Norge blir funnet
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
 |
 |
|||
|
||||||
|
Fundinn Noregr Oslo ⓒ 2016
Fornjot het en konge. Han hersket over Jotland[1] som kalles Finland og Kvenland. Det er øst for havbukten som går inn mot Gandvik,[2] den som også kalles for Helsingbotn.[3] Fornjot hadde tre sønner. En het Hle, som vi kaller Æge, - den andre Loge og den tredje Kåre. Han var far til Frost, far til Snø den gamle. Hans sønn var Torre. Torre hadde to sønner, Nor og Gor, og datteren Goe. Torre var en stor blotsmann. Hvert år hadde han blot ved midtvinter. Det ble kalt Torreblot. Derfra har måneden sitt navn.[4]
Det hendte en vinter ved Torreblot, at Goe ble borte. Hun ble lett etter, men hun var ingen sted å finne. Da måneden var over, ble det blotet igjen for å søke kunnskap om hvor Goe var å finne. Det kalte de Goeblot. Men blotet ga dem ingen opplysninger om hvor hun var å finne. Tre vintrer senere sverget brødrene at de skulle lete etter henne. Nor skulle søke på land, mens Gor skulle seile skip og lete på utskjær og øyer. Brødrene hadde et stort mannskap. Gor styrte skipene utetter Bottenhavet[5] og siden i Ålandshavet. Han lette mange steder i sveaskjærene og på alle øyene i Østersjøen, deretter i Østgøtaskjærgården.[6] Derfra seilte han til Danmark og lette på alle øyene der. Der fann han sine frender, etterkommere etter Hle den gamle fra Læsø.[7] Han fortsetter ferden videre, uten å finne søsteren Goe.
Nor, bror hans, ventet til snøen hadde lagt seg på heiene og det ble godt skiføre. Da dro han fra Kvenland langs havbukten, og kom til det stedet, der folket heter Lapper. Det er bortenfor Finnmark. Lappene ville nekte dem gjennomreise, og det kom til kamp. Nor og følget hans brukte mektige krefter og trolldomskunster. Lappene gikk fra vettet da de hørte krigsropene og da de så våpnene deres la de på flukt. Nor dro herfra vestover Kjølen. De var lenge borte, uten kontakt med andre mennesker, og de jaktet på dyr og fugler til mat. Omsider kom de der hvor vannet renner i vest fra fjellene. De fulgte elvene til sjøen, til de kom i en fjor stor som en havbukt. Der var det store bygder, og store daler åpnet seg opp fra fjorden. Folkene samlet seg til kamp mot Nor og følget hans. Det gikk som før. Folket ble enten drept eller flyktet, og Nor og mennene hans fór fram som ugress over åkeren. Nor fór rundt hele fjorden og la under seg alt land, og gjorde seg selv til konge over herredene innenfor fjorden.
Nor ble der sommeren over, til det begynte å snø i heiene. Da tok han veien videre, gjennom den dalen som går sørover fra fjorden. Den fjorden kaller vi nå for Trondheim.
Noen av mennene lot han ta den ytre ruten om Møre. Han la under seg alt land der han fór fram, og da han kommer sør over fjellet, som ligger sør for dalbunnen, søker han videre sørover gjennom dalene til han kommer til et stort vann de kaller Mjøsa. Han fikk da høre at mennene hans har tapt mot den konge som heter Sokne. Da gjorde han vendereise vest over fjellet. Da kommer de i det herred som de kalte for Valdres. Derfra dro de mot havet og kom i en lang, trang fjord som nå heter Sognefjorden. Der møtte de kong Sokne, og kjempet en stor kamp med han, fordi Sokne ikke var redd for trolldommen deres. Nor gikk hardt fram og skiftet hogg med Sokne. Der falt Sokne og mange menn sammen med ham.
Nors ferd langs Norge på leting etter sin søster
Etter dette kom Nor til den fjord som går nordover fra Sognefjorden. Der hadde Sokne hersket før, og der det nå heter Sogndal.[8]
Nor ble lenge i Sogndal, som nå heter Norafjorden.[9] Der møttes de igjen, Nor og Gor bror hans, og ingen av dem hadde hørt noe av Goe.
Gor hadde lagt under seg alt land langs kysten da han kom farende sørfra. Brødrene delte landet mellom seg. Nor fikk alt fastlandet, mens Gor skulle ha alle øyene som skilte seg fra fastlandet der han kunne seile mellom øyene og fastlandet på skip med sideror.
Etter dette drar Nor til Opplandene og kommer der det nå heter Hedmark. Der rådde en konge som hette Rolf fra Berget. Han var sønn av Svade jotun nord fra Dovre. Rolf hadde røvet Goe Torresdatter fra Kvenland. Rolv gikk straks imot Nor og bød ham til tvekamp. De kjempet lenge, og ingen av dem ble såret. Etter dette ble de forlikt. Nor fikk Rolfs søster til kone, og Rolf fikk Goe.
Nor dro nordover igjen til riket han hadde lagt under seg. Det kalte han Norge.[10] Han styrte riket mens han levde, og hans sønner etter han, som delte riket seg imellom. Ettersom kongene ble flere ble rikene mindre, og delt opp i fylker.
Beite fikk Norge
Gor ble kalt sjøkonge. Hans sønner var Heite og Beite. De var sjøkonger og ufredsmenn. De herjet mye på landene til Nors sønner. Det ble mange slag mellom dem, og de vekslet på å seire. Beite seilte inn i Trondheimsfjorden og herjet der. Han lå der som det nå heter Beitsjø eller Beitstad.[11] Der lot han dra skipet fra Beitstad, nordover Namdalseid,[12] til Namdalen i nord. Han satte seg i løftingen og holdt om styrevolen, og tok alt land som lå til babord. Det er mange bygder.
Heite, Gors sønn, var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den rike og rådsnare.
Fotnoter
- ↑ I senere utgaver er Jótland (hdr.) ofte byttet ut og forvekslet med Gotland, men Jótland er det norrøne navnet på danske Jylland. I sagaen er Jótland et fellesnavn for Kvenland og Finland, Fornjots kongerike i nord. Det danske Jylland kunne umulig stemme med de geografiske forhold, og for å skape større forvirring ble Jótland derfor byttet ut med Gotland. Hermann Pálsson, mener sagaens Jótland har å gjøre med et folkeslag i nord (tjuder), som lenge herjet på samene østfra, og som på grunn av navnelikheten senere er blitt forvekslet med jótar (dvs. jyder). Hermann Pålsson påpeker videre sagnets samiske opphav (H. Pálsson 1997, Úr Landnorðri, s: 15). En annen mulig tolkning kan være at navnet er en forkortet variant av Jötunland? Men urjotnen Fornjot og hans ætt er en jotunslekt i norrøn diktning. I norrøne kilder er de nordligste folkeslag, samer og finner, ofte forbundet med både jotner, riser og trolldom. I to varianter av Heidreks saga er bl.a, dette skrevet: «Svo er sagt að í fyrndinni var kallað Jötunheimar norður í Finnmörk, en Ýmisland fyrir sunnan millum og Hálogalands; þar bjuggu þá risar víða, en sumir hálfrisar. Var þá mikið samband þjóðanna, því að risar fengu kvenna af Ýmislandi.» ... «Svo finnst ritað í fornum bókum að Jötunheimar voru kallaðir norður um Gandvík en fyrir sunnan Ýmisland. En áður Tyrkjar og Asíumenn komu á Norðurlönd, byggðu norðurálfurnar risar og sumt hálfrisar. Gjörðist þá mikið samband þjóðanna; risar fengu sér kvenna úr Mannheimum en giftu þangað dætur sínar.»
- ↑ Kvitsjøen (russisk Бе́лое мо́ре, Beloje More). Også nevnt Trollebotn i Norske folkeeventyr, dertil tilnavnet gandvíkr-ekkja (E. H. Lind; Norsk-islandska personbinavn från medeltiden, Uppsala 1920-21).
- ↑ Bottenviken.
- ↑ norr. Þorri, Þorra mánuðr, er navnet på den norrøne vintermåneden, som strekker fra rundt midten av januar og til rundt midten av februar.
- ↑ norr. hafsbotn(um)
- ↑ norr. Gautasker, Östgötaskärgården.
- ↑ norr. Hlésey, jfr. Hlér = Hle.
- ↑ norr. Sóknadalr. I Anne Holtsmarks oversettelse av Orkneyinga Saga fra 1970 sier hun det er Soknedal, men dette kan umulig være riktig. Jfr. Norrøn ordbok finnes det 4 alternativer; Sokndal i Rogaland, Sogndal i Sogn, Soknedal i Midtre Gauldal og Soknedalen i Ringerike. Det eneste som virkelig passer beskrivelsen er Sogndal i Sogn. Jfr. Norsk stadsnamleksikon er Sóknadalr er det norrøne navnet på Sogndal.
- ↑ norr. Nórafjörðr. Norafjorden er en fjordarm av Sognefjorden på nordsida av fjorden i Sogndal kommune. I Sogndalsfjordens munning finner en også Nornes og stedsnavnet Norum, et dativ plur. av nor, jfr. mannsnavnet Nor.
- ↑ norr. Norveg.
- ↑ norr. Beitisær eða Beitistöð. Beitstad, en bygd i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag.
- ↑ I kildeteksten Eiskrueið. Se også Hversu Noregr byggðist; Elliðaeið i håndskiftet, jfr. skipet Elliði.
