Kvinnelige makter - Såga: Et bilde av fred og glede
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Såga: Et bilde av fred og glede
av Knut Rage
.jpg)
I de gamle fortellingene om norrøne guder finnes det en gudinne som heter Såga, også kalt Saga. Og det er er nettopp det navnet betyr - saga, fortelling, "innsikt". Såga bor på et rolig sted som heter Søkkvabekk, som betyr "den sunkne bekk" eller "den sunkne benk", en fredelig oase der vannet renner rolig.
De eldste historiene om Såga og Søkkvabekk er samlet i Den eldre Edda. I Grimnesmål blir Søkkvabekk skildret som gudenes fjerde hjem. Der sitter Odin, som er guden for visdom og krig, og Såga sammen. De drikker fra gullkopper mens vannet synger rundt dem. Det er et bilde av fred og glede.
- Søkkvabekk end,
- hvor svale faar
- de bølger bruse hen,
- Oden og Saaga
- altid der drikker
- glade af gyldne kar.[1]
Sågas navn dukker også opp i et annet dikt, i kvadene om Helge Hundingsbane, der et sted kalles "Sågas nes". Det tyder på at hun var knyttet til et spesifikt landskap.
I Den yngre Edda nevnes Såga to ganger. Hun blir kalt den nest viktigste gudinnen etter Frigg, og Søkkvabekk er beskrevet som et stort og betydningsfullt sted.
Fordi det står så lite om Såga, har forskere lurt mye på hvem hun egentlig var.
Kan hun ha hatt den egenskapen at hun kunne se inn i fremtiden? Ordet "Såga" ligner på det norrøne ordet "sjá", som betyr "å se". Siden Frigg også kunne se inn i fremtiden, tror mange at Såga og Frigg kanskje var den samme gudinnen, bare med forskjellige navn.
Likheten mellom Søkkvabekk og Fensal (Friggs bolig), at Odin drakk sammen med Såga, og den alminnelige tolkningen av navnet – som knytter det til verbet sjá ("å se") og tolker henne som en seerske – har ført til at de fleste forskere ser på Såga som et annet navn for Frigg, skriver John Lindow[2].
Jacob Grimm mente at Såga enten var Odins kone eller datter. Han trodde også at drikken de drakk kunne gi udødelighet eller frembringe poesi. Han sammenlignet Såga med de greske musene, som var guds døtre og bodde ved kilder og brønner. Han foreslo at Såga kunne være selve visdommen, personifisert som en gudinne[3].
Uansett hva den nøyaktige sannheten er, fremstår Såga som en rolig, men viktig skikkelse i norrøn mytologi. Hennes tilstedeværelse ved Søkkvabekk, der hun drikker fredelig med Odin, skaper et bilde av ro og ettertanke. Det er en fin kontrast til de ofte dramatiske fortellingene om guder og jotner. Kanskje representerer Såga den stille visdommen som ligger under overflaten – den dype innsikten man kan finne i rolige øyeblikk.
Sammen med Odin, guden for kunnskap, danner de et bilde av en forening: den aktive jakten på visdom kombinert med en rolig innsikt. I Søkkvabekk fortsetter Såga og Odin sin fredsommelige drikkelag, som en påminnelse om at selv i de mest turbulente myter finnes det rom for fred og dyp forståelse.
