XVI. Arnljot Gjelline blir døpt

Fra heimskringla.no
Revisjon per 14. jun. 2018 kl. 17:59 av August (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Oldnorsk lesebok for begynnere


XVI. Arnljot Gjelline blir døpt


Enn varð sá atburðr,[1] þá er Ólafr konungr var kominn á Stiklastaði, at maðr[2] einn kom til hans. En þat var eigi af því undarligt, at margir menn kómu til konungs þar ór heruðum,[3] en því[4] þótti þat nýnæmi,[5] at þessi maðr var ekki ǫðrum[6] líkr, þeim er þá hǫfðu til konungs komit. Hann var maðr svá hár[7] at engi annarra[8] tók betr en í ǫxl[9] honum; hann var allfríðr[10] maðr sýnum[11] ok fagrhárr.[12] Hann var vel vápnaðr, hafði hjálm allfríðan ok hringabrynju, skjǫld rauðan, ok var gyrðr[13] með sverði, hafði í hendi gullrekit[14] spjót mikit,[15] ok var svá digrt skaptit at handfyllr var í.[16] Sá maðr gekk fyrir konung ok kvaddi[17] hann ok spurði ef konungr vildi þiggja lið[18] af honum. Konungr spurði hvert nafn hans væri eða kynferð,[19] eða hvar hann var landsmaðr.[20] Hann svarar: Ek á kyn[21] á Jamtalandi ok Helsingjalandi; ek em kallaðr Arnljótr gellini; kann ek yðr þat helzt frá at segja, at ek veitta forbeina[22] mǫnnum þínum, þeim er þér sendut til Jamtalands at heimta þar skatt; fekk ek þeim í hendr silfrdisk,[23] er ek senda yðr til jartegna[24] at ek vilda vera vinr yðarr.[25] Þá spurði konungr hvárt[26] Arnljótr væri kristinn maðr eða eigi. Hann segir þat frá átrúnaði[27] sínum, at hann trúdi á mátt[28] sinn ok megin;[29] en nú ætla ek heldr at trúa á þik, konungr! Konungr svarar: Ef þú vill á mik trúa, þá skaltu því[30] trúa er ek kenni[31] þér; því skaltu trúa, at Jesus Kristr hefir skapat himin ok jǫrð ok menn alla, ok til hans skulu fara eptir dauða allir menn þeir er góðir eru ok rétttrúaðir. Arnljótr svarar: Heyrt hefi ek getit Hvítakrists, en ekki er mér kunnigt um athǫfn[32] hans, eða hvar hann ræðr fyrir; nú vil ek trúa því ǫllu[33] er þú segir mér; vil ek fela[34] á hendi þér alt mitt ráð. Síðan var Arnljótr skírdr; kendi konungr honum þat af trúnni er honum þótti skyldast[35] vera, ok skipaði[36] honum í ǫndverða[37] fylking ok fyrir merki sin. Þar var ok Gaukaþórir og Afrafasti ok sveitungar[38] þeirra.


____


Eksempler på adjektivenes bøining i positiv.

a) den ubestemte bøining:

Entall   Hankj.       Hunkj.       Intkj.       Hankj.       Hunkj.       Intkj.
  nom.       bleik-r bleik bleik-t spak-r spǫk spak-t
  gen. bleik-s bleik-rar bleik-s spak-s spak-rar spak-s
  dat. bleik-um bleik-ri bleik-u spǫk-um spak-ri spǫk-u
  akk. bleik-an bleik-a bleik-t spak-an spak-a spak-t
Flertall            
  nom. bleik-ir bleik-ar bleik spak-ir spak-ar spǫk
  gen. bleik-ra bleik-ra bleik-ra spak-ra spak-ra spak-ra
  dat. bleik-um bleik-um bleik-um spǫk-um spǫk-um spǫk-um
  akk. bleik-a bleik-ar bleik spak-a spak-ar spǫk

Er der a i stammen, undergår dette altså u-omlyd i nom. ent. hunkj. samt nom. og akk. fl. intkj. Merk: gǫmul, huguð, kǫlluð av gamall, hugaðr, kallaðr (se ovenfor Kap. VII.). I visse tilfelle bortfaller r i nom. ent. hankj., og assimileres lr, nr, sr til ll, nn, ss.


b) den bestemte bøining:

  Hankj.       Hunkj.       Intkj.       Hankj.       Hunkj.       Intkj.
Ent. nom. bleik-i bleik-a bleik-a spak-i spak-a spak-a
gen. dat. akk.       bleik-a bleik-u bleik-a spak-a spǫk-u spak-a

Fl. i alle kjønn og kasus: bleik-u; spǫk-u, undtagen dativ: bleik-um; spǫk-um.


Neste tekst


Fotnoter

  1. ↑ tildragelse.
  2. ↑ mann.
  3. ↑ herredene (herað).
  4. ↑ derfor.
  5. ↑ påfallende ting.
  6. ↑ andre (dat. fl.).
  7. ↑ høi.
  8. ↑ av de andre (gen. fl.).
  9. ↑ aksel; skulder; «nådde ham lenger enn til skulderen».
  10. ↑ meget smukk.
  11. ↑ av utseende (dativ fl.).
  12. ↑ hårfager.
  13. ↑ omgjordet (gyrða).
  14. ↑ gullprydet.
  15. ↑ stort.
  16. ↑ der var håndfyll deri, d. e. det fylte hele hånden.
  17. ↑ hilste (kveðja).
  18. ↑ motta hjelp.
  19. ↑ herkomst.
  20. ↑ hvor han hørte hjemme.
  21. ↑ slekt.
  22. ↑ gjestmildhet.
  23. ↑ sølvfat.
  24. ↑ tegn (jertegn).
  25. ↑ eders (poss. pron.).
  26. ↑ om.
  27. ↑ tro.
  28. ↑ makt.
  29. ↑ styrke.
  30. ↑ det.
  31. ↑ lærer.
  32. ↑ vesen.
  33. ↑ alt (dativ).
  34. ↑ overlate; eg. skjule.
  35. ↑ mest fornødent.
  36. ↑ gav plass.
  37. ↑ forreste.
  38. ↑ følgesvenner.
Hentet fra «http://heimskringla.no/index.php?title=XVI._Arnljot_Gjelline_blir_døpt&oldid=47323»