JJ.Sandal på 22. feb. 2016 kl. 20:53

2016-02-22T20:53:44Z

JJ.Sandal på 25. des. 2013 kl. 15:13

2013-12-25T15:13:07Z

JJ.Sandal: Synd i Gamal Norsk Homiliebok.

2013-01-14T10:46:30Z

Synd i Gamal Norsk Homiliebok.

Vis endringer

@@ Linje 149: / Linje 149: @@
 <br>''Gamal Norsk Homiliebok''. 1966. utg. Indrebø, G. Oslo.
 <br>Hjelde, O. 1990. ''Norsk preken i det 12. århundre''. Oslo.
-<br>Hjelde, O. 1995. ''[http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&a=383948&g=16861834&url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=92897 Kirkens budskap i sagatiden]''. Oslo.
+<br>Hjelde, O. 1995. ''Kirkens budskap i sagatiden''. Oslo.
 <br>KLNM = ''Kulturhistorisk leksikon for norrøn middelalder'' I-XXII. 1956-1978. Oslo.

@@ Linje 61: / Linje 61: @@
 <br>&nbsp;&nbsp; Ein kan ikkje seia noko bastant om kor mange ''hovudsynder'' dei rekna med, eller kva synder dette var. Eit fellesteikn var at desse syndene var abstrakte, mentale konstruksjonar. Det er vonde tankar som fører til konkrete syndige handlingar. Synda vert fullbyrda gjennom tre stadium; tanke - begjær - handling. Dette tyder også at dersom eit menneske skal unngå å synda må det ikkje ha syndige tankar. At hovudsyndene ikkje nødvendigvis var knytte til talet åtte, ser ein i «Moralpreiken I» som ramsar opp ei rekkje ugjerningar som hovudsynder:
-<blockquote>Og disse er hovedsyndene; tyveri og ran fra kirker, manndrap, langsinne, misunnelse, hovmod, selvgodhet, hor, drikk, tyveri og all slags urettferdighet, sedløshet, mened, bestikkelse og tro på trollkjerringer og all deres gjerninger, legeråd eller spådommer.</blockquote>
+<blockquote>
 Den teologiske definisjonen av hovudsynder var, som nemnt, syndige tankar som kan manifistera seg i handlingar. Men i denne preika er det også kome med konkrete handlingar. Finn Hodnebø meiner at denne lista i tillegg til dei åtte hovudsyndene også baserer seg på dei eldre, konkrete dødssyndene (KLNM VII:158). I så fall kan det tyde på at dei to tradisjonane frå oldyrkja med hovudsynder og dødssynder har levd parallelt vidare, men truleg med hovudvekt på den abstrakte varianten.
@@ Linje 96: / Linje 98: @@
 <br>&nbsp;&nbsp; 3) Når sjela viser svak vilje, vil dette føra til ''hor'' som er den tredje hovudlasta. Hor fører til:
-<blockquote>sinnets blindhet, øynenes, ja hele legemets ustadighet, tøylesløs kjærlighet, ofte livsfare, skamløshet, kåthet og frekk spøk, begjær og all slags tøylesløshet, uvilje mot Guds bud, en avmektig vilje og begjær etter alt som er oss forbudt, likegladhet overfor det fremtidige liv og fristelsene i det jordiske.</blockquote>
+<blockquote>
 Kristendomen innførte eit verdiskilje mellom kropp og sjel, der sjela var den mest verdifulle. Kroppen har lyster i seg som krev syndige handlingar. Sjela har evner til å syna styrke, og ho skal vera "vår legemes dronning og herske over legemet." Også teksten «Striden mellom legemet og sjelen» framhevar maktforholdet mellom desse to. Hor er den norrøne termen for ''ekteskapsbrot''. Dette tyder at ein gift person har eit seksuelt forhold utanom ekteskapet. For kyrkja var ekteskapet eit sakrament innsett av Gud.
@@ Linje 119: / Linje 123: @@
 Himmel og helvete var viktige faktorar i den kristne bodskapen. Dei gode kristne dydane og gjerningane skulle verta løna med ein plass blant dei salige i himmelen. Himmelen vart dermed det lokkemiddelet kyrkja nytta når dei reklamerte for eit kristent levesett. Slik vert himmelen skildra i "Moralpreike IV":
-<blockquote>Der er evig liv og uutslukkelig lys, der er munterhet og glede og allslags pryd, prakt og uendelig herlighet uten ende, der blir en hverken syk eller gammel, der er hverken sult eller tørst, sut eller sorg, der elsker enhver sin neste som seg selv. Der skal alle de dode i all evighet se Gud, og for alltid leve med ham og hans engler.</blockquote>
+<blockquote>
 Men, preikene har også ei eiga skildring av pinslene i helvete, som vert sette i opposisjon til gledene i himmelen. Gud straffar dei som syndar utan å angra for ugjerningane sine, og helvete skulle med det fungera som eit prevantiv mot synd. "Jul I" har ei skildring av himmelen, nesten lik den ein finn i "Moralpreike IV", som er langt meir attraktiv enn den skildringa preika gjev av helvete:
-<blockquote>For slik er helvete med alle dets djevler til, der er skrik og gråt, sult og tørst og fortærende ild, syv ganger varmere enn den heteste ild en kan tenne i dennne verden. Der er evig mørkre uten lys, alderdom uten ungdom. Og selv om det på hvert menneske satt hundre hoder, og hvert hode hadde hundre tunger, som alle var av jern, og som alle talte fra jordens opphav inntil verdens ende, så kunne de likevel ikke skildre alt det vonde som helvete rommer.</blockquote>
+<blockquote>
 Det er ein vanleg struktur i dei preikene som særskild omhandlar synd å fyrst rekna opp dyder og laster, for så å skildra himmel og helvete, for til slutt å be menneska sjølve om å velja side. Dei andre preikene i homilieboka, som også har denne moraliseringa, nøyer seg med å minna på om himmelen og helvete utan å definera nærare korleis det utarta seg å vera på den eine eller den andre staden.
@@ Linje 143: / Linje 151: @@
 <br>Hjelde, O. 1995. ''[http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&a=383948&g=16861834&url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=92897 Kirkens budskap i sagatiden]''. Oslo.
 <br>KLNM = ''Kulturhistorisk leksikon for norrøn middelalder'' I-XXII. 1956-1978. Oslo.
 [[Kategori:Alfabetisk indeks]]

Synd i Gamal Norsk Homiliebok - Revisjonshistorikk

JJ.Sandal på 22. feb. 2016 kl. 20:53

JJ.Sandal på 25. des. 2013 kl. 15:13

JJ.Sandal: Synd i Gamal Norsk Homiliebok.