Sonatorrek

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif Svensk.gif
Original.gif Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif


Carmina Scaldica


Udvalg af norske og islandske skjaldekvad ved Finnur Jónsson
G.E.C. Gads Forlag - København 1929


Egill Skallagímsson
Sonatorrek


Egill Skallagrímsson reiðir lík Böðvars sonar síns til haugs Skallagríms (1963), en skulptur av den danske billedhugger Anne Marie Carl Nielsen. Skallagrímsgarður i Borgarnes på Island.

1.
Mjök erum tregt
tungu at hrœra
með loptvétt
ljóðpundara,
esat vænligt
of Viðurs þýfi,
né hógdrœgt
ór hugar fylgsni.

2.
Esa auðþeystr,
þvít ekki veldr
höfugligr,
ór hyggju stað
fagnafundr
Friggjar niðja,
ár borinn
ór Jötunheimum,

3.
lastalauss
es lifnaði
"á Nokkvers
nökkva" Bragi.
Jötuns hals
undir þjóta
náins niðr
fyr naustdurum.

4.
Þvít ætt mín
á enda stendr,
hreggbarnir
sem hlynir marka.
Esa karskr maðr,
sás köggla berr
frænda hrørs
af fletjum niðr.

5.
Þó munk mitt
ok móður hrør
föður fall
fyrst of telja.
Þat berk út
ór orðhofi
mærðar timbr,
máli laufgat.

6.
Grimt vörumk hlið,
þats hrönn of braut
föður míns
á frændgarði.
Veitk ófult
ok opit standa
sonar skarð,
es sær mér vann.

7.
Mjök hefr Rán
of rysktan mik,
emk ofsnauðr
at ástvinum.
Sleit marr bönd
minnar ættar,
snaran þátt
af sjölfum mér.

8.
Veizt ef sök
sverði rækak,
vas ölsmið
allra tíma,
hroða vábrœðr,
ef viða mættak,
fórk ægis
andvígr mani.

9.
En ek ekki
eiga þóttumk
sakar afl
við sonar bana.
Alþjóðu
fyr augum verðr
gamals þegns
gengileysi.

10.
Mik hefr marr
miklu ræntan,
grimt es fall
frænda at telja,
síðan's minn
á munvega
ættar skjöldr
aflífi hvarf.

11.
Veitk þat sjalfr,
í syni mínum
vasa ills þegns
efni vaxit,
ef randviðr
røskvask næði,
unz Hergauts
hendr of tœki.

12.
Æ lét flest,
þats faðir mælti,
þótt öll þjóð
annat segði;
mér upp helt
of herbergi
ok mitt afl
mest of studdi.

13.
Opt kømr mér
mána brúðar
í byrvind
brœðraleysi.
Hyggjumk umb,
es hildr þróask,
nýsumk hins
ok hygg at því,

14.
hverr hugaðr
á hlið standimk
annarr þegn
við óðræði.
Þarfk þess opt
við þrágörum.
Verðk varfleygr,
es vinir þverra.

15.
Mjök 's torfyndr,
sás trúa knegim
of alþjóð
"elgjar galga",
þvít niflgóðr
niðja steypir
bróður hrør
við baugum selr.

16
Finnk þat opt,
es féar beiðir...

17.
Þat 's ok mælt,
at mangi getr
sonar iðgjöld,
nema sjalfr ali,
né þann enn,
es öðrum sé
borinn maðr
í bróður stað.

18.
Erumka þekt
þjóða sinni,
þótt sér hverr
sátt of haldi.
Burr 's býskeyðs
í bœ kominn,
kvánar sunr,
kynnis leita.

19.
En mér fens
í föstum þokk
hrosta höfundr
á hendi stendr.
Máka upp
í "aroar" grímu,
rýnnis reið,
réttri halda,

20.
Síts sun minn
sóttar brími
heiptugligr
ór heimi nam,
þann's ek veit,
at varnaði
vamma vanr
við námæli.

21.
Þat mank enn,
es upp of hóf
í goðheim
Gauta spjalli
ættar ask,
þann's óx af mér,
ok kynvið
kvánar minnar.

22.
Áttak gótt
við geirs dróttin,
gerðumk tryggr
at trúa hánum,
áðr vinan
vagna rúni,
sigrhöfundr,
of sleit við mik.

23.
Blœtka því
bróður Vílis,
goðjaðar,
at gjarn séak,
þó hefr Míms vinr
mér of fengnar
bölva bœtr,
es hit betra telk.

24.
Göfumk íþrótt
Ulfs of bági,
vígi vanr,
vammi firða,
ok þat geð,
es gerðak mér
vísa fjandr
af vélöndum.

25.
Erum torvelt.
Tveggja bága
njörva nipt
á nesi stendr.
Skalk þó glaðr
góðum vilja
ok ó-hryggr
heljar bíða.


Egil Skallagrimsson (norrænt Egill Skalla-Grímsson, ca. 910-ca. 990, islandsk høvding og skald, fra Borg i Borgarfjord. Om hans liv er fortalt i Egils saga (nyisl. Egla), en av de største og mest fengslede av de islandsle ættesagaer. Sagaen foregår for en stor del i Norge; Egils bestefar Kveldulv og hans far Skallagrim kom i strid med Harald Hårfagre, som lot drepe Kveldulvs andre sønn Torolv. Kveldulv-ættens strid med norske konger er den røde tråd i sagaen. Egil Skallagrimsson stod mot Eirik Blodøks på Gulating, diktet etterpå nidvers og reiste nidstang mot ham på Herdlavær. Siden, da Eirik hadde rømt til England og satt som konge i Jórvik (York), kom Egil i hans makt, og for å fri seg diktet han en dråpa, Höfuðlausn (hodeløsning), til Eiriks ære, ifølge sagaen på én natt. Kvadet er holdt i alminnelige ordelag, men er formelt et mesterstykke, det eldste skaldekvad vi har med enderim. Egils saga tegner Egil som en voldsom og ubøyelig karakter med vikingenes lidenskap for gull og kamp.

En mer menneskelig Egil møter vi i hans diktning; Sonatorrek (Sønnetapet) er diktet til minne om to sønner han hadde mistet, og Arinbjarnarkviða til ære for vennen Arinbjørn herse, som reddet ham i York. Sonatorrek er vel det mest gripende skaldekvad vi har, med sin billedskapende fantasi finner Egil sterkt uttrykk for sorgen; hans dypt religiøse sinn takker likevel til slutt Odin for skaldegaven, som gir trøst. Sagaen siterer 60 løse vers som skal være av Egil, ikke alle kan være ekte. -

Litt.: Hallvard Lie: Jorvikferden (Edda, 1946); Egils saga og diktene finnes oversatt blant annet av Hallvard Lie i Islandske ættesagaer (bd. 1, 1951, ny separat utg. 1970) og av Leiv Heggestad i Den norrøne litteraturen (bd. 3, 1962). AH/PSA.

Kildetekst: SNL