http://heimskringla.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Marius_Nygaard_biografiMarius Nygaard biografi - Revisjonshistorikk2026-04-19T07:34:37ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.34.0http://heimskringla.no/index.php?title=Marius_Nygaard_biografi&diff=33256&oldid=prevJesper: Marius Nygaard biografi2016-01-09T14:05:35Z<p>Marius Nygaard biografi</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"<br />
|- style="background-color:#e9e9e9" <br />
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk<br />
|-<br />
! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Marius Nygaard biografi]] !! !! !! <br />
|-<br />
|}<br />
<br />
<br />
[[Fil:Marius Nygaard.png|right|thumb|175px|<center>Marius Nygaard</center>]]<br />
<br />
<center>'''[[Biografisk oversigt]]'''<br><br><big>'''Marius Nygaard'''</big><br>'''(1838-1912)'''</center><br />
<br />
<br />
'''Marius Nygaard''', skolemann og filolog. f. i Bergen 13/9 1838, d. i Kristiania 7/2 1912. Gift med Elizabeth (Elise) Martin. Han var far til forlagsbokhandler William M. Nygaard.<br />
<br />
Nygaard ble student fra Bergens Katedralskole 1855, filologisk kandidat ved universitetet i Christiania 1861; alt i studietiden var han ofte vikar i lærerstillinger ved Bergens Katedralskole, han ble timelærer der i 1862. Han var adjunkt ved Kristiansands Katedralskole 1864-76, overlærer ved samme skole 1876-77; rektor ved Fredrikshalds offentlige Skole 1877-94; rektor ved Drammens offentlige Skole 1894-1910. Sine siste år levde han i Kristiania.<br />
<br />
I diskusjonen om norsk språkutvikling tok han del alt i studentårene; på et viktig tidspunkt grep han inn i utviklingen og fikk administrasjonen til å gjennomføre den første større språkreformen (1907). Han gjorde et grunnleggende vitenskapelig arbeid innenfor en enkelt disiplin av nordisk filologi, studiet av syntaksen i det gamle norrøne mål.<br />
<br />
Interessen for nynorsk språk førte Nygaard til å studere inngående det gamle norsk-islandske mål. Han begynte med å studere syntaksen i det gamle poetiske språk. Alt i 1861 holdt han foredrag i ''Den philologiske Forening'' om dativ i den eldre Edda. Men først flere år etter ble den første frukt av hans studier trykt i Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Kristianssands Kathedralskole for 1865 og 1867 med tittelen ''Eddasprogets Syntax''. Alt i dette begynnerarbeidet viste Nygaard en sterk evne til rasjonell metodisk undersøkelse. Nettopp på denne tiden ble det for alvor diskutert å ta opp «oldnorsk» i fagkretsen på gymnasene. Skolekommisjonen av 1865 gav faget plass i sitt forslag. Nygaard, som nå var adjunkt i Kristiansand, gav som bilag til uttalelsen fra skolen om kommisjonens forslag en motivert utredning «Om Oldnorsk i de høiere Skoler». På grunn av de særlige nasjonale forhold i Norge, hvor det «gjenopstaaende eiendommelige norske Liv endnu er i sin Begyndelse», fant Nygaard «at netop nu Kjendskab til oldnorsk Sprog og Literatur bliver en Nødvendighed for os.» Han skisserte så hvordan han mente undervisning i det gamle språk og den gamle litteratur burde bli gjennomført. I det store og hele fulgte skoleloven av 1869 og planene som bygger på den, de synsmåter han hadde gitt uttrykk for. For Nygaard ble det da en oppgave å skaffe skolen hjelpemidler i faget. Hans lærebøker ble høyt ansett både i Norden og annensteds hvor det gamle norsk-islandske språk ble studert.<br />
<br />
Også utenfor sine egne skoler gjorde han et stort arbeid i skolen. Han var medlem av Undervisningsrådet fra det ble opprettet i 1898 til 1908 (fra 1905 formann). Han var også virksom utenfor skolen. Han var medlem av bystyret og ofte av formannskapet i Kristiansand, Fredrikshald og Drammen. Med sitt rike initiativ ble han en drivende kraft især for formål som gjaldt skole og bibliotek.<br />
<br />
Da Nygaard sluttet med skolearbeidet, fortsatte han enda med vitenskapelige sysler. I 1911 ble han innvalgt i arbeidsutvalget for en vitenskapelig ordbok over «hele det nynorske bokrike,» d.v.s. for all norsk litteratur etter reformasjonen; her ble grunnen lagt til det litterære ordboksverk (arkiv på Universitetsbiblioteket i Oslo). Men han døde før arbeidet var satt i gang.<br />
<br />
<br />
==='''Verker'''===<br />
<br />
Undervisningslitteratur:<br />
<br />
*''Oldnorsk Grammatik til Skolebrug'' (1871)<br />
<br />
*''[[Oldnorsk lesebok for begynnere|Oldnorsk Læsebog for Begyndere]]'' (1875)<br />
<br />
*''Udvalg af den norrøne Literatur for Latin- og Realgymnasier'' (1875)<br />
<br />
*''Sproget i Norge i fortid og nutid'' (1890)<br />
<br />
<br />
Vitenskapelige verker:<br />
<br />
*''Betydningen og Brugen af Verbet manu'' (1878)<br />
<br />
*''Om brugen af det saakaldte præsens particip i oldnorsk'' (1879)<br />
<br />
*''Om brugen af konjunktiv i oldnorsk'' (1883-85)<br />
<br />
*''Latinsk ordbog''. Ved J. Johanssen, M. Nygaard og E. Schreiner (1887)<br />
<br />
*''Udeladelse af subjekt; subjektløse sætninger i det norrøne sprog (den klassiske sagastil)'' (1893)<br />
<br />
*''Kan oldnorsk er være particula explctiva?'' (1896)<br />
<br />
*''Den lærde stil i den norrøne prosa'' (1896)<br />
<br />
*''Verbets stilling i sætningen i det norrøne sprog'' (1900)<br />
<br />
*''Norrøn syntax'' (1905)<br />
<br />
<br />
Kilde: ''Norsk Biografisk Leksikon (NBL)'', (utdrag).<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Alfabetisk indeks]]<br />
[[Kategori:Biografisk oversigt]]<br />
[[Kategori:Tekster på norsk]]<br />
[[Kategori:Marius Nygaard]]</div>Jesper