Forskjell mellom versjoner av «Excurs II. Begyndelsen af Ragnarsdraapa»
(Excurs II. Begyndelsen af Ragnarsdraapa) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
[Skjǫldr er kallaðr] Ilja blað Hrungnis, Sem Bragi kvað: | [Skjǫldr er kallaðr] Ilja blað Hrungnis, Sem Bragi kvað: | ||
| − | <blockquote>Vilið, Hrafnketill, heyra | + | <blockquote> |
| + | Vilið, Hrafnketill, heyra | ||
<br>hvé hreingroit steini | <br>hvé hreingroit steini | ||
<br>Þrúðar skalk ok þengil | <br>Þrúðar skalk ok þengil | ||
| − | <br>þjófs ilja blað leyfa.</blockquote> | + | <br>þjófs ilja blað leyfa. |
| + | </blockquote> | ||
Bragi skáld kvað þetta um bauginn á skildinum: | Bragi skáld kvað þetta um bauginn á skildinum: | ||
| − | <blockquote>Nema svát góð ens gjalla | + | <blockquote> |
| + | Nema svát góð ens gjalla | ||
<br>gjǫld baugnafaz vildi | <br>gjǫld baugnafaz vildi | ||
<br>meyjar hjóls enn mæri | <br>meyjar hjóls enn mæri | ||
| − | <br>mǫgr Sigurðar Hǫgna.</blockquote> | + | <br>mǫgr Sigurðar Hǫgna. |
| + | </blockquote> | ||
Gerings Forandringer i sidste Halvstrophe er efter min Mening forfeilede. ''gjalla'' og ''gjǫld'' støttes ved ''Hvé skal galla gjǫldum'' i [[Haustlǫng (B1)|Haustlǫng]] (Sn. E. I, 306). ''hjóls'' viser, at ''baugnafaz'' er det rette. | Gerings Forandringer i sidste Halvstrophe er efter min Mening forfeilede. ''gjalla'' og ''gjǫld'' støttes ved ''Hvé skal galla gjǫldum'' i [[Haustlǫng (B1)|Haustlǫng]] (Sn. E. I, 306). ''hjóls'' viser, at ''baugnafaz'' er det rette. | ||
| Linje 39: | Linje 43: | ||
Dr. Falk mener, at de to Halvstropher hører umiddelbart sammen, og han foreslaar følgende efter mit Skjøn sandsynlige Læsning : | Dr. Falk mener, at de to Halvstropher hører umiddelbart sammen, og han foreslaar følgende efter mit Skjøn sandsynlige Læsning : | ||
| − | <blockquote>''Vilið, Hrafnketill, heyra,'' | + | <blockquote> |
| + | ''Vilið, Hrafnketill, heyra,'' | ||
<br>''hvé hreingroit steini'' | <br>''hvé hreingroit steini'' | ||
<br>''Þrúðar skalk ok þengil'' | <br>''Þrúðar skalk ok þengil'' | ||
| Linje 46: | Linje 51: | ||
<br>''gjǫld baugnafaz vildit'' | <br>''gjǫld baugnafaz vildit'' | ||
<br>''meyjar hjóls enn mæri'' | <br>''meyjar hjóls enn mæri'' | ||
| − | <br>''mǫgr Sigurðar Hǫgna.''</blockquote> | + | <br>''mǫgr Sigurðar Hǫgna.'' |
| + | </blockquote> | ||
Med ''nema — vildi-t'' sammenligner han Ísldr. 1: | Med ''nema — vildi-t'' sammenligner han Ísldr. 1: | ||
| − | <blockquote>''Bera skal líð fyr lýða'' | + | <blockquote> |
| + | ''Bera skal líð fyr lýða'' | ||
<br>''Lóðurs vinar, glóða'' | <br>''Lóðurs vinar, glóða'' | ||
<br>''hrafna vins nema hafni'' | <br>''hrafna vins nema hafni'' | ||
| − | <br>''hneigendr Dvalins veigum.''</blockquote> | + | <br>''hneigendr Dvalins veigum.'' |
| + | </blockquote> | ||
Med ''nema's svát — vildit'' = ''nema vildi-t'' jævnfører Falk [[Vellekla]] 20: ''þar's svát gramr . . . . varði''.<sup><span id="1">([[#Note1|1]])</span></sup> | Med ''nema's svát — vildit'' = ''nema vildi-t'' jævnfører Falk [[Vellekla]] 20: ''þar's svát gramr . . . . varði''.<sup><span id="1">([[#Note1|1]])</span></sup> | ||
Nåværende revisjon fra 25. des. 2013 kl. 16:12
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Sophus Bugge
1894
Begyndelsen af Ragnarsdraapa
Navnet Hrafnketill nævnes i Indledningen af Brages Ragnarsdraapa. Af denne Indledning anføres i Snorres Edda (I, 426 = II, 329) to Halvstropher:
[Skjǫldr er kallaðr] Ilja blað Hrungnis, Sem Bragi kvað:
Vilið, Hrafnketill, heyra
hvé hreingroit steini
Þrúðar skalk ok þengil
þjófs ilja blað leyfa.
Bragi skáld kvað þetta um bauginn á skildinum:
Nema svát góð ens gjalla
gjǫld baugnafaz vildi
meyjar hjóls enn mæri
mǫgr Sigurðar Hǫgna.
Gerings Forandringer i sidste Halvstrophe er efter min Mening forfeilede. gjalla og gjǫld støttes ved Hvé skal galla gjǫldum i Haustlǫng (Sn. E. I, 306). hjóls viser, at baugnafaz er det rette.
Man kan af Snorres Edda ikke se, om de anførte to Halvstropher hører umiddelbart sammen eller ei. Dette har Fortolkerne ikke bragt paa det rene. Nogle har forstaaet nema som Partikel, andre som Verbum.
Dr. Falk mener, at de to Halvstropher hører umiddelbart sammen, og han foreslaar følgende efter mit Skjøn sandsynlige Læsning :
Vilið, Hrafnketill, heyra,
hvé hreingroit steini
Þrúðar skalk ok þengil
þjófs ilja blað leyfa:
nema's svát góð ens gjalla
gjǫld baugnafaz vildit
meyjar hjóls enn mæri
mǫgr Sigurðar Hǫgna.
Med nema — vildi-t sammenligner han Ísldr. 1:
Bera skal líð fyr lýða
Lóðurs vinar, glóða
hrafna vins nema hafni
hneigendr Dvalins veigum.
Med nema's svát — vildit = nema vildi-t jævnfører Falk Vellekla 20: þar's svát gramr . . . . varði.(1)
Fotnoter:
(▲ etter fotnoten fører tilbake til teksten)
- Anm.: Strofe 29 i Finnur Jónssons Carmina Scaldica (1929) - (JJS) ▲
