Forskjell mellom versjoner av «6. Av Hávámál»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Av Hávámál)
 
m
 
(En mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:
 
::Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest.
 
::Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest.
  
−
::'''1.''' Gáttir allar,
+
::'''1.''' [Gáttir allar,
 
::áðr gangi fram,<ref>''áðr g. fram'' før man (fra døren) går frem (på gulvet).</ref>
 
::áðr gangi fram,<ref>''áðr g. fram'' før man (fra døren) går frem (på gulvet).</ref>
 
::um skoðask<ref>''gáttir allar um skoð. sk.'' (= ''skyli skoða um sik a. g.'') man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.</ref> skyli,
 
::um skoðask<ref>''gáttir allar um skoð. sk.'' (= ''skyli skoða um sik a. g.'') man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.</ref> skyli,
Linje 31: Linje 31:
  
  
−
::'''3.''' Elds er þ&#491;rf<ref>''elds er þ&#491;rf þeims'' (''= þeim er'') til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).</ref>
+
::'''3.''' [Elds er þ&#491;rf
−
::þeims inn er kominn
+
::þeims<ref>''elds er þ&#491;rf þeims'' (''= þeim er'') til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).</ref> inn er kominn
 
::ok á kné kalinn;
 
::ok á kné kalinn;
 
::matar ok váða
 
::matar ok váða
Linje 44: Linje 44:
 
::berrat<ref>I ''berrat, vegra, era er at (a)'' nekt. part. «ikke».</ref> maðr brautu at
 
::berrat<ref>I ''berrat, vegra, era er at (a)'' nekt. part. «ikke».</ref> maðr brautu at
 
::en sé<ref>''sé'' pres. konj. av ''vera''.</ref> mannvit mikit;
 
::en sé<ref>''sé'' pres. konj. av ''vera''.</ref> mannvit mikit;
−
::auði betra<ref>''auði betra'' bedre enn rikdom; [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 f]].</ref>
+
::[auði betra<ref>''auði betra'' bedre enn rikdom; [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 f]].</ref>
 
::þykkir þat í úkunnum stað;
 
::þykkir þat í úkunnum stað;
 
::slíkt er válads vera.<ref>''válaðs vera'' den trengendes tilhold.</ref>
 
::slíkt er válads vera.<ref>''válaðs vera'' den trengendes tilhold.</ref>
Linje 50: Linje 50:
  
 
::'''11.''' Byrði betri
 
::'''11.''' Byrði betri
−
::berrat maðr brautu at<ref>''brautu at'' på veien; ''velli at'' på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).</ref>
+
::berrat maðr [brautu at<ref>''brautu at'' på veien; ''velli at'' på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).</ref>
 
::en sé mannvit mikit;
 
::en sé mannvit mikit;
 
::vegnest verra
 
::vegnest verra
Linje 57: Linje 57:
  
  
−
::'''12.''' Era svá gótt
+
::'''12.''' Era [svá gott
 
::sem gott kveða,<ref>''svá gott sem gott kv.'' (sc. ''vera'') så godt som de (man) sier at det er godt.</ref>
 
::sem gott kveða,<ref>''svá gott sem gott kv.'' (sc. ''vera'') så godt som de (man) sier at det er godt.</ref>
 
::&#491;l alda<ref>''alda'' av ''&#491;ld''.</ref> sonum;
 
::&#491;l alda<ref>''alda'' av ''&#491;ld''.</ref> sonum;
 
::því at færa veit,
 
::því at færa veit,
 
::er fleira drekkr,
 
::er fleira drekkr,
−
::síns til geðs<ref>''vita til síns geðs = vita til sín'' sanse sig, være ved samling.</ref> gumi.
+
::[síns til geðs<ref>''vita til síns geðs = vita til sín'' sanse sig, være ved samling.</ref> gumi.
  
  
Linje 68: Linje 68:
  
 
::'''20.''' Gráðugr halr,
 
::'''20.''' Gráðugr halr,
−
::nema geðs viti,<ref>''nema geðs viti'' hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).</ref>
+
::[nema geðs viti,<ref>''nema geðs viti'' hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).</ref>
 
::etr sér aldrtrega;
 
::etr sér aldrtrega;
−
::oft fær hl&#339;gis,<ref>''opt fær magi heimsk. m. hl&#339;gis'' ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.</ref>
+
::[oft fær hl&#339;gis,
 
::er með horskum kemr,
 
::er með horskum kemr,
−
::manni heimskum magi.
+
::manni heimskum magi.<ref>''opt fær magi heimsk. m. hl&#339;gis'' ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.</ref>
  
  
Linje 79: Linje 79:
 
::ok ganga þá af grasi;
 
::ok ganga þá af grasi;
 
::en úsviðr maðr
 
::en úsviðr maðr
−
::kann ævagi
+
::[kann ævagi
 
::síns um mál maga.<ref>''kann ævagi síns maga mál'' kjenner aldri sin maves mål; ''um'' utf. part.</ref>
 
::síns um mál maga.<ref>''kann ævagi síns maga mál'' kjenner aldri sin maves mål; ''um'' utf. part.</ref>
  
Linje 86: Linje 86:
  
 
::'''23.''' Úsviðr maðr
 
::'''23.''' Úsviðr maðr
−
::vakir um allar nætr<ref>''um allar nætr'' hele nettene igjennem.</ref>
+
::vakir [um allar nætr<ref>''um allar nætr'' hele nettene igjennem.</ref>
 
::ok hyggr at hvívetna:
 
::ok hyggr at hvívetna:
 
::þá er móðr
 
::þá er móðr
 
::er at morni<ref>''morni'' av ''morginn''; [[Grammatiske supplementer|G. S. 6.]]</ref> kemr,
 
::er at morni<ref>''morni'' av ''morginn''; [[Grammatiske supplementer|G. S. 6.]]</ref> kemr,
−
::allt er víl, sem var.<ref>''alt er víl, sem var'' alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.</ref>
+
::[allt er víl, sem var.<ref>''alt er víl, sem var'' alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.</ref>
  
  
 
::'''25.''' Úsnotr maðr
 
::'''25.''' Úsnotr maðr
−
::hyggr<ref>''hyggr sér vera'' etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.</ref> sér alla vera
+
::[hyggr sér alla vera<ref>''hyggr sér vera'' etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.</ref>
 
::viðhlæjendr vini;
 
::viðhlæjendr vini;
 
::þá þat finnr,
 
::þá þat finnr,
Linje 106: Linje 106:
 
::engi þat veit,
 
::engi þat veit,
 
::at hann ekki kann,
 
::at hann ekki kann,
−
::nema hann mæli til mart;<ref>''til mart'' altfor meget; [[Grammatiske supplementer|G. S. 23]].</ref>
+
::nema hann mæli [til mart;<ref>''til mart'' altfor meget; [[Grammatiske supplementer|G. S. 23]].</ref>
−
::veit-a<ref>''veit-a maðr'' etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).</ref> maðr
+
::[veit-a maðr<ref>''veit-a maðr'' etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).</ref>
 
::hinn er vætki veit,
 
::hinn er vætki veit,
 
::þótt hann mæli til mart.
 
::þótt hann mæli til mart.
Linje 120: Linje 120:
  
  
−
::'''35.''' Ganga skal,<ref>''ganga skal'' sc. ''gestr''.</ref>
+
::'''35.''' [Ganga skal,<ref>''ganga skal'' sc. ''gestr''.</ref>
 
::skala gestr vera
 
::skala gestr vera
 
::ey í einum stað:
 
::ey í einum stað:
Linje 128: Linje 128:
  
  
−
::'''36.''' Bú er betra,
+
::'''36.''' [Bú er betra,
 
::þótt búkot sé,<ref>''bú er betra, þótt búkot sé'' et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.</ref>
 
::þótt búkot sé,<ref>''bú er betra, þótt búkot sé'' et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.</ref>
 
::halr<ref>''halr'' herre.</ref> er heima hverr;
 
::halr<ref>''halr'' herre.</ref> er heima hverr;
−
::þótt tvær geitr<ref>''þótt tvær geitr'' etc. om man enn bare har to gjeter etc.</ref> eigi
+
::[þótt tvær geitr eigi<ref>''þótt tvær geitr'' etc. om man enn bare har to gjeter etc.</ref>
 
::ok taugreftan<ref>''taugreptr'' eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.</ref> sal,<ref>''sal'' her: hus.</ref>
 
::ok taugreftan<ref>''taugreptr'' eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.</ref> sal,<ref>''sal'' her: hus.</ref>
 
::þat er þó betra en b&#339;n.
 
::þat er þó betra en b&#339;n.
Linje 140: Linje 140:
 
::halr er heima hverr;
 
::halr er heima hverr;
 
::blóðugt er hjarta
 
::blóðugt er hjarta
−
::þeim er biðja<ref>''er biðja skal'' etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.</ref> skal
+
::þeim [er biðja skal<ref>''er biðja skal'' etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.</ref>
 
::sér í mál hvert matar.
 
::sér í mál hvert matar.
  
Linje 149: Linje 149:
 
::skal maðr vinr vera,
 
::skal maðr vinr vera,
 
::þeim ok þess vin;
 
::þeim ok þess vin;
−
::en úvinar síns<ref>''en úvinar síns'' etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.</ref>
+
::[en úvinar síns
 
::skyli engi maðr
 
::skyli engi maðr
−
::vinar vinr vera.
+
::vinar vinr vera.<ref>''en úvinar síns'' etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.</ref>
  
  
Linje 157: Linje 157:
 
::þanns þú vel trúir,
 
::þanns þú vel trúir,
 
::ok vill þú af hánum gott geta:
 
::ok vill þú af hánum gott geta:
−
::geði<ref>''geði blanda'' «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.</ref> skaltu við þann blanda
+
::[geði skaltu við þann blanda<ref>''geði blanda'' «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.</ref>
 
::ok gj&#491;fum skipta,
 
::ok gj&#491;fum skipta,
 
::fara at finna opt.
 
::fara at finna opt.
Linje 167: Linje 167:
 
::fagrt skaltu við þann mæla,
 
::fagrt skaltu við þann mæla,
 
::en flátt hyggja
 
::en flátt hyggja
−
::ok gjalda<ref>''gjalda við'' gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.</ref> lausung við lygi.
+
::ok [gjalda lausung við<ref>''gjalda við'' gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.</ref> lygi.
  
  
Linje 174: Linje 174:
 
::'''76.''' Deyr fé,
 
::'''76.''' Deyr fé,
 
::deyja frændr,
 
::deyja frændr,
−
::deyr sjálfr it sama;<ref>''deyr sj. it sama'' selv dør man like ens («ligervis»).</ref>
+
::[deyr sjálfr it sama;<ref>''deyr sj. it sama'' selv dør man like ens («ligervis»).</ref>
 
::en orðstírr
 
::en orðstírr
 
::deyr aldrigi,
 
::deyr aldrigi,
Linje 209: Linje 209:
 
'''Fotnoter'''
 
'''Fotnoter'''
 
<references />
 
<references />
 +
 +
{{DEFAULTSORT:Av Hávámál}}
  
 
[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
 
[[Kategori:Alfabetisk indeks]]

Nåværende revisjon fra 18. jun. 2018 kl. 10:37

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Oldnorsk lesebok for begynnere


6. Av Hávámál


Versemålet i Hávamál er som alm. i læredikt det såkalte ljóðaháttr (ljóð n. sang), en 6-linjet strofe, som består av 2 halvstrofer, hver på 3 verslinjer. Av disse verslinjer har de to første med hensyn til versføttenes og rimstavenes antall likhet med en «fjerding» i kviðuháttr (se ovenfor). Den tredje verslinje inneholder 3 (eller 2) versføtter og har 2 (eller 3) rimstaver.


____


Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest.
1. [Gáttir allar,
áðr gangi fram,[1]
um skoðask[2] skyli,
um skygnask skyli;
því at uvíst er at vita,
hvar úvinir sitja
á fleti fyrir.


3. [Elds er þǫrf
þeims[3] inn er kominn
ok á kné kalinn;
matar ok váða
er manni þǫrf,
þeim er hefir um fjall farit.


Forstand.
10. Byrði betri
berrat[4] maðr brautu at
en sé[5] mannvit mikit;
[auði betra[6]
þykkir þat í úkunnum stað;
slíkt er válads vera.[7]


11. Byrði betri
berrat maðr [brautu at[8]
en sé mannvit mikit;
vegnest verra
vegra[9] hann velli at
en sé ofdrykkja ǫls.


12. Era [svá gott
sem gott kveða,[10]
ǫl alda[11] sonum;
því at færa veit,
er fleira drekkr,
[síns til geðs[12] gumi.


Måtehold.
20. Gráðugr halr,
[nema geðs viti,[13]
etr sér aldrtrega;
[oft fær hlœgis,
er með horskum kemr,
manni heimskum magi.[14]


21. Hjarðir þat vitu,
nær þær heim skulu,
ok ganga þá af grasi;
en úsviðr maðr
[kann ævagi
síns um mál maga.[15]


Tåpelighet.
23. Úsviðr maðr
vakir [um allar nætr[16]
ok hyggr at hvívetna:
þá er móðr
er at morni[17] kemr,
[allt er víl, sem var.[18]


25. Úsnotr maðr
[hyggr sér alla vera[19]
viðhlæjendr vini;
þá þat finnr,
er at þingi kemr,
at hann á formælendr fá.[20]


27. Úsnotr maðr
er með aldir kemr,
þat er bazt at hann þegi;
engi þat veit,
at hann ekki kann,
nema hann mæli [til mart;[21]
[veit-a maðr[22]
hinn er vætki veit,
þótt hann mæli til mart.


34. Afhvarf mikit
er til ills vinar,
þótt á brautu búi;
en til góðs vinar
liggja gagnvegir,
þótt hann sé firr[23] farinn.


35. [Ganga skal,[24]
skala gestr vera
ey í einum stað:
ljúfr verðr leiðr,
ef lengi sitr
annars fletjum á.


36. [Bú er betra,
þótt búkot sé,[25]
halr[26] er heima hverr;
[þótt tvær geitr eigi[27]
ok taugreftan[28] sal,[29]
þat er þó betra en bœn.


37. Bú er betra,
þótt búkot sé,
halr er heima hverr;
blóðugt er hjarta
þeim [er biðja skal[30]
sér í mál hvert matar.


Vennskap.
43. Vin sínum
skal maðr vinr vera,
þeim ok þess vin;
[en úvinar síns
skyli engi maðr
vinar vinr vera.[31]


44. Veiztu, ef þú vin átt
þanns þú vel trúir,
ok vill þú af hánum gott geta:
[geði skaltu við þann blanda[32]
ok gjǫfum skipta,
fara at finna opt.


45. Ef þú átt annan,
þanns þú illa trúir,
vildu af honum þó gótt geta:
fagrt skaltu við þann mæla,
en flátt hyggja
ok [gjalda lausung við[33] lygi.


Eftermælet.
76. Deyr fé,
deyja frændr,
[deyr sjálfr it sama;[34]
en orðstírr
deyr aldrigi,
hveim er sér góðan[35] getr.


77. Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama;
ek veit einn
at aldri deyr:[36]
dómr um dauðan hvern.


____


Ordforklaringer: Str. 1-3. gátt f. falsen i dørkarmen; treskel. skoða (-aða) skue; betrakte. skygna (-aða) se; speide. flet n. gulv; værelse; hus. þǫrf f. trang; behov. kalinn adj. forfrossen. matr (gen. -ar) m. mat. váðir f. fl. klær.

Str. 10-12. byrðr f. (bøies som ermr) byrde. braut f. vei. mannvit n. forstand. auðr m. rikdom. úkunnr adj. ukjent. válaðr adj. nødlidende; elendig. vera f. væren; tilholdssted. vegnest n. reisekost; niste. vǫllr m. voll; mark. of drykkja f. for megen drikk. ǫl n. øl. ǫld f. tid; fl. poet. menneskeslekten; menneskene. geð n. sinn. gumi m. poet. mann.

Str. 20-21. gráðugr adj. grådig. halr m. poet. mann. aldrtregi m. død. hlœgi n. spott. horskr adj. klok; forstandig. heimskr adj. tåpelig, enfoldig. magi m. mave. hjǫrð f. hjord. úsviðr adj. uforstandig. ævagi poet. ingensinne; ikke. mál n. 1. mål; grense. 2. måltid.

Str. 23-27. hyggja (hugða) tenke. hvatvetna hvadsomhelst; G. S. 40. móðr adj. trett. víl n. møie; besvær; elendighet. viðhlæjandi m. en som viser en et smilende ansikt; G. S. 4. formælandi m. talsmann, forsvarer. baztr = beztr. nema undtagen; hvis ikke. vætki poet. = ekki intet.

Str. 34-37. afhvarf n. avstikker, avvei. gagnvegr m. gjenvei. ey adv. alltid. ljúfr adj. kjær. leiðr adj. ubehagelig; lei. bú n. bo; hus; gård. búkot n. lite hus; hytte. bœn f. bøn.

Str. 43-45. geta (gat, getinn) få. gjǫf f. gave. skipta (-ta) skifte; bytte; e-u. flár adj. falsk; svikefull. lausung f. upålitelighet; falskhet. lygi f. løgn.

Str. 76-77. orðs-tirr m. poet. hederlig omtale; ry; berømmelse. dómr m. dom.


Fotnoter

  1. ↑ áðr g. fram før man (fra døren) går frem (på gulvet).
  2. ↑ gáttir allar um skoð. sk. (= skyli skoða um sik a. g.) man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.
  3. ↑ elds er þǫrf þeims (= þeim er) til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).
  4. ↑ I berrat, vegra, era er at (a) nekt. part. «ikke».
  5. ↑ sé pres. konj. av vera.
  6. ↑ auði betra bedre enn rikdom; G. S. 57 f.
  7. ↑ válaðs vera den trengendes tilhold.
  8. ↑ brautu at på veien; velli at på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).
  9. ↑ vegra bærer ikke.
  10. ↑ svá gott sem gott kv. (sc. vera) så godt som de (man) sier at det er godt.
  11. ↑ alda av ǫld.
  12. ↑ vita til síns geðs = vita til sín sanse sig, være ved samling.
  13. ↑ nema geðs viti hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).
  14. ↑ opt fær magi heimsk. m. hlœgis ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.
  15. ↑ kann ævagi síns maga mál kjenner aldri sin maves mål; um utf. part.
  16. ↑ um allar nætr hele nettene igjennem.
  17. ↑ morni av morginn; G. S. 6.
  18. ↑ alt er víl, sem var alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.
  19. ↑ hyggr sér vera etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.
  20. ↑ á form. fá har få forsvarere.
  21. ↑ til mart altfor meget; G. S. 23.
  22. ↑ veit-a maðr etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).
  23. ↑ firr komp. av fjarri: temmelig langt.
  24. ↑ ganga skal sc. gestr.
  25. ↑ bú er betra, þótt búkot sé et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.
  26. ↑ halr herre.
  27. ↑ þótt tvær geitr etc. om man enn bare har to gjeter etc.
  28. ↑ taugreptr eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.
  29. ↑ sal her: hus.
  30. ↑ er biðja skal etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.
  31. ↑ en úvinar síns etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.
  32. ↑ geði blanda «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.
  33. ↑ gjalda við gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.
  34. ↑ deyr sj. it sama selv dør man like ens («ligervis»).
  35. ↑ góðan sc. orðstír.
  36. ↑ at aldri deyr; at = er.
Hentet fra «http://heimskringla.no/index.php?title=6._Av_Hávámál&oldid=47360»