August på 12. nov. 2020 kl. 07:43

2020-11-12T07:43:58Z

August på 18. jun. 2017 kl. 12:51

2017-06-18T12:51:57Z

JJ.Sandal på 5. jun. 2017 kl. 10:43

2017-06-05T10:43:37Z

August på 16. mai 2017 kl. 10:34

2017-05-16T10:34:12Z

Vis endringer

August på 16. mai 2017 kl. 10:30

2017-05-16T10:30:40Z

Vis endringer

August på 16. mai 2017 kl. 10:28

2017-05-16T10:28:51Z

Vis endringer

August på 2. mai 2017 kl. 16:22

2017-05-02T16:22:23Z

August på 2. mai 2017 kl. 15:56

2017-05-02T15:56:52Z

August på 2. mai 2017 kl. 15:42

2017-05-02T15:42:32Z

August på 2. mai 2017 kl. 15:15

2017-05-02T15:15:04Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. nov. 2020 kl. 07:43
Linje 10:		Linje 10:


−	<div class="toccolours">~~For at alle norrøne tegn som blir brukt i denne artikkelen skal~~ vises ~~korrekt må du ha fonttypen [http:/~~/~~www.heimskringla~~.~~no/fonts~~/~~OLD1NT__.TTF OldNordicTimes] installert på din PC eller Mac. OldNordicTimes skal lagres i Fonts i Windows eller installeres i fontboken i Mac OS.~~</div>	+	<div class="toccolours"><center>Noen spesialtegn vises ikke på iPhone/iPad.</center></div>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 18. jun. 2017 kl. 12:51
Linje 13:		Linje 13:


−	<center>'''[[Þiðriks saga af Bern]]'''</center>	+	<center><big>'''[[Þiðriks saga af Bern]]'''</big></center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 5. jun. 2017 kl. 10:43
Linje 8:		Linje 8:
	\|-		\|-
	\|}		\|}
−

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 ----
-Mb. (også kalt Hdskr.) er et norsk skinnpergament fra slutten av 1200-tallet. A og B er islandske papirhåndskrifter fra midten av 1600-tallet. U er Carl Richard Ungers 1853-utgave av ''Saga Þiðriks konungs af Bern''. Forordet er fra håndskriftet A.
+Mb. (også kalt Hdskr.) er et norsk skinnpergament fra slutten av 1200-tallet. A og B er islandske papirhåndskrifter fra midten av 1600-tallet. U er Carl Richard Ungers 1853-utgave av ''Saga Þiðriks konungs af Bern''. Forordet er fra håndskriftet A, fordi Mb. mangler starten på sagaen.
 ----

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 ----
-Mb. (også kalt Hdskr.) er et norsk skinnpergament fra slutten av 1200-tallet. A og B er islandske papirhåndskrifter fra midten av 1600-tallet. U er Carl Richard Ungers 1853-utgave av ''Saga Þiðriks konungs af Bern''.
+Mb. (også kalt Hdskr.) er et norsk skinnpergament fra slutten av 1200-tallet. A og B er islandske papirhåndskrifter fra midten av 1600-tallet. U er Carl Richard Ungers 1853-utgave av ''Saga Þiðriks konungs af Bern''. Forordet er fra håndskriftet A.
 ----

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 2. mai 2017 kl. 15:15
Linje 23:		Linje 23:


−	\|<ref>A, B, U 1</ref> <ref>''Begyndelsen af sagaen (fortalen og kapp. 1-33) mangler i Mb på grund af en lakune i dette hdskr.s begyndelse. Den gives her ~~after~~ A med varianter fra B. B har som overskrift:'' Hier hefst su agiæta saga af þeim vijdfræga herra Þidrek Kónge af Bern, og koma vid þessa søgu marger adrer herrar og frægdar menn af jmsumm løndum. ''Derunder:'' Formálenn</ref>Ef menn vilia<ref>''mgl.'' B</ref> girnazt ath heyra þau stórtiþindi er verit hafa j<ref>ad B</ref> fornum sid<ref> hann ''tilf.'' B</ref> verdur huarteggia ath gera. ath spyria þess er menn [vitu ei<ref>[vita B</ref> ꜳdur [og suo<ref>[edur og sijdann B</ref> festa j minne ef menn vilia [kunna vkunnar<ref>[kanna okunnugar B</ref> søgur og lángar þa er [betur, og geingur sídur or minne<ref>[betra B</ref> ath ritadar see. Þesse sagha er ein af þeim stærstum søghum er gerfuar hafa verit j þyverskri tunnghu er sagt er frꜳ Þidreki kongi og [hans køppum<ref>[''mgl.'' B</ref> Sigurdi Fabnis bana og Niflunghum Villtina monnum<ref>Russijmønnumm, Húnumm ''tilf.'' B</ref> og morghum audrum kóngum og køppumm er koma vid þessa søghu.	+	\|<ref>A, B, U 1</ref> <ref>''Begyndelsen af sagaen (fortalen og kapp. 1-33) mangler i Mb på grund af en lakune i dette hdskr.s begyndelse. Den gives her efter A med varianter fra B. B har som overskrift:'' Hier hefst su agiæta saga af þeim vijdfræga herra Þidrek Kónge af Bern, og koma vid þessa søgu marger adrer herrar og frægdar menn af jmsumm løndum. ''Derunder:'' Formálenn</ref>Ef menn vilia<ref>''mgl.'' B</ref> girnazt ath heyra þau stórtiþindi er verit hafa j<ref>ad B</ref> fornum sid<ref> hann ''tilf.'' B</ref> verdur huarteggia ath gera. ath spyria þess er menn [vitu ei<ref>[vita B</ref> ꜳdur [og suo<ref>[edur og sijdann B</ref> festa j minne ef menn vilia [kunna vkunnar<ref>[kanna okunnugar B</ref> søgur og lángar þa er [betur, og geingur sídur or minne<ref>[betra B</ref> ath ritadar see. Þesse sagha er ein af þeim stærstum søghum er gerfuar hafa verit j þyverskri tunnghu er sagt er frꜳ Þidreki kongi og [hans køppum<ref>[''mgl.'' B</ref> Sigurdi Fabnis bana og Niflunghum Villtina monnum<ref>Russijmønnumm, Húnumm ''tilf.'' B</ref> og morghum audrum kóngum og køppumm er koma vid þessa søghu.

	[Sagha þessi<ref>[Sagan B</ref> hefdzt [wt ꜳ Pul<ref>[utij Apulij B</ref> og fer nordur [wmm Lunbardi j<ref>[i lingbardi og B</ref> Fenidi j Suaua<ref>Þyringa lande B</ref> j Vngaria [j Pulina land j Ruzia j Windland j Danmork<ref>[''mgl.'' B</ref> og Sviþiod [wm allt Saxoniam og Frakland<ref>[''mgl.'' B</ref> og westur wmm Walland og Hispaniam<ref>Spaniam B</ref> og wmm<ref>vid B</ref> aull þesse rijke [geingur þesse sagha<ref>[kiemur nockurr hlutur þessarar søgu B</ref> þa er<ref>''mgl.'' B</ref> aull er saugd af þeim stórmerkium<ref>stórvirkjum B</ref> er þesser menn hafa gert er fra er saght j hveriu lannde þeirra er [nefnd eru.<ref>''rettet for'' er A</ref> og Daner og Sviar kunnu ath seigia hier af margar søgur enn sumt hafa þeir fært i kuæde sin er þeir skemmta ríkum monnum. \|<ref>A 2</ref> morg eru þau kuæde kvedinn nu er fyrer longu voru ort epter þessare søghu. Norræner menn hafa samann fært nockurn part søghunnar, enn sumt med kvedskap. þath er fyrst fra Sigurdi ath seigia Fabnisbana Volshunghum og Niflhungum og Welent smid og hans brodur Egli. fra Nidungi kongi og þo ath nockut bregdist athkuædi vmm manna heiti edur athburde þa er ei vndarligt suo margar søghur sem þesser hafa sagt enn þo rijs hun nær<ref>[nefnder voru. Daner og Svijar hafa margar søgur, og sum huøriar j kvæde fært er þeir skiemtu med rijkum mønnum. Mørg eru þau kvæde nu kvedinn er fyrer løngu eru ort. Nordmenn hafa samanfært nockurn hlut søgu þessarar, og þo nockur meige bregdast atkvæde, edur umm manna heite, þa er þad ei undarlegt, so margar tungur sem þesse saga fær, enn hvar sem hun er søgd, þa rijs hun \|B 2 nalega B</ref> af einu efni. \|<ref>U 2</ref> þesse sagha er [samansett epter søgn<ref>[sett efter sogu B</ref> þydskra manna, enn sumt af [þeirra kuædum er skemta skal rikumm monnum og fornort voro þegar epter<ref>[kvædumm þeim er skiemt skal med rijkum mønnumm og so forn ed ort voru efter þeim B</ref> tiþindum sem seiger j þessare søghu [og þo ath þu taker einn mann vr hverre borg vmm allt Saxlannd þa munu þessa søghu aller ꜳ eina leid seigia enn þui vallda þeirra hin fornu kuæde, enn þeirra kuedskapur er settur epter þui sem vier meigumm vid kiennast ath<ref>[Enn þesse kvæde eru sett efter þvi sem B</ref> kuæda hattur er j vorre tunngu. ad<ref>''sål.'' B; ꜳ A</ref> sumumm ordumm verdur ofkuedit<ref>fyrer ''tilf.'' B</ref> saker skalldskapar hꜳttar<ref>þviad sum eru lofkvædi umm hofdingia ''tilf.'' B</ref> og er sa mestur kalladur [sem þa er lofadur.<ref>[''sål.'' B; er þa er frá seiger eda hann og ættmonnum A</ref> suo<ref>er ''tilf.'' B</ref> og vmm mannfallit<ref>mannfolkit B</ref> ath kalla ath þa [falli alþydann<ref>sie fallinn øll alþyda B</ref> er fallner voru<ref>eru B</ref> hiner agiætustu menn er ꜳdur voru lofader. enn þat skalltu<ref>skal so B</ref> skilia ath [su audn<ref>[''sål. rettet;'' su auda A; landaudn B</ref> se vordinn mest af rikismanna falle og af þui ath ongver eru þeirra jafningiar. epter [þui sem<ref>[so sem stendur j Nordmanna lofkvædumm - so B</ref> seiger Hallfredur. Nordur eru oll [of orden, aud lond<ref>[lønd ordinn aud strønd B</ref> ath gram daudan,<ref>daudum B</ref> [allur glepst<ref>[''sål.'' B; allt gledzt A</ref> fridur ath<ref>af B</ref> falli, folkstyggs sonar Tryggua. Ei<ref>enn eigi B</ref> var suo sem hann kuædi<ref>sagde B</ref> ath aud være<ref>øll ''tilf.'' B</ref> nordur lond þott Olafur være fallinn, enn þat færdi hann til [lofs vid \|<ref>A 3</ref> kong<ref>[med lofenu vid kongenn B</ref> ath eingi [þuilijkur madur være epter ꜳ Nordurlondumm sem Olafur Tryggvason. suo verdur og frægur<ref>''Unger retter til'' frægd B</ref> j ollum londum suo vidt sem þesse sagha fer af stórverkumm þeim er Þidrekur kongur og hans kappar og adrer þeir er iafnframm honum lifdu hafa gert<ref>var þvilijkur madur efter sem Olafur kongur var. Enn nu j dag ma siá j utløndum. so vijdt sem þesse saga fer stórmerke þau er Þidrikur kongur hefer giørt og hans kappar B</ref>.		[Sagha þessi<ref>[Sagan B</ref> hefdzt [wt ꜳ Pul<ref>[utij Apulij B</ref> og fer nordur [wmm Lunbardi j<ref>[i lingbardi og B</ref> Fenidi j Suaua<ref>Þyringa lande B</ref> j Vngaria [j Pulina land j Ruzia j Windland j Danmork<ref>[''mgl.'' B</ref> og Sviþiod [wm allt Saxoniam og Frakland<ref>[''mgl.'' B</ref> og westur wmm Walland og Hispaniam<ref>Spaniam B</ref> og wmm<ref>vid B</ref> aull þesse rijke [geingur þesse sagha<ref>[kiemur nockurr hlutur þessarar søgu B</ref> þa er<ref>''mgl.'' B</ref> aull er saugd af þeim stórmerkium<ref>stórvirkjum B</ref> er þesser menn hafa gert er fra er saght j hveriu lannde þeirra er [nefnd eru.<ref>''rettet for'' er A</ref> og Daner og Sviar kunnu ath seigia hier af margar søgur enn sumt hafa þeir fært i kuæde sin er þeir skemmta ríkum monnum. \|<ref>A 2</ref> morg eru þau kuæde kvedinn nu er fyrer longu voru ort epter þessare søghu. Norræner menn hafa samann fært nockurn part søghunnar, enn sumt med kvedskap. þath er fyrst fra Sigurdi ath seigia Fabnisbana Volshunghum og Niflhungum og Welent smid og hans brodur Egli. fra Nidungi kongi og þo ath nockut bregdist athkuædi vmm manna heiti edur athburde þa er ei vndarligt suo margar søghur sem þesser hafa sagt enn þo rijs hun nær<ref>[nefnder voru. Daner og Svijar hafa margar søgur, og sum huøriar j kvæde fært er þeir skiemtu med rijkum mønnum. Mørg eru þau kvæde nu kvedinn er fyrer løngu eru ort. Nordmenn hafa samanfært nockurn hlut søgu þessarar, og þo nockur meige bregdast atkvæde, edur umm manna heite, þa er þad ei undarlegt, so margar tungur sem þesse saga fær, enn hvar sem hun er søgd, þa rijs hun \|B 2 nalega B</ref> af einu efni. \|<ref>U 2</ref> þesse sagha er [samansett epter søgn<ref>[sett efter sogu B</ref> þydskra manna, enn sumt af [þeirra kuædum er skemta skal rikumm monnum og fornort voro þegar epter<ref>[kvædumm þeim er skiemt skal med rijkum mønnumm og so forn ed ort voru efter þeim B</ref> tiþindum sem seiger j þessare søghu [og þo ath þu taker einn mann vr hverre borg vmm allt Saxlannd þa munu þessa søghu aller ꜳ eina leid seigia enn þui vallda þeirra hin fornu kuæde, enn þeirra kuedskapur er settur epter þui sem vier meigumm vid kiennast ath<ref>[Enn þesse kvæde eru sett efter þvi sem B</ref> kuæda hattur er j vorre tunngu. ad<ref>''sål.'' B; ꜳ A</ref> sumumm ordumm verdur ofkuedit<ref>fyrer ''tilf.'' B</ref> saker skalldskapar hꜳttar<ref>þviad sum eru lofkvædi umm hofdingia ''tilf.'' B</ref> og er sa mestur kalladur [sem þa er lofadur.<ref>[''sål.'' B; er þa er frá seiger eda hann og ættmonnum A</ref> suo<ref>er ''tilf.'' B</ref> og vmm mannfallit<ref>mannfolkit B</ref> ath kalla ath þa [falli alþydann<ref>sie fallinn øll alþyda B</ref> er fallner voru<ref>eru B</ref> hiner agiætustu menn er ꜳdur voru lofader. enn þat skalltu<ref>skal so B</ref> skilia ath [su audn<ref>[''sål. rettet;'' su auda A; landaudn B</ref> se vordinn mest af rikismanna falle og af þui ath ongver eru þeirra jafningiar. epter [þui sem<ref>[so sem stendur j Nordmanna lofkvædumm - so B</ref> seiger Hallfredur. Nordur eru oll [of orden, aud lond<ref>[lønd ordinn aud strønd B</ref> ath gram daudan,<ref>daudum B</ref> [allur glepst<ref>[''sål.'' B; allt gledzt A</ref> fridur ath<ref>af B</ref> falli, folkstyggs sonar Tryggua. Ei<ref>enn eigi B</ref> var suo sem hann kuædi<ref>sagde B</ref> ath aud være<ref>øll ''tilf.'' B</ref> nordur lond þott Olafur være fallinn, enn þat færdi hann til [lofs vid \|<ref>A 3</ref> kong<ref>[med lofenu vid kongenn B</ref> ath eingi [þuilijkur madur være epter ꜳ Nordurlondumm sem Olafur Tryggvason. suo verdur og frægur<ref>''Unger retter til'' frægd B</ref> j ollum londum suo vidt sem þesse sagha fer af stórverkumm þeim er Þidrekur kongur og hans kappar og adrer þeir er iafnframm honum lifdu hafa gert<ref>var þvilijkur madur efter sem Olafur kongur var. Enn nu j dag ma siá j utløndum. so vijdt sem þesse saga fer stórmerke þau er Þidrikur kongur hefer giørt og hans kappar B</ref>.

Þiðriks saga af Bern - Formálenn - Revisjonshistorikk

August på 12. nov. 2020 kl. 07:43

August på 18. jun. 2017 kl. 12:51

JJ.Sandal på 5. jun. 2017 kl. 10:43

August på 16. mai 2017 kl. 10:34

August på 16. mai 2017 kl. 10:30

August på 16. mai 2017 kl. 10:28

August på 2. mai 2017 kl. 16:22

August på 2. mai 2017 kl. 15:56

August på 2. mai 2017 kl. 15:42

August på 2. mai 2017 kl. 15:15