Geisli (SN) - Revisjonshistorikk

August på 20. mai 2019 kl. 17:10

2019-05-20T17:10:11Z

August på 20. mai 2019 kl. 17:05

2019-05-20T17:05:20Z

August: August flyttet siden Geisli til Geisli (SN)

2019-05-20T17:02:15Z

August flyttet siden Geisli til Geisli (SN)

August på 13. sep. 2018 kl. 14:12

2018-09-13T14:12:34Z

JJ.Sandal på 21. aug. 2016 kl. 09:30

2016-08-21T09:30:11Z

JJ.Sandal på 14. jul. 2014 kl. 22:18

2014-07-14T22:18:22Z

JJ.Sandal på 21. des. 2013 kl. 21:20

2013-12-21T21:20:48Z

Vis endringer

JJ.Sandal på 10. mar. 2013 kl. 07:06

2013-03-10T07:06:34Z

JJ.Sandal på 12. jan. 2013 kl. 10:30

2013-01-12T10:30:47Z

JJ.Sandal: Geisli

2013-01-12T10:30:22Z

Geisli

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Geisli]] !! !! !! [Fil:Dansk.gif|32px|link=Straalen]] !! !!
|-
|}

<center><big>'''[[Flateyjarbók]]'''</big>

'''Bind I'''
 Reykjavík 1944-1945

'''Geisli''' er Einarr Skulason kvad um Olaf Haraldsson</center>

<blockquote>1.
 Eins ma ord ok bænir
 allz raadanda hins snialla
 vel er frodr, sa er getr goda
 guds þrenning mer kenna.
 gofugt lios bodar geisli
 gunnoflugr miskunnar
 agætan byd ek itrum
 Olaafi brag solar.

 2.
 Þeirrar er heims i heimi
 heims myrkrum bra þeima
 ok lios medan var visi
 vedr kalladizst hallar.
 sa leet bert fra biartri
 berazst madr vnd skyiadri
 frægr stod af þui flædar
 faurnudr raudull stiornu.

 3.
 Sidar heilags bra solar
 setrs var þat fyrir betra
 audfinnendum annars
 omiors roduls liosi.
 æzstr þrifnudr reed efnazst
 oss þa er lif a krossi
 iardar allra fyrda
 onaudigr tok dauda.

 4.
 Upp rann allrar skepnu,
 iduandr a dag þridia
 Cristr med krapti hæstum
 kunnr rettlætis sunnu.
 veit ek at milldr fra molldu
 meginfioldi reis holda
 iflaust ma þat efla
 ossa vaan med haanum.

 5.
 Sonr ste vpp med yndi
 audar milldr fra haudri
 iofra bezstr til æzstrar,
 allz raadanda hallar.
 lofadr sitr englum efri
 audlinga hnigr þingat
 döglings hird a dyrdan
 dagbols konungr stoli.

 6.
 Veitti dyrdar drottinn
 daaduandr giafar anda
 maal kynnazst þau monnum
 mattigs framir vaatta.
 þa reis vpp su einum
 alþyd, gudi hlydir
 hæstr skiolldungr bydr haulldum
 himinvistar til kristni.

 7.
 Nu skulum gofgann geisla
 guds hallar ver allir
 itr þann er Olafr heitir
 alstyrkan vel dyrka
 þiod veit hann vnd heida
 hridblaasnum sal vida
 menn nemi maal sem ek inni
 min iarteignum skina.

 8.
 Heyrdu til afreks orda
 Eysteinn konungr beinna
 Sigurdr hygg at þui snoggum
 soknsterkr hue ek fer verka.
 dreingr berr od fyrir Jnga
 ydurt bid ek magnit styrkua
 mærd þa er myklu vardar
 maattig hofud aattar.

 9.
 Yfirmanni byd ek vnnin
 vpp er mærd borin lærdra
 Jon kollum sua allrar
 alþydu brag hlyda.
 hefium hendr enn leyfa
 hygg ek vin roduls tiggia
 stols vex hæd þar er huilir
 heilagr konungr fagran.

 10.
 Aulld samir Olafs gillda
 ordgnottar bid ek drottinn
 oss at odgerd þessi
 itrgeds lofi kuedja.
 fann ek alldri ual villdra
 vallriodanda allra
 raun samir rett i einu
 ranni fremdar manna.

 11.
 Þreklyndz skulu Þrændir
 þegns prydibrag hlyda
 Kristz lifir hann i hæstri
 hall ok Nordmenn allir.
 dyrd er aagæt ordin
 elianhress i þessum
 þiod ne þeingill fædizst
 þuilikr i konungs riki.

 12.
 Sighuatr fra ek at segdi
 soknbradr konungs daadir
 spurt hefir aulld at orti
 Ottar vm gram drottar.
 þeir hafa þeingil Mæra
 þui er syst frama lystann
 helgum lyt ek er hetu
 hofudskaalld fira jofri.

 13.
 Módr vann margar daadir
 munnriodr hugins gunna
 satt var at siklingr bætti
 sin mein gudi einum.
 leyndi lofdungr Þrænda
 lidgegn snara þegna
 faar gramr hefir frægri
 fæz háleitri gæzsku.

 14.
 Red vm tolf sa er trudi
 tijrbraadr a gud laadi
 þiod muna þegnar fæda
 þria vetr konung betra.
 aadr fullhugadr felli
 folku alldr i dyn skiallda
 hann speni oss fyrir innan
 Aulfis haug fra baulfi.

 15.
 Fregit hef ek satt at sagdi
 sniallri ferd aadr berdizst
 drott nytr doglings maattar
 draum sinn konungr Rauma.
 stiga sa standa fagran
 stiornar fimr til himna
 rausn dugir hans at hrosa
 Haurda gramr af iordu.

 16.
 Ok huerlofadr hugdiz
 hrokkinseids hins dockua
 lyngs i lopt vpp ganga
 laatrs stridandi siþan.
 leit sa er landzfolk gætir
 liknframr himinriki
 vm geypnandi opnaz
 allz heims fyrir gram sniallum.

 17.
 Vakit fra ek vig a Stikla
 vidlendr stodum siþan
 Jnnþrændum leet vndir
 almreyr litudr dreyra.
 heims þessa fra ek huassann
 huatir felldu gram skatnar
 þeir drygdu böl brigdu
 branddrif numinn lifi.

 18.
 Fuss er ek þat er vann visir
 var hann mestr konungr flestra
 drott nemi mærd ef ek mætta
 manndyrdir stef vanda.
 greitt ma gumnum letta
 guds riddari stridum
 rauskr þiggr allt sem æskir
 Olafr af gram solar.

 19.
 Nadiz biartr þa er beidir
 baugskiallda lauk alldri
 syndi saluordr grundar
 sin takn rodull skina.
 fyrr var hitt at harra
 haudr tiallda bar dauda
 happ nytaz mer mættu
 maaltol skinu solar.

 20.
 Gerdiz bratt þa er bardiz
 broddriodr vid kyn þiodar
 gramr vandiz saa syndum
 sik iarteignir miklar.
 lios brann liki visa
 log skids yfir siþan
 þa er aund med ser sendiz
 samdægrs gud framdi.

 21.
 Dyrd lætr drottinn Horda,
 dragizst mærd þannig hrærda
 itr munat odlingr betri
 allz grædari fædaz
 greitt ma gumnum letta
 guds riddari stridum
 rauskr þiggr allt sem æskir
 Olafr af gram solar.

 22.
 Drott þo dyrann sueita
 doglings riks af liki
 vön gledr hug med hreinu
 hans batnadar vatni.
 satt var at Sygna drottins
 særendr gudi kærann
 hrings megu heyra dreingir
 hans brogd i grof logdu.

 23.
 Kom þar blindr enn ek byria
 blid verk mune sidar
 audar niotr er ytar
 iofurs bein þuegit hofdu.
 sionbrautir þo sinar
 seggium kunnz i brunni
 aar þeim er Olafs dreyra
 orms landa var blandinn.

 24.
 Sion feck seggr af hreinu
 su dyrd munat fyrdum
 förnudr mun þat fyrnaz
 fiolgodr konungs blodi.
 greitt ma gumnum letta
 guds riddari stridum
 rauskr þiggr allt sem æskir
 Olafr af gram solar.

 25.
 Tolf maanudr var tynir
 tandraudr hulidr sandi
 fremdar lystr ok fasta
 fimm nætr vala strætis.
 aadr enn vpp or vidu
 vlfs nistanda kistu
 dyrr lætr drottinn harra
 daadmilldz koma laadi.

 26.
 Maal feck madr þar er huiliz
 margfridr iofurr sidan,
 adr sa er orda hlyru
 afskurdr fariz hafdi.
 frægdr ridr fylkis Egda
 folksterks af þui verki
 iofrs snilli fremz alla
 vngs a danska tungu.

 27.
 Faudr skulum fulltings bidia
 fremdar þiod ens goda
 mædir mart a laadi
 Magnus huatir bragnar.
 greitt ma gumnum letta
 guds riddari stridum
 rauskr þiggr allt sem æskir
 Olafr af gram solar.

 28.
 Geck sinum bur sueckuir
 solar straums i drauma
 valld letz fylgia folldar
 framlyndum gram myndu.
 adr a Hlyrskogs heidi
 hardgedr konungr bardiz
 gods elds naut gyldir
 gnott vid heidnar drottir.

 29.
 Let iarplidr aatu
 arnar iods enn godi
 munn raud maalmþings kennir
 Magnus hugins fagna.
 hrætt vard folk a flotta
 fran beit egg at leggia
 sorg bidu vif en vargar
 vindversk of hræ gindu.

 30.
 Raun er at sigr gaf sinum
 sniallr lausnara spialli
 hrosa ek verkum visa
 vigdiarfs fromum arfa.
 greitt ma gumnum letta
 guds ridari i stridum
 raustr þiggr allt þat er æskir
 Olafr af gram solar.

 31.
 Satt var at silfri skreytta
 seggium hollr ok gulli
 her let Guthormr gerfa
 grams hrodr var þat rodu.
 þat hafa menn at minnum
 meirr iarteigna þeirra
 mark stendr Cristz i kirkju
 konungs vidr gaf þat midri.

 32.
 Menn hafa sagt at suanni
 sunnr Skanungum kunnir
 oss vm Olafs messo
 allmilldz baka villdi.
 enn þa er brudr at braudi
 brennheitu tok leita
 þa vard grion at granu
 grioti danskrar snotar.

 33.
 Hilldings hefir haldin
 haatid verit siþan
 sannspurt er þat sunnan
 sniallz vm Danmork alla.
 greitt ma gumnum letta
 guds ridari i stridum
 raustr þiggr allt þat er æskir
 Olafr af gram solar.

 34.
 Gaufug ret horn or hof(d)i
 hvitings vm sok litla
 audar aumum beidi
 vngs mannz skera tungu.
 þann saam ver er uorum
 vaalaust numinn maali
 hodda niot þar er heitir
 Hlid faam vikum sidan.

 35.
 Frett hefek at saa sotti
 sidan maalma stridir
 heim þann er hialp gefr aumum
 har skerdandi ferdum.
 her feck hann enn byria
 haatt kuædi skal ek bædi
 snaaka vangs of slongui
 slungin mál ok tungu.

 36.
 Dyrd er agæt ordin
 audlings riks af sliku
 mærd ridr milldings Horda
 mest vm heimsbyggd flesta.
 greitt ma gumnum letta
 guds ridari i stridum
 raustr þiggr allt þat er æskir
 Olafr af gram solar.

 37.
 Veit ek at Vindr fyrir skauti
 verdr bragr enn þeir skerdu
 gialfrs nidranda grundar
 greiddr sarliga meiddu.
 ok endr fyrir tru tyndri
 tirar sters vr kuerkum
 audskyfanda odar
 aar grimliga skaaru.

 38.
 Sotti skrin et skreytta
 skidrennandi siþan
 ord finnaz mer vnnar
 Olaafs dreka boli.
 ok þeim er vel vakti
 veit ek saunn hugins teiti
 maals feck hilmir heilsu
 heilagr a þui deili.

 39.
 Haars lætr helgann ræsi
 heims domara soma
 fyllir framlyndr stillir
 ferd himneska verda.
 greitt ma gumnum letta
 guds ridari i stridum
 raustr þiggr allt þat er æskir
 Olafr af gram solar.

 40.
 Hneitir fra ek at heti
 hialldrs at vopna galldri
 Olafs hiorr þess er orra
 ilbleikum gaf st(e)ikar.
 þeim klauf þengill Rauma
 þunnvaxin sky gunnar
 rekin bitu staal a Stik(l)a
 staudum valbastar raudli.

 41.
 Tok þa er fell enn frækni
 fylkis kundr til grundar
 suerd er sokn var ordin
 suænskr madr af gram þrænskum.
 sa hefir hiorr ens hafa
 hrings stridandi siþan
 gulli merktr i Gerkia
 gunndiarfs lidi fundiz.

 42.
 Nv finnr sa er gaf gumnum
 gaufug dyrd iofur fyrda
 slaung Eindridi vngi
 armglædr í brag rædu.
 greitt ma gumnum letta
 guds ridari i stridum
 raustr þiggr allt þat er æskir
 Olafr af gram solar.

 43.
 Mer er þui mærd skal skyra
 milldings þess er gaf ringa
 styriar sniallz of stilli
 styrkann vant at yrkia.
 þuiat takn þess er lid læknar
 lofdungs himintungla
 lios kemr raun vm ræsi
 rannz ferr huert a annat.

 44.
 Gerdiz haala herdum
 helldr sidalla a kuelldi
 glaum kennandi gunnar
 gladr vetþryma nadri.
 dreingr red dyrr a vangi
 dagr rofnadiz sofna
 itrs landreka vndir
 ormfimr berum himni.

 45.
 Misti madr er lysti
 morginn var þa borgar
 styrks mundrida steindra
 styrs bradr regins vaada.
 nytr gat sed a slettri
 seim þiggiandi liggia
 grundu gylldis kindar
 gomsparra ser fiarri.

 46.
 Þriar grimur vann þeima
 þiodnytr Haralldz brodur
 rauck stefnanda reifnis
 rikr bendingar slikar.
 aadr þrifhuassir þessir
 þingdiarfs firar Jnga
 biort eru bauga snyrtis
 brogd iarteignir sogdu.

 47.
 Maas let iardar eisu
 allvalldr fyrir hior giallda
 slettig od þann er aatti
 Olafr bragar tolum.
 yfirskiolldungr let iofra
 oddhridar þar siþan
 gardz af gulli vordu
 grand alltari standa.

 48.
 Taakn eru biort þau er birtazst
 brandel a Griklandi
 maal finnz vm þat monnum
 margþarfr Haralldz arfi.
 fregn ek at allt ne augnir
 innendr megud finna
 dyrd Olafs ridr daala
 dagræfrs konung hæfra.

 49.
 Haadiz hialldr a vidum
 hungr slökde vel þungan
 gunnar maar j geira
 gaull Pecinavöllum,
 þar er suo ath þiod fyrir hiorfue
 þushunndum fell vndan
 hrid ox Hamdis kleda
 hialmsked Grikkir fledu.

 50.
 Munndi mest vnnd fiönndum
 Miklagardr ok iardir
 hrysg dugde lid liggia
 lagar elldbrota vellde.
 nema raunnd j byr brannda
 barraugn faair harda
 rauduls bliku vopn j vedre
 Verinngiar fram bere.

 51.
 Hetu hart a itran
 hraustir menn af trausti
 strid stall ognar eydis
 Olaafr i gny staala.
 þar er of einum iorfa
 vndbaar(u) aa flug vaaru
 rofin klofnadi reifnis
 rann .lx. manna.

 52.
 Þa er rauk af riki
 regn dreif staal aa þegna
 hialmniordungum harda
 heidingia lid gengi.
 haalft fimta vann heimtann
 c. brimils sunda
 nyzstan tir þar er nærri
 Nordmanna val þordu.

 53.
 Ruddu gumnar gladdir
 gaufugr þeingill barg dreingium
 vagna borg þar er vargar
 vopnsundrat hræ fundu.
 nennir aulld at inna
 vngr brimloga slungins
 doglings verk þau er dyrka
 daadsniallz verolld alla.

 54.
 Nu er þau er vann visir
 verk fyrir þiod at merkia
 naudr i nyium odi
 næst ridr at þat smæstu.
 krapt skulum guðs þess en giftu
 gunnstyrks lofi dyrka
 ler halldfromum narar
 heims læknis gram þeima.

 55.
 Angrs fylldr vard alldar
 illr geriz hugr af villu
 milldings þionn fyrir manna
 margfalldr ofund kalldri.
 lygi hefir bragna brugdit
 brytr stundum frid nytra
 hermdar kraptr til heiftar
 hialldrstrid skapi blidu.

 56.
 Lustu i sundr i sande
 segx marglitudr eggia
 hord greri fion med fyrda
 fot alldrtrega rotum.
 ok prest þeir er lim leystu
 feyfdar krofd or hofdi
 hætt maal var þat heila
 himintungl firar stungu.

 57.
 Tungan var med tangar
 tirkunnz lokin munni
 vara sem vænst ok þrysuar
 vidr lif skorin knifi.
 audskiptir laa eftir
 aund lætr madr a strondu
 margr af minni sorgir
 meinsamliga hamladr.

 58.
 Leyfdr er sa er let of styfdar
 lamins fotar gram niota
 itran þegn til augna
 utstunginna ok tungu.
 hond Olafs vann heilann
 hreins giorfallra meina
 ger munu giolld þeim er byriar
 guds þræl ofugmæli.

 59.
 Bidr allzkonar ædri
 orugt mæl ek þat sælu
 dyrdar vottr med drottni
 dyggri en þiod of hyggi.
 þuiat lausnara leysi
 lids valldr numinn alldri
 langvinr firdi sik syndum
 slik verk a iardriki.

 60.
 Hedan var vngr fra angri
 allz mest vinir flestir
 gud reynir sua sina
 siklingr numinn miklu.
 nu lifir hraustr af hæstri
 himna valldz þar er alldri
 faarskerdandi fyrda
 fridarsyn gledi tyniz.

 61.
 Huerr er sua horskr at hyriar
 hans veg megi of segia
 lioss i lifi þessu
 lofdungs giafar tunga.
 þar er hreggsalar hyggium
 heitfastr iofra veitir
 skreytt megu skatnar lita
 skrin dyrdar vin sinum.

 62.
 Heims hygg ek hingat kuomu
 hofudsmannz i stad þenna
 snarr tyggi bergr seggium
 solar erchistolar.
 her er af himna geruis
 heilagr vidr sem bidium,
 yfirskiolldungr biarg þu alldar
 oss piningar crossi.

 63.
 Aulld nytr Olafs milldi
 iofurs dyrd hofum skyrda
 þrotnar hars fra þessum
 þingsniallz verolld alla.
 luti landzfolk itrum
 limsalms konungi himna
 sæll er huerr er hollann
 hann gerir ser manna.

 64.
 Talda ek faatt i fiolda
 fridgegns af iartegnum
 ber koma ord af orum
 Olaafs bragar stoli.
 baals fai seggr huerr er solar
 siklings hefir mikla
 hilmis aast ens hæsta
 heidbiartr er lof reidir.

 65.
 Sua at lausnara leysi
 langvin fra kuol strangri
 nyta þiod er naudum
 nafnkudr vid trua iafnan.
 viga skys þeir er visa
 velendr framan telja
 auflugs Cristz af astum
 alnennis brag þenna.

 66.
 Olafs hofum iofri
 ordhags kyni sagdar
 fylgir hugr ens helga
 haps daadir þui raadi.
 laun faamum holl af haanum
 hresiks þrimu likar
 gofugs odar hialp gædum
 guds blezon lof þessa.

 67.
 Mundi bragr ens brenda
 baug huers vera þessi
 kann ek rausnarskap ræsis
 raun dyrliga launadr.
 ef lofda gramr lifdi
 leikmilldr Sigurdr hilldar
 þess lysek veg visa
 vellum grimr enn ellri.

 68.
 Bæn hef ek þengill þina
 þrekrammr stodat framla
 iflaust hafum iofri
 vnnit mærd sem kunnum.
 agætr segir (ytum)
 æzstann hue ek brag leysta
 haas elskig veg visa
 vagnræfrs enn ek þagna.</blockquote>

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på norrønt]]
[[Kategori:Flateyjarbók]]
[[Kategori:Dróttkvæði og Rímur]]

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
 |-
-! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Geisli (SN)]] !! !! !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Straalen]] !! !!
+! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Geisli]] !! !! !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Straalen]] !! !!
 |-
 ! !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Geisli er Einar Skúlason kvað um Olaf Haraldsson Noregs konúng]] !! !! !! !! !!

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
 |-
-! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Geisli]] !! !! !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Straalen]] !! !!
+! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Geisli (SN)]] !! !! !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Straalen]] !! !!
 |-
 ! !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Geisli er Einar Skúlason kvað um Olaf Haraldsson Noregs konúng]] !! !! !! !! !!

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 13. sep. 2018 kl. 14:12
Linje 10:		Linje 10:


−	<center><big>'''[[Flateyjarbók]]'''</big>	+	<center><big>'''[[Flateyjarbók (SN)\|Flateyjarbók]]'''</big>

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 <big>'''Geisli'''</big><br>er Einarr Skulason kvad um Olaf Haraldsson</center>
@@ Linje 639: / Linje 642: @@
 [[Kategori:Flateyjarbók]]
 [[Kategori:Dróttkvæði og Rímur]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 10. mar. 2013 kl. 07:06
Linje 15:		Linje 15:


−	'''Geisli'''<br>er Einarr Skulason kvad um Olaf Haraldsson</center>	+	<big>'''Geisli'''</big><br>er Einarr Skulason kvad um Olaf Haraldsson</center>

← Eldre revisjon	Revisjonen fra 20. mai 2019 kl. 17:02
(Ingen forskjell)