Kvinnelige makter - Rind: En fortelling om hevn og tvang

Velg språk	Norrønt	Islandsk	Norsk	Dansk	Svensk	Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ►

Kvinnelige makter

Rind: En fortelling om hevn og tvang

av Knut Rage

Odin rir til Helheimen. Illustrasjon av W. G. Collingwood til Balders drømmer, 1908.

Vinden blåste gjennom trærne og hørtes ut som en sørgesang etter at guden Balder var død. Alle i Åsgard var triste, og Odin var veldig lei seg. Han tenkte mye på hevn for å få orden på ting igjen. Det var da han møtte Rind...

I gamle historier er Rind en mystisk skikkelse. Noen sier at hun var en gudinne, andre at hun var en prinsesse. Snorre Sturlason forteller i Gylvaginning at hun var en av åsynjene. I diktet Balders drømmer i Den eldre Edda nevnes Rind i en svært kort, men avgjørende profeti. Her får vi vite at hun var moren til Våle, som skulle hevne Balder. Odin, som har reist til dødsriket for å spørre en volve om Balders skjebne, vil vite hvem som skal hevne Balder og sende hans drapsmann Hod i døden. Volven svarer at Rind skal føde sønnen Våle. Det sies at hun føder ham i "vestersaler" (vestrsölum). Det plasserer henne geografisk, trolig i den mytologiske Jotunheimen eller en utkant av verden, noe som stemmer overens med at hun ofte regnes som en jotunkvinne i norrøn mytologi. Det er i strofe 11 at Rind nevnes. Volven forteller at kjempekvinnen Rind skal føde en sønn som heter Våle, ute i vest, som er så fokusert på oppgaven at han nekter å vaske hendene eller gre håret før han har fått lagt Balders fiende Hod på likbålet.

Volva kvad:

Rind fær Våle

i vester-salom,

natti gamal

den guten din slær:

han hand ikkje tvær

hell hovud kjember,

fyrr på bål han ber

Balders dråpsmann;

naudig eg tala,

no mun eg tegja.

Men i en annen bok, Gesta Danorum av Saxo Grammaticus, det mest ambisiøse litterære verket i dansk middelalder og den viktigste kilde til Danmarks eldste historie, er hun en prinsesse som heter Rinda, datteren til en konge fra sagnlandet Rutenia. Det fortelles at hun var stolt og ville være fri.

Mens Saxo bruker mye plass på Odins lange og brutale kamp for å befrukte Rinda, nevner Balders drømmer ingenting om hvordan unnfangelsen skjer. Diktet konstaterer bare fakta: Rind skal føde sønnen i vest, og denne sønnen skal være voksen nok til å drepe allerede i sitt første levedøgn.

Etter at Balder døde, fortelles det i Gesta Danorum, spurte Odin noen spåkoner om hvordan han kunne ta hevn. De fortalte ham at han måtte dra til Rutenia. Odin kledde seg ut som en kriger som het Roster og prøvde å sjarmere Rinda. Men hun sa nei to ganger.

Odin var utålmodig og ville hevne seg. Så han brukte list og trolldom. Den islandske skalden Kormak Øgmundarson lar falle et ord om at han vant henne ved seid; han risset magiske tegn på et trestykke og berørte henne med det. Det gjorde Rinda gal, og hun mistet forstanden. Odin fortsatte å lure henne. Han kledde seg ut igjen, denne gangen som en klok, gammel kvinne som het Wecha. Hun utga seg som en lege som fikk lov til å ta vare på den syke prinsessen.

Rinda ble svakere og svakere på grunn av trolldommen og sykdommen. Odin, som var utkledd, sa han kunne kurere henne, men at hun ville reagere voldsomt. Han rådet kongen til å binde datteren fast til sengen. Mens hun var hjelpeløs, overfalt Odin henne. Utfra denne handlingen ble sønnen Bous født, som i Saxos fortelling hevnet Balder.

Denne mørke historien om Odins hevn finnes også i andre fortellinger. I diktet Grógaldr nevnes en besvergelse som Rani sang til Rind, som kanskje handler om det samme.

Sagnet om Rind hos Saxo blir utførlig fortalt i bokverket Nordiske Folks Overtroe, Guder, Fabler og Helte:

Rinda, en av Odins medhustruer, var datter av rutenernes eller novgorodernes konge. På denne tiden var Odins sønn Balder (mest sannsynlig den saksiske) blitt drept av Hod. Faren tok seg svært nær av hans død og rådførte seg med alle spåmenn og trollmenn om en måte å hevne ham på. Endelig fikk han det svaret av finnen Rosthiof at han med den russiske prinsessen Rinda skulle avle en sønn som skulle hevne sin bror Balder.

Deretter tok Odin på seg en forkledning og gikk med hatten trukket dypt ned i øynene til den russiske kongen. Kongen tok ham i sin tjeneste og betrodde ham ledelsen av hæren i krig. Der vant han mange seire, kom i stor ære og gunst, og ble rikelig belønnet. Han trodde da at han hadde gjort seg fortjent til prinsessen, og ba faren om å få henne til ekte, noe han også samtykket til.

Men Rinda likte ham slett ikke, og en gang han forlangte et kyss, ga hun ham i stedet en ørefik. Odin dro da skamfull bort. Året etter kom han tilbake til kongen, svært dårlig kledd og under navnet Noster. Han laget alle slags kobbervarer så fint at kongen til slutt ga ham en stor klump gull å bearbeide til kvinnesmykker. Odin etterkom befalingen og laget blant annet et armbånd og ringer som han forærte prinsessen. Men hun ble ikke mer medgjørlig av den grunn, og behandlet ham på samme måte som før.

Faren likte den forkledde Odin; han snakket hardt til datteren og presset på for at hun skulle gifte seg med ham. Det unngikk hun imidlertid denne gangen ved å skylde på at hun var så ung. Odin mistet likevel ikke motet. Han kom igjen som en svært erfaren kriger og rytter, men uten å få noe høyere stjerne hos prinsessen. Hun var like ubøyelig som alltid, og drev det så vidt at hun en gang i sinne slo ham i bakken.

Det gjorde Odin rasende. Han skar noen runer i bark, kastet dem på henne og berøvet henne for forstanden. Men han holdt fast ved sitt forsett, og kom tilbake en annen gang i kvinneklær og utga seg for å være en pike med stor erfaring i legekunsten. Folk trodde på og brukte henne. Ryktet om hennes kurer nådde dronningens ører. Hun ble hentet og satt til å varte opp Rinda, og fikk spesielt i oppgave å vaske føttene hennes.

Det gikk lang tid før den forkledde Odin kunne finne en passende anledning til å gjennomføre sin plan. Endelig bød sjansen seg. Den ulykkelige Rinda ble en dag svært svak. Den angivelige piken ble tilkalt for å hjelpe, og lovet henne lindring gjennom en drikk, som imidlertid ville ha så voldsomme virkninger at hun måtte bindes. Kongen, hennes far, som visste om Odins skammelige list, lot henne binde til sengen, hvor Odin deretter tok henne med vold.

Hun ble da gravid, og som følge av dette samleiet fødte hun Boe, som deretter hevnet Balder. Med Odin ble hun også mor til Vale, som imidlertid andre mener er den samme som Boe.

Rinds navn dukker også opp i flere gamle dikt. Lyden i navnet hennes tyder på at det kanskje opprinnelig var Vrindr. Ingen er helt sikre på hva navnet betyr, men noen tror det kan ha en svak forbindelse til et sted i Sverige som heter Vrinnevi.

Historien om Rind er en ubehagelig påminnelse om at selv guder kan bruke makt på en mørk måte. Det er ikke bare en historie om hevn som var nødvendig i en verden med ære og blodfeider. Det er også en historie om tvang og overgrep. Rinds uønskede forening med Odin, som skjedde fordi han desperat ville hevne sin døde sønn, gir en bitter smak i de ellers så heroiske mytene. Hennes historie viser at selv gudenes veier kan være mørke og smertefulle, og at prisen for hevn noen ganger blir betalt av uskyldige. Navnet hennes, enten hun var en gudinne eller en prinsesse, minner oss om en tvungen forening, en mørk skygge i den ellers så strålende norrøne mytologien.