Silvesters Saga - Revisjonshistorikk

August på 12. feb. 2021 kl. 08:04

2021-02-12T08:04:11Z

August: Erstattet OldNordicTimes med HTML-koder

2020-10-06T08:12:10Z

Erstattet OldNordicTimes med HTML-koder

Vis endringer

August på 9. des. 2018 kl. 11:40

2018-12-09T11:40:24Z

August på 22. okt. 2017 kl. 10:30

2017-10-22T10:30:53Z

August på 16. des. 2016 kl. 14:21

2016-12-16T14:21:33Z

Vis endringer

August på 7. mai 2016 kl. 09:51

2016-05-07T09:51:39Z

August på 4. apr. 2016 kl. 16:58

2016-04-04T16:58:27Z

JJ.Sandal på 14. feb. 2016 kl. 00:12

2016-02-14T00:12:39Z

Carsten på 30. des. 2015 kl. 23:34

2015-12-30T23:34:13Z

August: Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp...

2015-12-30T12:35:35Z

Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp...

Vis endringer

@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 Christiania 1877 </center>
@@ Linje 134: / Linje 137: @@
-<center>'''____'''
+===Appendix 1. (Fragm. 655 V<sup>2</sup>, qv.)===
 Siluester uar ungr selldr til lerrinngar preste þeim er Cirinus het, enn hann glicþi brat eptir siþom prestens(!) oc com til ennar &#491;sto tru cristins siþar. Gestrisni vanþi hann sik, oc framþi hann þat helldr af auþhofom gvþs vilia enn iarþligs fiar. Enn hann tok cristinn mann nekquern a gisting, þann er komenn uar or Anþekio oc boþaþi Crist nafn berlega; enn sa het Timotheus. Enn þat þorþo þa faer menn at gera, þui at ofriþr mikill var cristnom monnom i þer mvnndir. Enn Silvester tok eigi at eins viþ honom at gistingo, helldr elfide(!) hann oc kenning hans meþ sine lofe. Enn er Timotheus hafþi kenningar fram forþar .ii. misseri oc .iii. manoþr oc snvet morgom lvþ til gvþs, enn þa uarþ hann tekenn af heþnom monnom oc selldr Tarqino borgargrefa, enn hann let pina hann morgom pislom oc setia hann i myrquastouo. Enn er gvþs kappe villdi eigi blota scvrþgoþom, þa uar hann hoguenn meþ manndrapsmonnom. Enn sanctvs Siluester forþi licam hans til hvs sins, oc callaþi hann þangat Melkiadem pava, oc heldo þer minning pislar hans þa not alla i gvþs loue. Enn nekquer cristen cona, sv er het Theodane, grof lik hans i garþi sinom scamt fra leiþi P&#42805;ls postola. Þat uerk licaþi vel ollom cristnom monnom, at sa gvþs votr vere ner p&#42809;lo postola grauenn, sva sem fvr fvlgþi hann honom oc uar hans lerisveinn. Siþan let Tarquinus greve taca Siluestrvm, þuiat hann v&#281;tti, at Timotheus mvndi at haua aura nacquara. Enn er marger boro uitni, at hann hefþi ongua iarþliga &#42809;ra atta, þa gaf grefenn þat at soc Silvestro, er hann uar cristenn, oc letsc honom mvndo bana, nema hann blotaþi sialfcrafe. Siluester suaraþi: «Vittv þic fvr dom þan vera til eilifra quala, nema þu trver sciott a Jesvm Crist son gvþs.» Þa reidisc Tarquinius borgargrefe oc baþ setia Silvestrvm i mvrquastouo oc m&#281;lte, at «a onndvrþom dege a morgon mon ek lata glata þer i horþom pislom.» Silvester svaraþi: «Goþspialligom orþom mon ek uiþ þic m&#281;la: A þesse not mon ond þ[in sciliasc] fra þer, at tu taker eilifar qualar fvr þat er þu piner crist . . . . . . . . . . . . . . at sa er gvþ er ver cristner . . . . . . . . . . . . .
-<center>'''2.'''<br>(''Pergamentblad 655 qv. IV.'')</center>
+===Appendix 2. (Pergamentblad 655 qv. IV.)===

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 9. des. 2018 kl. 11:40
Linje 71:		Linje 71:


−	'''17.''' Sidan tok Abiathar til mals lærifadir Gydinga ok hof þessa kostar sitt mal: «Vor propheta s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ng þetta i salmi einum: taktu dæmi af þinum bokum, segir hann, en eigi af vorum bokum, ef þu villt þitt mal sanna.» Silvester svaradi: «Oll vitni mun ek af ydrum bokum taka i dag i gegn ydr, sva sem þer skulut taka af vorum bokum i gegn oss, ef þer megit sialfer.» Sidan mællti domandi: «Makliga ok skynsamliga er þat fundit, at sialfr verdi yfirstiginn af sinum bokum sa, er upp hefr þrætuna.» Abiathar svaradi ok mællti: «Þat er upp(haf) mals mins, at vær truum ꜳ einn gud, en sia Silvester veit ecki i l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gum hans, er þria goda g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgar, ok veit hann eigi, hvat hann skal mæla, sem sa vissi eigi, er sialfr gud sagdiz ok var af þvi krossfestr af fedrum vorum, ok mun Silvester eigi dylia, at hann hafi daudr verit ok grafinn; en þvi eykr hann, at hann hafi upp risit af dauda ꜳ þridia degi ok stigit upp til himna. Nu eru þar tveir godar, fader ok sonr, ok enn helgi andi enn þridi, er postolar ens krossfesta segia ser hafa vitrazt. En gud vor mælir sva i l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gum vorum: siai þer, at ek em einn gud ok eingi er annar gud.» Zenophilus mællti: «Ef gud hefir þetta mællt, segir hann, þa verdr Silvester skylldr at sanna sik ꜳ einn gud trua en eigi .iij.» Silvester svaradi ok mællti: «Sia r<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dd guds er i gegn otru Gydinga, þeira er dulduz vid gud, þa er þeir sa hann ok heyrdu ord hans ok reyndu krapt hans, þa er hann gaf daudum lif, þviat sva mællto flester spamenn Gydinga: sa er gud vor, er upp reiser dauda menn. Gud vissi fyrir otru Gydinga ok mællti sva: se þer at ek em einn gud, ok eingi er annar gud; ek mun vega, ek mun lifga, ek mun beria ok græda.» Abiathar svaradi ok mællti: «Rannsakadu gudzspiall þitt ok<ref>''Her begynder Fragment 238<sup>8</sup> folio.''</ref> syn oss, ef Kristr hefir n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurn veginn<ref>vegit ''Fr''</ref>, þvi at r<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dd guds vors mællti sva: Ek mun vega ok lifga.» Kraton domandi tok til orda ok mællti: «Ef Kristr reisti [upp dauda menn<ref>[menn af dauða ''Fr''</ref>, þa er synt, at hann matti rada dauda [þess, er adr lifdi<ref>[þeim sem hann villdi, sem aðr lifði ''Fr''</ref>, þviat dyr megu lifanda manni bana, ok margr annar vodi, sa er monnum gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rir<ref>mein ok ''tilf. Fr.''</ref> geig, en gud einn ma daudum lif gefa.» Abiathar svaradi ok mællti: «Margir gerdu slikar iarteinir i l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gum vorum; þeir gengu þurrum fotum um sio ok stodv<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>du sol ok tungl, ok þeir letu falla elld af himni yfvir ovini sina, ok þeir gafu daudum lif; ok kalladiz eingi þeira gud, þott slikar iarteinir gerdi, nema Jesus sia, er Silvester pafi kallar Krist guds son.» [Þa svaraði Silvester<ref>[''tilf. Fr''</ref>: «Þvi mattu eigi i gegn<ref>mot ''Fr''</ref> mæla, at Jesus gaf lif dottur h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fdingia ydvars, ok reisti hann upp af dauda einga son eckiu, er til grafar var borinn, ok gaf lif Lazaro, er .iiii. daga [var daudr i gr<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>f ok f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lnadr(!) i i<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdu<ref>[hafði i gr<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>f fulnat ''Fr''</ref>. Lyg ek, ef Josippus<ref>Josephus ''Fr''</ref> sagnamadr ydar hefir eigi þetta sagt fra honum.» Abiathar mællti: «Sagda ek adr, kvad hann, at margir gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdu slikar iarteinir fyrr, ok t<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lduz þeir vera þrælar guds, en sia<ref>þessi ''Fr''</ref> sagdiz gud sialfr vera.» Silvester mællti: «Mantu þat sagt, Abiathar, i bokum þinum<ref>yðrum ''Fr''</ref>, at þeir Dathan ok Okoreb<ref>Choreb ''Fr''</ref> ok Abiron dr<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>mbudu i gegn Moysen, ok opnadiz i<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rd undir þeim.» Abiathar [svaradi: «Man ek þat.» Silvester spurdi enn: «Mantu þat sagt<ref>[lezt þat muna. «Mantu þat, sagði Silv. ''Fr''</ref>, at Saul konungr var selldr ohreinum anda fyrir ofmetnad?» [Abiathar svaradi: «Sagt var þat<ref>[Ok hann kveðz þat vist muna. ''Fr.''</ref>.» Silvester mællti enn: «Ef þat er sagt<ref>satt ''Fr''</ref>, en allra hellz [þvi at<ref>[ef ''Fr''</ref> satt er, þa liti domendr ꜳ þat, ef Jesus [sia er<ref>[''mgl. Fr''</ref> gaf blindum syn en daufum heyrn ok rak di<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fla fra odum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum, ok geck þurrum fotum um sia, ok st<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dvadi hridir ok vinda, ok gaf daudum lif, [ok sanni þeir þat<ref>[''mgl. Fr''</ref>, hvort hann mætti liuga þat, at hann væri guds son, þar er gud let alldri vitislaust undan ganga ofmetnadarmenn; en sia<ref>''mgl. Fr''</ref> Jesus sagdi sik gud vera ok sannadi þat iarteinum ok mællti sva vid Gydinga: Ef er truid eigi ordum minum, [truid þa iarteinum<ref>[þa trui þer verkum ''Fr''</ref>.» En er Silvester lauk mali sinu, þa mællto domendr þeir Kraton ok Zenophilus: «Yfvr er stiginn Abiathar af Silvestro, ef þat er vist, at gud Gydinga hefir avallt stadit [fyrr i gegn<ref>[i moti ''Fr''</ref> ofmetnadarm<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum, ok ef sia Jesus segdiz gud vera, ok [væri hann eigi gud<ref>[lygi hann þat ''Fr.''</ref>, þa mætti hann eigi [reisa menn af dauda<ref>[lif gefa dauþum ''Fr.''</ref>, helldr væri hann sialfr dauda verdr.»	+	'''17.''' Sidan tok Abiathar til mals lærifadir Gydinga ok hof þessa kostar sitt mal: «Vor propheta s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ng þetta i salmi einum: taktu dæmi af þinum bokum, segir hann, en eigi af vorum bokum, ef þu villt þitt mal sanna.» Silvester svaradi: «Oll vitni mun ek af ydrum bokum taka i dag i gegn ydr, sva sem þer skulut taka af vorum bokum i gegn oss, ef þer megit sialfer.» Sidan mællti domandi: «Makliga ok skynsamliga er þat fundit, at sialfr verdi yfirstiginn af sinum bokum sa, er upp hefr þrætuna.» Abiathar svaradi ok mællti: «Þat er upp(haf) mals mins, at vær truum ꜳ einn gud, en sia Silvester veit ecki i l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gum hans, er þria goda g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgar, ok veit hann eigi, hvat hann skal mæla, sem sa vissi eigi, er sialfr gud sagdiz ok var af þvi krossfestr af fedrum vorum, ok mun Silvester eigi dylia, at hann hafi daudr verit ok grafinn; en þvi eykr hann, at hann hafi upp risit af dauda ꜳ þridia degi ok stigit upp til himna. Nu eru þar tveir godar, fader ok sonr, ok enn helgi andi enn þridi, er postolar ens krossfesta segia ser hafa vitrazt. En gud vor mælir sva i l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gum vorum: siai þer, at ek em einn gud ok eingi er annar gud.» Zenophilus mællti: «Ef gud hefir þetta mællt, segir hann, þa verdr Silvester skylldr at sanna sik ꜳ einn gud trua en eigi .iij.» Silvester svaradi ok mællti: «Sia r<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dd guds er i gegn otru Gydinga, þeira er dulduz vid gud, þa er þeir sa hann ok heyrdu ord hans ok reyndu krapt hans, þa er hann gaf daudum lif, þviat sva mællto flester spamenn Gydinga: sa er gud vor, er upp reiser dauda menn. Gud vissi fyrir otru Gydinga ok mællti sva: se þer at ek em einn gud, ok eingi er annar gud; ek mun vega, ek mun lifga, ek mun beria ok græda.» Abiathar svaradi ok mællti: «Rannsakadu gudzspiall þitt ok<ref>''Her begynder Fragment 238<sup>8</sup> folio.''</ref> syn oss, ef Kristr hefir n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurn veginn<ref>vegit ''Fr.''</ref>, þvi at r<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dd guds vors mællti sva: Ek mun vega ok lifga.» Kraton domandi tok til orda ok mællti: «Ef Kristr reisti [upp dauda menn<ref>[menn af dauða ''Fr.''</ref>, þa er synt, at hann matti rada dauda [þess, er adr lifdi<ref>[þeim sem hann villdi, sem aðr lifði ''Fr.''</ref>, þviat dyr megu lifanda manni bana, ok margr annar vodi, sa er monnum gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rir<ref>mein ok ''tilf. Fr.''</ref> geig, en gud einn ma daudum lif gefa.» Abiathar svaradi ok mællti: «Margir gerdu slikar iarteinir i l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gum vorum; þeir gengu þurrum fotum um sio ok stodv<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>du sol ok tungl, ok þeir letu falla elld af himni yfvir ovini sina, ok þeir gafu daudum lif; ok kalladiz eingi þeira gud, þott slikar iarteinir gerdi, nema Jesus sia, er Silvester pafi kallar Krist guds son.» [Þa svaraði Silvester<ref>[''tilf. Fr.''</ref>: «Þvi mattu eigi i gegn<ref>mot ''Fr.''</ref> mæla, at Jesus gaf lif dottur h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fdingia ydvars, ok reisti hann upp af dauda einga son eckiu, er til grafar var borinn, ok gaf lif Lazaro, er .iiii. daga [var daudr i gr<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>f ok f<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lnadr(!) i i<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdu<ref>[hafði i gr<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>f fulnat ''Fr.''</ref>. Lyg ek, ef Josippus<ref>Josephus ''Fr''</ref> sagnamadr ydar hefir eigi þetta sagt fra honum.» Abiathar mællti: «Sagda ek adr, kvad hann, at margir gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdu slikar iarteinir fyrr, ok t<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lduz þeir vera þrælar guds, en sia<ref>þessi ''Fr.''</ref> sagdiz gud sialfr vera.» Silvester mællti: «Mantu þat sagt, Abiathar, i bokum þinum<ref>yðrum ''Fr.''</ref>, at þeir Dathan ok Okoreb<ref>Choreb ''Fr.''</ref> ok Abiron dr<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>mbudu i gegn Moysen, ok opnadiz i<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rd undir þeim.» Abiathar [svaradi: «Man ek þat.» Silvester spurdi enn: «Mantu þat sagt<ref>[lezt þat muna. «Mantu þat, sagði Silv. ''Fr.''</ref>, at Saul konungr var selldr ohreinum anda fyrir ofmetnad?» [Abiathar svaradi: «Sagt var þat<ref>[Ok hann kveðz þat vist muna. ''Fr.''</ref>.» Silvester mællti enn: «Ef þat er sagt<ref>satt ''Fr.''</ref>, en allra hellz [þvi at<ref>[ef ''Fr.''</ref> satt er, þa liti domendr ꜳ þat, ef Jesus [sia er<ref>[''mgl. Fr.''</ref> gaf blindum syn en daufum heyrn ok rak di<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fla fra odum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum, ok geck þurrum fotum um sia, ok st<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>dvadi hridir ok vinda, ok gaf daudum lif, [ok sanni þeir þat<ref>[''mgl. Fr.''</ref>, hvort hann mætti liuga þat, at hann væri guds son, þar er gud let alldri vitislaust undan ganga ofmetnadarmenn; en sia<ref>''mgl. Fr.''</ref> Jesus sagdi sik gud vera ok sannadi þat iarteinum ok mællti sva vid Gydinga: Ef er truid eigi ordum minum, [truid þa iarteinum<ref>[þa trui þer verkum ''Fr.''</ref>.» En er Silvester lauk mali sinu, þa mællto domendr þeir Kraton ok Zenophilus: «Yfvr er stiginn Abiathar af Silvestro, ef þat er vist, at gud Gydinga hefir avallt stadit [fyrr i gegn<ref>[i moti ''Fr.''</ref> ofmetnadarm<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum, ok ef sia Jesus segdiz gud vera, ok [væri hann eigi gud<ref>[lygi hann þat ''Fr.''</ref>, þa mætti hann eigi [reisa menn af dauda<ref>[lif gefa dauþum ''Fr.''</ref>, helldr væri hann sialfr dauda verdr.»


−	'''18.''' En þa geck [Jonas fram a motit<ref>[fram Jonas ꜳ mot Silvestro ''Fr.''</ref> ok mællti: «Upphaf mals mins mun hefiaz af Abraham fedr vorum. Vinr guds var hann kalladr, ok kyn hans allt er heilagt. Þa er gud skipti þiodum ok endim<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rkum þeira, þa vard guds hlutr yfir [kyni Jacobs, þess er var sonarson<ref>[Jacob sonarsyni ''Fr.''</ref> Abrahams. Lyg ek, kvad Jonas, ef Silvester ma dylia, at sva se<ref>er ''Fr.''</ref> ritid.» Silvester svaradi: «Eigi dylium vær, at sva er, en [þeygi vitum vær, til hvers þu færir þat vitni fram<ref>[þo vitum ver eigi, hvar þu vill, at þetta mal komi til ''Fr.''</ref>.» Jonas svaradi ok mællti: «[Þvi at umskurningarskirn<ref>[þess at skurþarskirn ''Fr.''</ref> helgar alla þa, er a gud trua, [fyrir þvi at eingum<ref>[ok <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngum ''Fr.''</ref> var lofat i l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gum vorum at samteingiazt vorri sveit, nema hann tæki adr umskurdarskirn<ref>skurðarskirn ''Fr.''</ref>.» Silvester svaradi: «Rett mællt væri þetta, ef engi<ref>''saal. Fr;'' ek ''Cd.''</ref> hefdi rettlatr verit<ref>ok guði likat ''tilf. Fr''</ref> án skurdarskirn. Abel likadi fyrstr gudi vel, ok var hann enn rettlatazti, en sidan var enn helgazti madr Enoch, ok segia bækr, at hann [hafi verit uppnuminn<ref>[var kominn ''Fr.''</ref> fra daudligum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum. Noe var rettlatr madr, ok mællti gud sva vid hann: Þik fann ek rettlataztan mann fyrir mer i þessu kyni. Sem ok Japhet synir hans voru rettlatir at vitni blezunar guds sialfs. Lygr þu, Jonas, ef þu dylr<ref>þess ''tilf. Fr.''</ref>, at þessir allir hafi [gudi likat<ref>[rettlatir verit ''Fr.''</ref> an skurdarskirn.» Þa svaradi Jonas: «Minztu þess, er ek sagda, at Abraham var upphaf mals mins, þers er ek vil<ref>þer ''tilf. Fr.''</ref> syna, at eingi ma gudi lika án skurdarskirn.» Silvester svaradi: «Af þvi nefnda ek ena fyrri fedr, at [ek villda vita, hvort þu segdir, at sa væri<ref>[þu segþir, hvart sa er ''Fr.''</ref> enn sami gud, er þeir elskudu, ok sa er Abraham elskadi.» [Jonas svaradi: «Sa enn sami<ref>[Hann sannaði þat ''Fr.''</ref>.» Silvester spurdi Jonas a þa leid: «Hvort likudu þessir gudi vel fyrir skurdarskirn eda fyrir rettlæti?» Jonas [svaradi: «Fyrir rettlæti.» Silvester spyrr enn: «Hvort gerdiz rettlæti þeira gudi þægt med godum verkum þeira eda af tru þeiri, er þeir trudu (a) gud?» Jonas<ref>[''mgl Fr.''</ref> svaradi: «Eigi mattu þeir kallazt rettlꜳtir, nema þeir [trudu ꜳ gud<ref>[elskaði guð ok tryði ꜳ hann ''Fr.''</ref>.» Silvester spurdi Jonas: «Hvenær likadi Abraham gudi, ok letz gud vera med honum, edr hvenær bardi gud lid Abimelecs konungs fyrir hans saker, ok var mællt vid konung, at hann skylldi eigi granda spamanni guds, helldr bidia Abraham, at hann bædi fyrir honum, at a braut hyrfi bardagi guds fra husi konungs? Segdu, hvenær Abraham sa .iii. eingla, ok g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgadi hann einn gud i þrenningu, ok trudi hann þvi, at hann mundi son geta i elli sinni, sem gud hafdi honum fyrir sagt, ok var hann kalladr vinr guds. Segdu, hvenær hann var pryddr þessum hlutum <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum, hvort hafdi hann þa umskurdarskirn edr eigi?» Jonas [svaradi: «Um skurdarskirn ræddi ek vid þik, þa er gud gaf kyni Gydinga til s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnunar vitnis.» Silvester svaradi ok mællti: «Svaradu þvi fyrst, er þu ert spurdr, ok skrid eigi undan sva sem hrockvis h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ggormr: Abraham sagdir þu vera upp(haf) mals þins. Segdu nu þa, hvenær Abraham var þessum hlutum ollum skryddr ok var kalladr vinr guds, edr hvort hafdi hann þa tekit skurdarskirn edr eigi?» Jonas<ref>[''mgl Fr.''</ref> svaradi: «Eigi hafdi hann þa tekit<ref>skurþarskirn ''Fr.''</ref>.» Silvester mællti: «Trua gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdi hann þa vin guds.» Jonas spurdi: «Til hvers var gudi at bioda vinum sinum skurdarskirn, ef þat trumark<ref>''mgl Fr.''</ref> var eigi naudsynligt til heilagleiks?» Silvester svaradi: «Gud vissi fyrir, at kyn Gydinga munde vida dreifaz ok fyrirfaraz, ok gaf hann [af þvi þat mark ꜳ likami þeira<ref>[þeim af þvi þat mark a lik<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>mum sinum til þess ''Fr.''</ref>, at allir kynsmenn hans<ref>Abrahe ''Fr.''</ref> syndi i þvi marki fodur sinn Abraham gudi hafa likat fyrir tru ok rettlæti.» Þeir Kraton ok Zenophilus [toku til mals<ref>[domendr mællto ''Fr.''</ref>: «Trua ok rettlæti ma meira en skurdarskirn, s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gdu þeir, ef Abraham likadi gudi helldr fyrir tru ok rettlæti en fyrir skurdarskirn, ok er Jonas yfirstiginn af Silvestro, ef hann hefir eigi annat at svara fyrir sik.»	+	'''18.''' En þa geck [Jonas fram a motit<ref>[fram Jonas ꜳ mot Silvestro ''Fr.''</ref> ok mællti: «Upphaf mals mins mun hefiaz af Abraham fedr vorum. Vinr guds var hann kalladr, ok kyn hans allt er heilagt. Þa er gud skipti þiodum ok endim<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rkum þeira, þa vard guds hlutr yfir [kyni Jacobs, þess er var sonarson<ref>[Jacob sonarsyni ''Fr.''</ref> Abrahams. Lyg ek, kvad Jonas, ef Silvester ma dylia, at sva se<ref>er ''Fr.''</ref> ritid.» Silvester svaradi: «Eigi dylium vær, at sva er, en [þeygi vitum vær, til hvers þu færir þat vitni fram<ref>[þo vitum ver eigi, hvar þu vill, at þetta mal komi til ''Fr.''</ref>.» Jonas svaradi ok mællti: «[Þvi at umskurningarskirn<ref>[þess at skurþarskirn ''Fr.''</ref> helgar alla þa, er a gud trua, [fyrir þvi at eingum<ref>[ok <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ngum ''Fr.''</ref> var lofat i l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gum vorum at samteingiazt vorri sveit, nema hann tæki adr umskurdarskirn<ref>skurðarskirn ''Fr.''</ref>.» Silvester svaradi: «Rett mællt væri þetta, ef engi<ref>''saal. Fr;'' ek ''Cd.''</ref> hefdi rettlatr verit<ref>ok guði likat ''tilf. Fr''</ref> án skurdarskirn. Abel likadi fyrstr gudi vel, ok var hann enn rettlatazti, en sidan var enn helgazti madr Enoch, ok segia bækr, at hann [hafi verit uppnuminn<ref>[var kominn ''Fr.''</ref> fra daudligum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum. Noe var rettlatr madr, ok mællti gud sva vid hann: Þik fann ek rettlataztan mann fyrir mer i þessu kyni. Sem ok Japhet synir hans voru rettlatir at vitni blezunar guds sialfs. Lygr þu, Jonas, ef þu dylr<ref>þess ''tilf. Fr.''</ref>, at þessir allir hafi [gudi likat<ref>[rettlatir verit ''Fr.''</ref> an skurdarskirn.» Þa svaradi Jonas: «Minztu þess, er ek sagda, at Abraham var upphaf mals mins, þers er ek vil<ref>þer ''tilf. Fr.''</ref> syna, at eingi ma gudi lika án skurdarskirn.» Silvester svaradi: «Af þvi nefnda ek ena fyrri fedr, at [ek villda vita, hvort þu segdir, at sa væri<ref>[þu segþir, hvart sa er ''Fr.''</ref> enn sami gud, er þeir elskudu, ok sa er Abraham elskadi.» [Jonas svaradi: «Sa enn sami<ref>[Hann sannaði þat ''Fr.''</ref>.» Silvester spurdi Jonas a þa leid: «Hvort likudu þessir gudi vel fyrir skurdarskirn eda fyrir rettlæti?» Jonas [svaradi: «Fyrir rettlæti.» Silvester spyrr enn: «Hvort gerdiz rettlæti þeira gudi þægt med godum verkum þeira eda af tru þeiri, er þeir trudu (a) gud?» Jonas<ref>[''mgl Fr.''</ref> svaradi: «Eigi mattu þeir kallazt rettlꜳtir, nema þeir [trudu ꜳ gud<ref>[elskaði guð ok tryði ꜳ hann ''Fr.''</ref>.» Silvester spurdi Jonas: «Hvenær likadi Abraham gudi, ok letz gud vera med honum, edr hvenær bardi gud lid Abimelecs konungs fyrir hans saker, ok var mællt vid konung, at hann skylldi eigi granda spamanni guds, helldr bidia Abraham, at hann bædi fyrir honum, at a braut hyrfi bardagi guds fra husi konungs? Segdu, hvenær Abraham sa .iii. eingla, ok g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fgadi hann einn gud i þrenningu, ok trudi hann þvi, at hann mundi son geta i elli sinni, sem gud hafdi honum fyrir sagt, ok var hann kalladr vinr guds. Segdu, hvenær hann var pryddr þessum hlutum <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum, hvort hafdi hann þa umskurdarskirn edr eigi?» Jonas [svaradi: «Um skurdarskirn ræddi ek vid þik, þa er gud gaf kyni Gydinga til s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnunar vitnis.» Silvester svaradi ok mællti: «Svaradu þvi fyrst, er þu ert spurdr, ok skrid eigi undan sva sem hrockvis h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ggormr: Abraham sagdir þu vera upp(haf) mals þins. Segdu nu þa, hvenær Abraham var þessum hlutum ollum skryddr ok var kalladr vinr guds, edr hvort hafdi hann þa tekit skurdarskirn edr eigi?» Jonas<ref>[''mgl Fr.''</ref> svaradi: «Eigi hafdi hann þa tekit<ref>skurþarskirn ''Fr.''</ref>.» Silvester mællti: «Trua gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rdi hann þa vin guds.» Jonas spurdi: «Til hvers var gudi at bioda vinum sinum skurdarskirn, ef þat trumark<ref>''mgl. Fr.''</ref> var eigi naudsynligt til heilagleiks?» Silvester svaradi: «Gud vissi fyrir, at kyn Gydinga munde vida dreifaz ok fyrirfaraz, ok gaf hann [af þvi þat mark ꜳ likami þeira<ref>[þeim af þvi þat mark a lik<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>mum sinum til þess ''Fr.''</ref>, at allir kynsmenn hans<ref>Abrahe ''Fr.''</ref> syndi i þvi marki fodur sinn Abraham gudi hafa likat fyrir tru ok rettlæti.» Þeir Kraton ok Zenophilus [toku til mals<ref>[domendr mællto ''Fr.''</ref>: «Trua ok rettlæti ma meira en skurdarskirn, s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gdu þeir, ef Abraham likadi gudi helldr fyrir tru ok rettlæti en fyrir skurdarskirn, ok er Jonas yfirstiginn af Silvestro, ef hann hefir eigi annat at svara fyrir sik.»

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 22. okt. 2017 kl. 10:30
Linje 68:		Linje 68:


−	'''16.''' Sidan voru taldir ok nefndir þeir, er til þrætunnar voru bunir. Tolf<ref>''rettet;'' .xix<sup>an</sup> ''Cd.''</ref> kappar Gydinga voru fystir taldir, þeir er Isachar hafdi af sinni hendi senda. Fyst voru taldir þeir Abiathar ok Jonas lærifedr þeira; sidan voru taldir Godolias ok Aunan, þeir voru ritarar þeira; þa voru taldir þeir Doek ok Kusi<ref>''saal, senere Cd., her'' Esni.</ref>, þeir voru l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gspekingar (þeira); þa voru taldir þeir Beniamin ok Aroel, þeir voru tulkar þeira; þa voru taldir þeir Jubal ok Thara, þeir voru l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gs<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gumenn þeira; sidaz voru taldir þeir Seleon ok Jambri, þeir voru prestar þeira. En sia Jambri var fi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lkunnigr, at þvi er reyndizt sidan, en þvi var leynt, ok var Gydingum mikit traust at honum. En nu eru taldir þeir .xij. kappar, er af Gydinga hendi voru. En af kristinna manna hendi var taldr fystr Silvester pafe, en þa annarr prestr, sa er Romanus het, Maximus diakn enn þridi, Tullianus het enn .iiij. sidsamr madr ok g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fugr. En er þessir voru nefndir, þa var spurt, hvi eigi skylldi nefna fleiri<ref>fleira ''Cd.''</ref>, unz væri .xij. i moti .xij. Silvester svaradi: «Eigi treystumz vær i fi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lda manna, helldr i mætti guds ok t<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lu fiugurra gudzspiallamanna. Kristr er ærinn einn, ok k<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum vær a hann af ollu hiarta ok mælum sva: «Ris upp þu drottinn (ok dæm) um s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>c þina<ref>sina ''Cd.''</ref>.»	+	'''16.''' Sidan voru taldir ok nefndir þeir, er til þrætunnar voru bunir. Tolf<ref>''rettet;'' .xix<sup>an</sup> ''Cd.''</ref> kappar Gydinga voru fystir taldir, þeir er Isachar hafdi af sinni hendi senda. Fyst voru taldir þeir Abiathar ok Jonas lærifedr þeira; sidan voru taldir Godolias ok Aunan, þeir voru ritarar þeira; þa voru taldir þeir Doek ok Kusi<ref>''saal. senere Cd., her'' Esni.</ref>, þeir voru l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gspekingar (þeira); þa voru taldir þeir Beniamin ok Aroel, þeir voru tulkar þeira; þa voru taldir þeir Jubal ok Thara, þeir voru l<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gs<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gumenn þeira; sidaz voru taldir þeir Seleon ok Jambri, þeir voru prestar þeira. En sia Jambri var fi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lkunnigr, at þvi er reyndizt sidan, en þvi var leynt, ok var Gydingum mikit traust at honum. En nu eru taldir þeir .xij. kappar, er af Gydinga hendi voru. En af kristinna manna hendi var taldr fystr Silvester pafe, en þa annarr prestr, sa er Romanus het, Maximus diakn enn þridi, Tullianus het enn .iiij. sidsamr madr ok g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fugr. En er þessir voru nefndir, þa var spurt, hvi eigi skylldi nefna fleiri<ref>fleira ''Cd.''</ref>, unz væri .xij. i moti .xij. Silvester svaradi: «Eigi treystumz vær i fi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lda manna, helldr i mætti guds ok t<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lu fiugurra gudzspiallamanna. Kristr er ærinn einn, ok k<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum vær a hann af ollu hiarta ok mælum sva: «Ris upp þu drottinn (ok dæm) um s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>c þina<ref>sina ''Cd.''</ref>.»

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
-<big><big>'''Silvesters Saga'''</big></big><br>(''Cd. Holm. 2 folio'').
+<big><big>'''Silvesters Saga'''</big></big><br>(''Cd. Holm. 2 folio'')
 '''[[Carl Richard Unger biografi|C. R. UNGER]]'''
@@ Linje 21: / Linje 21: @@
-'''Her byriar Silvesters s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu.'''
+'''Her byriar Silvesters s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu'''
 Silvester, er vær h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lldum nu messudag i dagh, var ungr selldr til læringar presti þeim er Cirinus het; hann var sidlatr madr ok guds vinr g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fugr. En Silvester likti bratt eptir godum sidum prestzsins ok kom til ennar æztu truar kristens sidar. En moder Silvestri het Justina bædi at nafni ok atferdum, en þat er a vora tungu at þydaz rettlat. Silvester hafdi gestrisni mikla i vanda, þegar er hann tok at vardveita fe sitt, ok framdi hann þat helldr af audæfum guds vilia, en hann girntizt eigi þessa heims tignir ne iardligs fiar. Fra þvi er sagt einhveriu sinni, at Silvester tok kristinn mann n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurn i hus sin at gistingu, þann er kominn var or Antheochia ok bodadi Kristz nafn berliga, en sa het Timotheus. En þat þordu enn þa faer menn at gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra, þviat ofridr var mikill kristnum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum i þann tima. En Silvester tok eigi at eins vid honum at gistingu, helldr efldi Silvester hann med miklu trausti ok kenningum. En er Timotheus hafdi framm fluttar kenningar sinar .ii. misseri ok .iii. manodu ok snuit m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rgum lyd til almattigs guds, þa vard Timotheus tekinn af heidnum monnum ok selldr greifa þeim, er Tarqvinius het, hann var borgargreifi, en hann let pina Timotheum morgum pislum ok let setia hann i myrkvastofu. En er guds kappi villdi eigi blota skurdgodum, þa var hann h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ggvinn af manndrapsmonnum ok for hann sva or þessum heimi med sigri gudi til handa, en heilagr Silvester (færdi) likam hans til hus sins ok kalladi þangat Melchiadem byskup, ok helldu þeir minning pislar hans þa nott alla i guds lofvi. En nockur kristen kona, su er het Theodora, grof likam hans i gardi sinum skamt fra leidi Pals postola. Þat verk likadi vel <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum kristnum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum, at sa guds piningarvottr væri nær Pali postola grafenn, sva (sem) Timotheus fylgdi fordum Paulo.
@@ Linje 134: / Linje 134: @@
-<div style="text-align: center;">'''____'''</div>
+<center>'''____'''
-<div style="text-align: center;">'''APPENDIX.'''<br>'''1.'''<br>(''Fragm. 655 V<sup>2</sup>, qv.'')</div>
+<big>'''Appendix'''</big><br>'''1.'''<br>(''Fragm. 655 V<sup>2</sup>, qv.'')</center>
 Siluester uar ungr selldr til lerrinngar preste þeim er Cirinus het, enn hann glicþi brat eptir siþom prestens(!) oc com til ennar &#491;sto tru cristins siþar. Gestrisni vanþi hann sik, oc framþi hann þat helldr af auþhofom gvþs vilia enn iarþligs fiar. Enn hann tok cristinn mann nekquern a gisting, þann er komenn uar or Anþekio oc boþaþi Crist nafn berlega; enn sa het Timotheus. Enn þat þorþo þa faer menn at gera, þui at ofriþr mikill var cristnom monnom i þer mvnndir. Enn Silvester tok eigi at eins viþ honom at gistingo, helldr elfide(!) hann oc kenning hans meþ sine lofe. Enn er Timotheus hafþi kenningar fram forþar .ii. misseri oc .iii. manoþr oc snvet morgom lvþ til gvþs, enn þa uarþ hann tekenn af heþnom monnom oc selldr Tarqino borgargrefa, enn hann let pina hann morgom pislom oc setia hann i myrquastouo. Enn er gvþs kappe villdi eigi blota scvrþgoþom, þa uar hann hoguenn meþ manndrapsmonnom. Enn sanctvs Siluester forþi licam hans til hvs sins, oc callaþi hann þangat Melkiadem pava, oc heldo þer minning pislar hans þa not alla i gvþs loue. Enn nekquer cristen cona, sv er het Theodane, grof lik hans i garþi sinom scamt fra leiþi P<font face="Old1NordicTimes" size="3">3</font>ls postola. Þat uerk licaþi vel ollom cristnom monnom, at sa gvþs votr vere ner p<font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>lo postola grauenn, sva sem fvr fvlgþi hann honom oc uar hans lerisveinn. Siþan let Tarquinus greve taca Siluestrvm, þuiat hann v&#281;tti, at Timotheus mvndi at haua aura nacquara. Enn er marger boro uitni, at hann hefþi ongua iarþliga <font face="Old1NordicTimes" size="3">2</font>ra atta, þa gaf grefenn þat at soc Silvestro, er hann uar cristenn, oc letsc honom mvndo bana, nema hann blotaþi sialfcrafe. Siluester suaraþi: «Vittv þic fvr dom þan vera til eilifra quala, nema þu trver sciott a Jesvm Crist son gvþs.» Þa reidisc Tarquinius borgargrefe oc baþ setia Silvestrvm i mvrquastouo oc m&#281;lte, at «a onndvrþom dege a morgon mon ek lata glata þer i horþom pislom.» Silvester svaraþi: «Goþspialligom orþom mon ek uiþ þic m&#281;la: A þesse not mon ond þ[in sciliasc] fra þer, at tu taker eilifar qualar fvr þat er þu piner crist . . . . . . . . . . . . . . at sa er gvþ er ver cristner . . . . . . . . . . . . .
-<div style="text-align: center;">'''2.'''<br>(''Pergamentblad 655 qv. IV.'')</div>
+<center>'''2.'''<br>(''Pergamentblad 655 qv. IV.'')</center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 4. apr. 2016 kl. 16:58
Linje 21:		Linje 21:


−	~~<div style="text-align: center;">~~'''Her byriar Silvesters s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu.'''~~</div>~~	+	'''Her byriar Silvesters s<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>gu.'''
−

	Silvester, er vær h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lldum nu messudag i dagh, var ungr selldr til læringar presti þeim er Cirinus het; hann var sidlatr madr ok guds vinr g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fugr. En Silvester likti bratt eptir godum sidum prestzsins ok kom til ennar æztu truar kristens sidar. En moder Silvestri het Justina bædi at nafni ok atferdum, en þat er a vora tungu at þydaz rettlat. Silvester hafdi gestrisni mikla i vanda, þegar er hann tok at vardveita fe sitt, ok framdi hann þat helldr af audæfum guds vilia, en hann girntizt eigi þessa heims tignir ne iardligs fiar. Fra þvi er sagt einhveriu sinni, at Silvester tok kristinn mann n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurn i hus sin at gistingu, þann er kominn var or Antheochia ok bodadi Kristz nafn berliga, en sa het Timotheus. En þat þordu enn þa faer menn at gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra, þviat ofridr var mikill kristnum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum i þann tima. En Silvester tok eigi at eins vid honum at gistingu, helldr efldi Silvester hann med miklu trausti ok kenningum. En er Timotheus hafdi framm fluttar kenningar sinar .ii. misseri ok .iii. manodu ok snuit m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rgum lyd til almattigs guds, þa vard Timotheus tekinn af heidnum monnum ok selldr greifa þeim, er Tarqvinius het, hann var borgargreifi, en hann let pina Timotheum morgum pislum ok let setia hann i myrkvastofu. En er guds kappi villdi eigi blota skurdgodum, þa var hann h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ggvinn af manndrapsmonnum ok for hann sva or þessum heimi med sigri gudi til handa, en heilagr Silvester (færdi) likam hans til hus sins ok kalladi þangat Melchiadem byskup, ok helldu þeir minning pislar hans þa nott alla i guds lofvi. En nockur kristen kona, su er het Theodora, grof likam hans i gardi sinum skamt fra leidi Pals postola. Þat verk likadi vel <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum kristnum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum, at sa guds piningarvottr væri nær Pali postola grafenn, sva (sem) Timotheus fylgdi fordum Paulo.		Silvester, er vær h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>lldum nu messudag i dagh, var ungr selldr til læringar presti þeim er Cirinus het; hann var sidlatr madr ok guds vinr g<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>fugr. En Silvester likti bratt eptir godum sidum prestzsins ok kom til ennar æztu truar kristens sidar. En moder Silvestri het Justina bædi at nafni ok atferdum, en þat er a vora tungu at þydaz rettlat. Silvester hafdi gestrisni mikla i vanda, þegar er hann tok at vardveita fe sitt, ok framdi hann þat helldr af audæfum guds vilia, en hann girntizt eigi þessa heims tignir ne iardligs fiar. Fra þvi er sagt einhveriu sinni, at Silvester tok kristinn mann n<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ckurn i hus sin at gistingu, þann er kominn var or Antheochia ok bodadi Kristz nafn berliga, en sa het Timotheus. En þat þordu enn þa faer menn at gi<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ra, þviat ofridr var mikill kristnum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum i þann tima. En Silvester tok eigi at eins vid honum at gistingu, helldr efldi Silvester hann med miklu trausti ok kenningum. En er Timotheus hafdi framm fluttar kenningar sinar .ii. misseri ok .iii. manodu ok snuit m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>rgum lyd til almattigs guds, þa vard Timotheus tekinn af heidnum monnum ok selldr greifa þeim, er Tarqvinius het, hann var borgargreifi, en hann let pina Timotheum morgum pislum ok let setia hann i myrkvastofu. En er guds kappi villdi eigi blota skurdgodum, þa var hann h<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>ggvinn af manndrapsmonnum ok for hann sva or þessum heimi med sigri gudi til handa, en heilagr Silvester (færdi) likam hans til hus sins ok kalladi þangat Melchiadem byskup, ok helldu þeir minning pislar hans þa nott alla i guds lofvi. En nockur kristen kona, su er het Theodora, grof likam hans i gardi sinum skamt fra leidi Pals postola. Þat verk likadi vel <font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>llum kristnum m<font face="Old1NordicTimes" size="3">I</font>nnum, at sa guds piningarvottr væri nær Pali postola grafenn, sva (sem) Timotheus fylgdi fordum Paulo.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 14. feb. 2016 kl. 00:12
Linje 171:		Linje 171:

	----		----
		+

	'''Fotnoter'''		'''Fotnoter'''

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 30. des. 2015 kl. 23:34
Linje 8:		Linje 8:


−	<div class="toccolours">For at alle norrøne tegn som blir brukt i denne artikkelen skal vises korrekt må du ha fonttypen [http://www.heimskringla.no/fonts/OLD1NT__.TTF OldNordicTimes] installert på din PC eller Mac. OldNordicTimes skal lagres i Fonts i Windows eller ~~installeres i fontboken i~~ Mac OS.</div>	+	<div class="toccolours">For at alle norrøne tegn som blir brukt i denne artikkelen skal vises korrekt må du ha fonttypen [http://www.heimskringla.no/fonts/OLD1NT__.TTF OldNordicTimes] installert på din PC eller Mac. OldNordicTimes skal lagres i Fonts i Windows eller  Mac OS.</div>