han er åbenbart meget yngre end begivenhederne, og sagaen må være nedskrevet i 13de århundrede.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 58f).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Laxdælasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Lazarus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat helgensaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Legenda de Sancto Magno




Legendariske saga om Olaf den Hellige




Leiðarvísan
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Leiðarvísan (”Vejviser”) er en drottkvætt-drape fra midten af det 12. årh., som handler om helligholdelse af søndagen – et ikke ualmindeligt tema, hvilket også tages op i afsnittet Dróttinsdagamál i den oldislandske Homiliebog. Samtlige 45 strofer af digtet er bevaret. Det er digtet af eller under tilskyndelse af Runólfr Ketilsson (død 1186), en digterisk begavet præst i Nordisland." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Leiðarvísan (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Leiðarvísir
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "En angivelse af to pilegrimsrejseruter med anførelse af de forskellige byer, man kommer til, og deres mærkværdigheder (helgenlævninger og lign.). Beskrivelsen er i det hele velordnet og ligefrem og i det hele fuldkommen rigtig." (FJ)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Leiðarvísir (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Leifs þáttr Özurarsonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse: SeFæreyringa saga.
  • Beskrivelse: ”1031-1047. Færeyringa saga kap. 49-58.” Anden titel: Þrándar þáttr ok frænda hans. (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 42).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Leitara lioð




Lejrekrøniken
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse: Dansk: Jørgen Olrik: Lejrekrøniken.
  • Beskrivelse: Kort krønike på latin, skrevet i 1100-tallet om sagnkongerne i Lejre. Opr. titel: Chronicon Lethrense.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Libellus Islandorum




Liðsmannaflokkr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Liðsmannaflokkr er et skjaldelignende digt, hvoraf syv strofer er bevaret og som sandsynligvis stammer fra begyndelsen af det 11. årh. I Flatøbogen tilskrives digtet Olaf den Hellige, om hvem nogle af stroferne også handler, men i Knýtlinga saga tillægges det en af den danske kong Knud den Stores hirdmænd – vel fordi de øvrige strofer handler om Knud. Om stroferne oprindeligt har hørt til to forskellige digte (F. Jónsson) eller om det allerede fra starten har handlet om begge konger, lader sig vel ikke afgøre med sikkerhed." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Liðsmannaflokkr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Lífssaga Jóns baptista




Lífssaga Olafs hins helga




Líkafrons saga ok kappa hans
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 17./18. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Líknarbraut
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Líknarbraut, »Nådens vej«, findes i samme hdskr. som Leiðarvisan og er fuldstændigt. Navnet findes i digtets næstsidste vers. Det består af 52 vers og er indrettet på lignende måde som f. ex. Leiðarvisan; det har indledning og slutning af samme beskaffenhed og indhold (påkaldelse af gud og bøn om hjælp og nåde); kun er den personlige indledning noget længere end sædvanlig, nemlig alle de første 12 vers. Herpå følger det første stefvers, hvorpå der kommer 4 stefjabalkar på 4 vers hver; stefet er enkelt. Digtets æmne er Kristi historie fra korsfæstelsen og døden til himmelfarten og den sidste dom, hvorved Kristi kors vil komme tilsyne; korset beskrives nu nærmere, dets forskellige navne (»himlens nøgle, himmelstige, himmelbro« osv.) og betydning anføres. Til slutning opfordrer digteren til at mindes Kristi død på korset, omtaler sin digterløn, digtets navn osv. Det er klart, at digtets hovedæmne er korset, det er et korsdigt, hvad jo også det 1. vers udtrykkelig fremhæver. — Líknarbraut er i det hele taget et af de smukkeste, mest poetiske og inderligste religiøse kvad fra det 12. og 13. årh. Et vers som det 5. skal man længe lede efter: »Nedlæg du, jordens og mænds lovpriste livsstyrer, herlig himmelsk frø i min sjæls mark, så at jeg i rette tid kan bære sand frugt af dit uvisnelige sædekorn, du altets prøver, bekendt for din kærlighed«. Kraftigt og virkningsfuldt er det, når digteren i v. 43—5 lader Kristus selv tale til menneskene om korset og dets betydning. Hvis man skulde søge nogen tilknytning mellem digtet og noget virkelig eksisterende, kommer man uvilkårlig til at tænke på et eller andet berømt kors og da snarest det bekendte Kaldaðarnæskors, men det vides ikke, hvor gammelt dette er. Noget bestemt originalskrift, digteren kunde have benyttet, kan næppe påvises. Dog er det klart, at han har haft en ældre prosaisk fremstilling om korset; deraf må forklares den lighed i ord, der findes mellem enkelte steder i v. 39 og 40 og slutningen af De sancta cruce i Stockh. Hom. s. 39." (FJ)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Líknarbraut (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Lilja
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Finnur Jónsson: Lilja. (1913)
    • Norrøn: Finnur Jónsson: Lilja. (1929)
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Religiøst digt af den islandske digterpræst Eysteinn Ásgrímsson, (d. 1361).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Litla-Jóns saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Betegnelse for en version af Jóns saga postola, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ljósvetninga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. Andre titler: Þorgeirs saga goða, Guðmundar ríka ok Þorkels háks. (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 78). - ”Ljósvetninga saga eller Guðmundar saga hins ríka. Tiden er omtrent 990 til 1050, stedet Eyjafjörðr og Þingeyarsyssel. Sagaen beretter om Gudmundr den mægtige og hans sønner samt forskellige familietvistigheder. Den indeholder vigtige bidrag til at vise høvdingernes opkomst og stilling. Der findes ingen kvad deri.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 62).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Ljósvetningasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Lokasenna
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eddadigt. Lokasenna/Lokes ordstrid. ”Ægisdrekka eða Lokasenna (Lokes trætte). Da Øge (Ægir) havde fået Hymes store kedel, beredte han et stort gæstebud for guderne, men Loke ypper kiv og forhåner guderne den ene efter den anden, til sidst Siv, da Tor kommer til og truer med at ville knuse hvert ben i hans krop. Af frygt derfor forlader Loke hallen med det ønske, at Aserne aldrig mere må komme til gilde her, og med trusler mod værten. Loke danner modsætningen til de andre guder som det onde til det gode. Derved at han spotter guderne, ses disse fra deres skyggeside; men Lokes påfølgende straf viser, at løgnen og ondskaben ikke kan sejre.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 25).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Lokasenna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Lokrur
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: “En humoristisk udgave udgave af fortællingen om Thors rejse til Udgårdsloke fra Snorres Edda. Hovedpersonen Loke har givet titel til denne fortælling, der vel er opstået omkr. 1400.” (Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Lokrur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Love
  • Beskrivelse: "Lovkyndighed er den eneste gren af literaturen, hvori der ved siden af digtekunst og historie frembragtes noget af betydning så vel på Island som i Norge, ligesom også love ere de ældste skriftlige mindesmærker på Dansk og Svensk. Disse gamle love ere af vigtighed 1) for retsvidenskaben, med hensyn til lovenes historie og fortolkning, 2) for kulturhistorien, som vidnesbyrd om folkenes indre forfatning, deres religionsvæsen, familieliv o.s.v., 3) for sagaernes forståelse, hvor retsforhold idelig komme for, 4) for sproget, da mange udtryk og, talemåder her forklares, som siden ere gåede af brug. Lovkyndighed var hos de gamle Nordboer en væsenlig del af dannelsen, men den erhvervedes ligesom hos Romerne og andre oldtidsfolk rent praktisk ved deltagelse i de offenlige anliggender og retshandlinger (også i Norden var det skik, at unge mennesker bleve satte i huset (opfostrede) hos ansete lovkyndige mænd for at lære af dem, som Þorhallr Ásgrímsson hos den berømte Njáll); og lovene opstode ligeledes, naturligt og simpelt af vedtægter i samfundsforholdene og prøvedes ved erfaring. Først efter at en hel del slige bestemmelser ere vedtagne, kan der være tale om lovkyndighed, om der end endnu ikke er nogen skreven lovbog. Først efter kristendommens indførelse finde vi skrevne love, på hvilke den ny lære da straks havde haft indflydelse." (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 76).
  • “I Norge blev lovtekster allerede nedskrevet omkring 1100, men de bevarede håndskrifter stammer fra en langt senere tid. Landet var inddelt i fire retskredse, som havde hver sin lov. Gulatingsloven (Gulaþingslög) er bevaret i et enkelt fuldstændigt håndskrift (Codex Randzovianus, som findes på det kongelige bibliotek i Kbh.) og i nogle fragmenter (fx AM 315, fol); Frostatingsloven (Frostaþingslög) er bevaret i en række afskrifter af Codex Resenianus, som brændte i 1728. Af Eidsivatingsloven (Eidsivaþingslög) og Borgartingsloven (Borgarþingslög) findes kun et fragment bortset fra afsnittet om kirkeretten, som har overlevet. I 1274 indførte kong Magnus Lagabætir (”Lovforbedreren", regerede 1263-80) et nyt lovkompleks, som skulde gælde hele landet – den såkaldte Nye Lov af Kong Magnus.
  • Den første lov på Island var Ulfljotsloven (Ulfljótslög), og efter grundlæggelsen af Altinget (ca. 930) blev det en opgave for lovsigemanden, at han i løbet af sin treårige periode skulle fremsige en tredjedel af loven på hvert altingsmøde. Nedskrivningen af den verdslige lov påbegyndtes i vinteren 1117-18. Kirkeretten blev nedskrevet nogle år senere. Alle love fra Islands fristatstid (dvs. før 1271) går almindeligvis under fællesbetegnelsen Grágás (”Grågåsen”), som er bevaret i to codices Codex Regius af Grágás (GkS 1157, fol; ca. 1260) og Staðarholtsbók (ca. 1280); ud over dette findes kirkeretten i et selvstændigt håndskrift. I 1271 udsendte kong Magnus Lagabætir en ny lov for Island, den såkaldte Járnsiða (”Jernside”). Den byggede i vid udstrækning på de to norske love, Frostatingsloven og Gulatingsloven. Den er bevaret i Staðarholtsbók. Járnsiða var dog en uheldig lov og i 1280 sendte Magnús den islandske dommer Jón Einarsson til Island med et nyt codex, som blev godtaget i de efterfølgende år. Denne lovbog blev opkaldt efter lovsigemanden og blev kaldt Jónsbók . Jónsbók er bevaret i talrige håndskrifter. Udgaven fra 1904 anfører ikke færre end 148 håndskrifter.” (Kilde: Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Lovene (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Lucidarius




Lucie saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Lucie Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Lykla-Péturs saga ok Magelónu fögru
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af dansk værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Lögmannsannáll
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Lögmannsannáll, der er en vigtig kilde til den islandske historie, går i sin nuværende form fra år 70 til 1430, men begyndelsen mangler. Størstedelen er forfattet af Einar Hafliðason, hvis håndskrift af teksten går frem til 1361, medens de næste 30 år tilsyneladende er indført under hans tilsyn. (AM 420b, 4to)." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: AM 420 b, 4to
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Lögmannsannáll (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




M

Mábiliar saga sterku
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen prosaversion af Mábiliar rimur, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Side fra Landsloven
Magnus Lagabøters Landslov
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Første lovsamling, som var gældende for hele Norge. Udstedt ca. 1274.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Magnús saga berfætts




Magnús saga berfœtts (Fagrskinna)




Magnús saga berfœtts (Morkinskinna)




Magnús saga blinda og Haralds gilla




Magnús saga blinda ok Haralds gilla (Fagrskinna)




Magnús saga Erlingssonar




Magnús saga Erlingssonar (Fagrskinna)




Magnús saga góða (Heimkringla)




Magnús saga góða (Fagrskinna)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kongesaga som er bevaret i håndskriftet Fagrskinna.
  • Håndskrift: Fagrskinna
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Fagrskinna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Magnús Saga goða (Flateyjarbók)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse: Dansk: C. C. Rafn: Magnus den Godes Saga
    • Dansk: C. C. Rafn: “Oldnordiske sagaer”, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: En mere udførlig saga om Magnus den Gode.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Magnús saga góða ok Haralds harðráða (Morkinskinna)




Magnús Saga goða ok Haralds Saga harðaráða




Magnús saga Hákonarsonar




Magnús saga Haraldssonar ok Ólafs kyrra




Magnús saga (helga) eyjajarls
  • Grundtekst:
  • Oversættelse: Se ► Orkneyinga saga.
  • Beskrivelse: “1100-1115. Der findes to sagaer om Magnus jarl, den korte er i realiteten et udtog af Orkneyinga saga, den lange er en sammenskrivning af den korte saga og en latinsk levnedsbeskrivelse af denne helgen, skrevet af en vis ‘meistari Rodbert,’ og indeholder talrige mirakelhistorier og andre legender.” (Halldór Hermannsson: “Islandica” vol. 3, p. 43.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Magnús saga helga




Magnús saga hinn lengri




Magnús saga hinn skamma




Magnús saga lagabætis (Hákonarson)




Magnúsdrápa




Magnúsflokkr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Þjóðolfr Arnórsson, (d. 1066). Der findes også et antal "Lausavísur" af denne skjald. Rasmus J. Flo har samlet og oversat disse under titlen Magnusvisur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Magnúsflokkr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Magnusvisur




Magnússona saga




Mágus rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Mágus rímur, også kaldet Játmundi kóngi eller Ermengá, er en tro versbearbejdning af Bragða-Mágus saga, som dog afbrydes ved kap. 10 og må antages at være ufuldstændig. Mágus rímur stammer formodentligt fra første halvdel af det 15. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Mágusrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Mágus saga jarls (Bragða-Mágus)
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Gunnlaugur Þórðarson: "Bragða-Magus saga: med tilheyrandi þáttum"; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: En af de ældste riddersagaer, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Mágussaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Malcus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Malcus Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Málsháttakvæði




Mána þáttr skálds (/Ìslendings)




Margrétar saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Margretar Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga om st. Margareta.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Margrétar þáttr Þrandardóttur ok Sigurðar konungsfrænda
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. “Et kapitel fra Magnús saga góða i manuskripterne Morkinskinna, Hulda og Flateyjarbók.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 45).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Marínu saga




Maríu saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Omdiskuteret helgensaga om Jomfru Maria, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Máriusaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Maríu saga egipzku
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Mariu Saga egipzku
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Maríudiktur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Maríudiktur er et digt, som er forfattet omkring 1400 som en hyldest til den hellige Jomfru Maria." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Maríudiktr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Maríudrápa
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Maríudrápa er et digt, som er forfattet omkring 1400 som en hyldest til den hellige Jomfru Maria." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Maríudrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Maríugrátr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Maríugrátr er en drápa fra omkring 1400 skrevet i hrynhent versemål. Den er tydeligt påvirket af Lilja, hovedtemaet er Jomfru Marias smerte." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Maríugrátr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Maríuvísur (I-III)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Maríuvísur (I-III) er titlen på tre anonyme digte om den hellige Jomfru Maria. De er fra tiden omkring 1400 og bygger alle på mirakel-legender fra Mariasagaer." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Maríuvísur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Markólfs saga ok Salómons konungs




Markús saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Marons saga sterka
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Marsilíus saga ok Rósamundu
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat saga fra 17. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Marteins saga málara
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Martha saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Marthe saga ok Marie Magdalene
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Martínus saga byskups
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Martinus Saga Byskups
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Márus saga heimska
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga, som står fornaldersagaerne nær, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Matheus saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Matheússaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Mathias saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Matthíassaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Mauritius saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Mauritius Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Maurus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Maurus Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Melabók




Melkólfs saga ok Salomons konungs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islandsk riddersaga, som kun er fragmentarisk bevaret, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Merlinuspá
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oldnordisk oversættelse af den latinske Prophetiae Merlini (Merlins profetier) af den britiske historiker Geoffrey of Monmouth (ca. 1090-1155). Sat på vers af den islandske munk Gunnlaugr Leifsson omkr. 1200. Se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift: Hauksbók.
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Gunnlaugr Leifsson (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Merseburgerformel, den første




2. Merseburgerformel
Merseburgerformel, den anden




Michaels saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Michaels saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 1; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Miðsaga




Milska
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: En Mariavise fra 14-1500-tallet. Finnur Jónsson kalder det et "et lov- og påkaldelseskvad."
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Milska (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Miluns lioð




Miracula beati Olavi




Mírmans rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Rimer på 12 strofer, digtet over Mírmans saga i slutningen af 1400-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Mírmannsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Mírmans saga (/Mírmants)
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Eugen Kölbing: Mírmans saga
    • Norrøn: Eugen Kölbing: "Riddarasögur: Parcevals Saga, Valvers Tháttr, Ívents Saga, Mírmans Saga; mit einer literarhistorischen Einleitung"; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga, som står fornaldersagaerne nær, se Simek /Pálsson:”Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Mírmannssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Móðars rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Móðars rímur er digtet i det 16. årh. af en ukendt islænding antageligt på grundlag af en mundtlig tradition. Rimerne handler om en nordislandsk bondekone ved navn Signý, som dør i barselsseng. Hendes datter får moderens navn og hun bliver en meget from kvinde, der slutter sit liv som nonne i Reynistaður. I det 18. årh. blev der skrevet en prosaudgave af rimerne, Móðars þáttr." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Móðarsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Morginsól
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 1100-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Finnur Jónsson: Morginsól (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Morkinskinna
Morkinskinna
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Manuskript. “Sagaer om Norges konger fra Magnús góði (1035) til Eysteinn Haraldssons død (1157), men da det var komplet sikkert dækkede perioden helt frem til 1177. Skrevet på Island omkring 1220.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 3, p. 45). - ”Morkinskinna («den smulrende skindbog», således kaldet af Torfæus formedelst dens skrøbelige tilstand) synes at være fra 13de århundredes begyndelse, skreven på Island. Bogen begynder med Magnus den godes ankomst til Norge 1035 og slutter med Eysteinn Haraldssons død 1157 med adskillige indskudte þættir om Islændinger især i begyndelsen, med mange viser og i det hele med stor udførlighed. Der er ikke spor af benyttelse af skrevne kilder til 1130, men derefter har den måske optaget Eirikr Oddssons Hryggjarstykki. Sproget er gammeldags og mindre flydende.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 69).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Morkinskinna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Muspilli
Muspilli
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oldhøjtysk digt fra ca. 835.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Möðruvallabók
Möðruvallabók
  • Beskrivelse: Manuskript, som indeholder disse sagaer:
Njáls saga
Egils saga
Finnboga saga
Bandamanna saga
Kormaks saga
Víga-Glúms saga
Droplaugarsona saga
Ölkofra saga
Hallfreðar saga
Laxdæla saga
Fóstbræðra saga
Se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Möðruvellinga saga




Möttuls saga (/Skikkju saga)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Möttulssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




N

Naboreis lioð




Nafnaþulur
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Del af Snorres Edda. Navneremse.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Natons saga Persakonungs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Náttúrusteinar




Nesjavísur




Nibelungenlied
Nibelungenlied
  • Grundtekst:
    • Oldtysk:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt helteepos fra ca. 1200.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Nicodemus-Evangelium




Níð um Kormák og Steingerði




Níð um Friðrik biskup og Þorvald víðförla




Niddigtning
  • Beskrivelse: "Niddigtning. Níð er en form for forhånelse og bespottelse af en modpart, som allerede kendes fra urgermansk. Den kunne komme til udtryk på forskellige konkrete måder, fx som en udskåret karikatur (tréníð, níðstöng [nidstang] = skáldstöng), men også rent verbalt, hvilket i lovtekster betegnes som tunguníð [tungenid]. – Formen af et sådant níð blev i modsætning til andre krænkelser stærkt formaliseret, næsten ritualiseret gennem stavrimsformler eller i strofer (níðvísur [nidviser]). Som den mest varige form for forhånelse blev skjaldenes niddigtning et frygtet våben som, selv om det i den oldnordiske lovgivning er anført som strafbart, også blev beundret, hvilket fremgår af talrige eksempler på effektiv niddigtning i sagalitteraturen. I Egil Skallagrimssons saga (kap. 56f) er to nidviser bevaret, begge er anvendt i forbindelse med en níðstöng. Et andet ret imponerende eksempel på niddigtningens virkning findes i Þorleifs þáttr jarlaskálds. Offeret her er Hakon Jarl Sigurdson. Også i denne fortælling ses den umiddelbare virkning af niddigtningen at være synlige overnaturlige fænomener. Endnu et eksempel fra sagalitteraturen er digtet Grámagaflím i Bjarnar saga Hítardælakappa. I hvert fald i den overleverede tekst vises her det hedenske aspekt af niddigtningen mod en kristen missionær (fx Krístni saga). Belægget i prosalitteraturen tyder på, at i det mindste i højmiddelalderen lå der i níð en forestilling om, at det involverede homoseksuel praksis og alene af den grund blev det betragtet som specielt æreskrænkende." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Niddigtning (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Níðkvæði um Harald blátönn




Niðrstigningar saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Nidrstigningar Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af det apokryfe Nicodemus evangelium, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Niðrstigningarsaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Niflunga saga




Nikolás saga erkibiskups
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga om ærkebiskop Nicolaus af Konstantinopel.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Nikolássaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Nikulás saga (konungs) leikara
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen riddersaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Nitida saga (/Nitídu)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Nítídasaga frægu (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Nizarvísur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Steinn Herdísarson, (1000-tallet).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Nizarvísur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Njals saga
Njáls saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Kim Lembek: Njals saga (Islændingesagaerne, III, 2014).
    • Dansk: N. M. Petersen: Nials Saga
    • Norsk: Jan Ragnar Hagland: Njålssoga (Islendingesagaene, III, 2014)
    • Norsk: Olav Aasmundstad: Njåls saga.
    • Svensk: A. U. Bååth: Nials Saga.
    • Dansk: “De islandske sagaer”, bd. II.
    • Dansk: N. M. Petersen: Historiske Fortællinger findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Islændingesaga. ”Njáls saga (Njála) eller Brennunjálssaga eller saga af Njáli Þórgeirssyni ok sonum hans, også kaldet Fljótshliðingasaga, er en af de største og ypperste sagaer så vel hvad stil og sprog, som hvad karaktertegningen og indholdets rigdom angår. Den indeholder begivenheder fra sydlandet fra 960 til 1016, som havde stor betydning i private og offentlige forhold. Først skildres den ædle og heltemodige Gunnarr af Hlíðarendi's bedrifter og drab, dernæst den kloge, lovkyndige og ansete Njáls liv og gruelige endeligt, endelig de fejder og retsstridigheder, dette gav anledning til (blodhævn o. s.v.). Som fortrinligt malede personer kan foruden de nævnte fremhæves Bergþora, Hallgerðr og Njáls søn Skarphéðin. Slægten føres ned til Sæmund frode, der havde hjem i samme egn og af nogle antages for forfatteren, i hvilket tilfælde der dog må være gjort forandringer i fremstillingen. Men det er lige så usikkert, som når Are frode nævnes som forfatter. ” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 56).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Njálssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Njarðvikingasaga
  • Beskrivelse: ”Njarðvikingasaga, hvortil der henvises i Laxdæla, er en tabt saga.” (Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs Historie, bd. 2, s. 519). Titlen anvendes dog af N. M. Petersen som alternativ titel til Fortælling om Gunnar Thidrandebane. Se også Halldór Hermannssons kommentar under Gunnars saga[/þáttr] Þiðrandabana.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Njarðvikingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Nord og skade, Brudstykke
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Brudstykket findes gengivet efter en anden tradition hos Saxo.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Noregs Konungatal (1)




Noregs Konungatal (2)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad på 83 strofer om de norske konger fra Halfdan Svarte i 9. årh. til kong Sverrir (d. 1202). Afskriveren hævder, at kvadet er digtet af Sæmund frode, men da han selv er omtalt i digtet, giver dette ikke mening.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Mere om bl. a. forfatterskab i Finnur Jónsson: Nóregskonungatal (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Norna-Gests þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fornaldersaga. ”Nornagests saga (söguþáttr af Nornagesti) er mærkelig som en blanding af historie og eventyr. Ved Gests fødsel havde vølverne spået, at hans livs varighed skulde betinges af et lys som brændte; ved dets udbrænden skulde han dø. Lyset bevarede han stedse, indtil han 300 år gammel frivillig udslukte sit liv på kong Olav Tryggvasons tid, efter at han havde færdets med Sigurd Favnesbane, Starkad og Lodbrogssønnerne. Sagaen minder om Eddasangene, men alt bærer den sildigere tids præg, også derved at sagaen vil samle alle ting uden hensyn til tid eller sted. ” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 50).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Nornagestsþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Nætlur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: De to anonyme digte Dæglur og Nætlur (Dagvers og Natvers), indeholder bøn om værn og nåde henholdsvis om dagen og om natten. Hører til i perioden 1450-1550.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Nætlur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




O

Octavianus saga keisara




Oddaverjaannáll
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Oddaverjaannáll er en kompilation fra det 16. årh., hvori flere kilder er bearbejdet, heriblandt gamle annaler, som strækker sig op til år 1313. (AM 417, 4to)." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift: AM 417, 4to
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Oddaverja annáll (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Oddaverjaþáttr




Oddgeirs rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Rimer på 10 strofer om Holger danske efter afsnittet om ham i Karlamagnússaga. Digtet i perioden 1450-1550.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Oddgeirsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Oddgeirs þáttr danska
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Tredje del af Karlamagnús saga. Om Holger Danske. Se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Oddmjór
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 900-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Oddrúnarkviða




Odds þáttr Ófeigssonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr; “Odds þáttr Ófeigssonar står i Morkinsk. 105-9. Denne Oddr er Bandamanna-sagas hovedperson…; þáttr’en er etslags tillæg til denne saga. ” (Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs Historie, bd. 2, s. 542).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Odds þáttr Ófeigssonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Oddverja þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Udførlig skildring af stridighederne mellem biskop Þorlákr þórhallson og Jón Loptsson, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ófeigs saga ok Reykhverfinga




Ófeigs þáttr




Ólafs ríma Haraldssonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Digt af den islandske skjald Einarr Gilsson, (1300-tallet).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Óláfs rímur Tryggvassonar (1)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Óláfs rímur Tryggvassonar [1] er en udgave af Eindriða þáttr ilbreiðs i Den store Saga om Olaf Tryggvason." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Óláfs rímur Tryggvassonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Óláfs rímur Tryggvassonar (2)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Óláfs rímur Tryggvassonar [2] er en versbearbejdning af beretningen om Svolderslaget i Olaf Tryggvasons saga, hovedsageligt efter Oddr Snorrasons udgave. Teksten begynder med den gamle mands profeti, hvori det forudsiges, hvordan slaget vil ende for kongen." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Óláfs rímur Tryggvassonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Ólafs saga frækna
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 18. årh. som bygger på Saxos fortælling om Ole hin frøkne, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ólafs saga helga Haraldssonar (af Snorre Sturlasson)




Ólafs saga helga Haraldssonar (Den legendariske saga)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Den legendariske saga om Olaf den hellige. I Wikipedia.no skriver Finn Bjørklid: ”Den legendariske saga om Olav den hellige, norrønt Helgisaga Óláfs konungs Haraldssonar er en av kongesagaene, en helgenbiografi fra 1200-tallet om Olav den hellige fra 1000-tallet. Helgenbiografien om Olav skiller seg fra den tradisjonelle kirkelige legenden ved at den fremhever religionshistoriske og kongeideologiske aspekter ved Olavs hellighet. - Dette verket er tungt basert på den nå stort sett tapte Den eldste saga om Olav den hellige. Komposisjonen eller sammensetningen av teksten er meget primitiv og klossete, og sagaen består i prinsippet av en rekke adskilte anekdoter som er avledet fra skaldekvad. - Sentralt i sagaen står Olavs kristusliknende martyrdød. Sagaens skildringer av Olavs kamp og død på Stiklestad i 1030 sees på som en parallell til Kristi offerdød på korset på Golgata. Både Den legendariske saga og Flateyjarbóks Olavs saga understreker Olavs kristuslikhet i den grad at han nesten fremstår som en norrøn kristusfigur. - Religionshistorikeren Gunnhild Røthe har i doktoravhandlingen Helt, konge og helgen pekt på den endetidsstemningen som preger fortellingen om slaget på Stiklestad. Kongens død blir forfattet som en kosmisk katastrofe. Fortellingen peker dels bakover mot førkristne tanker omkring verdens undergang, og dels mot kristne apokalyptiske forestillinger. Således har martyrfortellingen om Olavs død doble referanserammer. Sagaens bilde av Olav som kriger kan sees både i lys av det førkristne norrøne krigerideal og middelalderens korsfarerideal. - Den anonyme forfatteren kan ha vært norsk, og sagaen har trønderske måltrekk. Den er bevart i et eneste norsk manusskript fra midten av 1200-tallet. Antagelig ble det forfattet tidlig på 1200-tallet, kanskje på Island. Snorre Sturlasson kjente antagelig til dette verket eller et tilsvarende da han skrev sin første saga om Olav den hellige og deretter hovedverket som dominerer i Heimskringla. For Snorre var det derimot viktig å skille det legendariske stoffet fra det historiske.” Anden titel: Helgisaga Óláfs konungs Haraldssonar.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Olaf den helliges saga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Ólafs saga helga Haraldssonar (Fagrskinna)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kongesaga som er bevaret i håndskriftet Fagrskinna.
  • Håndskrift: Fagrskinna
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Fagrskinna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Ólafs Saga hins helga (Cod. AM 235 Fol.)
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C. R. Unger: Olafs Saga hins helga.
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "AM. 235 fol. (ca. 1400), uddrag af Snorres saga med nogle tilføjelser af legendarisk materiale." (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 3, s. 46). "Denne kortfattede Olafs Saga i Cd. 235 folio indeholder maaske nogle enkelte Træk, som ikke findes andensteds, f. Ex. om Kong Olafs Afholdenhed fra berusende Drikke, og det sidste Jertegn Cap. 32, har, saavidt vides, ikke før været bekjendt." (C.R. Unger: Heilagra manna søgur).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ólafs Saga hins helga hin mesta (Den historiske saga / Den store saga)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Den store saga om Olaf den Hellige. Bibliografiske oplysninger om denne saga se f.eks. Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 3, p. 45-49.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Olaf den helliges saga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Ólafs saga kyrra (af Snorre Sturlasson)




Ólafs saga kyrra (Fagrskinna)




Ólafs saga kyrra (Morkinskinna)
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C. R. Unger: Saga Ólafs kyrra.
    • Norrøn: Saga Ólafs kyrra i "Morkinskinna" (C. R. Unger), findes i E-Bibliotek.
    • Norrøn: Saga Ólafs kyrra i "Morkinskinna" (Finnur Jónsson), findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse:
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Morkinskinna (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Ólafs saga Tryggvasonar (af Snorre Sturlasson)




Ólafs saga Tryggvasonar (Den store saga)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kongesaga. Bibliografiske oplysninger om denne saga se f.eks. Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 3, p. 49-54.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ólafs saga Tryggvasonar (af Odd Munk)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kongesaga. Oversættelse af den islandske munk Odd Snorrasons latinske biografi over kong Olaf Tryggvason. Skrevet omkring 1190. Bibliografiske oplysninger om denne saga se f.eks. Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 3, p. 49-54 eller Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ólafs saga Tryggvasonar (Fagrskinna)




Ólafs þáttr Geirstaðaálfs




Ólafsdrápa 1




Ólafsdrápa 2
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Steinn Herdísarson (Hallar-Steinn), (1000-tallet). Hyldestdigt til den norske konge Olaf Kyrre.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Óláfsdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Ólafsdrápa sænska




Olgeirs saga danska
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af Holger Danske Krønike, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Om den norske Kirkes Forhold til Staten




Ór Hamborgar historíu




Origo Cruci




Origo Gentis Langobardorum




Orkneyinga saga
Orkneyinga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Saga om de orknøiske jarler. Regnes almindeligvis med til kongesagaerne. - ”Orkneyingasaga. Orknøernes historie begynder med Sigurd jarl og den behandles i denne saga, der omfatter tiden fra slutningen af 9de århundrede til noget efter 1200. Begyndelsen «frá jörlum» stemmer med Snorres jarlesaga, og det er klart, at sagaen egenlig er sammensat af flere enkelte jarlesagaer; ti de mellemliggende partier er meget kort behandlede. Ellers er sagaen af samme art som de almindelige, opfyldt af vers, og synes at have orknøiske beretninger til grundlag. Da forfatteren beråber sig på Snorre, kan affattelsestiden ikke være ældre end omtr. 1250; men yngre er den heller ikke..” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 67).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Orkneyingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Orkneyinga þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: To afsnit af Orkneyinga saga, som kun er bevaret som afsnit af Ólafs saga helga i Flateyjarbók, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ormars rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "En versbearbejdning af en nu tabt fornaldersaga. Må antages at være fra begyndelsen af det 16. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Ormarsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Ormars þáttr Framarssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling, som står fornaldersagaerne nær, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Orms saga barreyjarskálds
  • Beskrivelse: Tabt saga, som er nævnt i Þorgils saga ok Hafliða, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Orms þáttr Stórólfssonar




Ormssona saga




Osantrix þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Ikke omtalt af Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”. Perifert nævnt af FJ.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Osantrixþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Óspak saga Önundarsonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ósvalds Saga konúngs hins helga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: "Annaler for Nordisk Oldkyndighed", 1854, findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
    • Dansk: Thorleif Gudm. Repp.: Kong Osvald den Helliges Saga i "Annaler for Nordisk Oldkyndighed", 1854, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Egtl. titel: Saga Ósvalds konúngs hins helga. Saga over den engelske helgenkonge Osvald (635-642).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Ósvaldssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Ottars og Ulfstens Rejseberetninger




Óttars þáttr svarta




Otto þáttr keisara
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Et afsnit i Flateyjarbók, bd. 1, s. 107-114, som er optaget i Olaf Tryggvasons saga. Stykket indeholder beretningen om konflikten mellem kejser Otto på den ene side og Harald Blåtand og Hakon Jarl på den anden. Poppos jernbyrd, Haralds dåb og Hakons tvangsdåb og senere forkastelse af troen er også omtalt.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Otuels þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sjette afsnit af Karlamagnús saga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




P

Pálls saga biskups
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Bispesaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Pálssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Páls saga eremita
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Pals Saga eremita
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Páls saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Pálssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Pamphilus saga og Galatheu
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosaoversættelse af latinsk værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Pamphilús ok Galathea (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Paradisus
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kristelig tekst om Paradiset. Her fortælles bl.a., at den sagnomspundne fugl Føniks har hjemme i Paradis. Den korte beretning findes blandt flere ret forskelligartede tekster i et håndskrift fra det 15. århundrede.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Parcevals saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Eugen Kölbing: Parcevals saga
    • Norrøn: Eugen Kölbing: "Riddarasögur: Parcevals Saga, Valvers Tháttr, Ívents Saga, Mírmans Saga; mit einer literarhistorischen Einleitung"; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga. Prosaoversættelse af fransk værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Parcevalssaga med Valversþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Partalopa saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosaoversættelse af fransk værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Partalópasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Passio et miracula Beati Olavi




Passio sancti Edmundi
  • Grundtekst:
    • Norrøn: "Annaler for nordisk oldkyndighed", 1852, findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Vita over den engelske helgen-konge Edmund, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Passio Sancti Kanuti regis et martyris




Perseus saga (sterka Calixsonar)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Sen prosaudgave af Persíus rimur, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Pétrs saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Pétrs saga postula (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Pétrsdrápa
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Pétrsdrápa er en dróttkvættdrápa på 54 strofer om aposlen Peters liv bygget på Pétrs saga postola. Digtet stammer fra omkring 1400." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Pétrsdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Philippus saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Filippus saga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Physiologus
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Hertil slutter sig på en måde den berømte Physiologus eller Bestiarius, uagtet dette skrift i egenligste forstand er teologisk-moraliserende. Det opregner mange dyr, fugle, slanger, samt rent fabelagtige uhyrer, som kort karakteriseres ved en enkelt for øjemedet særlig fremhævet egenskab, hvorfra der så drages slutninger eller sammenligninger med Kristus eller mennesket, eller deres færd opstilles som advarsel for dette. Dette skrift er oversat på islandsk allerede i det 12. årh. og findes i et af de ældste hdskrr., AM 673 a, 4°, med billeder af de enkelte dyr (og flere tegninger); det hele er litografisk udgivet med udførlig indledning og forklaring af V. Dahlerup i Aarbøger for nord. Oldkh. 1889." (Kilde: FJ.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Physiologus (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Pilatus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit om Pilatus i Gyðinga saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Plácidus drápa/ Plácitíús drápa
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Plácidus drápa (”Hyldestdigt til Plácidus”) er en udgave af Placiduslegenden (se Placidus saga) i drottkvætt versemål. Den kan være skrevet så tidligt som 1150 – i hvert fald før 1180. Pergamentfragmentet, hvorpå den er overleveret, stammer fra tiden omkring 1200." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Plácidusdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Placidus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Placidus Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Polostors saga frækna
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Polykarpus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit i Sebastianus saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Pontanus saga ok Diocletianus
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anden titel: Sjö meistara saga. Oversættelse af dansk værk (De syv vise mestre), se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Pontus saga konungssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosaversion af Pontus rímur, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Prestsaga Guðmundar goða
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Biografi over biskop Guðmundr Arason, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Prestssaga Guðmundar Arasonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Profectio Danorum in Hierosolymam




Prologus (til Heimskringla)




Prologus (til Snorra Edda)




Pseudo-Vatnshyrna
  • Beskrivelse: Et håndskrift fra slutningen af 1300-tallet, hvoraf kun få fragmenter er bevaret. Håndskriftet var en samling af sagaer i lighed med Vatnshyrna og med mange af de samme tekster - deraf navnet. Ud fra det bevarede materiale menes håndskriftet at have indeholdt følgende tekster:
Landnámabók (Mélabók)
Vatnsdæla saga
Flóamanna saga
Eyrbyggja saga
Bárðar saga Snæfellsáss
Þórðar saga hreðu
Bergbúa þáttr
Kumlbúa þáttr
Draumr Þorsteins Síðu-Hallssonar
Gísla saga Súrssonar
Víga-Glúms saga
Harðar saga ok Hólmverja
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Q

Quadraginta Militum Passio
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Litteratur:




R

Rafns saga




Ragnars saga loðbrókar ok sona hans




Ragnarsdrápa
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den norske skjald Bragi Boddason, også kendt som Brage den Gamle eller Skjald den Gamle, (omkr. 800-850).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Ragnarsdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Ragnarssona þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. Lund: Skjoldungernes Saga, (s. 96-107).
    • Dansk: Annette Lassen: "Totten om Ragnar Lodbrogs sønner" (Oldtidssagaerne, I, 2016).
    • Dansk: C. C. Rafn: “Nordiske Fortids Sagaer”, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Fornaldersaga. Anden titel: Þáttr af Ragnars sonum.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Ragnarssonaþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Randvers saga fagra
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Rauðs þáttr ok sona hans




Rauðs þáttr (hins) ramma
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Rauðsþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Rauðúlfs þáttr




Reginsmál




Reimars saga ok Fals sterka
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Reinalds saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Tabt riddeersaga, se Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Rekstefja
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Hallar-Steinn, (12. årh.).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Remigius saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Remigius Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Rémundar saga keisarasonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Rémundarsaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Rémundar saga ok Melissínu
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversættelse af dansk værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Reykdæla saga ok Víga-Skútu
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. Anden titel: Vémundar saga ok Víga-Skútu. (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 91).
    • “. . . en islændingesaga, som udspiller sig i det 10. årh. på Nordisland. Sagaen består af to dele, der kun er løseligt forbundet. Første del handler om Vémundr fra Reykjadalr og dennes ædelmodige slægtning Askell gode; anden del handler om Víga-Skúta fra Mývatnssveit og hans stridigheder med svigerfaderen Víga-Glúmr.” (Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Reykdælasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Reykdæla þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. ”Ca. 1001-1002. Oprindelig en selvstændig þáttr (skrevet i det 13. årh.), men nu optaget i Ljósvetninga saga.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 91).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ricar hinn gamli




Rígabels saga konungs ok Alkanus
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Romantisk saga fra 18. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Rígsþula
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eddadigt. Rigsmål/Sangen om Rig. ”Rigsþula, som almindelig men mindre rigtigt kaldes Rigsmál, danner overgangen fra gude- til heltekvadene og handler om stændernes oprindelse. Rigr ɔ: Heimdal finder i hytten oldefader (ái) og oldemoder (edda), hvis afkom er þræll, trælleslægten, i huset bedstefader (afi) og bedstemoder (amma), som føder karl, bondeslægten; i salen træffer han fader og moder, hvis søn jarl ægter en datter af hersen; den yngste af deres sønner er konr ungr eller konungr. Fremstillingen er udførlig udmalet og tankegangen et forsøg på at forklare den borgerlige tilstands udvikling i Nordens hedenold.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 28).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Rígsþula (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Ríkarðs saga ráðuga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Rímbegla
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Rímbegla (ca.: ”Kludderberegning”) er den beskedne titel på en afhandling, som er bevaret i et håndskrift i tre forskellige men dog relaterede udgaver. Den handler om månedernes længde og antal, månens cyklus og planeternes bane, de islandske feriedage, datoen for påske og verdens alder. Teksten er en selvstændig kompilation af latinske kilder (Beda, Hieronymus, Gerlandus, Johannes de Sacrobosco) og er skrevet - i hvert fald delvist - i det 12. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Rímbeygla (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Rimbert: Ansgars Levned




Rimer

Rimer (isl. rímur, plur., sing. ríma) kaldes visse islandske digte eller digtarter, der opstod i 14. årh. og afløste den gamle drapedigtning. Den gamle, tunge form afløstes nu af en lettere, idet man anvendte 4-liniede strofer (også 3-liniede), der rimer parvis; hvert liniepar er, som tidligere, forbundet med de normale rimbogstaver. Foruden slutningsrimene kan også indrim anvendes, og disse kan stilles på meget forskellig vis, hvorved künstlerier let kan indtræde og også indtrådte, hvilket bl.a. førte til, at det hele blev mere eller mindre tomt Klingklang. Oprindeligt bestod et sådant digt af kun én afdeling, én ríma, men da indholdet tidlig hentedes fra en saga, viste det sig hensigtsmæssigt at dele det i afdelinger (svarende til kapitler), der kaldtes rímur, og for at gøre disse mindre ensformige blev de enkelte afdelinger affattede i forskellige versemål. Disse rimer blev meget hurtigt overordentlig populære, idet de fremsagdes med et vist rytmisk foredrag for Husets befolkning om aftenen i vintertiden og udgjorde således hele århundredet igennem, ja næsten helt ned til vore dage, folkets vigtigste åndelige underholdning. Rimeligvis er de også i en vis periode blevne benyttede til at danse efter (de kaldes også undertiden »danse«). I forbindelse hermed står sandsynligvis den omstændighed, at hver afdeling (rime) i reglen indledes med et for sig selv stående afsnit, der intet har med det øvrige indhold at gøre; det hedder mansöngr, egl. kvindesang (eller Elskovssang). Her fremtræder digterens egne følelser og Stemninger og især hans Forhold til det andet køn (deraf navnet); det er små lyriske digte, der ofte er værdifulde og stemningsrige; desværre bliver de også hurtig stereotype og trivielle. Hovedindholdet af rimer er hentet fra den historiske litteratur, sagaerne, for størstedelen fra de uhistoriske og opdigtede sagaer, der, fordi de var forholdsvis ny, interesserede mest. De færreste er digtede over emner fra de historiske sagaer, deriblandt den ældste rima, Olafsrima (om Olaf den Helliges Fald) af Einar Gilsson. Også humoristiske emner behandledes, Skíðaríma. Som bemærket digtedes rimer helt ned til vore dage, og en af landets betydeligste digtere fra den senere tid, B. Gröndal, er bl.a. forfatter til rimer. Efter reformationen pådrog rimer sig den nidkære gejstligheds mishag; præsterne opfordrede til at hente emner fra Bibelen, og sådanne rimer blev også digtede, men de vandt ingen popularitet, og det lykkedes ikke at få bugt med de gamle. F. J.




Rochus saga hins helga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat helgensaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Roðberts saga Húnalandskonungs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Roðberts þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling om Robert af Normandiet, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Róðudrápa
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Róðudrápa, et arvekvad (af Þórðr Sjáreksson) om Olaf den hellige, forfattet omkr. 1031. Navnet betyder »Korsdigtet«, og har måske hensyn til kongens martyrdød. Deraf haves kun et vers om slaget i Helgeåen." (Kilde: FJ.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Róðudrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Rollants rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Rollants rímur, en versbearbejdning af Agulandus þáttr i Karlamagnús saga, hvori duellen mellem Rollant og Ferakut er beskrevet. Stammer fra det 16. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Rollantsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Rómanus saga riddara
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Romantisk saga fra 19. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Rómverja saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat kompilation af flere klassiske værker, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Rómverjasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Rosania saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 18. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Roskildekrøniken




Rudents saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Runedigt
  • Grundtekst:
  • Oversættelse: Islandsk: Matthías Viðar Sæmundsson: Norska rúnakvæðið
  • Beskrivelse: Anonymt runekvad fra 1200-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Runhenda
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Einarr Skúlason, (12. årh.).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Runzivals þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Del af Karlamagnus saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Rögnvalds þáttr ok Rauðs




Rögnvaldsdrápa




S


T

Tersivals saga friða, Blávuss konungs ok Emeraldu grimmu
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Theodorus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Theodorus Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Theophilus-Legende




Thiódels saga (riddara)




Thómas saga erkibiskups
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Thomas Saga erkibyskups
    • Norrøn: "Thómas saga erkibiskups", findes i E-Bibliotek
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensagaer om Thomas á Becket.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Tómás saga erkibyskups (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Thomas saga postola
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Tomássaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Tillæg til Olaf den Helliges saga




Tidorels lioð




Tiódels saga (riddara)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Tíodelsþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Tírus saga ok Pílatusar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit af Gyðinga saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Tistrans saga ok Indíönu
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Titos saga ok Gisippos
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Títus saga ok Silónu
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Tóka þáttr Tókasonar




Tosta þáttr Guðinasonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn/ Finnur Magnusson: Fortællingen om Lig-Lodin
    • Dansk: C. C. Rafn/ Finnur Magnusson: “Grönlands historiske mindesmærker”, bd. II, s. 653-669, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Þáttr. “Et afsnit af ► Hemings þáttr.” (Halldór Hermannsson).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Translatio Sancti Olavi
  • Beskrivelse: Tabt latinsk oversættelse af Olaf den Helliges saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Tredje grammatiske Afhandling




Tristrams saga ok Ísoddar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Bearbejdelse af den noget ældre Tristrams saga ok Ísöndar, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Tristramssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Tristrams saga ok Ísöndar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga (Tristan og Isolde), se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Tristramssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Trójumannasaga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Saga som er oversat fra latin De excidio Trojæ.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Trójumanna saga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Tryggðamál
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Tryggðamál, den Formular, der i Følge Graagaasen, den islandske Fristatstids Lovbog, skulde fremsiges, naar tidligere Fjender sluttede Forlig, er bevaret i flere indbyrdes meget afvigende Skikkelser. Oversættelsen er efter Teksten i Konungsbók af Graagaasen (Codex regius Nr. 1157 fol.), hvor Titlen findes." Martin Larsen: "Den ældre Edda og Eddica Minora", bd. 1, s. 252. - Ifølge Absalon Taranger er Tryggðamál "sikkert ældre end 930." (Udsigt over den norske rets historie: forelæsninger, 1898).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Tryggvaflokkr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Sighvatr Þórðarson, (omkr. 995-1045).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Træmandens kvad




Trölla þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Lille fortælling, som udgør kap 56 i Odd Munks Ólafs saga Tryggvasonar.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Trönu þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Tundals vision




Túta saga ok Gvilhelmina
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Tveggia elskanða lioð




Tveggja postola saga Jóns ok Jacobs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Tveggja postula saga, Jóns ok Jákobs (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Tveggja postola saga Petrs ok Páls
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Tveggja postola saga Simonis ok Jude
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Týrbalds saga konungs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Romantisk saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Tøgdrápa
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Tøgdrápa er navnet på et hyldestkvad, som den islandske skjald Þórarinn loftunga skrev til den danske kong Knud den Store. I 1028 drog Knud på et krigstog til Norge, som resulterede i, at Olaf blev fordrevet. Det er dette krigstog, som det meste af kvadets otte bevarede strofer er optaget af. I sit kvad gør Þórarinn ikke brug af det sædvanlige høflige versemål dróttkvætt men det simplere kvíðuháttr og for første gang benyttes et helt nyt versemål, som Snorre kalder tøglag." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Tøgdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




U

Úlfar saga sterka (ok Önundar fagra)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Úlfhams rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Úlfhams rímur eller Vargstökkur, 6 i alt, alle i samme versemål og uden mansange, udg. i Rimnasafn II. Æmnet er simpelt nok, men ikke uden interesse. Kong Halfdan i Gotland er i ulveskikkelse om vinteren og kaldes derfor vargstakkr (han er en varulv, »bisclaret«); han er gift med Hilde og har to børn, Ulfham og Dagbjört. Hilde dræber sin mand og vil ægte sin søn; denne vil ikke opfylde hendes ønske og forfølges derfor. Endelig får hun ham lokket til hallen og forgjort således, at han skal leve i en skjoldmøs gravhøj, medmindre en kvinde vil lade sig indsætte i hans sted, som han så helt skal glemme. Det sker alt sammen, men han bringes til at huske den opofrende kvinde ved en trylledrik, frelser hende fra gravhøjen og ægter hende. Moderen får sin straf. Fremstillingen er ret ligefrem og simpel. Rimerne er vistnok fra o. 1400. " (Kilde: FJ.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Úlfhamsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Úlfhams saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Prosabearbejdning af Úlfhams rímur, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Úlfljótslög (Ulfljotslov)
  • Beskrivelse: "Ifølge Ari fróði var Úlfljótr Islands første lovsigemand. Omkring 927 bragte han en lov med fra Norge, som byggede på Gulatingsloven. Denne lov blev opkaldt efter Ulfljótr. (Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”).




Úlfs saga ok Önundar




Úlfs saga Sebbasonar
  • Beskrivelse: Tabt saga, som er nævnt i Hauksbók i den lille Skálda saga Haralds hárfagra. Se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Úlfs saga Uggasonar (ok Arius)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga/fornaldersaga, som forøvrigt ikke har noget med skjalden Ulf Uggason at gøre, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Úlfs þáttr auðga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn: “Oldnordiske Sagaer” bd. VI, s. 279-284, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Þáttr. “Kapitler af Haralds saga harðráða i Hulda.” (Halldór Hermannsson).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Um Harald gráfeld
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 900-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Um Herjólf Sigurðarson




Um Hjaltasyni
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 900-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Um Ingólf Þórsteinsson
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 900-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Um Magnús saga blinda ok Haralds gilla




Um skip Stefnis
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 900-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Um Torf-Einar jarl
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 900-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Um Þór
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Finnur Jónsson: Om Tor
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 900-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Upphaf allra frásagna
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kort fortælling om, hvorledes de skandinaviske lande oprindelig blev beboet af aser og sagnkonger, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Upphaf Gregorii





Upphaf Magnússona




Upphaf ríkis Haralds hárfagra




Upplendinga konungum, Af




Útfararsaga Haralds harðráða
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit om Harald Hårderådes eventyr i Byzanz, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Utsteinskviða
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn: Utsteinskvadet
    • Dansk: Martin Larsen: Utsteinskvadet i "Den ældre Edda og Eddica Minora"
  • Beskrivelse: Kvad, som er bevaret i fornaldersagaen Hálfs saga ok Hálfsrekka, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”. SeHálfs saga ok Hálfsrekka.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




V

Vafþrúðnismál




Valbjargar saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Valdimars saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Valdemarssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Valentin og Orso




Valla-Ljóts saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: “Íslendínga Sögur”, findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. “Ca. 985-1010. Danner en fortsættelse til Svarfdæla saga.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 100). - ”Valla-Ljóts saga henhører til Eyjafjörðr i tiden lidt efter 1000 og omtaler Svarfdælingernes stridigheder med Gudmundr den mægtige. Optegnet formodenlig ved år 1200.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 62).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Valla-Ljótssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Vals þáttr




Valvers þáttr
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Eugen Kölbing: Valvers þáttr
    • Norrøn: Eugen Kölbing: "Riddarasögur: Parcevals Saga, Valvers Tháttr, Ívents Saga, Mírmans Saga; mit einer literarhistorischen Einleitung"; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga. Oversat værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Parcevalssaga med Valversþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Vápnfirðinga saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. “Ca. 980-990. Danner en fortsættelse til Þorsteins saga hvíta.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 101). - ”Vápnfirðinga saga eller Brodd-Helga saga. I Vápnafjörðr henimod 1000 kom to svogre Brodd Helgi og Geitir i strid om det bytte, som de havde gjort ved at overfalde en Nordmand. Kampen i Bödvarsdalr ender med begges død. Sagaen er kort, men giver dog nogle oplysninger om oldtidens tilstand og indretninger.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 63).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Vápnfirðingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Vargstökkur




Vatnars saga
  • Beskrivelse: Tabt saga, som er omtalt i et tillæg til Landnámabók (Ldn. 326). Vatnarr var søn af sagnkongen Víkar og der hentydes muligvis til en fornaldersaga. Det hedder bl.a. således: »En norsk købmand fortalte Vatnars saga, mens man sejlede langs landet, og priste ham som en herlig helt; men da han lå udfor Vatnarshøj, drømte han, at kong Vatnar kom til ham og sagde: Du har fortalt min saga, nu vil jeg lønne dig det; søg efter gods i min høj, du skal nok finde noget! Han søgte og fandt meget gods.« (Her citeret fra Axel Olrik: »Kilderne til Sakses oldhistorie: en literaturhistorisk undersøgelse«, s. 281; Kbh., 1894). Sagaen er ikke omtalt i Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Kort nævnt i Finnur Jónssons Litteraturhistorie




Vatnsdæla saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. - ”Vatnsdœla saga. Begivenhederne foregår i Vatnsdalen, strækker sig fra 870 til 1000 og er ikke én persons, men en hel slægts historie gennem 5 slægtled. Ingemundr den gamle flytter til Island på landnamstiden, og fortællingen angår ham og hans efterkommere. Den indeholder ingen viser, men ypperlige skildringer (af bersærken Þorkell, Freysbilledet og hovet, kristendommens indførelse). Affattelsen er næppe før 1250, håndskrifterne er ganske nye, da den originale skindbog brændte 1728.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 61).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Vatsdælasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Vatnshyrna
  • Beskrivelse: Et håndskrift fra slutningen af 1300-tallet, som gik tabt i Københavns brand i 1728. Håndskriftet var en samling af sagaer, hvoraf Árni Magnússon havde lavet kopier af alle, undtagen en enkelt (Króka-Refs saga). Vatnshyrna indeholdt følgende tekster:
Flóamanna saga
Laxdæla saga
Hænsa-Þóris saga
Vatnsdæla saga
Eyrbyggja saga
Kjalnesinga saga
Króka-Refs saga
Stjörnu-Odda draumr
Bergbúa þáttr
Kumlbúa þáttr
Draumr Þorsteins Síðu-Hallssonar
Se også Pseudo-Vatnshyrna. Se i øvrigt Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vébjarnar saga
  • Beskrivelse: Tabt saga, omtalt i Landnámabók (Sturlubók), se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vegtamskviða




Velents saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fornaldersaga. “Udgør et afsnit af Þiðreks saga.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 5, p. 43).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vellekla
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Einarr Helgason skálaglamm, (d. omkr. 995).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Vellekla (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Vémundar saga og Víga-Skútu




Veraldarsaga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Veraldarsaga, verdenshistorie, findes udgiven i K. Gíslasons Fire og fyrretyve Prøver (s. 64—103) efter AM 625, 4° (13. årh., jfr. dog bemærkningen i katalogen II, 39—40); den findes også i andre håndskrifter, hvoraf et lille brudstykke fra o. 1200 i AM 655, VII—VIII, udg. af G. Morgenstern i Arnamagn. Fragmente 1893. Denne fremstilling består af en kortfattet oversigt over de 6 bekendte verdensaldere (ætates mundi) fra og med verdens skabelse. Sproget er særdeles godt og klassisk, og der findes ingen uvedkommende indskud i AM 625. Derimod fandtes en anden bearbejdelse, der findes i Alfræði I, 45ff.; her findes tilføjede for enkelte partiers vedkommende udlægninger eller symbolske forklaringer af indholdet (jfr. AM 655, VIII). Her findes i øvrigt k. 5 slutn.—14 (Alfræði III, 16—23) med et par mindre afvigelser, samt enkelte stykker i det følgende (44 Prøver s. 92.14 ff., 97.7 ff. — 99.25, jfr. Alfr. 12—16 uddrag). Nogen direkte original har jeg ikke været i stand til at finde, men indholdet, der er velkendt fra flere middelalderlige værker (Isidor og fl.), beror snarest på Bedas De sex ætatibus mundi, men også andre kilder er nyttede som f. ex. Trojumanna- og Bretasögur og fl. Slutningen fra og med s. 101.28 er et selvstændigt tillæg, der opregner de tyske kejsere fra og med Karl d. store (og hans forfædre) til Frederik Barbarossa. Heraf, samt af at Gizur Halsson antydes som hjemmelsmand, og ikke mindre af brudstykket i AM 655 VII fremgår det, at denne »verdenshistorie« stammer fra tiden omkring 1200. " (Kilde: FJ.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Veraldarsaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Vergilíus saga




Vermundar þáttr konungs (ok Upsa)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fornalderlignende saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Wessobrunner Gebet
Wessobrunner Gebet
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: En oldhøjtysk tekst, som består af rester af et gammelt (førkristent) digt og et stykke af en kristen bøn, skrevet i prosa. Manuskriptet stammer fra ca. 815 og teksten menes at stamme fra sidste halvdel af 700-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vestrfararvísur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Sighvatr Þórðarson, (omkr. 995-1045).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Vestrfararvísur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Victors saga ok Blávus
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Viktorssaga ok Bláus (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Viðaukar við Ólafs sögu Helga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Håndskriftsvarianter m.v. til sagaen.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Viðbót við Heiðreks gátur
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Tillæg til Heidriksgåderne.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Viðbætir við Ólafs Sögu helga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: En lille tilføjelse til Olaf den helliges saga i Flateyjarbók, bd. 3, s. 237-248. Stykket siges i indledningen at stamme fra den Olafssaga, som blev samlet af Styrmir prestr hinn froði.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Viðrœða Likams ok Salar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: (Samtale mellem legeme og sjæl). Oversættelse af to latinske afhandlinger fra 12. årh. Findes i Hauksbók.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Lærd litteratur, teologi (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Widsith / Vidsið




Víg Jörmunreks, Sörla ok Hamðis




Víga-Barða saga




Víga-Glúms saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: “Íslendínga Sögur”, findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. - ”Víga-Glúms saga er en af de ældste fortællinger. Begivenheden henlægges til Eyjafjörðr i det 10de århundrede. Den meddeler ret betydningsfulde bidrag til sædernes historie (blotning til Frey, edsaflæggelse på ringen o.s.v.).” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 62).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Víga-Glúmssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Víga-Skútu saga




Víga-Styrs saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Se ► Heiðarvíga saga og Halldór Hermannssons kommentar til Heiðarvíga saga (“Islandica”, vol. 1, p. 49).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vígkæns kúahirðis
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eventyrsaga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Viglundar saga
Víglundar saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Karen Bek-Pedersen: Viglunds saga (Islændingesagaerne, II, 2014).
    • Dansk: B. Snorrason og K. Arentzen: Viglundar Saga, (findes også i E-Bibliotek).
    • Norsk: Børge Nordbø: Soga om Viglund og Kjellrid (Islendingesagaene, II, 2014)
    • Engelsk: “The Complete Sagas of Icelanders”, bd. 2.
    • Engelsk: E. Magnússon og W. Morris: The Story of Viglund the Fair i “Three Northern Love Stories”, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Islændingesaga. “En fiktiv saga skrevet i det 14. årh.; begivenhederne henlagt til det 10. årh.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 105).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Viglundarsaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Víkars saga




Víkars þáttr




Vikarsbálkr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Martin Larsen: Vikarskvadet i "Den ældre Edda og Eddica Minora"
  • Beskrivelse: Kvad, som er bevaret i fornaldersagaen Gautreks saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”. SeGautreks saga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur: Finnur Jónsson: Vikarsbálkr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Víkingarvísur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den islandske skjald Sighvatr Þórðarson, (omkr. 995-1045).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Viktors saga ok Blávus




Viktors saga Salsinders
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga/fornaldersaga fra 19. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vilhjálms saga ok Valtara




Viljálms saga sjóðs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Vilhjálmssaga sjóðs (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Vilhjálms þáttr bastarðs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling om Vilhelm Erobreren, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vilhjálms þáttr Geirarðssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit i Mágus saga jarls, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vilhjálms þáttr korneis
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit i Karlamagnús saga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vilhjálms þáttr Láissonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit i Mágus saga jarls, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vilkina saga




Vilkins saga (riddara) ok Jóns




Villifers saga frækna
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Villifers saga ok Gríms




Vilmundar rímur viðutan
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Vilmundar rímur viðutan er en versbearbejdning af Vilmundar saga viðutan, som i hovedtrækkene følger udgaven fra AM 374 a, 4to. Rimerne er digtet omkring 1530 af en ellers ukendt digter ved navn Ormur og er skrevet til en kvinde ved navn Sofia." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Vilmundar rímur viðutan (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Vilmundar saga væna ok Hrómundar blinda
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling fra 19. årh., se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vilmundar saga viðutan
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Vilmundarsaga viðutan (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Vilzina saga (/Vilkina)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit af Þiðreks saga, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vincencius saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Vincencius Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Virgilius rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Virgiles rímur eller Virgilius rímur – også kendt som Glettudiktar er en versbearbejdning af et materiale, som er beslægtet med det vi finder i Jóns rímur leiksveins og som med middelalderlitteraturen har spredt sig fra Italien over Frankrig til England. Troldmanden Virgilius ønsker at forføre den skønne datter af en konge, hos hvem han er gæst, men hun overlister ham og gør ham til grin. Derover tager han en grusom hævn på hende. Moralen er, at kvinder ikke skal være for snerpede. Den foreliggende islandske udgave afviger mærkbart fra andre (fx Virgils saga), idet prinsessen her forvandler troldmanden til en hest, hvorpå hun rider." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Virgiles rímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Virgilius saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Oversat værk, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:





Visio Pauli
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Teksten findes i Gammel norsk Homiliebog. Finnur Jónsson placerer den under "legender og homilier" og beskriver teksten som en samtale mellem sjæl og legeme.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Religiøse oversættelser (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II)





Visio Tnugdali




Vita Ansgarii
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgenbeskrivelse fra sidste halvdel af 800-tallet om de første kristningsforsøg i Norden.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vita et miracula sancti Ketilli
  • Grundtekst:
    • Latin:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt helgenskrift fra sidste del af 1100-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vita Karoli Magni




Vita S. Dunstani




Vita S. Magni




Vita S. Olavi




Vitnisvísur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Vitnisvísur er et digt om et under udført af den hellige Jomfru Maria." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Vitnisvísur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Vitus saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn: C.R. Unger: Vitus Saga
    • Norrøn: C.R. Unger: "Heilagra manna søgur, Fortællinger og Legender om hellige Mænd og Kvinder", Bd. 2; findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Helgensaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vitæ Patrum
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Samlingsværket Vitæ patrum, i to dele, handler særlig om ægyptiske eneboere. Den oprindelige forfatter af den første del skal være en Tyrannius Rufinus; den sidste er forfattet af en anden og mulig oversat på latin fra græsk. Oversættelsen er temmelig ordret og noget ubehjælpsom og næppe ældre end fra det 13. årh.s sidste halvdel." (Finnur Jónsson: FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Heilagra manna sögur)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Vöðu-Brands þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. “Var oprindelig en selvstændig þáttr men er nu integreret i Ljósvetninga saga.” (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 106).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Völsa þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse: Martin Larsen: Fortællingen om Vølse i ”Den Ældre Edda og Eddica Minora”, bd. 1.
  • Beskrivelse: Þáttr.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Völsa þáttr vers




Völsunga rímur
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Völsunga rímur er en versbearbejdning af de første otte kapitler af Völsunga saga, som digteren har forsynet med en indledning, som han for størstedelen har lånt fra Snorres Edda og Ynglinga saga. Völsunga rímur hører til de ældste rimer og stammer formentlig allerede fra første halvdel af det 14. årh. Digteren kalder sig Vitulus vates (dvs. Kálf skáld) og kan dermed identificeres med forfatteren af Katrínar drápa." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Völsungsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Völsunga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fornaldersaga. Finnur Jónsson argumenterer for, at sagaen er bygget på en oprindelig Sigurðarsaga fáfnisbana. (Se fx FJ-Litteraturhist.Bd.2 - Völsungasaga). Simek og Pálsson mener dog, at dette er tvivlsomt (“Lexikon der altnordischen Literatur”). - ”Völsungasaga eller Sigurðar saga Fafnisbana, der omfatter sagnkredsen om Völsunger, Gjukunger og Nivlunger og grunder sig væsenlig på Eddakvadene, men har dog også andre kilder (andre gamle sange), og fremstiller ofte indholdet på en anden måde. Begyndelsen handler om Sigurds forfædre, der føres op til Odin, fra hvem Völsung konge i Huneland nedstammer. Dennes datter ægter Siggeir, konge i Gautland, som dræber Völsung o. s. v. Den større midterste del af sagaen har indhold fælles med Eddasangene, medens slutningen ved Aslaug knytter sagnet til Ragnar lodbrogs saga. I sin helhed er sagaen formodenlig nedskreven i 13de århundrede, men består egenlig af flere mindre sagnkredse, der særligt have dannet sig, ligesom det korte uddrag i Skálda næppe er et blot uddrag af Eddakvadene. Enkelte dele ligne de eventyrlige riddersagaer og synes at være sildige tilsætninger, hvorimod begyndelsen (k. 1 - 12) ved den simple fortælling viser sin ælde som gammelt folkesagn, hvilket også gælder slutningen.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 48f).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Völsungakviða in forna




Völundarkviða
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Eddadigt. Vølundskvadet. ”Völundarkviða. Vølund, Alfernes konge (vísi álfa) er den kunstrige smed. Tre valkyrjer, jordiske kongedøtre, flyve i svanehamme gennem den mørke skov og virke skæbnen (örlög drýgja); hvilende ved en søkyst spinder de kosteligt lin (slynger skæbnens væv). Svanehammen aflægges, og da finder Vølund og hans brødre dem. Hver ægter sin, og i syv år lever de lykkeligt; da vågner kvindernes lyst til det gamle liv, i det ottende år vokser længslen og i det niende sprænges båndet; de drage bort for at gæste kampen igen (vitja viga og Srlog at drygja). De to brødre drager ud for at opsøge deres tabte lykke, men Vølund bliver tilbage for at smedde herlige smykker. Da overfalder kong Nidud ham og fængsler ham på en ø, hvor han til hævn dræber kongens søn og skænder hans datter Bødvild. Fortællingen findes også i Didrik af Berns saga.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 28).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Völundarkviða (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Völuspá




Völuspá in skamma




Vølvens Spådom




Wilkins saga ok Jóns




Y

Ynglinga saga




Ynglingatal




Yngvars saga víðförla




Þ

þáttr
  • Beskrivelse: "þáttr (egtl. "tot, stump"; flt.: þættir) er et litterært begreb med to forskellige betydninger: (1) et afsnit af en længere saga - fx Kristni þáttr i Laxdæla saga eller Karlamagnussagaens þættir. (2) en kort selvstændig fortælling om en islænding - således fx i Íslendingaþættir." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Fx Finnur Jónsson: Þættir fra det ældre tidsrum (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þáttr af Ragnars sonum




Þáttr af Sögu Keisara Magnúsar Karls




Þáttr af Þorsteini hvíta




Þáttr af Upplendinga konungum




Þáttr frá Sigurði konungi slefu




Þáttr Þormóðar




Þiðranda þáttr ok Þórhalls




Þiðreks saga (af Bern)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Genremæssigt er denne saga vanskelig at placere, nogle regner den til fornaldersagaerne, andre til riddersagaerne. Finnur Jónsson anbringer den blandt fornaldersagaerne, men i sin egen underkategori. “Denne saga, der er en sammenskrivning og oversættelse af lavtyske traditioner, legender og digte, er skrevet i Norge i det 12. og 13. årh., (den taler om det 13. årh. som nutid). Ifølge nogle kritikere var forfatteren islænding, mens andre anser ham for at have været nordmand. Sagaen rummer mange mere eller mindre selvstændige fortællinger, så som dem om Velent og Viðga (Velents saga), Herburt (Herburts þáttr), Niblungerne (Niflungasaga), Walter, Iron og Apollonius, etc.” (Halldór Hermannsson: Islandica, vol. 5, p. 54).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þiðrikssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þinga saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. Kap. 27-36 i Morkinskinnas udgave af Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs. Andre titler: Þingssaga, Þinga þáttr, Sigurðar þáttr Hranasonar. “Om kong Sigurðr Jórsalafari’s sag mod Sigurðr Hranason, der blev forsvaret af kong Eysteinn.” (Halldór Hermannsson: Islandica, vol. 3, p. 70).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þingasaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þinga þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kort variant af Þinga saga, se Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þjalar-jóns rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þjalar-jóns rímur er en versbearbejdning af Þjalar-Jóns saga (Kilde: FJ.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þjalarjónsrímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þjalar-Jóns saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga eller fornaldersaga, se Simek/Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þjalar-Jónssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þjófa rímur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Þjófa rímur er en versbearbejdning af fortællingen om Illur, Verri ok Verstur, som går tilbage til en udenlandsk Fabliaux." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.) Anden titel: Rimur af Illr, Verra ok Verst (Rimerne om Slem, værre, værst).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þjófarímur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þjóstólfs saga hamramma
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Ikke omtalt hos Finnur Jónsson, Jónas Kristjánsson eller Halldór Hermannsson. Ifølge Simek/Pálsson er sagaen skrevet mellem 1772-77 af Þorleifur Arason Adeldahl efter ældre forbilleder bl. a. Grettis saga. (Lexikon der altnordischen Literatur.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þórarins þáttr Nefjólfssonar inn fyrri




Þórarins þáttr Nefjólfssonar inn síðari




Þórarins þáttr ofsa




Þórarins þáttr stuttfeldar




Þorbjarnar saga ok Hávarðar hins halta




Þórðar saga Gellis
  • Beskrivelse: Tabt saga, som omtales i Landnámabók, se Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þórðar saga hreðu
  • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þórðarsaga hreðu (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þórðar saga kakala




Þórðarbók




Þórdísar þáttr
  • Grundtekst:
  • Beskrivelse: Tabt fortælling, som indeholder oplysninger om Grønland, se Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorfinns saga (/þáttr) karlsefnis (ok Snorra Þorbrandssonar)




Þórfinnsdrápa




Þorgeirs saga goða, Guðmundar ríka ok Þorkels háks




Þorgeirs saga Hávarssonar ok Þormóðar Kolbrúnarskálds




Þorgeirsdrápa
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Þorgeirsdrápa er et hyldestkvad af den islandske skjald Þormóðr Bersason Kolbrúnarskáld, digtet i forbindelse med hans fostbroder Þórgeir Hávarssons fald. De 15 strofer, som er bevaret i Fóstbræðra saga, beretter udelukkende om forskellige drab, som denne helt har begået. At stroferne er ægte – i hvert fald ældre end Fóstbræðra saga – fremgår af den omstændighed, at sagaforfatteren til dels har misforstået digtet." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þorgeirsdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Þorgils saga Höllusonar
  • Beskrivelse: Tabt islændingesaga, som nævnes i Laxdæla saga, se Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorgils saga ok Hafliða




Þorgils saga Örrabeinstjúps




Þorgils saga skarða




Þorgils þáttr fiskimanns
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fortælling om Harald Hårderåde, se Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorgrims saga konungs (ok kappa hans)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Riddersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorgríms saga prúða ok Víglundar væna




Þorgríms þáttr Hallasonar ok Bjarna Gullbrárskálds




Þórgrímsþula
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anonymt kvad fra 1100-tallet.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þórgrímsþula (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þórhalls þáttr knapps




Þórhalls þáttr Ölkofra




Þóris rímur háleggs
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Þóris rímur háleggs er en versbearbejdning af en ellers ukendt fortælling. Stammer fra 16. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þóris rímur háleggs (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þóris saga háleggs
  • Beskrivelse: “En tabt saga, som var forbundet med Áns saga bogsveigis. Indholdet kendes fra Þóris rímur fra det 15. årh.” (Se Halldor Hermannsson: Islandica, vol. 5, p. 60).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þóris saga Víkingssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Fornalderlignende saga, se Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þóris þáttr hasts ok Bárðar birtu (/bjarta)




Þorkels saga aðalfara
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islandsk bearbejdning (19. årh.) af Saxos fortælling om Torkel adalfar, se Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorkels þáttr dyrðils
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn: ”Oldnordiske Sagaer”, bd. VI, s. 77-78, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: “Fra Magnús saga góða i Morkinskinna, Hrokkskinna, Hulda, og Flateyjarbók.” (Se Halldor Hermannsson: Islandica, vol. 3, p. 71).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorláks saga biskups (hins) helga




Þorlaugar þáttr
  • Beskrivelse: Tabt saga, hvis eksistens kan udledes af Viga-Glúms saga og Reykdæla saga, se Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorleifs þáttr jarlaskálds




Þormóðar þáttr Kolbrúnarskáld
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Peter Springborg: Totten om Tormod (Islændingesagaerne, II, 2014).
    • Norsk: Jan Ragnar Hagland: Tormodståtten (Islendingesagaene, II, 2014)
    • Svensk: Inge Knutsson: Tåten om Þormoð
    • Engelsk: “The Complete Sagas of Icelanders”, bd. 2 .
  • Beskrivelse: Þáttr. Se Halldór Hermannssons noter til Fóstbræðra saga (Islandica, vol. 1, p. 23ff.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þórodds þáttr Snorrasonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. Lund: Fortællingen om Thorodds rejse til Jämtland i ”Audun og Bjørnen – Ti islandske fortællinger”.
    • Dansk: C. C. Rafn. i ”Oldnordiske Sagaer”, bd. IV, s. 303-311, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Þáttr.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þórsdrápa - (Eilifr Guðrúnarson)
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Kvad af den norske skjald Eilifr Guðrúnarson, (omkr. år 1000). Digtet beskriver Tors rejse til Geirrøds gård.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þórsdrápa (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, I).




Þorskfirðinga saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Annette Lassen: Guld-Tores saga (Islændingesagaerne, III, 2014).
    • Norsk: Børge Nordbø: Soga om Gull-Tore (Islendingesagaene, III, 2014)
    • Engelsk: "The Complete Sagas of Icelanders”, bd. 3.
  • Beskrivelse: Islændingesaga. Anden titel: Gull-Þóris saga. - ”Þorskfirðinga saga eller Gullþóris saga. Skuepladsen er Þorskafjörðr i det nordvestlige Island; begivenhedernes tid er 900—930. Þórir, som får sit tilnavn (Gull-Þórir), fordi han samler guld i Finmarken tilligemed Halls sønner, kommer i strid om guldet med dem; der opstår kamp, over de faldne opkastes gravhøje og forlig stiftes tilsidst. Men der er indblandet adskilligt eventyrligt i fortællingen, der ikke hører til de bedste.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 59).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Gullþórissaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þórskvæði - (Eysteinn Valdason)




Þórskvæði - (Gamli gnævaðarskáld)




Þórskvæði - (Ölvir hnúfa)




Þórsnesinga saga




Þorsteins draumr Síðu-Hallssonar




Þorsteins draumr þorvarðsonar




Þorsteins rímur á Stokkseyri
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Þorsteins rímur á Stokkseyri er en fragmentarisk versbearbejdning af en ellers ukendt kulbider-fortælling. Stammer fra 15. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þorsteins rímur á Stokkseyri (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þorsteins rímur Víkingssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Þorsteins rímur Víkingssonar findes nu kun i ubetydelige brudstykker." (Kilde: FJ.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þorsteins rímur Víkingssonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þorsteins saga Geirnefjufóstra
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Ikke omtalt hos Finnur Jónsson, Jónas Kristjánsson eller Halldór Hermannsson. ”Er en saga i fornalderstil, som formodentlig først er skrevet i det 18. årh.” (Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorsteins saga hvíta




Þorsteins saga Kuggasonar
  • Beskrivelse: „ . . . har vel aldrig været en selvstændig saga, heller ikke som kilde til Bjarnar saga Hítdælakappa som det er blevet postuleret (Nordal).” (Simek /Pálsson: Lexikon der altnordischen Literatur.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þorsteins saga Síðu-Hallssonar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Islændingesaga. Må ikke forveksles med den ”draumr” eller den ”þáttr”, som er knyttet til Þorstein Síðu-Hallsson. (Se Halldor Hermannsson: Islandica, vol. I, p. 113 og 115). - ”Þorsteins saga Síðu-Hallssonar (Sønder Mulesyssel, mellem 1010 og 1050) fortæller om Þorsteins udenlandsrejser og stridigheder efter hjemkomsten. Den består af brudstykker.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 63).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þorsteins saga Síðuhallssonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þorsteins saga strandarhöggs




Þorsteins saga Víkingssonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Kim Lembek: "Torsten Vikingssøns saga" (Oldtidssagaerne, IV, 2017).
    • Dansk: C. C. Rafn: ”Nordiske Fortids Sagaer”, findes i E-Bibliotek.
    • Engelsk: Rasmus B. Anderson: Thorstein, Viking’s Son i ”Viking tales of the North”, findes i E-Bibliotek.
  • Beskrivelse: Islændingesaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þorsteins saga Víkingssonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þorsteins þáttr Austfirðings




Þorsteins þáttr bæjarmagns




Þorsteins þáttr forvitna




Þorsteins þáttr Síðu-Hallssonar
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Margit Lave Rønsholdt: Totten om Torsten Side-Halssøn (Islændingesagaerne, IV, 2014).
    • Dansk: M. L. Rønsholdt: Torstein Hallssøn i ”Tyve Totter fra sagaerne om de norske konger ”.
    • Dansk: C. C. Rafn i ”Oldnordiske Sagaer”, bd. VI, s. 79-83, findes i E-Bibliotek.
    • Norsk: Jon Gunnar Jørgensen: Tåtten om Torstein Side-Hallsson (Islendingesagaene, IV, 2014)
    • Engelsk: ”The Complete Sagas of Icelanders”, bd. 4.
  • Beskrivelse: Þáttr.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þorsteins saga Síðuhallssonar (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þorsteins þáttr skelks




Þorsteins þáttr stangarhöggs




Þorsteins þáttr (sögu) fróða

Se ► Íslendinga þáttr sögufróða




Þorsteins þáttr tjaldstæðings




Þorsteins þáttr uxafóts




Þóruljóð
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Endelig er der et jættekvindekvad: Þóruljóð (Þóra er en jættekvinde); slutningen mangler. Þóra kommer til en dansk bonde og beder om at måtte blive der. Meningen er vist, at bondens søn Torkel skal ægte hende. I hvert fald må der have været et eller andet forhold mellem de to." (Kilde: FJ.) FJ regner digtet med blandt de navnløse digte fra perioden 1450-1550.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þóruljóð (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þorvalds þáttr tasalda




Þorvalds þáttr víðförla
  • Grundtekst:
    • Norrøn: ”Biskuppa sögur”, findes i E-Bibliotek.
    • Norrøn: ”Hungurvaka”, findes i E-Bibliotek.
    • Norrøn: "Fjörtíu Íslendinga-Þættir", findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Þáttr. - ”Þáttr af Þorvaldi viðförla handler om Þorvaldr den berejstes ophold i Norge, rejse til Jerusalem og død i et russisk kloster. Stilen røber ligeledes en klerk, men fortællingerne og skildringerne af udenlandske forhold vidner om ringe sagkundskab og er derfor mindre tilforladelige.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 65).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þorvalds þáttr víðförla (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þorvarðar þáttr krákunefs




Þrándar þáttr ok frænda hans




Þrándar þáttr ok Sigmundar
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Afsnit af Færeyinga saga, se denne.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Þrándar þáttr Upplendings (/upplenzka)
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn og Finnur Magnússon: Fortælling om Thrond fra Oplandene
    • Dansk: C. C. Rafn: ”Oldnordiske sagaer”, bd. VI, s. 151-155, findes i E-Bibliotek.
    • Dansk: C. C. Rafn: ”Grönlands historiske mindesmærker”, bd. II, s. 608-630.
  • Beskrivelse: Þáttr. “Fra Magnús saga góða ok Haralds harðráða i Morkinskinna, Hulda og Flateyjarbók.” (Halldór Hermannsson: Islandica, vol. 3, p. 67).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þrándarþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Þrymlur




Þrymskviða




Þrændlur
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Þrændlur (også Þrænlur) er en rimecyklus fra det 14. årh., som bygger på Færeyinga saga. Selvom digtet også betegnes Sigmundar rímur Brestissonar, sigter den korte titel til Sigmunds modstander Þrándr i Götu. – Begyndelsen af digtet er tabt." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þrænlur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Þulur
  • Beskrivelse: "Ordet þula betyder en metrisk og i det mindste tildels strofisk affattet remse, næsten altid i fornyrðislag; et drotkvædet vers med remsemæssigt indhold vides aldrig at være kaldt þula; denne ordets betydning går i det mindste tilbage til midten af det 11. årh., da Sneglu-Halle bruger ordet således. Særlig bruges ordet þula (flt. þulur) om de vers eller versgrupper, hvis væsenligste indhold er enkeltnavne uden nogen egenlig tekst i øvrigt. Blandt Eddadigtene er der nogle, som man har villet kalde remsemæssige, men ikke et af dem er en virkelig þula, ikke engang det, der bærer navnet Rigs»þula«, skønt dettes indhold er sådant, at navnet bliver forståeligt; men der findes rundt omkring i Eddadigtene interpolationer, som er temmelig remsemæssige og mulig også tilhører de yngre þulur (f. ex. v. 85—8 i Háv., forskellige vers i Grímnismál osv.)." (Kilde: FJ.)
  • Se også ► Nafnaþulur.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Þulur (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II); Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.





Æ

Ælnoth: Knud den helliges historie




Ættartal Noregs Konunga




Ættartölur
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Norsk: Uddrag: E. Eikill: Ættetavler i ”Harald Hårfagre og Norges tilblivelse”.
  • Beskrivelse: Et afsnit i Flateyjarbók, bd. 1, s. 24-28, som består af slægtstavler, indeholdende bibelske personer, hedenske guder, nordiske folk, sagnkonger og historiske konger.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ættartölur (Sturlunga saga)




Ævi Guðmundar biskups
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Bispesaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ævi Snorra goða
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Ikke omtalt hos Finnur Jónsson eller Jónas Kristjánsson. Simek/Pálsson: ”(Snorri goðis liv) hedder en kort levnedsbeskrivelse om Snorri goði, helten fra Eyrbyggja saga, der også er nævnt i flere andre sagaer. Teksten kan være skrevet af Ari Þorgilsson i begyndelsen af det 12. årh.” (“Lexikon der altnordischen Literatur”).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Ævidrápa Örvar-Odds
  • Grundtekst:
    • Norrøn: Ævidrápa i Örvar-Odds saga
    • Norrøn: Ævidrápa i “Den norsk-islandske Skjaldedigtning", bd. 2, s. 324ff., findes i E-Bibliotek.
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Et såkaldt dødskvad fra Örvar-Odds saga. Andre titler: Ævikviða Örvar-Odds
  • Håndskrift:
  • Litteratur:





Ö

Ögmundar þáttr dytts ok Gunnars helmings




Ölkofra saga/þáttr
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: Karen Bek-Pdersen: Ølhættes saga (Islændingesagaerne, V, 2014).
    • Dansk: C. Lund: Fortællingen om Ølhue i ”Audun og Bjørnen – Ti islandske fortællinger”.
    • Norsk: Ivar Berg: Soga om Ølhette (Islendingesagaene, V, 2014)
  • Beskrivelse: Þáttr. Anden titel: Þórhalls þáttr ölkofra. (Halldór Hermannsson: “Islandica”, vol. 1, p. 89). - ”Þorhalls þáttr ölkofra er en lille proceshistorie om Þorhallr, der opbrændte seks goders skov i Bláskógr, og de deraf opståede stridigheder. Begivenheden er fra omtrent 1020.” (Georg F. V. Lund: Udsigt over den Oldnordiske Litteratur, s. 62).
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Ölkofraþáttr (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).




Ölvis rímur sterka
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: "Ölvis rímur sterka er en versbearbejdning, hvis prosaforlæg ikke kendes, men som minder om episoder fra kongesagaerne. Stammer fra første halvdel af det 16. årh." (Kilde: Simek/Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.)
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Ölvis rímur sterka (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, III).




Önnu saga




Önundarbrennu saga
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Anden titel for Guðmundar saga dýra, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Örns saga Ötulfaxa
  • Grundtekst:
    • Norrøn:
  • Oversættelse:
  • Beskrivelse: Saga, som står fornaldersagaerne nær, se Simek /Pálsson: “Lexikon der altnordischen Literatur”.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:




Örvar-Odds dødskvad




Örvar-Odds saga
  • Grundtekst:
  • Oversættelse:
    • Dansk: C. C. Rafn: Nordiske Fortids Sagaer, findes i E-Bibliotek.
    • Dansk: B. Snorrason og K. Arentzen: “Sagaer”, findes i E-Bibliotek.
    • Norsk: Alexander Bugge: Fortællingen om Orvar-Odd.
    • Norsk: L. K. Schei: Orvar-Odds saga i ”Ramstasagaene”.
    • Engelsk: H. Pálsson og P. Edwards: Arrow-Odd i Seven Viking Romances.
  • Beskrivelse: Fornaldersaga.
  • Håndskrift:
  • Litteratur:Finnur Jónsson: Örvar-Oddssaga (Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, II).






Forkortelser

  • AM: Håndskrift i Den arnamagnæanske Samling
  • BM: Håndskrift i British Museum
  • DG: Håndskrift i De la Gardie Samlingen, Universitetsbiblioteket, Uppsala
  • Fol (Folio): Sideformat ca. 28+ cm højde
  • Frag.: Fragment
  • GkS: Håndskrift fra Den gamle kongelige Samling på Det kongelige Bibliotek, København
  • ÍB: Håndskrift fra Íslenzka Bókmentafelags samling i København
  • ÍBR: Håndskrift fra Íslenzka Bókmentafelags samling i Reykjavik
  • JS: Håndskrift i Jón Sigurðssons samling i Islands Nationalbibliotek
  • KG: Håndskrift i Konrad Gislasons samling i Det arnamagn. Institut ved Kbh. Univ.
  • Lbs: Håndskrift i Islands Nationalbibliotek - Landsbókasafn Íslands
  • MS: Manuskript
  • NkS: Håndskrift i Den nye kongelige Samling i Det kongelige Bibliotek, København
  • NRA: Håndskrift i Norsk Riksarkiv, Oslo
  • Perg.: Pergament
  • SKB: Håndskrift i Stockholms kongelige Bibliotek
  • Thott: Håndskrift i Thotts Samling i Det kongelige Bibliotek, København
  • 4to (quarto): Sideformat ca. 18-29 cm højde
  • 8vo (octavo): Sideformat ca. 9-20 cm højde
  • 12mo (duodecimo): Sideformat ca. 7-14 cm højde
  • ★: Tabt tekst.



En mere fuldstændig bibliografi findes på hjemmesiden Oldtidens og middelalderens litteratur – i skandinaviske oversættelser