Lausavísur: Þjóðólfr ór Hvíni (B1)

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif


Den norsk-islandske skjaldedigtning


ved
Finnur Jónsson
1912-1915


Þjóðólfr ór Hvíni
Norsk skjald, 9. årh.


Lausavísur


1. Hǫfðum vér í hǫfði
hǫgg at eggja leiki
með vellbrota vitrum;
vǫ́ruma þá til margir.

2. Fariða ér, áðr fleyja
flatvǫllr, heðan, batnar,
(verpr) Geitis veg (grjóti)
Goðrøðr (of sæ stóran);
vindbýsna skalt, vísi
víðfrægr, heðan bíða;
vesið með oss, unz verði
veðr; nú 's brim fyr Jaðri.

   1. [Svar på Haralds Hårfagres lausavísa]. Vi havde (fik) hug i hovedet under kampen hos den vise gulduddeler; da var vi ikke for mange.
   2. Fariða ér Goðrøðr heðan Geitis veg, áðr flatvǫllr fleyja batnar; grjóti verpr of stóran sæ; víðfrægr vísi, skalt bíða heðan vindbýsna; vesið með oss, unz veðr verði - nú 's brim fyr Jaðri = Tag ikke afsted herfra, Godröd, over søen, förend havet bedres; stene kastes (føres med kraft) gennem det oprørte hav; berömte fyrste, vent her på (gunstig) vejrforandring; bliv hos os indtil vejret bedages. Nu er der brænding foran Jæderen.