Hvorledes Norge ble bosatt

Fra heimskringla.no
Gå til: navigasjon, søk
Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? → Bli en Heimskringla-venn og gi et bidrag til Heimskringla.no.

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► Original.gif Norsk.gif
Original.gif


Norrøne fornaldersagaer


Hvorledes Norge ble bosatt


Oversatt fra norrønt
av Kjell Tore Nilssen
og Árni Ólafsson
© 2009


1.

Nå skal det fortelles hvorledes Norge først ble bosatt og hvilke kongsætter som oppstod der og i andre land, og hvorfor de het Skjoldunger, Budlunger, Bragninger, Ødlinger, Vølsunger eller Niflunger som kongsættene er kommet fra.
   Fornjot het en mann og han hadde tre sønner. Den første het Hler, den andre Logi og den tredje Kåri. Sistnevnte rådde for vinden, Logi for ilden og Hler for sjøen. Kåri var far til Jøkul, far til kong Snæ og barna hans var Thorri, Fønn, Drifa og Mjøll. Thorri var en navngjeten konge som rådde over Gotland, Kvenland og Finland. Til ham blotet kvenene for å få snø og godt skiføre. Dette var deres beste tid. Blotet skulle være midt på vinteren, og derfor kalles det siden Thorremåned.
   Kong Thorri hadde tre barn; sønnene hans het Nor og Gor, og datteren Goi. Goi ble borte og Thorri blotet da en måned senere enn han pleide å blote, og siden kalte de denne måneden de da hadde framfor seg for Goi. Nor og Gor lette etter søsteren sin. Nor hadde store slag vestenfor Kjølen og de kongene som het: Vee og Vei, Hunding og Heming ble felt av ham. Nor la så under seg alt land helt til havet. Brødrene møttes i den fjorden som nå heter Norafjord. Derfra for Nor opp på Kjølen og kom der som det heter Ulfamoar, deretter dro han gjennom Østerdalen og siden til Vermaland, til den innsjøen som heter Vænir, og så til havet. Hele dette landet la Nor under seg, alt vestenfor denne grensa. Dette landet kalles nå Norge.
   Midt på vinteren kom de til Hedmark hvor en konge som het Hrolf i Berg hersket. Han var sønn av Svade jotun nordenfra Dovre, og Åshild, datter til kong Eystein som lenge hadde styrt over Hedmark. Hrolf i Berg hadde tatt Goi og giftet seg med henne, men da hun hørte at bror hennes, Nor, var kommet, for hun og Hrolf i mot ham og Hrolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf. Så for kong Nor vestover tilbake til havet, og der møtte han Gor, sin bror. Han var da kommet nord fra Dumbshaf og hadde lagt under seg alle øyer på veien, både bebodde og ubebodde.
   Brødrene delte nå riket mellom seg slik at Nor skulle ha alt fastlandet nordenfra Jotunheimen og sør til Alfheim; det heter nå Norge. Gor skulle ha alle øyene som lå til babord for skipet hans, når han seilte nordover langs land. Gor sjøkonges sønner var: Beiti og Heiti, Meiti og Geiti. Beiti sjøkonge seilte med sitt langskip inn i Trondheimsfjorden og inn til Beistadfjorden. Han lot gjøre en skipsslede under skipet, og det var mye snø og godt sledeføre. Beiti satte seg da i løftingen, tok av styreåra, lot seilene dras opp og lot mennene sine dra skipet sitt nord for Ellidaeid til Namdalen og egnet seg alt det land som lå til babord.
   Beite sjøkonge var far til Heite sjøkonge, far til Svada, og Geite var far til Glam og Gylfa. Meite sjøkonge var far til Mæfil og Myndil. Myndil var far til Ekkil og Skekkil. Nor var far til disse mennene og Hødd, Svadas datter, var mor til Thrond og Gard, som ble kalt egden. Da de delte arven fikk Thrond Trondheim, derfor heter det så. Gard egde var far til de som hette: Hørd, Rugålf, Thrym, Vegard, Freygard, Thorgard og Grjotgard. Hørd arvet Hordaland. Sønnen hans var Jøfur eller Jøsur, far til kong Hjør, far til Hjørleif den kvinnekjære.
   Rugålf hadde Rogaland. Hans sønn var Røgnvald, far til kong Øgnvald.
   Thrym styrte Agder. Sønnene hans var Agdi og Agnar, far til Ketil Thrym, som hadde bosted på Tromøy.
   Vegard hadde Sognefylket. Han var far til Vedrorm, far til Vemund gamle, som ble kalt Sygnatrausti.
   Freygard eide Førde og Fjalir. Sønnene hans var Freystein gamle, som hadde bosted på Gaular, og Freybjørn, far til Audbjørn, far til Arinbjørn Firdajarl.
   Thorgard styrte Sunnmøre. Hans sønn var Thorvid, far til Arnvid berserkbane, far til Slævidar og Bråvidar. Grjotgard hadde Nordmøre. Hans sønn var Salgard, far til Grjotgard, far til Sølve, far til Høgne på Nærøy, far til Sølve viking og Hilda den slanke, gift med Hjørleif den kvinnekjære. Hålf berserk var sønnen deres. En annen av Grjotgards sønner var Sigar, Signys far, som var gift med Harald Naumdaljarl, far til Herlaug, far til Grjotgard, far til Håkon jarl, far til Sigurd jarl, far til Håkon Hladejarl. Raum, sønn av kong Nor, tok riket etter far sin. Han hadde Alfheim og et rike så vidt som elvene rant, der som de oppstod. Derfra falt Lågen øst gjennom dalen til Mjøsa, så Vorma i Glomma og denne til havet. Fra Vorma renner Rauma gjennom Romsdalen. Fra Vorma renner Eystrielva gjennom Østerdalen og til Veneren og derfra gjennom Gøtaelv til havet.
   Kong Raum hadde drikkelag i jula med Bergfinn, sønn av Thrym jotun fra Vorma og gikk da i seng med Bergdis, hans søster. Etter dette fikk hun tre sønner: Bjørn, Brand og Alf. Alf ble fostret av Bergfinn og ble kalt Finnalf. Bjørn bodde hos sin mor og ble kalt Jotunbjørn. Hun sendte Brand til Rauma, hans far, som ga ham til gudene; han ble kalt Gudbrand. Kong Raum ga ham den dalen som het Gudbrandsdalen, Jotunbjørn ga han Raumsdal og Alf Østerdalen og alt nord for Veneren og fra Gøtaelv og nord til Glomma. Dette ble da kalt Alfheim. Gudbrand dalekonge var far til Audleif, far til kong Gudmund. Sønnen hans var Gudbrand, som ikke ville la seg kalle konge og lot seg gi jarlsnavn fordi han ville være den mektigste jarlen og Norderlandene. Hans sønn var Geirmund jarl, far til Hrodgeir jarl, far til Gudbrand som ikke ville være verken konge eller jarl og lot seg gi hersenavn, men styrte likevel landene som en konge og ikke var mindre mektig. Alle hans ættmenn var siden herser. Jotunbjørn den gamle var far til kong Raum, far til Hrossbjørn, far til Orm småbit, far til Knøtt, som var far til Thorolf halm og Store-Ketil.
   Sønnene til Thorolf var Helgi, far til Berse, far til Thormod, far til Thorlaug, mor til Tunge-Odd. Finnålf den gamle fikk Svanhild, som ble kalt gullfjær. Hun var datter av Dag Dellingssønn , som ble kalt gullfjær. Hun var datter til Dag Dellingssønn og Solar Mundilfare. Deres sønn var Svan den røde, far til Sæfara, far til Ulf, far til Alf, far til Ingmund og Eystein. Raum den gamle fikk senere Hild, datter til Gudrød den gamle, sønn til kong Sølve, som først ryddet der det nå heter Solør. Og sønnene hans var Gudrød, Hauk, Hadding og Hring. Gudrød var konge etter sin far og alle hans ættmenn var konger. Eystein illråd var sønnen hans. Han satte hunden sin, Saur, til konge over Inntrønderne fordi de hadde drept Ønund, sønnen hans, som han hadde satt som landsvokter.


2. Høds ættetavle.

Hød styrte det riket som ble kalt Hadeland. Sønnen hans var Hødbrodd, far til Hrolf, far til Hromund berserk, far til Håmund, Haki og Gunnlød, mor til Utstein og Innstein. Håmund var Hordejarl. Han var far til Hrok den svarte og Hrok den hvite. Haki var far til Hrodgeir, far til Hrodmar, far til Haki berserk. Gunnlød var datter til Hrok den svarte, og mor til Hromund Gripsønn. Hadding, sønn til Rauma, eide Hallingdal og Telemark. Hans sønn var Hadding, far til Hadding, far til Høgni den røde. Etter dette tok tre Haddonger makten, hver av dem etter den andre. Helgi Haddinagjaskati var med en av dem.
   Kong Hring, sønn til kong Raum, styrte Hringeriket og Valdres. Han fikk datter til Vifill sjøkonge. Sønnen deres var Halfdan den gamle. Da han tok kongedømmet gjorde han et stort blot midt på vinteren og blotet fordi han skulle kunne leve tre hundre vintre i kongedømmet sitt, slik det ble sagt at Snær den gamle hadde. Men gudene fortalte ham at han ikke skulle leve lenger enn en mannsalder, men den kunne være tre hundre vintre og at det ikke fikk være noen uadelig mann i hans ætt og ingen kvinne. Han var en stor hærmann og herjet vidt og bredt i Austerveg. Der drepte han i tvekamp den kongen som het Sigtrygg. Han giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard. De hadde ni sønner. En het Thengil, men ble kalt Mannathengil. Ræsir, Gram, Gylfi, Hilmir, Jøfur, Tiggi, Skyli og Harri; om disse ni ble det sagt at de alle ble jevngamle og de ble så navngjetne at deres navn var mer kjent enn navnene til både rangspersoner og kongelige. Det fortelles at ingen av dem hadde barn, og at alle siden falt i kamp. Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land.
   Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
   Bragi den gamle var konge i Valdres. Han var far til Agnar, far til Ålf, far til Eirik, far til Hilda, mor til Halfdan den gavmilde, far til Gudrød, far til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre. Denne ætten til Harald het Bragninger.
   Skelfi var konge på Voss. Hans sønn var Skjøld, far til Eirek, far til Alrek, far til Eirek den rådkloke, far til Alrek den djerve, far til Vikar, far til Vatnar, far til Imald og Eirek, far til Gyda, som var gift med Harald hårfagre. Dette heter Skilfinge- eller Skjoldungeætten.
   Hildir var Halfdans fjerde sønn. Han var far til Hildibrand, far til Vigbrand, far til Hildis og Herbrand, far til Harald grenske, far til Åsa den storråde, mor til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre.
   Sigar var far til Siggeir, som var gift med Signyju, datter til kong Volsung. Sigar var også far til Sigmund, gift med Hild, datter til kong Grjotgard av Møre. Hans sønn het Sigar, far til Signyju. Han lot henge Hagbard. Dette heter Siklingeætten.
   Lofdi var en stor konge. Det hærfølget som fulgte ham ble kalt Lofdir. Han herjet i Reidgotaland og ble konge der. Sønnene hans var Skekkil sjøkonge og Skyli, far til Edge, far til Hjalmthes, far til Eylima, far til Hjørdis, mor til Sigurd Fåvnesbane, far til Åslaug, mor til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Disse ættmennene til Harald blir kalt Lofdunger.
   Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger.
   Kong Næfil var far til Heimar, far til Eynef, far til Rakni, far til Gjuki, far til Gunnar og Høgni, Gudrun, Gudny og Gullrand, og dette ble kalt Niflungeætten. Nå er de kvinnene nevnt som først kom i ætten til Halfdan den gamle. Men da den første kvinnen kom i ætten var det gått tre hundre vintre fra blotet som Halfdan blotet for et langt og mektig liv.


3. Ættetavle

Kong Ålf den gamle styrte over Ålfheim. Han var far til Ålfgeir, far til Gandalf, far til Ålfhild. Ålfhild var mor til Ragnar lodbrok, far til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Harald den gamle, sønn av Valdar den gavmilde Hroarsønn, var gift med kong Heidreks datter, Hervor. Sønnen deres var Halfdan den rådkloke, far til Ivar den vidfadme, far til Aud den dyptenkte. Hun var gift med Hrærek ringslengeren. Deres sønn var Harald hilditann. Senere var Aud gift med kong Rådbard. Sønnen deres var Randver, far til Sigurd ring, far til Ragnar lodbrok, far til Sigurd, far til Åslaug, mor til Sigurd, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre, som var den første enevoldskongen over Norge.


4. Haralds ættetavle fra Odin

Buri het en konge som styrte over Tyrkland. Hans sønn var Bur som var far til Odin Æsekonge, far til Frey, far til Njord, far til Frey, far til Fjølni, far til Sveigdi, far til Vanlandi, far til Visbur, far til Domaldi, far til Domar, far til Dyggvi, som vi kaller Tryggvi, fra til Dag, far til Agn skjalfarbonde, far til Alrek, far til Yngvi, far til Jørmunfrodi, som vi kaller Jørund, far til Åni den gamle, som vi kaller Aun, som i ni vintre drakk av hornet på grunn av alder, før han døde. Aun var far til Egil tunnadolg, far til Ottar vendelskråke, far til Adil fra Uppsala, far til Eystein, far til Yngvar den gjeve, far til Braut-Ønund, far til Ingjald den rådille, far til Olaf tretelgje, far til Halfdan hvitebein, far til Eystein, far til Halfdan den gavmilde og matknipne, far til Gudrød veidekonge, far til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre.


5. Ættetavle

Skjøld het sønnen til Odin Æsekonge. Han var far til Fridleif, far til Fred-Frodi, far til Fridleif, far til Håvard den håndsterke, far til Frodi, far til Vemund den kloke, far til Olaf den beskjedne, far til Dan den hovmodige, far til Frodi den fredlige, far til Fridleif, far til Frodi den djerve, far til Ingjald Starkadfostre, far til Hrærek ringknipne, far til Halfdan, far til Hrærek ringslenger, far til Harald hilditann. Haralds bror var Randver, far til Sigurd hring. Slik går ættetavlen til kong Harald hårfagre, som tidligere fortalt.


6. Haralds ætt fra Adam

Adam skapte Gud først av alle menn. Seth var sønnen hans, hans sønn Enos, hans sønn Kaynan, hans sønn Malaleel, hans sønn Phareth, hans sønn Enoch, hans sønn Mathusalem den gamle, hans sønn Lamech, -- det var i den første tidsalder, -- hans sønn var Noi, som bygde arken, hans sønn Japhet, hans sønn Japhan, hans sønn Zechim, hans sønn Ciprus, hans sønn Cretus eller Celius, hans sønn Saturnus på Kreta, hans sønn Jupiter, hans sønn Darius, hans sønn Erichonius, hans sønn Troeg, hans sønn Ilus, hans sønn, Lamidon, hans sønn, Priamus storkonge. Munnon eller Mennon het kongen over Troja. Han var gift med Troanam, datter til kong Priami: sønnen hans het Tror, som vi kaller Tor, hans sønn var Loriche, som vi kaller Hlorride, hans sønn Eredei, som vi kaller Einride, hans sønn Vingithor, han sønn Vinginer, hans sønn Modi, hans sønn Mågi, som vi kaller Magni, hans sønn Seseph, hans sønn Beduigg, hans sønn Atri, hans sønn Trinan, hans sønn Heremoth, som vi kaller Hermod, hans sønn Skjaldin, som vi kaller Skjøld, hans sønn Beaf, som vi kaller Bjar, hans sønn Godolf, hans sønn Burri, som vi kaller Finn, hans sønn Frjalaf, som vi kaller Bors, hans sønn Voden, som vi kaller Odin. Han var Tyrkerkonge. Hans sønn Skjøld, hans sønn Fridleif, hans sønn Fred-Frodi, hans sønn Herleif, hans sønn Håvar den håndsterke, hans sønn Frodi, hans sønn Vemund den kloke, hans datter Olof. Hun var mor til Frodi den fredsommelige. Hans sønn Fridleif, hans sønn Frodi den djerve, hans sønn Halfdan, hans sønn Hroar, hans sønn Valdemar den gavmilde, hans sønn Harald den gamle, hans sønn Halfdan den kloke, hans sønn Ivar den vidfadme, hans datter Aud den dyptenkte, hennes sønn Randver, hans sønn Sigurd hring, hans sønn Ragnar lodbrok, hans sønn Sigurd orm i øyet, hans datter Åslaug, hennes sønn Sigurd hjørt, hans datter Ragnhild, hennes sønn kong Harald hårfagre.
   I denne ættetavla, på en mindre enn sytti, er både Adam og Harald medregnet.


7. Hvilke konger har styrt Norge

Sønnen til Harald hårfagre het Sigurd hrisi, hans sønn Halfdan, hans sønn Sigurd syr, hans sønn Harald hardråde, bror til Olaf den hellige, hans sønn Olaf kyrre, hans sønn Magnus berrføtt, hans sønn Harald gille, hans sønn Sigurd munn, hans sønn Sverre Magnus, hans sønn Håkon harmdød, hans sønn Håkon gamle, hans sønn Magnus som sendte lovbok til Island; den kalles Jonsbok. Hans sønn Håkon halegg, hans datter Ingebjørg, hennes sønn Magnus gode Eiriksson lange, hertug, hans sønn Håkon, hans sønn Olaf, som var ti vintre da hans far døde. Han var konge over Norge, Danmark og alle de skatteland som hører til, og rett arving til hele Sveariket. For Albrikt, sønn av Mækinborgargreven, var søstersønn til kong Magnus gode, farfaren til Olaf. Denne Olaf var oppkalt etter den hellige Olaf Haraldsson på hans eget rettleding. Han var konge når denne bok ble skrevet. Fra vår Herre Jesu Kristi fødsel var det da gått 1387 år.


8. Domkapittel

Disse har styrt Norge: Kong Olaf, som vi har fortalt, så kong Håkon, så kong Magnus den gode, så Magnus halegg, så Eirek og Magnus, så Magnus, som lot skrive bøkene, så Håkon unge sammen med Håkon gamle, sin far, så Inge Bårdarson og Erling steinvegg og Philippus Baglerkonge, så Håkon sorgdød, så Sverre magnus og mange ulovelige konger på hans tid, så Magnus Erlingsson og Eystein birkebein, så Håkon herdebred, så Inge krøpling og Eystein og Sigurd munn, så Harald gillikrist og Magnus blinde og Sigurd slembidjakn, så Sigurd Jorsalafari, så Eystein og Olaf, så Magnus barføtt og Håkon Thorisfostre, så Olaf kyrre og Magnus, far til Håkon Thorisfostre, så Harald hardråde, så Magnus den mektige, sønn av Olaf den hellige, de ufremsynte kongene Svein Alfifuson og Knut den mektige, så Olaf den hellige Haraldson, så Eirik jarl, Svein jarl og Håkon jarl, så Olaf Tryggvason, så Håkon blotjarl den mektige, så Harald gråfeld, så Håkon adalsteinsfostre, så Eirik blodøks, så Harald hårfagre som var den første enevoldskonge over hele Norge etter det som finnes i sagaer.


9. Kong Olaf Håkonsons forsvinning

Året etter 1387 sies det at kong Olaf Håkonson ble borte. Danskene sa han var død, men nordmennene ville ikke tro på dette. Da ble dronning Margrete, mor til kong Olaf og datter til Valdemar Danekonge, valgt til riksforstander over Norge og Danmark, etter at hun hadde latt fange Albrekt.


Ordliste:
Kvenland - landet til kvenene (innerst i Bottenviken)
Dumbshaf - Nordishavet
Agdi - egde, kortvokst kar
Raumelfa - Glomma
Grenske - tynne
Reidgotaland - sagnland, sannsynligvis i Øst-Preussen, Polen
Djupaudga - dyptenkte, også: grunnrik
Vidfadme - den som favner vidt
Tunnadolg - fiende av "tunni"
Vendelkråke - fra Vendel
Braut - sti, vei
Telgje - hugge, knuse (tre, stein)
Thengil – høvding
Lodbrok - skinnbukse
Hilditann – stridstann
Hrisi – frillesønn
Syr – sugge, purke
Kyrre – rolig, fredlig
Halegg - langebein
Gille – kanskje f. kelt. ”tjener”
Gillikrist – Guds tjener
Harmdød – sørget over
Slembidjakn – en bråkete prestemedjelper, f. lat. diaconus


HEIMSKRINGLA er et privat initiativ. Prosjektet mottar ikke noen form for offentlig støtte. Vi har kun utgifter og ingen faste inntekter. Kostnader til teknisk drift og utstyr bæres av privatpersoner. Alle økonomiske bidrag mottas derfor med stor takk. Ønsker du eller ditt foretak å støtte prosjektet økonomisk? Ta gjerne kontakt med oss, eller bruk vårt norske kontonummer 97105024499. For utenlandske bidrag bruk vårt IBAN-nummer NO6897105024499, med SWIFT-kode: DNBANOKK eller SEPA-kode: SKIANOBB. En kan også overføre penger til HEIMSKRINGLA via PayPal. Vi selger også fast annonseplass på venstre sidemeny til rimelig pris. Alle bidragsytere krediteres med navn for sine bidrag.