Niflungernes død

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► Original.gif Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif


Eddadigte


Niflungernes død

Dráp Niflunga


oversat af Jesper Lauridsen

Heimskringla.no

© 2020



Tekstgrundlaget for denne oversættelse er Finnur Jónsson: De gamle Eddadigte G. E. C. Gads Forlag, København, 1932.


Detalje af billedsten fra 7-800 tallet fundet ved Hunninge på Gotland. Måske illustrerer den Gunnar og Høgnes møde med kong Atle.

Gunnar og Høgne satte sig derefter i besiddelse af alt guldet fra Fafners arv. Der var da ufred mellem gjukungerne og Atle. Han beskyldte gjukungerne for at have forvoldt Brynhilds død. Et forligsvilkår var, at han blev gift med Gudrun, og de gav hende en glemselsdrik, inden hun sagde ja til at gifte sig med Atle. Atles sønner med Gudrun var Erp og Eitil, mens Svanhild var datter af Sigurd og Gudrun.

Kong Atle sendte Vinge eller Knefrød med en indbydelse til Gunnar og Høgne. Gudrun vidste, at dette var et bedrag, og hun skrev til dem med runer, at de ikke skulle komme, og som et jærtegn sendte hun Høgne ringen Andvareseje omviklet med ulvehår.

Gunnar havde bejlet til Atles søster Oddrun, men han fik hende ikke. Så blev han gift med Glaumvør, mens Høgne blev gift med Kostbera. Deres sønnar var Solar og Snævar og Gjuke.

Og da gjukungerne kom til Atle, ville Gudrun have sine sønner til at bede ham om at skåne gjukungerne, men det afslog de. Høgne fik hjertet skåret ud, mens Gunnar blev sat i ormegården. Han spillede på en harpe og dyssede slangerne i søvn, men en hugorm bed ham i leveren.