Tóka þáttr

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes í flere utgaver på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif
Original.gif
Original.gif


Flateyjarbók


Her heft upp hinn niunda (þaatt) Olafs soghu Haralldzsunar


capitulum

J þann tima er Olafr konungr sat j Sarpsborg bar þat til æinn tima at mikill madr ok okunnr gek firir konunginn ok kuaddi hann. en konungr tok honum vel ok spurde hann at nafnni. en hann nefnndizst Toki ok quezst vera Toka son Tokasonar hins gamla. hann beidde konunginn at vera med hirdinne nockurt skæid. Konungr uæitti honum þat ok skipade honum sæmiligt sæti. Toki (uar) faskiptinn ok drak longum litit. hann var sidugr ok vidfellinn ok þockadizst huerium manni uel. þat fann konungr at Toki uar bade frodr ok frettinn leysti hann ok ór ollu uel ok uitrliga. þotti konungi hin mesta skemtan at rædum hans. Þat sa menn at Toki uar gamall madr en þo sa þeir at hann hafde verit afdurdar madr at uexsti ok uænlæika. Þat uar æinn dag er konungr talade vid Toka ok spurde huersu gamall madr Toki væri. hann sagdizst þat ogerlla vita. en hitt ueit ek at mer var alldr skapadr at ek skyllda lifa .ij. mannzalldra ok þiki mer uon at þeir se bratt endadir at þui sem flestra manna alldrar gerazst. Konungr mællti. muna muntu þa Half konung ok recka hans edr Hrolf kraka ok kappa hans. Toki suarar. man ek þa huoratueggiu þuiat ek var med þeim badum. Konungr spurde. huorir þottu þer þar frægri. Toki suarar. þat skulu þer dęma herra en ek skal segia ydr þar til æinn æfuintyr. þa var ek sem ernnazstr madr ok for ek landa a mille ok hafda ek suæit manna ualda med mer. eftir þui sem mer þotti standa ok uit mitt hæfui vera þuiat ek þotti þa þeim fram fylgia er j freknara lagi voru. var þat ok satt at mer þotti þa fatt ufært. for ek þa vijda vm lỏnd ok uillda ek reyna orlæik hofdingia ok frægdir kappa þeirra. var þat ok lagit a mik med alldrinum at ek skyllda huergi una lengr en .xij. m(anudr) ok vissa ek at þat gek eftir. þa spurda ek til Hrolfs kraka orlæika hans ok millde frægda ok framauerka ok hraustleika kappa hans at þeir væri olikir ollum ỏdrum at afli ok allri atgerui. gerdumzst ek fuss at finna þenna konung ok kappa hans. for ek þa ok suæitungar minir þar til er ek kom fram j Danmorku ok a fund Hrolfs konungs. gek ek firir hann ok kuadda ek hann. en hann tok mer vel ok spurde huat manna ek væri en ek sagda honum. hann spurde mig at eyrindum en ek sogdumzst vilea þiggia at honum uetrvist. en hann kuezst vid ỏngann mann mat spara ok eigi munde hann vid mig fystann edr suæitunga mina. ek spurda þa huar ek skyllde sitia. hann bat mig þar sitia sem ek gæta rutt mer til rums ok kift manni ór sæti. ek bat hann hafa þokk firir. treysta ek mer þa hardla vel. red ek þar þegar a er sat Bauduar biarke. Konungr skilde þat til at þeir skilldu ecki moti briotazst. tok ek þa j hendr Bỏduari ok setta ek fæturna j fotskemilinn. let ek siga herdarnar en ek herda handleggina. treysta ek þa a af ollu afli. en hann sat kyrr suo at huergi gat ek honum vikit. en stundum var hann raudr sem blod en stundum bleikr sem bast edr blarr sem hel edr fỏlr sem nárr suo at ymsir þesser litir færduzst j hann suo bra honum vid. sidan tok ek j hendr Hiallta hinum hugpruda. herti sig þar huorr sem gat. hann ok ek. honum get ek kift a framanverdan stok en þa gat hann ofallt vid rett ok settizst nidr aftr firir mer. gek þessu nockura stund þar til at ek gafumzst upp. tok ek þa til Huitserks hins huata ok treysta ek a sem ek orkada. gat ek honum þa fram kift ok suo huerium at ỏdrum. for ek suo j kring um hallina ok gek þadan af huerr ór |[1] sinu sæti. sidan sat ek þar er mer likade ok minir menn. hỏfdu ver allir hinu sæmiligzstu sæti. uar þar hin mesta mikilmenzska a ỏllu ok þar hefui ek suo verit at mer hefir bezst þott at ollum hlutum. en er sumar kom gek ek firir Hrolf konung ok þackade ek honum vetruistina ok sagda ek at ek munde þa j brottu verda. en hann baud mer med ser at vera en ek unda þui æigi. for ek þa enn vida ok þar til at ek spurda til Halfs konunga ok recka hans. var mikit af sagt huilikir hreystimenn þeir voru. for ek þa enn þar til at ek kom hingat j Noreg ok a fund Halfs konungs. gek ek firir hann ok kuaddi ek hann en hann tok mer hardla vel. en ek bæidda hann vetruistar en hann kuat mer þat til ræidu at sitea þar suo lengi sem ek villda verit hafa. ek spurde þa huar ek skyllda sæti hafa ok minir menn. hann bad mig þar sitia sem ek gæta kift manni ór rumi med iỏfnum skildaga ok Hrolfr kraki gerde. geng ek þar at sem sat Vtstæinn jarll a adra hond konungi. tok ek j hendr honum ok ætlada ek honum ór sæti at kippa. herte ek mig þa af ollu megni ok gat ek ecki at gert. sidan gek ek til Jnnstæins. þa til Hroks hins suarta. þa til Bearnar suo til Bardar. gat ek ongum þeirra fram kift. þann ueg fór ek innann vm alla hallina at ek gat þar ỏngum ór sæti kift. ok þat er ydr sannazst at segia herra at æigi bra þar ser mæirr vid hinn yzsti madr ok hinn minnzsti helldr en Bỏduarr biarke. sidan gek ek aftr firir konung ok spurda ek þa huar ek skyllda sitia med þui at ek gæta huergi rutt mer til rums. hann sagde þa at ek yrda at sitia skỏr lægra en hans menn. fór ek þa til sætis þar sem mer var skipat ok minir menn. skorti þar ỏngan fỏgnut þann sem hafua þurfti. ok þar þotti mer ecki at nema þat æina er ek atti þar upp at sia til annara manna en adrir menn nidr til min ella hefdi mer þar bezst þott. skulu þer nu segia herra huorir frægri uoru. Audset er þat quat konungr at myklu sterkari hafua verit reckar Halfs konungs en æinge þiki mer verit hafa konungrinn samtida oruari ok betr at ser en Hrolfr kraci. en huort ertu skirdr madr edr æigi. Toki suarar. ek er primsignndr en æigi skirdr sakar þess at ek hefui verit ymizst med hæidnum monnum edr kristnum en þo trui ek a Huitakrist er ek nu ok þess eyrendis kominn a yduarnn fund at ek vil skirazst ok þann bodskap hafua sem þer biodit þuiat mer þikir æigi uist at ek muna þat af betra manni fa mega. Konungr vard vid þat gladr er hann uillde skirnn taka ok gude þiona. var Toki sidan skirdr af hirdbyskupi Olafs konungs ok andadizst j huitauodum.




Fotnoter:

  1. 379