Tolkien og norrøn mytologi - Revisjonshistorikk

Knut på 12. nov. 2024 kl. 09:13

2024-11-12T09:13:09Z

Knut på 12. nov. 2024 kl. 09:06

2024-11-12T09:06:24Z

Knut: /* Middle Earth - det norrøne Midgard */

2024-01-16T12:28:30Z

Middle Earth - det norrøne Midgard

Jesper på 24. nov. 2022 kl. 16:07

2022-11-24T16:07:46Z

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2022-11-24T16:06:35Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 24. nov. 2022 kl. 16:05

2022-11-24T16:05:02Z

Knut: /* En vikingklubb i Leeds og en heftig diskusjon */

2022-11-24T10:32:28Z

En vikingklubb i Leeds og en heftig diskusjon

Knut: /* Dverger, alver, drager og orker */

2022-11-24T10:31:04Z

Dverger, alver, drager og orker

Knut på 24. nov. 2022 kl. 09:30

2022-11-24T09:30:51Z

Knut: /* Middle Earth - det norrøne Midgard */

2022-11-24T09:22:48Z

Middle Earth - det norrøne Midgard

@@ Linje 15: / Linje 15: @@
-<big>'''Tolkien og norrøn mytologi</big>
+<big>'''Tolkien og norrøn mytologi'''</big>
-<br>'''Knut Rage'''
+<br>Knut Rage
 Tysnes<br>© 2022</center>

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 <center>
 <big>'''Tolkien og norrøn mytologi</big>
 <br>'''Knut Rage'''
 Tysnes<br>© 2022</center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 16. jan. 2024 kl. 12:28
Linje 149:		Linje 149:

	Også Skirners reise (fortalt om i [[Skirnesmål]] i Den yngre Edda) gjennom tåkefjellene, der han må ta seg varsomt frem på grunn av kjempene som holder til i fjellene og trollhulene, går igjen i Tolkiens mytologi.		Også Skirners reise (fortalt om i [[Skirnesmål]] i Den yngre Edda) gjennom tåkefjellene, der han må ta seg varsomt frem på grunn av kjempene som holder til i fjellene og trollhulene, går igjen i Tolkiens mytologi.
−
−
−	~~[[Fil:01 - Kort over hele Midgård (Tolkien) - på dansk.jpg\|thumb\|center\|600px\|'''Kart over Midgard (fra Tolkiens verden) i Solens Tredje Alder. (Illustrasjon: Morten Tolkienfan, 2020. Commons.)''']]~~
−

	Tolkiens mytologiske geografi følger altså det norrøne mytologiske kartet, med innslag av angelsaksiske og germanske sagn underveis, men bare et stykke på vei. Muspelheim var et sted sør i Midgard hvor det brant hete bål. Det var et sted med stekende varme og ikke bebodd av mennesker. Denne verdenen forekommer ikke i Tolkiens mytologi. Det ser ut til at Middle Earth er begrenset av Angband mot nord og den brennhete verden i sør.		Tolkiens mytologiske geografi følger altså det norrøne mytologiske kartet, med innslag av angelsaksiske og germanske sagn underveis, men bare et stykke på vei. Muspelheim var et sted sør i Midgard hvor det brant hete bål. Det var et sted med stekende varme og ikke bebodd av mennesker. Denne verdenen forekommer ikke i Tolkiens mytologi. Det ser ut til at Middle Earth er begrenset av Angband mot nord og den brennhete verden i sør.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 24. nov. 2022 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
−
−
	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"		{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
	\|- style="background-color:#e9e9e9"		\|- style="background-color:#e9e9e9"

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 24. nov. 2022 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Fil:~~J. R. R~~. Tolkien~~, ca~~. ~~1925.jpg~~\|thumb\|~~John Ronald Reuel Tolkien (1892-1973). Fotografi fra 1925. (Commons.)~~]]	+
		+
		+	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Tolkien og norrøn mytologi]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}
		+
		+
		+	[[Fil:Knut Rage.png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage]]
		+
	<center>		<center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 24. nov. 2022 kl. 16:05
Linje 1:		Linje 1:
−		+	[[Fil:J. R. R. Tolkien, ca. 1925.jpg\|thumb\|John Ronald Reuel Tolkien (1892-1973). Fotografi fra 1925. (Commons.)]]
−
−	~~{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !!~~ [[Fil:~~Norsk~~.~~gif~~\|~~32px~~\|~~link=~~Tolkien ~~og norrøn mytologi]] !! !! !!~~
−	\|-
−	\|}
−
−
−	~~[[Fil:Knut Rage~~.~~png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage~~]]
−
	<center>		<center>

@@ Linje 60: / Linje 60: @@
 Vikingklubben ble enormt populær blant studentene. Det ble til og med gitt ut en diktantologi med tittelen "Northern Venture", "Nordiske eventyr".
-I 1925 var Tolkien tilbake i Oxford. I det ytre var dette og de nærmeste årene en tid da ingenting hendte. Tolkien levde et stille og bortimot anonymt liv som en ganske ordinær oxfordprofessor, med West Midland-dialekten og middelalderengelsk som fagområde. Det var i disse årene han skrev "Hobbiten", og senere "Ringenes herre", som i dag, nesten hundre år senere, har gledet millioner av lesere.
+[[Fil:The Hobbit - title page of first American print.jpg|thumb|Tittelsiden i den første amerikanske utgaven av "Hobbiten" 1938. (Foto: Daniel R. Strebe, 2004. Commons.)]]I 1925 var Tolkien tilbake i Oxford. I det ytre var dette og de nærmeste årene en tid da ingenting hendte. Tolkien levde et stille og bortimot anonymt liv som en ganske ordinær oxfordprofessor, med West Midland-dialekten og middelalderengelsk som fagområde. Det var i disse årene han skrev "Hobbiten", og senere "Ringenes herre", som i dag, nesten hundre år senere, har gledet millioner av lesere.
 Her dannet han en ny forening, med vikingklubben i Leeds som forbilde. Medlemmene møttes noen kvelder hver termin for å lese og drøfte islandske sagaer. Et av medlemmene var en annen kommende berømt forfatter, som i likhet med Tolkien hadde en dyp forankring i sin kristne tro, og som - også i likhet med Tolkien - skrev fortellinger som i dag går under merkelappen "fantasy", nemlig C. S. Lewis. I 1949 ga han ut den første av Narnia-bøkene.
@@ Linje 68: / Linje 68: @@
 Tolkien hadde en ganske bestemt tanke med disse sammenkomstene. Han ville gjerne lære sine kolleger å sette pris på det norrøne språket, norrøn litteratur - og, fremfor alt, ''Edda-diktningen''.
-[[Fil:The Hobbit - title page of first American print.jpg|thumb|Tittelsiden i den første amerikanske utgaven av "Hobbiten" 1938. (Foto: Daniel R. Strebe, 2004. Commons.)]] Forut for at denne klubben, som fikk navnet "Kolbitar",  ble dannet, hadde Tolkien fremprovosert en heftig diskusjon, for ikke å si krangel. En av hans argeste motstandere i denne diskusjonen var C.S. Lewis. Det handlet om en revidering av læreplanen for hovedfag i engelsk ved universitetet i  Oxford. Etter Tolkiens mening ble det brukt altfor mye tid på kjedelige og uviktige diktere som William Shakespeare, som Lewis satte meget høyt. I stedet mente Tolkien at elevene burde lese Snorre Sturlason - og ikke bare Snorre, men også Edda-diktene og islendingesagaene, og de skulle leses på originalspråket, på norrønt.
+Forut for at denne klubben, som fikk navnet "Kolbitar",  ble dannet, hadde Tolkien fremprovosert en heftig diskusjon, for ikke å si krangel. En av hans argeste motstandere i denne diskusjonen var C.S. Lewis. Det handlet om en revidering av læreplanen for hovedfag i engelsk ved universitetet i  Oxford. Etter Tolkiens mening ble det brukt altfor mye tid på kjedelige og uviktige diktere som William Shakespeare, som Lewis satte meget høyt. I stedet mente Tolkien at elevene burde lese Snorre Sturlason - og ikke bare Snorre, men også Edda-diktene og islendingesagaene, og de skulle leses på originalspråket, på norrønt.
 Lewis kunne til en viss grad følge Tolkien i dette resonnementet. De møttes jo jevnlig for å lese islandske sagaer sammen. Lewis hadde lest de mytologiske fortellingene fra Snorres Edda på engelsk som gutt. "Jeg fant de norrøne mytene mer overbevisende – som historier – enn til og med Bibelen."<ref> Nancy Marie Brown:  Song of the Vikings. Snorri and the Making of Norse Myths. Palgrave Macmillan, 2012.</ref>. I likhet med Tolkien ble Lewis tiltrukket av den nordiske kulturen: av den norrøne mytologiens skildringer av drager og dverger, vakre alver og varulver, vandrende trollmenn og troll som ble til stein, av menn som med et bittert mot som sto fast på sin rett og på det godes side, selv når det ikke var det minste håp i sikte.

@@ Linje 104: / Linje 104: @@
 ===Drager===
-[[Fil: Ring44.jpg|thumb|Sigurd dreper dragen Fåvne. (Illustrasjon: Arthur Rackham, 1911. Commons.)]I tillegg til dverger og alver inntar drager stor plass i Tolkiens fortellinger, som de også har hatt i folketro, eventyr og sagaer like tilbake til middelalderen og før den tid også - i "Tusen og én natt", ja, like tilbake til det gamle Babylon.
+[[Fil: Ring44.jpg|thumb|Sigurd dreper dragen Fåvne. (Illustrasjon: Arthur Rackham, 1911. Commons.)]]I tillegg til dverger og alver inntar drager stor plass i Tolkiens fortellinger, som de også har hatt i folketro, eventyr og sagaer like tilbake til middelalderen og før den tid også - i "Tusen og én natt", ja, like tilbake til det gamle Babylon.
 Dragen er et ildssprutende,  edderspyende vesen, og ofte en nidkjær vokter av fabelaktige skatter. Den kan fly, svømme, krype og grave seg frem under jorden, og holder som regel til på øde, utilgjengelige steder. Den som dreper dragen blir usårlig, og kan selve vinne usynlighet og evnen til å fly. Og blir naturligvis herre over dragens store skatt.

@@ Linje 184: / Linje 184: @@
 :*Martin Wettstein: Old Norse elements in the work of J.R.R. Tolkien. Academia.com
-  ==Fotnoter==
+==Fotnoter==
 <references/>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 24. nov. 2022 kl. 09:22
Linje 153:		Linje 153:


−	[[Fil:01 - Kort over hele Midgård (Tolkien) - på dansk.jpg\|center\|600px\|~~<center>~~'''Kart over Midgard (fra Tolkiens verden) i Solens Tredje Alder. (Illustrasjon: Morten Tolkienfan, 2020. Commons.)'''~~</center>~~]]	+	[[Fil:01 - Kort over hele Midgård (Tolkien) - på dansk.jpg\|thumb\|center\|600px\|'''Kart over Midgard (fra Tolkiens verden) i Solens Tredje Alder. (Illustrasjon: Morten Tolkienfan, 2020. Commons.)''']]