Fra Troldkirken til Tirslundstenen

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Fra Troldkirken til Tirslundstenen
Reisebeskrivelse: Oppsummering over Jyllands fortidsminner.

Tekst: Jon Julius Sandal
Foto: Magnús Þór Magnússon
© 2001

Troldkirken.jpg


I midten av februar dro jeg og Magnús Þór på en ukers ferie til Jylland for å besøke vår danske venn Peder. Vi hadde avtalt å møtes om morningen fredag den 16. i Fredrikshavn. Derfra skulle vi kjøre videre til Jyllands sørvestkyst, til Esbjerg, hvor Peder bor sammen med sin far Kristian. For nærmere stedsbeskrivelse så ligger Esbjerg rett nord for vikingbyen Ribe. Ribe er kjent som Danmarks eldste by og var allerede en viktig handelsby omkring år 700. Innledningsvis kan det også sies at dette ble en uforglemmelig ferie på kryss og tvers i det skjønne Jylland med store kulturelle opplevelser. Det er ikke vanskelig å glede islendinger når vi kjenner duften av fisk. Med sin fiskerihavn og den lokale lekkerbisken bakskuld og røykt hai i kombinasjon med mørkt rugbrød og remulade, blir Esbjerg et svært ettertraktet feriested, dvs. for oss som vet å sette pris på tradisjoner og mat med smak. Vi blir hentet i Fredrikshavn, som tidligere avtalt, av far og sønn. Peder hadde stått opp midt på natten sammen med faren for å være fremme i tide, da kjøretiden mellom Esbjerg og Fredrikshavn er ca. tre timer på motorveien. Etter at vi hadde tatt en rask kaffe på veien er vi klar for et stykke dansk kulturhistorie. Peder har planene klare for oss nysgjerrige islendinger og vårt første stoppested blir den mytiske Troldkirken.


Troldkirken - Akvarell av Jakob Kornerup 1866.

Første økt: Nord-Jylland

Troldkirken går for å være en av Danmarks vakreste dysser. Dyssen står på en høgde på den gamle kystskrent mellom Aalborg og Nibe, hvor Limfjorden den gang gikk helt inn til hellingen. Troldkirken er en såkalt langdysse, ca. 50 m lang og omringet av ikke mindre enn 47 randsteiner. Omtrent i midten ligger det et praktfullt gravkammer. Troldkirken stammer fra tidlig bondesteinalder og er oppført mellom 3600 og 3200 før vår tidsregning. Slike dysser finner en primært i det sørlige Sverige og i Danmark. Fra kystskrenten kunne dyssen ses vidt om, og som mange andre praktfulle fortidsminner fra førhistoriske tider har Troldkirken også fungert som markering av stammeområdet. Dyssene ble gjenbrukt i mange slektsledd til stadig nye begravelser gjennom hele oldtiden.

Vikingtidsborgen Fyrkat.

Det skal finnes flere lokale folkesagn knyttet til Troldkirken og ifølge folketroen er Troldkirken et samlingssted og gudshus for de underjordiske vesener. Det er denne forstillingen om et hedensk gudshus for troll, nisser og elverfolk (et slags dansk huldrefolk) som har gitt dyssen navn.

På vei sørover sørvest av Hobro kommer vi til Fyrkat, den minste av de tre undersøkte vikingtidsborgene i Danmark (de to andre er Trelleborg og Aggersborg). Og selv om Fyrkat er den minste av de tre borgene møter vi her et imponerende forsvarsanlegg. Strengt geometrisk oppbygget og innen for en sirkel med en diameter på 120 m finnes det en karrébebyggelse med fire ganger fire hus anbrakt i kvadrat. I midten av hver karré ligger dessuten et mindre hus. Nordøst for Fyrkat er det funnet tilhørende gravplass med ca. 30 graver, bl.a. barnegraver og en kvinnegrav med meget kostbare gaver.

Tolkningen av vikingtidens ringborger er svært omdiskutert. De er blitt satt i forbindelse med erobringen av England i 1013, samlingen av Danmark til et kongerike under Harald Blåtann, stridigheter om makten mellom Harald Blåtann og hans sønn Svein Tjugeskegg, og med truslene fra den tyske keiser i syd. En årringsdatering av Fyrkatborgen viser, at borgen sannsynligvis er oppført mellom 979 - 981, dvs. noenlunde samtidig med Trelleborg og den store broen over Ravning Enge. - I nærheten av Fyrkat kjører vi forbi Fyrkat Vikingecenter med mange rekonstruksjoner av bygninger fra vikingtiden.

Den første dag på Jylland i godt selskap av Peder og hans far har sannelig vært et uventet eventyr, men før vi så kjører videre til Esbjerg er det stemning for å besøke Moesgaard Museum sør for Århus. Moesgaard Museum er et forhistorisk museum med utstillinger av arkeologiske samlinger fra steinalder til vikingtid, samt etnografiske spesialutstillinger. Dette gir en enestående anledning til å skue den "ækte vare" av danske fortidsminner, bl.a. den berømte Grauballemanden, som endte sitt liv som blotsoffer i en myr i nærheten av Silkeborg for ca. 2100 år siden.

Nå var det på tide å avslutte dagen med å kjøre videre sørvestover til Esbjerg. Trøtte etter lang reise på sjø og land skulle det bli godt med mat, og hver morgning og kveld i en hel uke fikk vi kun servert det beste fra det danske kjøkken. Varm leverpostei, rugbrød og røykt fisk av alle slag. Hva mer kan en mann ønske seg?


Andre økt; Midt- og Sør-Jylland

Runesteiner og bronse-piger

Dagene herpå ble minst like hektiske og innholdsrike som den forrige. - Foruten alle de merkverdige kulturminnene vi fikk anledning til å oppsøke, brukte vi også anledningen til å besøke saltvannsakvariet og Fiskeri- og Søfartsmuseet i Esbjerg.

Klebæk Høje.

Det blir for mye å skrive om alt det vi fikk sett av runesteiner og gravminner, men det finnes knapt et stykke land på Jylland hvor det ikke er anlagt gravhaug eller annet monument fra forhistoriske tider. Alle som interesserer seg for fortiden og Nordens historie kjenner selvsagt til Jelling-steinen hvor det offentliggjøres, at "Kong Harald (Blåtann) ... vandt hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne". Steinen som også kalles for Danmarks dåpsattest. Men mest inntrykk gjorde de storslåtte gravhaugene på hver sin side av Jelling kirke, de to gigantiske "Kongehøje" - et monumentalt møte mellom hedenskap og kristendom, om man vil!

Klebæk Høje i Bække består av to bronsealdergravhauger og en skipssetning fra vikingtiden med en 2 m høg runestein i forstavnen. Innskriften lyder nedenfra og opp "Revne og Tobbe gjorde disse kumler etter sin mor Vibrog".

Av de 60 steinene som engang utgjorde den engang praktfulle skipsetningen på 45 m var det kun 9 steiner igjen. De steinene som manglet i skipssetningen er blitt erstattet med noen mindre steiner for å markere skipets opprinnelige form. Av dette kan vi se at Klebæk Høje engang har vært en praktfull skipssetning som kunne sammenlignes med Istrehågan i Vestfold og Blomsholm i Bohuslän.

Ved Bække kirke støter vi på nok en runestein. Hvor denne steinen kommer ifra er uvisst, men den ble funnet i en steindynge i 1810, og ble plassert på det nåværende sted utenfor kirken i 1923. Innskriften på steinen avslører (på godt dansk) at "Tue, Ravns Ætling og Funden og Gnyble, de gjorde Tyras høj."

Store Rygbjergstenen er en av Nordens mange runesteiner som har fått hard medfart, men som igjen nå står på sin opprinnelige plass, en liten gravhaug. Denne merkverdige runesteinen fikk i 1874 en hard medfart av en steinhugger som begynte at klyve den til milepæle. Året etter ble gravhaugen, som runesteinen ble funnet på, fredet, og det som var igjen av steinen samlet og gjenreist på sin opprinnelige plass. Ved en utgravning av haugen ble det funnet en grav med knokler av et menneske på under 30 år, og innskriften på steinen lyder: "Bryten (dvs. husstyreren) Tue reiste denne stein etter brytens hustru. Disse staver for Thorgun vil leve meget lenge". Før vi gikk tilbake til bilen ofret jeg to røykte steinbit ved Thorguns grav, ved siden av steinen som hennes trofaste Tue engang hadde satt opp til minne om sin hustru. Fisken hadde jeg kjøpt dagen før i Esbjerg. Og mens vi først var i området var det vel verdt å oppsøke Egtved-pigens gravhaug.

Egtved-pigen ble funnet i 1921 da en husmann skulle anlegge en potetkjeller i gravhaugen. Gravhaugen viste seg å inneholde en 2 m lang eikekiste med levninger etter en 16-18 år gammel kvinne. I kisten ble det også funnet et lite spann av bark, som hadde inneholdt en gjæret drikk. Ved hennes hode stod en liten barkeske og rester av et hårnett, samt noen brente barneknokler og en syl med treskaft. Ved den dødes føtter lå en klesbylt med brente knokler fra et 5-6-årigt barn, som muligens kan ha vært ofret i forbindelse med den unge kvinnens begravelse. Knoklene i barkesken ved kvinnens hode stammet fra det samme barnet. I 1990 ble det foretatt såkalt årringsdatering av Egtved-pigens kiste, som viste, at eiketreet som kisten er laget av ble felt i sommeren 1370 før

Ved Over Jersal, sør for Vojens, er det jettestuer fra yngre steinalder.

Vi fikk også se en lignende grav ved Skrydstrup lenger sør ved byen Vojens. Skrydstrup-pigen som også stammer fra bronsealderen er et av Danmarks mest berømte eikekistefunn og var i likhet med Egtved-pigen en ung kvinne ca. 20 år gammel når hun døde. Hennes hode er i dag oppbevart på Nationalmuseet i København, mens selve gravhaugen som ble fredet i 1937 er blitt restaurert. Den fremtrer i dag like så stor og imponerende som den engang har vært.

Litt sør for Skrydstrup, ved Over Jerstal, er det en gruppe jettestuer, den ene godt bevart. Man kan faktisk ennå kravle inn i den om en vil, dersom en har riktige klær til den slags! Jettestuene stammer fra yngre steinalderen og er ca. 5200 år gamle ganggraver, enslags videreutvikling i forhold til dyssen, den eldste og enkleste form av de store steingraver. Her ser vi et ganske komplisert ingeniørarbeid hvor flere tonn tunge steiner danner et gravkammer dekket med jord, og en tett rekke stein som dannet en flott fasade rundt gravhaugene. Her ble så slektens døde oppbevart og stellet med. Ved inngangen er det funnet keramikkskår av meget høg kvalitet som vitner om ofringer i og omkring gravhaugene.

På søndagen spiser vi skikkelige danske hakkebøff med bløt løk, og våres venn Poul Martin Jensen kommer på besøk. Han har kjørt i et par timer fra sitt hjem i Gjern (nordøst for Silkeborg) for å møte oss.


Hærulfstenen.

Strangelshøj og Hærulvstenen

Hærulvstenen, eller Hovslundstenen som den også heter er en av Danmarks ca. 200 runesteiner. Denne merkverdige runesteinen har i likhet med de fleste andre runesteiner hatt et turbulent liv og blitt flyttet på mange ganger gjennom historien.

Etter krigen i 1864 ble den t.o.m. flyttet til Berlin hvor den tyske prins Friedrich Carl brukte den til å pryde parken ved sitt slott Dreilinden. Dette ble av danskene betraktet som nasjonalt tyveri, men først i 1951 kom steinen hjem igjen og står i dag på sin opprinnelige plass langs Hærvejen, en én av få danske runesteiner, som sannsynligvis står på sin opprinnelige plass. Steinens innskrift lyder i all sin korthet: "Hairulfr". Hvem Hærulv var eller hvilken opprinnelig funksjon steinen hadde vet vi ikke, alt vi vet er at inskripsjonen stammer fra 900-tallet.

Godt synlig fra Hærulvstenen (ca. 200 m unna) er Strangelshøj, en velskapt gravhaug med en bautastein i haugens sørlige ende. Slike bautesteiner er kjent fra andre gravhauger fra samme periode. Strangelshøj er sannsynlig fra bronsealderen (1800 - 500 f. vår tidsregning). Gravhaugen er ikke blitt undersøkt eller rørt ved på annet vis og dermed er Strangelshøj fortsatt i opprinnelig tilstand. Bautesteinen som ifølge folketroen vender sig når den lugter nybagt brød, kan oppfattes som en markering av graven og haugen i stil med senere tids runesteiner fra vikingtiden og nåtidens gravsteiner.


Danmarks største stein!

I heiene nord for Esbjerg, nordvest for Guldager er det minner etter flere jernalderboplasser. For 2000 år siden var hele Marbæk-området, som det også heter, en større landsby. Vi ser på noen hustomter ved Sjelborg-bopladsen, som er den sørligste delen av den nå forsvunne landsbyen. Her støter vi også på noen gravhauger før vi kjører videre i retning Guldager hvor vi bl.a. oppsøker en rekonstruert jernalderlandsby.

Vi er oppmerksom på at skogene i det sørlige Jylland er blitt utsatt for voldsomme krefter og store ødeleggelser. På store områder er trærne totalt ødelagt og ligger på siden, noen knekt mens andre er revet opp med roten. Vi blir minnet på det store uværet som herjet Sør-Skandinavia i begynnelsen av desember i 1999, og at det var denne stormen som ødela det meste av skogene i dette området. Peder sier at det vil ta minst 30 år for naturen å reparere de enorme skadene.

Det er stemning for noe hyggeligere prat og Peder forteller om at Danmarks største stein bare er et steinkast unna. Jeg sperrer opp ørene! Finnes det virkelig noe som heter - Danmarks største stein?! - For oss som er vokst opp med stein i store mengder og i forskjellig form og størrelser blir tanken om - Danmarks største stein - nærmest komisk og uvirkelig.1 Fra gammelt av er denne steinen en av Danmarks aller helligste steiner!

Utrolig men sant. Danmarks suverent største stein - Peder Bredahl Hansen og Jon Julius Sandal foran Tirslundstenen, en gammel offerstein og vandreblokk i det sørlige Jylland.

Tirslundstenen er oppkalt etter guden Tir og er en vandreblokk av granitt som er ført hertil i istiden fra den skandinaviske halvøy. Den er ca. 16 m i omkrets og har en høgde på godt 3,5 m over jorden. Det har knyttet seg mange sagn til Tirslundsteinen, om store skatter som skal være gjemt under steinen, om kjemper som kastet steinen over lange avstander og om at Harald Blåtann hadde tiltenkt seg steinen som gravmæle over sin mors grav - dronning Tyras gravhaug ved Jelling, men måtte gi opp forsøket på å flytte steinen på grunn av at hans sønn Svein Tjugeskjegg hadde gjort opprør mot ham.

I dag er hele området dekket med skog, men i hedensk tid var Tirslundsteinen et viktig samlingssted i egnens gudedyrkelse og kunne ses vidt omkring da området var åpne heier omgitt av lavt kratt. Jeg prøver å forestille meg hvordan det har sett ut da folk samlet seg rundt steinen og blotet steinen til ære for de gamle guder. Jeg tenker på når det eventuelt ble slutt med hedensk gudedyrkelse rundt steinen. Folketroen har levd videre mange steder i Danmark som alle andre steder i Norden. Folket har tatt vare på steinens navn og husker hva den er blitt brukt til. Det er ikke bare Danmarks største stein vi har sett og tatt på denne siste dag før hjemreisen, men et minne om at Tir var en viktig gud og beskytter for de menneskene som engang levde og døde her. Det vitner de mange gravhaugene som omringer denne Danmarks største stein. Bare det sier noe om hvilken helligedom Tirslundstenen engang har vært.

Og så var det tid for å ta turen tilbake til Norge igjen. Etter en liten handlerunde i byen, innkjøp av røykt fisk og billig sprit, og et par eksempler av den danske tegneserien Valhall og Henning Kures tegneserie om Skjoldungene er vi ganske fornøyd.

Vi takker Peder og hans far Kristian for den store gjestfriheten og for å ha gitt oss anledning til å oppleve noen av de aller fineste kulturminnene Danmark har å by på.


Noter:
1. Jeg har senere fått opplyst fra en av Heimskringlas samarbeidpartnere, Jesper Lauridsen, at Tirslundstenen kun er Jyllands største stein. Danmarks suverent største stein heter Hesselagerstenen og ligger på Fyn.