Lausavísur: Auðun Illskælda (B1)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Den norsk-islandske skjaldedigtning
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
 |
||||
|
ved
Finnur Jónsson
1912-1915
Auðun illskælda
Norsk skjald, 9. årh.
1. Maðr skyldi þó moldar,
megja hverr of þegja,
kenniseiðs þótt kunni
kleppdǫgg Hǫ́ars lǫggvar.
2. Stóðum vér und víðum
vindar tjǫlgu linda
herkir hyrjar serkja
hve of vélti þat belti
þat hygg hrafnfjǫturs hvǫttu
hlǫkk fankat mey rakka
ibar skelfis bjalfa
bjúgs þá raman smjúga.
1. Hverr maðr skyldi þó megja þegja, þótt kunni Hǫ́ars lǫggvar kleppdǫgg moldar kenniseiðs = Enhver skulde dog kunne tie, uagtet han kan "Orms"(?) vers.
2. Meningen synes at kunne gengives: "Vi stod under det vide gærde; dér havde kvinden opfordret mig i smug; men jeg traf hende ikke."
