Andreas Faye biografi

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Andreas Faye (1802-1869). Maleri av Christiane Schreiber, 1861. Commons.
Biografisk oversigt

Andreas Faye
(1802-1869)


Andreas Faye (født 5. oktober 1802 på Bragernes, død 5. mai 1869) var en norsk prest og folkeminnesamler, historiker og stortingsmann. Han er kjent for Norske Sagn 1833 (2. utgave Norske Folke-Sagn 1844), den første samling av folkeminner som utkom i Norge. Han satt på Stortinget en periode..

Det var opprinnelig bestemt at han skulle til sjøs, men sogneprest Wettergren i Borre, som underviste ham, fikk faren til å la ham studere. I 1817 begynte han ved Drammens skole, og 1823 ble han student med laud. Fra nyttår 1826 til juli 1827 var han konstituert timelærer ved samme skole. I juni 1828 tok han teologisk embetseksamen med laud.

I januar 1829 ble han så ansatt som lærer ved Arendals Middelskole før han 12. mars 1833 ble utnevnt til sogneprest i Holt. 1839 ble han dessuten forstander og førstelærer ved det nyopprettede Christianssands Stifts Lærerseminarium, og regnes derfor som første rektor på det nyopprettede Universitetet i Agder. Han ble værende i disse stillingene inntil han 27. august 1860 ble sogneprest i Sande. 16. januar 1864 ble han dessuten prost i Nordre Jarlsberg prosti.

I 1831 foretok han for egen regning en reise til Danmark, Tyskland, Italia og Frankrike. På denne reisen besøkte han universitetsforelesninger (for eksempel av Schleiermacher og Neander i Berlin), oppsøkte Goethe i Weimar, og satte seg inn i allmueskolevesenet i Preussen og Sachsen. Etter hjemkomsten var han med på å stifte Arendals Museum og offentlige Bibliothek i 1832. Fra 1835 til 1841 var han formann i Nedenæs og Robygdelagets Amts Landhusholdningsselskab. Han var dessuten medlem av formannskapet i Holt, og var 1842 stortingsrepresentant. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1831 og av Det Norske Videnskaps-Akademi i Kristiania 1864.

Hans Norske Sagn fra 1833 var den første folkloristiske bok som utkom i Norge. Dette var det første målrettede innsamling «med den hensikt å hente opp fra folkedypet et kulturstoff for senere anvendelse i kulturpolitisk arbeid» ifølge Bjarne Hodne. I arbeidet med sagnene var Faye inspirert av Brødrene Grimms Deutsche Sagen fra 1816, og som norsk pionerverk kom Norske Sagn med referanser til gresk og norrøn mytologi, og til allerede utgitte folkloristiske tradisjonssamlinger fra Norges naboland. Faye bearbeidet stoffet (ifølge Hodne) med opplysningstidens perspektiv og Faye var trolig også påvirket av Goethe som han møtte i 1831. Senere folklorister kom på bakgrunn av Asbjørnsen og Moes utgivelser til å oppfatte Fayes stil som en noe tørr, skriftspråklig gjengivelse av de muntlige kildene. Fayes utgivelser var omkring ti år tidligere. Asbjørnsen og Moes bruk av særnorske ord og en mer nasjonal setningsbygning kom til etter hvert.

Fayes samling vakte interesse for norske folkeminner i de ledende vitenskapelige kretser. Professor P.A. Munch var interessert i innsamling, utgivelse og vitenskapelig forskning over norsk tradisjonsstoff, men kom til å vende seg mot Faye. P.A. Munch ga Norske Sagn svært negativ anmeldelse i bladet Vidar.[2] Henrik Wergeland og P. Chr. Asbjørnsen sendte Faye tekster til neste opplag av Norske Folke-Sagn (1844). Faye viste sin begeistring for Asbjørnsens stoff ved på spøk å utnevnte ham til «overordentlig Sagn-Ambassadør».

Både Asbjørnsen og Moe ble inspirert til å ta fatt på arbeidet med innsamling, gjenfortelling, granskning og utgivelse av eventyr og sagn gjennom sin kontakt med Andreas Faye. Faye har i ettertid havnet i skyggen av Asbjørnsen og Moe, og Moe blir stadig oppfattet som grunnleggeren av norsk folkloristikk.


- Redigert fra norsk Wikipedia

Ekstern lenke

- Andreas Faye, Historiker og folkeminnesamler (1802–69)
- Artikkel om Andreas Faye i Norsk biografisk leksikon