6. Av Hávámál - Revisjonshistorikk

August på 18. jun. 2018 kl. 08:37

2018-06-18T08:37:53Z

JJ.Sandal på 5. sep. 2016 kl. 20:16

2016-09-05T20:16:01Z

Jesper: Av Hávámál

2016-01-12T18:04:13Z

Av Hávámál

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=6. Av Hávámál]] !! !! !!
|-
|}

<center>'''[[Oldnorsk lesebok for begynnere]]'''</center>

<center><big><big>'''6. Av Hávámál'''</big></big></center>

Versemålet i ''Hávamál'' er som alm. i læredikt det såkalte ''ljóðaháttr'' (''ljóð'' n. sang), en 6-linjet strofe, som består av 2 halvstrofer, hver på 3 verslinjer. Av disse verslinjer har de to første med hensyn til versføttenes og rimstavenes antall likhet med en «fjerding» i ''kviðuháttr'' (se ovenfor). Den tredje verslinje inneholder 3 (eller 2) versføtter og har 2 (eller 3) rimstaver.

'''____'''

::Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest.

::'''1.''' Gáttir allar,
::áðr gangi fram,<ref>''áðr g. fram'' før man (fra døren) går frem (på gulvet).</ref>
::um skoðask<ref>''gáttir allar um skoð. sk.'' (= ''skyli skoða um sik a. g.'') man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.</ref> skyli,
::um skygnask skyli;
::því at uvíst er at vita,
::hvar úvinir sitja
::á fleti fyrir.

::'''3.''' Elds er þǫrf<ref>''elds er þǫrf þeims'' (''= þeim er'') til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).</ref>
::þeims inn er kominn
::ok á kné kalinn;
::matar ok váða
::er manni þǫrf,
::þeim er hefir um fjall farit.

::Forstand.

::'''10.''' Byrði betri
::berrat<ref>I ''berrat, vegra, era er at (a)'' nekt. part. «ikke».</ref> maðr brautu at
::en sé<ref>''sé'' pres. konj. av ''vera''.</ref> mannvit mikit;
::auði betra<ref>''auði betra'' bedre enn rikdom; [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 f]].</ref>
::þykkir þat í úkunnum stað;
::slíkt er válads vera.<ref>''válaðs vera'' den trengendes tilhold.</ref>

::'''11.''' Byrði betri
::berrat maðr brautu at<ref>''brautu at'' på veien; ''velli at'' på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).</ref>
::en sé mannvit mikit;
::vegnest verra
::vegra<ref>''vegra'' bærer ikke.</ref> hann velli at
::en sé ofdrykkja ǫls.

::'''12.''' Era svá gótt
::sem gott kveða,<ref>''svá gott sem gott kv.'' (sc. ''vera'') så godt som de (man) sier at det er godt.</ref>
::ǫl alda<ref>''alda'' av ''ǫld''.</ref> sonum;
::því at færa veit,
::er fleira drekkr,
::síns til geðs<ref>''vita til síns geðs = vita til sín'' sanse sig, være ved samling.</ref> gumi.

::Måtehold.

::'''20.''' Gráðugr halr,
::nema geðs viti,<ref>''nema geðs viti'' hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).</ref>
::etr sér aldrtrega;
::oft fær hlœgis,<ref>''opt fær magi heimsk. m. hlœgis'' ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.</ref>
::er með horskum kemr,
::manni heimskum magi.

::'''21.''' Hjarðir þat vitu,
::nær þær heim skulu,
::ok ganga þá af grasi;
::en úsviðr maðr
::kann ævagi
::síns um mál maga.<ref>''kann ævagi síns maga mál'' kjenner aldri sin maves mål; ''um'' utf. part.</ref>

::Tåpelighet.

::'''23.''' Úsviðr maðr
::vakir um allar nætr<ref>''um allar nætr'' hele nettene igjennem.</ref>
::ok hyggr at hvívetna:
::þá er móðr
::er at morni<ref>''morni'' av ''morginn''; [[Grammatiske supplementer|G. S. 6.]]</ref> kemr,
::allt er víl, sem var.<ref>''alt er víl, sem var'' alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.</ref>

::'''25.''' Úsnotr maðr
::hyggr<ref>''hyggr sér vera'' etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.</ref> sér alla vera
::viðhlæjendr vini;
::þá þat finnr,
::er at þingi kemr,
::at hann á formælendr fá.<ref>''á form. fá'' har få forsvarere.</ref>

::'''27.''' Úsnotr maðr
::er með aldir kemr,
::þat er bazt at hann þegi;
::engi þat veit,
::at hann ekki kann,
::nema hann mæli til mart;<ref>''til mart'' altfor meget; [[Grammatiske supplementer|G. S. 23]].</ref>
::veit-a<ref>''veit-a maðr'' etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).</ref> maðr
::hinn er vætki veit,
::þótt hann mæli til mart.

::'''34.''' Afhvarf mikit
::er til ills vinar,
::þótt á brautu búi;
::en til góðs vinar
::liggja gagnvegir,
::þótt hann sé firr<ref>''firr'' komp. av ''fjarri'': temmelig langt.</ref> farinn.

::'''35.''' Ganga skal,<ref>''ganga skal'' sc. ''gestr''.</ref>
::skala gestr vera
::ey í einum stað:
::ljúfr verðr leiðr,
::ef lengi sitr
::annars fletjum á.

::'''36.''' Bú er betra,
::þótt búkot sé,<ref>''bú er betra, þótt búkot sé'' et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.</ref>
::halr<ref>''halr'' herre.</ref> er heima hverr;
::þótt tvær geitr<ref>''þótt tvær geitr'' etc. om man enn bare har to gjeter etc.</ref> eigi
::ok taugreftan<ref>''taugreptr'' eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.</ref> sal,<ref>''sal'' her: hus.</ref>
::þat er þó betra en bœn.

::'''37.''' Bú er betra,
::þótt búkot sé,
::halr er heima hverr;
::blóðugt er hjarta
::þeim er biðja<ref>''er biðja skal'' etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.</ref> skal
::sér í mál hvert matar.

::Vennskap.

::'''43.''' Vin sínum
::skal maðr vinr vera,
::þeim ok þess vin;
::en úvinar síns<ref>''en úvinar síns'' etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.</ref>
::skyli engi maðr
::vinar vinr vera.

::'''44.''' Veiztu, ef þú vin átt
::þanns þú vel trúir,
::ok vill þú af hánum gott geta:
::geði<ref>''geði blanda'' «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.</ref> skaltu við þann blanda
::ok gjǫfum skipta,
::fara at finna opt.

::'''45.''' Ef þú átt annan,
::þanns þú illa trúir,
::vildu af honum þó gótt geta:
::fagrt skaltu við þann mæla,
::en flátt hyggja
::ok gjalda<ref>''gjalda við'' gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.</ref> lausung við lygi.

::Eftermælet.

::'''76.''' Deyr fé,
::deyja frændr,
::deyr sjálfr it sama;<ref>''deyr sj. it sama'' selv dør man like ens («ligervis»).</ref>
::en orðstírr
::deyr aldrigi,
::hveim er sér góðan<ref>''góðan'' sc. ''orðstír''.</ref> getr.

::'''77.''' Deyr fé,
::deyja frændr,

::deyr sjalfr it sama;
::ek veit einn
::at aldri deyr:<ref>''at aldri deyr; at = er''.</ref>
::dómr um dauðan hvern.

'''____'''

'''Ordforklaringer''': Str. 1-3. ''gátt'' f. falsen i dørkarmen; treskel. ''skoða'' (''-aða'') skue; betrakte. ''skygna'' (''-aða'') se; speide. ''flet'' n. gulv; værelse; hus. ''þǫrf'' f. trang; behov. ''kalinn'' adj. forfrossen. ''matr'' (gen. ''-ar'') m. mat. ''váðir'' f. fl. klær.

Str. 10-12. ''byrðr'' f. (bøies som ''ermr'') byrde. ''braut'' f. vei. ''mannvit'' n. forstand. ''auðr'' m. rikdom. ''úkunnr'' adj. ukjent. ''válaðr'' adj. nødlidende; elendig. ''vera'' f. væren; tilholdssted. ''vegnest'' n. reisekost; niste. ''vǫllr'' m. voll; mark. ''of drykkja'' f. for megen drikk. ''ǫl'' n. øl. ''ǫld'' f. tid; fl. poet. menneskeslekten; menneskene. ''geð'' n. sinn. ''gumi'' m. poet. mann.

Str. 20-21. ''gráðugr'' adj. grådig. ''halr'' m. poet. mann. ''aldrtregi'' m. død. ''hlœgi'' n. spott. ''horskr'' adj. klok; forstandig. ''heimskr'' adj. tåpelig, enfoldig. ''magi'' m. mave. ''hjǫrð'' f. hjord. ''úsviðr'' adj. uforstandig. ''ævagi'' poet. ingensinne; ikke. ''mál'' n. 1. mål; grense. 2. måltid.

Str. 23-27. ''hyggja'' (''hugða'') tenke. ''hvatvetna'' hvadsomhelst; [[Grammatiske supplementer|G. S. 40.]] ''móðr'' adj. trett. ''víl'' n. møie; besvær; elendighet. ''viðhlæjandi'' m. en som viser en et smilende ansikt; [[Grammatiske supplementer|G. S. 4.]] ''formælandi'' m. talsmann, forsvarer. ''baztr = beztr''. ''nema'' undtagen; hvis ikke. ''vætki'' poet. = ''ekki'' intet.

Str. 34-37. ''afhvarf'' n. avstikker, avvei. ''gagnvegr'' m. gjenvei. ''ey'' adv. alltid. ''ljúfr'' adj. kjær. ''leiðr'' adj. ubehagelig; lei. ''bú'' n. bo; hus; gård. ''búkot'' n. lite hus; hytte. ''bœn'' f. bøn.

Str. 43-45. ''geta'' (''gat, getinn'') få. ''gjǫf'' f. gave. ''skipta'' (''-ta'') skifte; bytte; ''e-u''. ''flár'' adj. falsk; svikefull. ''lausung'' f. upålitelighet; falskhet. ''lygi'' f. løgn.

Str. 76-77. ''orðs-tirr'' m. poet. hederlig omtale; ry; berømmelse. ''dómr'' m. dom.

'''Fotnoter'''
<references />

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på norrønt]]
[[Kategori:Tekster på norsk]]
[[Kategori:Marius Nygaard]]

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 ::Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest.
-::'''1.''' Gáttir allar,
+::'''1.''' [Gáttir allar,
 ::áðr gangi fram,<ref>''áðr g. fram'' før man (fra døren) går frem (på gulvet).</ref>
 ::um skoðask<ref>''gáttir allar um skoð. sk.'' (= ''skyli skoða um sik a. g.'') man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.</ref> skyli,
@@ Linje 31: / Linje 31: @@
-::'''3.''' Elds er þ&#491;rf<ref>''elds er þ&#491;rf þeims'' (''= þeim er'') til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).</ref>
+::'''3.''' [Elds er þ&#491;rf
-::þeims inn er kominn
+::þeims<ref>''elds er þ&#491;rf þeims'' (''= þeim er'') til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).</ref> inn er kominn
 ::ok á kné kalinn;
 ::matar ok váða
@@ Linje 44: / Linje 44: @@
 ::berrat<ref>I ''berrat, vegra, era er at (a)'' nekt. part. «ikke».</ref> maðr brautu at
 ::en sé<ref>''sé'' pres. konj. av ''vera''.</ref> mannvit mikit;
-::auði betra<ref>''auði betra'' bedre enn rikdom; [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 f]].</ref>
+::[auði betra<ref>''auði betra'' bedre enn rikdom; [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 f]].</ref>
 ::þykkir þat í úkunnum stað;
 ::slíkt er válads vera.<ref>''válaðs vera'' den trengendes tilhold.</ref>
@@ Linje 50: / Linje 50: @@
 ::'''11.''' Byrði betri
-::berrat maðr brautu at<ref>''brautu at'' på veien; ''velli at'' på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).</ref>
+::berrat maðr [brautu at<ref>''brautu at'' på veien; ''velli at'' på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).</ref>
 ::en sé mannvit mikit;
 ::vegnest verra
@@ Linje 57: / Linje 57: @@
-::'''12.''' Era svá gótt
+::'''12.''' Era [svá gott
 ::sem gott kveða,<ref>''svá gott sem gott kv.'' (sc. ''vera'') så godt som de (man) sier at det er godt.</ref>
 ::&#491;l alda<ref>''alda'' av ''&#491;ld''.</ref> sonum;
 ::því at færa veit,
 ::er fleira drekkr,
-::síns til geðs<ref>''vita til síns geðs = vita til sín'' sanse sig, være ved samling.</ref> gumi.
+::[síns til geðs<ref>''vita til síns geðs = vita til sín'' sanse sig, være ved samling.</ref> gumi.
@@ Linje 68: / Linje 68: @@
 ::'''20.''' Gráðugr halr,
-::nema geðs viti,<ref>''nema geðs viti'' hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).</ref>
+::[nema geðs viti,<ref>''nema geðs viti'' hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).</ref>
 ::etr sér aldrtrega;
-::oft fær hl&#339;gis,<ref>''opt fær magi heimsk. m. hl&#339;gis'' ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.</ref>
+::[oft fær hl&#339;gis,
 ::er með horskum kemr,
-::manni heimskum magi.
+::manni heimskum magi.<ref>''opt fær magi heimsk. m. hl&#339;gis'' ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.</ref>
@@ Linje 79: / Linje 79: @@
 ::ok ganga þá af grasi;
 ::en úsviðr maðr
-::kann ævagi
+::[kann ævagi
 ::síns um mál maga.<ref>''kann ævagi síns maga mál'' kjenner aldri sin maves mål; ''um'' utf. part.</ref>
@@ Linje 86: / Linje 86: @@
 ::'''23.''' Úsviðr maðr
-::vakir um allar nætr<ref>''um allar nætr'' hele nettene igjennem.</ref>
+::vakir [um allar nætr<ref>''um allar nætr'' hele nettene igjennem.</ref>
 ::ok hyggr at hvívetna:
 ::þá er móðr
 ::er at morni<ref>''morni'' av ''morginn''; [[Grammatiske supplementer|G. S. 6.]]</ref> kemr,
-::allt er víl, sem var.<ref>''alt er víl, sem var'' alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.</ref>
+::[allt er víl, sem var.<ref>''alt er víl, sem var'' alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.</ref>
 ::'''25.''' Úsnotr maðr
-::hyggr<ref>''hyggr sér vera'' etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.</ref> sér alla vera
+::[hyggr sér alla vera<ref>''hyggr sér vera'' etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.</ref>
 ::viðhlæjendr vini;
 ::þá þat finnr,
@@ Linje 106: / Linje 106: @@
 ::engi þat veit,
 ::at hann ekki kann,
-::nema hann mæli til mart;<ref>''til mart'' altfor meget; [[Grammatiske supplementer|G. S. 23]].</ref>
+::nema hann mæli [til mart;<ref>''til mart'' altfor meget; [[Grammatiske supplementer|G. S. 23]].</ref>
-::veit-a<ref>''veit-a maðr'' etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).</ref> maðr
+::[veit-a maðr<ref>''veit-a maðr'' etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).</ref>
 ::hinn er vætki veit,
 ::þótt hann mæli til mart.
@@ Linje 120: / Linje 120: @@
-::'''35.''' Ganga skal,<ref>''ganga skal'' sc. ''gestr''.</ref>
+::'''35.''' [Ganga skal,<ref>''ganga skal'' sc. ''gestr''.</ref>
 ::skala gestr vera
 ::ey í einum stað:
@@ Linje 128: / Linje 128: @@
-::'''36.''' Bú er betra,
+::'''36.''' [Bú er betra,
 ::þótt búkot sé,<ref>''bú er betra, þótt búkot sé'' et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.</ref>
 ::halr<ref>''halr'' herre.</ref> er heima hverr;
-::þótt tvær geitr<ref>''þótt tvær geitr'' etc. om man enn bare har to gjeter etc.</ref> eigi
+::[þótt tvær geitr eigi<ref>''þótt tvær geitr'' etc. om man enn bare har to gjeter etc.</ref>
 ::ok taugreftan<ref>''taugreptr'' eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.</ref> sal,<ref>''sal'' her: hus.</ref>
 ::þat er þó betra en b&#339;n.
@@ Linje 140: / Linje 140: @@
 ::halr er heima hverr;
 ::blóðugt er hjarta
-::þeim er biðja<ref>''er biðja skal'' etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.</ref> skal
+::þeim [er biðja skal<ref>''er biðja skal'' etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.</ref>
 ::sér í mál hvert matar.
@@ Linje 149: / Linje 149: @@
 ::skal maðr vinr vera,
 ::þeim ok þess vin;
-::en úvinar síns<ref>''en úvinar síns'' etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.</ref>
+::[en úvinar síns
 ::skyli engi maðr
-::vinar vinr vera.
+::vinar vinr vera.<ref>''en úvinar síns'' etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.</ref>
@@ Linje 157: / Linje 157: @@
 ::þanns þú vel trúir,
 ::ok vill þú af hánum gott geta:
-::geði<ref>''geði blanda'' «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.</ref> skaltu við þann blanda
+::[geði skaltu við þann blanda<ref>''geði blanda'' «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.</ref>
 ::ok gj&#491;fum skipta,
 ::fara at finna opt.
@@ Linje 167: / Linje 167: @@
 ::fagrt skaltu við þann mæla,
 ::en flátt hyggja
-::ok gjalda<ref>''gjalda við'' gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.</ref> lausung við lygi.
+::ok [gjalda lausung við<ref>''gjalda við'' gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.</ref> lygi.
@@ Linje 174: / Linje 174: @@
 ::'''76.''' Deyr fé,
 ::deyja frændr,
-::deyr sjálfr it sama;<ref>''deyr sj. it sama'' selv dør man like ens («ligervis»).</ref>
+::[deyr sjálfr it sama;<ref>''deyr sj. it sama'' selv dør man like ens («ligervis»).</ref>
 ::en orðstírr
 ::deyr aldrigi,

@@ Linje 209: / Linje 209: @@
 '''Fotnoter'''
 <references />
 [[Kategori:Alfabetisk indeks]]