Forskjell mellom versjoner av «6. Av Hávámál»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Oldnorsk lesebok for begynnere
6. Av Hávámál
m |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
::Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest. | ::Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest. | ||
| − | ::'''1.''' Gáttir allar, | + | ::'''1.''' [Gáttir allar, |
::áðr gangi fram,<ref>''áðr g. fram'' før man (fra døren) går frem (på gulvet).</ref> | ::áðr gangi fram,<ref>''áðr g. fram'' før man (fra døren) går frem (på gulvet).</ref> | ||
::um skoðask<ref>''gáttir allar um skoð. sk.'' (= ''skyli skoða um sik a. g.'') man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.</ref> skyli, | ::um skoðask<ref>''gáttir allar um skoð. sk.'' (= ''skyli skoða um sik a. g.'') man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.</ref> skyli, | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
| − | ::'''3.''' Elds er þǫrf<ref>''elds er þǫrf þeims'' (''= þeim er'') til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).</ref> | + | ::'''3.''' [Elds er þǫrf |
| − | + | ::þeims<ref>''elds er þǫrf þeims'' (''= þeim er'') til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).</ref> inn er kominn | |
::ok á kné kalinn; | ::ok á kné kalinn; | ||
::matar ok váða | ::matar ok váða | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
::berrat<ref>I ''berrat, vegra, era er at (a)'' nekt. part. «ikke».</ref> maðr brautu at | ::berrat<ref>I ''berrat, vegra, era er at (a)'' nekt. part. «ikke».</ref> maðr brautu at | ||
::en sé<ref>''sé'' pres. konj. av ''vera''.</ref> mannvit mikit; | ::en sé<ref>''sé'' pres. konj. av ''vera''.</ref> mannvit mikit; | ||
| − | ::auði betra<ref>''auði betra'' bedre enn rikdom; [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 f]].</ref> | + | ::[auði betra<ref>''auði betra'' bedre enn rikdom; [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 f]].</ref> |
::þykkir þat í úkunnum stað; | ::þykkir þat í úkunnum stað; | ||
::slíkt er válads vera.<ref>''válaðs vera'' den trengendes tilhold.</ref> | ::slíkt er válads vera.<ref>''válaðs vera'' den trengendes tilhold.</ref> | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
::'''11.''' Byrði betri | ::'''11.''' Byrði betri | ||
| − | ::berrat maðr brautu at<ref>''brautu at'' på veien; ''velli at'' på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).</ref> | + | ::berrat maðr [brautu at<ref>''brautu at'' på veien; ''velli at'' på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).</ref> |
::en sé mannvit mikit; | ::en sé mannvit mikit; | ||
::vegnest verra | ::vegnest verra | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
| − | ::'''12.''' Era svá | + | ::'''12.''' Era [svá gott |
::sem gott kveða,<ref>''svá gott sem gott kv.'' (sc. ''vera'') så godt som de (man) sier at det er godt.</ref> | ::sem gott kveða,<ref>''svá gott sem gott kv.'' (sc. ''vera'') så godt som de (man) sier at det er godt.</ref> | ||
::ǫl alda<ref>''alda'' av ''ǫld''.</ref> sonum; | ::ǫl alda<ref>''alda'' av ''ǫld''.</ref> sonum; | ||
::því at færa veit, | ::því at færa veit, | ||
::er fleira drekkr, | ::er fleira drekkr, | ||
| − | ::síns til geðs<ref>''vita til síns geðs = vita til sín'' sanse sig, være ved samling.</ref> gumi. | + | ::[síns til geðs<ref>''vita til síns geðs = vita til sín'' sanse sig, være ved samling.</ref> gumi. |
| Linje 68: | Linje 68: | ||
::'''20.''' Gráðugr halr, | ::'''20.''' Gráðugr halr, | ||
| − | ::nema geðs viti,<ref>''nema geðs viti'' hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).</ref> | + | ::[nema geðs viti,<ref>''nema geðs viti'' hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).</ref> |
::etr sér aldrtrega; | ::etr sér aldrtrega; | ||
| − | ::oft fær hlœgis, | + | ::[oft fær hlœgis, |
::er með horskum kemr, | ::er með horskum kemr, | ||
| − | ::manni heimskum magi. | + | ::manni heimskum magi.<ref>''opt fær magi heimsk. m. hlœgis'' ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.</ref> |
| Linje 79: | Linje 79: | ||
::ok ganga þá af grasi; | ::ok ganga þá af grasi; | ||
::en úsviðr maðr | ::en úsviðr maðr | ||
| − | ::kann ævagi | + | ::[kann ævagi |
::síns um mál maga.<ref>''kann ævagi síns maga mál'' kjenner aldri sin maves mål; ''um'' utf. part.</ref> | ::síns um mál maga.<ref>''kann ævagi síns maga mál'' kjenner aldri sin maves mål; ''um'' utf. part.</ref> | ||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
::'''23.''' Úsviðr maðr | ::'''23.''' Úsviðr maðr | ||
| − | ::vakir um allar nætr<ref>''um allar nætr'' hele nettene igjennem.</ref> | + | ::vakir [um allar nætr<ref>''um allar nætr'' hele nettene igjennem.</ref> |
::ok hyggr at hvívetna: | ::ok hyggr at hvívetna: | ||
::þá er móðr | ::þá er móðr | ||
::er at morni<ref>''morni'' av ''morginn''; [[Grammatiske supplementer|G. S. 6.]]</ref> kemr, | ::er at morni<ref>''morni'' av ''morginn''; [[Grammatiske supplementer|G. S. 6.]]</ref> kemr, | ||
| − | ::allt er víl, sem var.<ref>''alt er víl, sem var'' alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.</ref> | + | ::[allt er víl, sem var.<ref>''alt er víl, sem var'' alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.</ref> |
::'''25.''' Úsnotr maðr | ::'''25.''' Úsnotr maðr | ||
| − | ::hyggr<ref>''hyggr sér vera'' etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.</ref> | + | ::[hyggr sér alla vera<ref>''hyggr sér vera'' etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.</ref> |
::viðhlæjendr vini; | ::viðhlæjendr vini; | ||
::þá þat finnr, | ::þá þat finnr, | ||
| Linje 106: | Linje 106: | ||
::engi þat veit, | ::engi þat veit, | ||
::at hann ekki kann, | ::at hann ekki kann, | ||
| − | ::nema hann mæli til mart;<ref>''til mart'' altfor meget; [[Grammatiske supplementer|G. S. 23]].</ref> | + | ::nema hann mæli [til mart;<ref>''til mart'' altfor meget; [[Grammatiske supplementer|G. S. 23]].</ref> |
| − | ::veit-a<ref>''veit-a maðr'' etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).</ref> | + | ::[veit-a maðr<ref>''veit-a maðr'' etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).</ref> |
::hinn er vætki veit, | ::hinn er vætki veit, | ||
::þótt hann mæli til mart. | ::þótt hann mæli til mart. | ||
| Linje 120: | Linje 120: | ||
| − | ::'''35.''' Ganga skal,<ref>''ganga skal'' sc. ''gestr''.</ref> | + | ::'''35.''' [Ganga skal,<ref>''ganga skal'' sc. ''gestr''.</ref> |
::skala gestr vera | ::skala gestr vera | ||
::ey í einum stað: | ::ey í einum stað: | ||
| Linje 128: | Linje 128: | ||
| − | ::'''36.''' Bú er betra, | + | ::'''36.''' [Bú er betra, |
::þótt búkot sé,<ref>''bú er betra, þótt búkot sé'' et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.</ref> | ::þótt búkot sé,<ref>''bú er betra, þótt búkot sé'' et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.</ref> | ||
::halr<ref>''halr'' herre.</ref> er heima hverr; | ::halr<ref>''halr'' herre.</ref> er heima hverr; | ||
| − | ::þótt tvær geitr<ref>''þótt tvær geitr'' etc. om man enn bare har to gjeter etc.</ref> | + | ::[þótt tvær geitr eigi<ref>''þótt tvær geitr'' etc. om man enn bare har to gjeter etc.</ref> |
::ok taugreftan<ref>''taugreptr'' eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.</ref> sal,<ref>''sal'' her: hus.</ref> | ::ok taugreftan<ref>''taugreptr'' eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.</ref> sal,<ref>''sal'' her: hus.</ref> | ||
::þat er þó betra en bœn. | ::þat er þó betra en bœn. | ||
| Linje 140: | Linje 140: | ||
::halr er heima hverr; | ::halr er heima hverr; | ||
::blóðugt er hjarta | ::blóðugt er hjarta | ||
| − | ::þeim er biðja<ref>''er biðja skal'' etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.</ref> | + | ::þeim [er biðja skal<ref>''er biðja skal'' etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.</ref> |
::sér í mál hvert matar. | ::sér í mál hvert matar. | ||
| Linje 149: | Linje 149: | ||
::skal maðr vinr vera, | ::skal maðr vinr vera, | ||
::þeim ok þess vin; | ::þeim ok þess vin; | ||
| − | ::en úvinar síns | + | ::[en úvinar síns |
::skyli engi maðr | ::skyli engi maðr | ||
| − | ::vinar vinr vera. | + | ::vinar vinr vera.<ref>''en úvinar síns'' etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.</ref> |
| Linje 157: | Linje 157: | ||
::þanns þú vel trúir, | ::þanns þú vel trúir, | ||
::ok vill þú af hánum gott geta: | ::ok vill þú af hánum gott geta: | ||
| − | ::geði<ref>''geði blanda'' «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.</ref> | + | ::[geði skaltu við þann blanda<ref>''geði blanda'' «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.</ref> |
::ok gjǫfum skipta, | ::ok gjǫfum skipta, | ||
::fara at finna opt. | ::fara at finna opt. | ||
| Linje 167: | Linje 167: | ||
::fagrt skaltu við þann mæla, | ::fagrt skaltu við þann mæla, | ||
::en flátt hyggja | ::en flátt hyggja | ||
| − | ::ok gjalda<ref>''gjalda við'' gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.</ref> | + | ::ok [gjalda lausung við<ref>''gjalda við'' gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.</ref> lygi. |
| Linje 174: | Linje 174: | ||
::'''76.''' Deyr fé, | ::'''76.''' Deyr fé, | ||
::deyja frændr, | ::deyja frændr, | ||
| − | ::deyr sjálfr it sama;<ref>''deyr sj. it sama'' selv dør man like ens («ligervis»).</ref> | + | ::[deyr sjálfr it sama;<ref>''deyr sj. it sama'' selv dør man like ens («ligervis»).</ref> |
::en orðstírr | ::en orðstírr | ||
::deyr aldrigi, | ::deyr aldrigi, | ||
Nåværende revisjon fra 18. jun. 2018 kl. 10:37
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Versemålet i Hávamál er som alm. i læredikt det såkalte ljóðaháttr (ljóð n. sang), en 6-linjet strofe, som består av 2 halvstrofer, hver på 3 verslinjer. Av disse verslinjer har de to første med hensyn til versføttenes og rimstavenes antall likhet med en «fjerding» i kviðuháttr (se ovenfor). Den tredje verslinje inneholder 3 (eller 2) versføtter og har 2 (eller 3) rimstaver.
____
- Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest.
- 3. [Elds er þǫrf
- þeims[3] inn er kominn
- ok á kné kalinn;
- matar ok váða
- er manni þǫrf,
- þeim er hefir um fjall farit.
- Forstand.
- Måtehold.
- 21. Hjarðir þat vitu,
- nær þær heim skulu,
- ok ganga þá af grasi;
- en úsviðr maðr
- [kann ævagi
- síns um mál maga.[15]
- Tåpelighet.
- 34. Afhvarf mikit
- er til ills vinar,
- þótt á brautu búi;
- en til góðs vinar
- liggja gagnvegir,
- þótt hann sé firr[23] farinn.
- 35. [Ganga skal,[24]
- skala gestr vera
- ey í einum stað:
- ljúfr verðr leiðr,
- ef lengi sitr
- annars fletjum á.
- 37. Bú er betra,
- þótt búkot sé,
- halr er heima hverr;
- blóðugt er hjarta
- þeim [er biðja skal[30]
- sér í mál hvert matar.
- Vennskap.
- 43. Vin sínum
- skal maðr vinr vera,
- þeim ok þess vin;
- [en úvinar síns
- skyli engi maðr
- vinar vinr vera.[31]
- 44. Veiztu, ef þú vin átt
- þanns þú vel trúir,
- ok vill þú af hánum gott geta:
- [geði skaltu við þann blanda[32]
- ok gjǫfum skipta,
- fara at finna opt.
- 45. Ef þú átt annan,
- þanns þú illa trúir,
- vildu af honum þó gótt geta:
- fagrt skaltu við þann mæla,
- en flátt hyggja
- ok [gjalda lausung við[33] lygi.
- Eftermælet.
- 77. Deyr fé,
- deyja frændr,
- deyr sjalfr it sama;
- ek veit einn
- at aldri deyr:[36]
- dómr um dauðan hvern.
____
Ordforklaringer: Str. 1-3. gátt f. falsen i dørkarmen; treskel. skoða (-aða) skue; betrakte. skygna (-aða) se; speide. flet n. gulv; værelse; hus. þǫrf f. trang; behov. kalinn adj. forfrossen. matr (gen. -ar) m. mat. váðir f. fl. klær.
Str. 10-12. byrðr f. (bøies som ermr) byrde. braut f. vei. mannvit n. forstand. auðr m. rikdom. úkunnr adj. ukjent. válaðr adj. nødlidende; elendig. vera f. væren; tilholdssted. vegnest n. reisekost; niste. vǫllr m. voll; mark. of drykkja f. for megen drikk. ǫl n. øl. ǫld f. tid; fl. poet. menneskeslekten; menneskene. geð n. sinn. gumi m. poet. mann.
Str. 20-21. gráðugr adj. grådig. halr m. poet. mann. aldrtregi m. død. hlœgi n. spott. horskr adj. klok; forstandig. heimskr adj. tåpelig, enfoldig. magi m. mave. hjǫrð f. hjord. úsviðr adj. uforstandig. ævagi poet. ingensinne; ikke. mál n. 1. mål; grense. 2. måltid.
Str. 23-27. hyggja (hugða) tenke. hvatvetna hvadsomhelst; G. S. 40. móðr adj. trett. víl n. møie; besvær; elendighet. viðhlæjandi m. en som viser en et smilende ansikt; G. S. 4. formælandi m. talsmann, forsvarer. baztr = beztr. nema undtagen; hvis ikke. vætki poet. = ekki intet.
Str. 34-37. afhvarf n. avstikker, avvei. gagnvegr m. gjenvei. ey adv. alltid. ljúfr adj. kjær. leiðr adj. ubehagelig; lei. bú n. bo; hus; gård. búkot n. lite hus; hytte. bœn f. bøn.
Str. 43-45. geta (gat, getinn) få. gjǫf f. gave. skipta (-ta) skifte; bytte; e-u. flár adj. falsk; svikefull. lausung f. upålitelighet; falskhet. lygi f. løgn.
Str. 76-77. orðs-tirr m. poet. hederlig omtale; ry; berømmelse. dómr m. dom.
Fotnoter
- ↑ áðr g. fram før man (fra døren) går frem (på gulvet).
- ↑ gáttir allar um skoð. sk. (= skyli skoða um sik a. g.) man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.
- ↑ elds er þǫrf þeims (= þeim er) til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).
- ↑ I berrat, vegra, era er at (a) nekt. part. «ikke».
- ↑ sé pres. konj. av vera.
- ↑ auði betra bedre enn rikdom; G. S. 57 f.
- ↑ válaðs vera den trengendes tilhold.
- ↑ brautu at på veien; velli at på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).
- ↑ vegra bærer ikke.
- ↑ svá gott sem gott kv. (sc. vera) så godt som de (man) sier at det er godt.
- ↑ alda av ǫld.
- ↑ vita til síns geðs = vita til sín sanse sig, være ved samling.
- ↑ nema geðs viti hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).
- ↑ opt fær magi heimsk. m. hlœgis ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.
- ↑ kann ævagi síns maga mál kjenner aldri sin maves mål; um utf. part.
- ↑ um allar nætr hele nettene igjennem.
- ↑ morni av morginn; G. S. 6.
- ↑ alt er víl, sem var alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.
- ↑ hyggr sér vera etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.
- ↑ á form. fá har få forsvarere.
- ↑ til mart altfor meget; G. S. 23.
- ↑ veit-a maðr etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).
- ↑ firr komp. av fjarri: temmelig langt.
- ↑ ganga skal sc. gestr.
- ↑ bú er betra, þótt búkot sé et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.
- ↑ halr herre.
- ↑ þótt tvær geitr etc. om man enn bare har to gjeter etc.
- ↑ taugreptr eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.
- ↑ sal her: hus.
- ↑ er biðja skal etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.
- ↑ en úvinar síns etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.
- ↑ geði blanda «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.
- ↑ gjalda við gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.
- ↑ deyr sj. it sama selv dør man like ens («ligervis»).
- ↑ góðan sc. orðstír.
- ↑ at aldri deyr; at = er.
