Kvinnelige makter - Hludana: En hvisken fra Rhinens bredder

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ►


Kvinnelige makter

Hludana: En hvisken fra Rhinens bredder


av Knut Rage


Hludana-steinen. Fries Museum, 2014. Commons.

Langs Rhinens bredder, der den romerske sivilisasjonens ytterpost møtte det ukjente germanske innlandet, reiste det seg små helligdommer, stille vitnesbyrd om troen til menneskene som levde i grenselandet. Blant de guddommelige navnene som ble risset inn i stein, dukker navnet Hludana opp som en hvisken fra en svunnen tid, en gudinne som etterlot seg få spor, men som likevel formidler en lavmælt, forlokkende historie.

Fem steintavler, datert til perioden mellom 197 og 235 e.Kr., bærer vitnesbyrd om Hludana, eller Dea Hludana, "gudinnen Hludana". Inskripsjonene er funnet spredt langs Rhinen og i Frisland, og er våre eneste direkte møter med hennes navn. Tre av dem ble avdekket i nedre Rhinen, en i Münstereifel og den siste i Beetgum, i Frisland. Navnet varierer lett – Hludena i Münstereifel, Hlucena ved Monterberg – men kjernen, Hlud-, forblir gjenkjennelig. I Nijmegen er navnet forkortet til [H]lud, mens inskripsjonene fra Xanten og Beetgum gir oss den fullstendige formen, Hludana.

Særlig inskripsjonen fra Beetgum gir oss et glimt av hvordan man kan ha forestilt seg Hludana. Omgitt av en gruppe fiskere forestilte den opprinnelige utskjæringen en sittende gudinne. Selv om bare bunnen av avbildningen nå er bevart, antyder den en guddommelig tilstedeværelse, kanskje knyttet til vannet som ga fiskerne deres levebrød.

Etymologien knyttet til Hludana åpner for flere interessante tolkninger. Likheten med de gammelgreske ordene κλυδων og κλυδωνα, som betyr "høye bølger, grovt vann", er slående. Dette språklige slektskapet leder tankene til elementenes krefter, til det brusende og potensielt farlige vannet. Den videre koblingen til det gresk-avledede ordet euroclydon, en voldsom nordøstlig vind, forsterker inntrykket av en guddom forbundet med kraftfulle naturfenomener. Den østerrikske lingvisten og folkeminnegranskeren Walther Kuhn er ofte nevnt, i og med at han foreslo til og med en forbindelse til Kleito, Poseidons hustru i Platons dialoger, og indirekte til den frisiske-norrøne guden Forsete, hvis navn også har etymologiske røtter i samme språkområde som Poseidon[1]. Disse lingvistiske trådene antyder en mulig tilknytning til vann, vind og kanskje til og med rettferdighet eller orden.

Rudolf Simek nevner en språklig forbindelse mellom Frau Holle og Huld på den ene siden, og den norrøne varianten Lodyn på den andre, og postulerer en gruppe jordgudinner bestående av Hel, Nehalennia, Huld, Lodyn, Hludana og Frau Hollle med begrepet ‘’helan’’ (skjule)[2].

Til tross for noen forsøk på å knytte Hludana til andre kjente germanske guddommer, forblir hennes identitet i stor grad mystisk. Jacob Grimm foreslo i sin Deutsche Mythologie en mulig identifikasjon med den norrøne jordgudinnen Lodyn (som også er Odins mor). Imidlertid er det ingen direkte bevis som støtter denne teorien, og forbindelsen forblir spekulativ.

På samme måte er det ingen påvist kobling mellom Hludana og den mer kjente gudinnen Holda fra senere tysk folklore. Dette var en utbredt teori i tysk Volkskunde på 1900-tallet. Frau Holle i folketroen har også trekk av en gammel guddom: Hun rister sengetøyet så det snør (værkontroll), hun belønner de flittige og straffer de late (sosial orden), og hun er ofte knyttet til jordbruk og fruktbarhet. For mange forskere på 1800-tallet var ikke Frau Holle bare et eventyr, men et "degradert" minne om den gamle gudinnen Hludana, som hadde overlevd kristningen gjennom å bli omformet til folklore. Ved å akseptere koblingen Hludana–Holle, kunne man argumentere for en religiøs og kulturell kontinuitet som strakte seg over nesten 2000 år. Det fungerte som et bevis på at det germanske "Volkstum" var robust og hadde dype røtter i jorden, noe som var en sentral for de germask-ideologiske strømningene i tiden.

Moderne religionshistorikere og folklorister er mye mer forsiktige med å trekke direkte linjer fra antikke innskrifter (Hludana) til eventyr nedskrevet på 1800-tallet (Holle). Selv om den etymologiske koblingen er mulig, påpeker kritikere at det er snakk om enorme tidsspenn, og at folklore endrer seg drastisk over tid.

En annen fascinerende teori knytter Hludana til fremveksten av frankerne. Elementet hlud- forekommer hyppig i frankiske krigerhøvdingnavn. Basert på dette har noen forskere spekulert i om Hludana var gudinnen for den innledende organiseringen av det germanske folket. Frankerne dukket opp i historien først som en hemmelig organisasjon av offiserer i de frankiske hjelpetroppene til de romerske grensevaktene. Hemmeligholdet som omga dannelsen av frankerne kan derfor ha vært knyttet til denne gudinnen. Fra å være opprørere i den romerske hæren, vokste de til å utgjøre en betydelig del av den, og senere til å forme et helt rike. I denne konteksten kan Hludana ha vært en beskytterinne av denne gryende makten, en guddom som veiledet deres første, skjulte skritt.

Hludana forblir derfor en gåtefull skikkelse, en gudinne hvis navn hviskes til oss gjennom gamle steiner. Hun kan ha vært en guddom knyttet til vannets og vindens krefter, kanskje æret av fiskere langs Rhinen. Hun kan også ha spilt en rolle i den tidlige organiseringen av frankerne, en beskytterinne av deres hemmelige begynnelse og deres ambisjon om "berømmelse".

Uansett Hludanas fulle natur minner de få inskripsjonene som bærer hennes navn oss om den rike og mangfoldige religiøse verden i det gamle Germania, en verden der guddommelige krefter ble påkalt i møte med naturens luner og menneskelige ambisjoner. Hludana er en påminnelse om at historien ikke alltid fortelles med høy røst, men også gjennom stille inskripsjoner som inviterer oss til å lytte til fortidens hvisken.

Fotnoter

  1. ↑ Walter Kuhns synspunkter er referert i en rekke Wikpedia-artikler og andre steder, men alltid uten kilkdeangivelse. Og for å være helt ærlig: Jeg har heller ikke klart å finne en direkte, verifiserbar referanse (tittel, årstall, sidetall) til et verk der Walter Kuhn eksplisitt nevner navnet "Hludana".
  2. ↑ Rudolf Simek: A Dictionary of Northern Mythology. D.S. Brewer. 1996.