Sunnivalegenden - Revisjonshistorikk

Knut på 2. jul. 2024 kl. 08:48

2024-07-02T08:48:58Z

Knut på 2. jul. 2024 kl. 08:46

2024-07-02T08:46:07Z

Knut på 2. jul. 2024 kl. 08:44

2024-07-02T08:44:49Z

Jesper på 1. jul. 2024 kl. 18:56

2024-07-01T18:56:08Z

Jesper på 8. sep. 2020 kl. 16:48

2020-09-08T16:48:01Z

Knut på 8. sep. 2020 kl. 09:31

2020-09-08T09:31:15Z

Knut på 8. sep. 2020 kl. 09:29

2020-09-08T09:29:35Z

Knut på 8. sep. 2020 kl. 09:27

2020-09-08T09:27:41Z

Knut på 8. sep. 2020 kl. 09:11

2020-09-08T09:11:44Z

Vis endringer

Knut på 8. sep. 2020 kl. 07:40

2020-09-08T07:40:07Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 2. jul. 2024 kl. 08:48
Linje 75:		Linje 75:


−	<div style="text-align: right;">''Knut Rage, 2024.''</div>	+	<div style="text-align: right;">''Knut Rage, 2020 (2024).''</div>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 2. jul. 2024 kl. 08:46
Linje 75:		Linje 75:


−	<div style="text-align: right;">''Knut Rage, ~~2020~~.''</div>	+	<div style="text-align: right;">''Knut Rage, 2024.''</div>

@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 |}
-[[Fil:JustJohanBing.jpg|thumb|220px|Just Bing  (1886 - 1954).]]
+[[Fil:JustJohanBing.jpg|thumb|150px|Just Bing  (1886 - 1954).]]
@@ Linje 22: / Linje 22: @@
-[[Fil:StSunniva.jpg|thumb|St. Sunniva fra en sengotisk altertavle (c. 1520) Sandtorv kirke, Austevoll, Hordaland. Altertavlen befinner seg i dag på Bergen Museum. Commons.]]Høsten 2020 feires 850-årsjubileet for overføringen av Sunnivas levninger fra Selja til Bergen 31. august 1170, der Sunniva siden har vært byens og Vestlandets skytshelgen. Den norske kirke har gjennomført et omfattende program, med gudstjenester, utstillinger, foredrag, konserter, bokutgivelse m.m. Fra Selja har fire unge jenter (deriblant undertegnedes datterdatter) seilt med en tenkt rekonstruksjon av St. Sunnivas skrin og ankom Bergen havn en uke senere, til åpningen av det kirkelige jubileet.
+[[Fil:StSunniva.jpg|200px|thumb|St. Sunniva fra en sengotisk altertavle (c. 1520) Sandtorv kirke, Austevoll, Hordaland. Altertavlen befinner seg i dag på Bergen Museum. Commons.]]Høsten 2020 feires 850-årsjubileet for overføringen av Sunnivas levninger fra Selja til Bergen 31. august 1170, der Sunniva siden har vært byens og Vestlandets skytshelgen. Den norske kirke har gjennomført et omfattende program, med gudstjenester, utstillinger, foredrag, konserter, bokutgivelse m.m. Fra Selja har fire unge jenter (deriblant undertegnedes datterdatter) seilt med en tenkt rekonstruksjon av St. Sunnivas skrin og ankom Bergen havn en uke senere, til åpningen av det kirkelige jubileet.
 Interessen for Selja og St. Sunniva har vokst betraktelig i de senere år. Selja blir av mange kristne, som søker etter inspirasjon i historien, omtalt som en hellig øy. Og at Selja er blitt styrket som et sentralt turistmål er heller ikke så rart - hvem kan stå imot middelalderske klosterruiner på "en øde øy" langt ute i havgapet, med fortellingen om den irske prinsessen på flukt fra en skjebne verre enn døden og hennes følge som drev over havet i en båt uten seil og årer og kom i land på en øy der de søkte tilflukt i en hule?
@@ Linje 72: / Linje 72: @@
-<div style="text-align: right;">''K.R, 2020.''</div>
+Sommeren 2024 kan NRK melde at det er gjort oppsiktsvekkende funn som tyder på at det er funnet ruiner etter en kirke som kan være Norges eldste. Arkeologer har nemlig oppdaget tegn til at Sunnivakirken kan ha en "engelsk" og eldre underkropp. Hovedkonklusjonen er at denne bygningsfasen (grunnmuren) må være eldre, skriver NIKU-arkeolog Regin Meyer i en artikkel om funnet. Han skriver videre at det «så langt» ikke er grunnlag for en eksakt tidfesting. Han antyder likevel at den opprinnelige kirken kan være like gammel som Olav Tryggvason. – Det virker sannsynlig at håndverksmessig kompetanse har blitt hentet av byggherren fra andre siden av Nordsjøen, skriver Meyer.
@@ Linje 81: / Linje 84: @@
-[[Fil:Selje klosterruiner.jpg|thumb|Selja klosterruiner. Commons.]]Meget skarpsind er øvet på å forklare de historiske fakta som ligger bak denne legende og på å bestemme hvorfra den oprindelig har sin herkomst. Når jeg her gjør et nyt forsøk på dette studium, som er forsøkt av så mange historikere, L. Daae og Sophus Bugge, G. Storm,. A. Taranger og Anathon Aall — for ikke å nevne de tidligere, så er det fordi jeg tror ved analyse av selve legendens tekst å kunne utskille forskjellige lag i den.
+[[Fil:Selje klosterruiner.jpg|400px|thumb|Selja klosterruiner. Commons.]]Meget skarpsind er øvet på å forklare de historiske fakta som ligger bak denne legende og på å bestemme hvorfra den oprindelig har sin herkomst. Når jeg her gjør et nyt forsøk på dette studium, som er forsøkt av så mange historikere, L. Daae og Sophus Bugge, G. Storm,. A. Taranger og Anathon Aall — for ikke å nevne de tidligere, så er det fordi jeg tror ved analyse av selve legendens tekst å kunne utskille forskjellige lag i den.
 Vi har som bekjendt legenden opbevaret både på latin og på oldnorsk. Den latinske legende er trykt i Storms Monumenta Historiæ Norvegiæ s. 147—152. Den eldste version på oldnorsk finnes i Odd Munks Olav Tryggvasons saga kap. 18—20. Den yngre i den store Olav Tryggvasons saga finnes i Flateyjarbók 1.
@@ Linje 137: / Linje 140: @@
-[[Fil:Selje kloster Mikaelskirken.jpg|thumb|Mikaelskirken, hulen der Sunniva og Seljumennene etter sagnet ble skjult for forfølgerne. Commons.]] Ved analyse av teksterne har vi nådd til følgende resultat:
+[[Fil:Selje kloster Mikaelskirken.jpg|400px|thumb|Mikaelskirken, hulen der Sunniva og Seljumennene etter sagnet ble skjult for forfølgerne. Commons.]] Ved analyse av teksterne har vi nådd til følgende resultat:
 Vi finner i Odd Munks Olav Tryggvasons saga kap. 18, 19 den oprinnelige kilde. Det er en helgenberetning om funn av menneskerester, deres hellighetsforkyndelse og deres dyrkelse, men uten helgenroman. Det er historien om Seljumanna-dyrkelsen uten tilsetning.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jul. 2024 kl. 18:56
Linje 137:		Linje 137:


−	[[Fil:Selje kloster Mikaelskirken.jpg\|thumb\|~~Mikalelskirken~~, hulen der Sunniva og Seljumennene etter sagnet ble skjult for forfølgerne. Commons.]] Ved analyse av teksterne har vi nådd til følgende resultat:	+	[[Fil:Selje kloster Mikaelskirken.jpg\|thumb\|Mikaelskirken, hulen der Sunniva og Seljumennene etter sagnet ble skjult for forfølgerne. Commons.]] Ved analyse av teksterne har vi nådd til følgende resultat:

	Vi finner i Odd Munks Olav Tryggvasons saga kap. 18, 19 den oprinnelige kilde. Det er en helgenberetning om funn av menneskerester, deres hellighetsforkyndelse og deres dyrkelse, men uten helgenroman. Det er historien om Seljumanna-dyrkelsen uten tilsetning.		Vi finner i Odd Munks Olav Tryggvasons saga kap. 18, 19 den oprinnelige kilde. Det er en helgenberetning om funn av menneskerester, deres hellighetsforkyndelse og deres dyrkelse, men uten helgenroman. Det er historien om Seljumanna-dyrkelsen uten tilsetning.

@@ Linje 85: / Linje 85: @@
 Vi har som bekjendt legenden opbevaret både på latin og på oldnorsk. Den latinske legende er trykt i Storms Monumenta Historiæ Norvegiæ s. 147—152. Den eldste version på oldnorsk finnes i Odd Munks Olav Tryggvasons saga kap. 18—20. Den yngre i den store Olav Tryggvasons saga finnes i Flateyjarbók 1.
-Det er ikke nødvendig å anføre hele den latinske legende. Hovedinnholdet er som bekjent følgende: På keiser Otto den stores tid var der i en egn av Irland en kongedatter, den hellige Sunniva, som arvet riket efter sin fars død. Hun holdt sit folk fra brøde, hun levet som en hellig jomfru, støttet den katholske religion, skjænket kirkerne hjelp, hadde medynk for undertrykte og fattige og var et lysende foredømme for sitt folk. Rygtet om hendes hellighet, skjønhet og verker nådde en hedensk fyrste. Forledet av djævelen kom han med sin hær og herjet hendes land og så beiler han til hende; om hun ikke vilde føie sig i hans vilje, vilde han ødelegge landet aldeles. Men fyldt av guddommelig kjærlighet, vil hun heller miste sin eiendom, ja, gå i landflygtighet enn gifte sig med en hedning. Hun går ombord med sitt følge, menn, kvinner og barn i tre skib. De stoler på Gud og styrer uten årer og seil mot norden. De seilet over havet og kom til Firdafylke i Norge. Men de vilde hedenske innbyggere drev dem bort, atter driver de ut på havet, og stormen "skiller at deres legemer, som ikke kunde skilles i sind og ånd". Sunniva og de fleste lander på Selja og lever der i huler i angst for hedningerne. Resten kommer til Kinn. Det var i den onde Håkon Jarls dager, under hans styre levet de hellige en rum tid, i avholdenhet og fattigdom, i kyskhet og hellighet på disse øer. Så kom fe bort for folk på fastlandet, og da disse så de fremmede kristne på øerne, gav de dem falskelig skylden herfor og tilføiet dem megen uret Desuten bad de jarlen komme med sin hær og dræpe Guds tjenere. Den onde jarl, "uretfærdighets søn og djævelens lem", kom med væbnet hær for å dræpe de hellige om han fant dem. Men de hellige gik inn i sine huler, da de så dette, og bad til Gud at klipperne måtte begrave dem. Dette skede, klipperne styrtet ned og begravet dem alle. Den hellige jomfru og efter hende hendes følge føres fra klippehulen til himlens salighet. En tid efter blev jarlen ynkelig myrdet av sin træl og Olav Tryggvason, den aller kristeligste konge, fik Norges rike og omvendte ved hjelp av biskop Sigvard folket til kristendommen. Samtidig hændte det at nogen kjøbmenn seilet forbi Selja og så en klar lyssøile stige op mot himlen. De blev nysgjerrige, nærmet sig lyssøilen og fant under den en menneskeskalle som utsendte en vidunderlig vellugt. De tok skallen med sig og seilet til Trøndelag. De var hedninger, men blev omvendt og lot sig døpe og forteller siden om lyssøilen og sit funn. På kongens bud blir skallen hentet, biskoppen mottar den med ærefrygt og legger den med stor hæder blant sine relikvier.
+Det er ikke nødvendig å anføre hele den latinske legende. Hovedinnholdet er som bekjent følgende: På keiser Otto den stores tid var der i en egn av Irland en kongedatter, den hellige Sunniva, som arvet riket efter sin fars død. Hun holdt sit folk fra brøde, hun levet som en hellig jomfru, støttet den katholske religion, skjænket kirkerne hjelp, hadde medynk for undertrykte og fattige og var et lysende foredømme for sitt folk. Rygtet om hendes hellighet, skjønhet og verker nådde en hedensk fyrste. Forledet av djævelen kom han med sin hær og herjet hendes land og så beiler han til hende; om hun ikke vilde føie sig i hans vilje, vilde han ødelegge landet aldeles. Men fyldt av guddommelig kjærlighet, vil hun heller miste sin eiendom, ja, gå i landflygtighet enn gifte sig med en hedning. Hun går ombord med sitt følge, menn, kvinner og barn i tre skib. De stoler på Gud og styrer uten årer og seil mot norden. De seilet over havet og kom til Firdafylke i Norge. Men de vilde hedenske innbyggere drev dem bort, atter driver de ut på havet, og stormen "skiller at deres legemer, som ikke kunde skilles i sind og ånd". Sunniva og de fleste lander på Selja og lever der i huler i angst for hedningerne. Resten kommer til Kinn. Det var i den onde Håkon Jarls dager, under hans styre levet de hellige en rum tid, i avholdenhet og fattigdom, i kyskhet og hellighet på disse øer. Så kom fe bort for folk på fastlandet, og da disse så de fremmede kristne på øerne, gav de dem falskelig skylden herfor og tilføiet dem megen uret. Desuten bad de jarlen komme med sin hær og dræpe Guds tjenere. Den onde jarl, "uretfærdighets søn og djævelens lem", kom med væbnet hær for å dræpe de hellige om han fant dem. Men de hellige gik inn i sine huler, da de så dette, og bad til Gud at klipperne måtte begrave dem. Dette skede, klipperne styrtet ned og begravet dem alle. Den hellige jomfru og efter hende hendes følge føres fra klippehulen til himlens salighet. En tid efter blev jarlen ynkelig myrdet av sin træl og Olav Tryggvason, den aller kristeligste konge, fik Norges rike og omvendte ved hjelp av biskop Sigvard folket til kristendommen. Samtidig hændte det at nogen kjøbmenn seilet forbi Selja og så en klar lyssøile stige op mot himlen. De blev nysgjerrige, nærmet sig lyssøilen og fant under den en menneskeskalle som utsendte en vidunderlig vellugt. De tok skallen med sig og seilet til Trøndelag. De var hedninger, men blev omvendt og lot sig døpe og forteller siden om lyssøilen og sit funn. På kongens bud blir skallen hentet, biskoppen mottar den med ærefrygt og legger den med stor hæder blant sine relikvier.
 Andre meldinger kommer så om martyrerne, andre fra samme ø forteller at de har sett det samme. På biskoppens anmodning drar kongen til øen, og på dens vestside finner han at et ganske stort fjell var styrtet ned.

@@ Linje 148: / Linje 148: @@
-:*) Funn av hodeskalle og ben, helgenerklæring for dem og dyrkelse av Seljumennene.
+:* Funn av hodeskalle og ben, helgenerklæring for dem og dyrkelse av Seljumennene.
-:*) Forbindelsen av dem med Sunnivalegenden.
+:* Forbindelsen av dem med Sunnivalegenden.
-:*) Funnet av Sunnivas lik og Sunnivadyrkelsen.
+:* Funnet av Sunnivas lik og Sunnivadyrkelsen.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 8. sep. 2020 kl. 09:29
Linje 197:		Linje 197:
	[[Kategori:Tekster på norsk]]		[[Kategori:Tekster på norsk]]
	[[Kategori:Just Bing]]		[[Kategori:Just Bing]]
		+	[[Kategori:Knut Rage]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 8. sep. 2020 kl. 09:27
Linje 137:		Linje 137:


−	[[Fil:Selje kloster Mikaelskirken.jpg\|thumb\|Mikalelskirken, hulen der Sunniva og Seljumennene etter sagnet ble skjult for forfølgerne. Commons.]] Ved analyse av teksterne har vi nådd til følgende	+	[[Fil:Selje kloster Mikaelskirken.jpg\|thumb\|Mikalelskirken, hulen der Sunniva og Seljumennene etter sagnet ble skjult for forfølgerne. Commons.]] Ved analyse av teksterne har vi nådd til følgende resultat:
−	resultat:

	Vi finner i Odd Munks Olav Tryggvasons saga kap. 18, 19 den oprinnelige kilde. Det er en helgenberetning om funn av menneskerester, deres hellighetsforkyndelse og deres dyrkelse, men uten helgenroman. Det er historien om Seljumanna-dyrkelsen uten tilsetning.		Vi finner i Odd Munks Olav Tryggvasons saga kap. 18, 19 den oprinnelige kilde. Det er en helgenberetning om funn av menneskerester, deres hellighetsforkyndelse og deres dyrkelse, men uten helgenroman. Det er historien om Seljumanna-dyrkelsen uten tilsetning.

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
-<center><big>'''Sunnivalegenden</big>
+<center><big>'''Sunnivalegenden<br></big>
 <br>Av '''Just Bing'''
+<br>''Innledning ved Knut Rage''
 <br><br>''Historisk Tidsskrift''<br>Utgitt av Den norske historiske forening<br>Kristiania<br>1924</center>