Retterböder og Forordninger

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? → Bli en Heimskringla-venn og gi et bidrag til Heimskringla.no.

Velg språk Norrønt/Latin Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif


Norges gamle Love


R. Keyser og P. A. Munch

Christiania 1846.


VII. Retterböder og Forordninger



1. Kong Olaf den Helliges Forordning om Nordmænds Ret paa Island og Islændingers i Norge.

Texten aftrykt efter Perg. Cod. No. 1157 fol. i det kjöbenhavnske st. kgl. Bibl.s ældre Manuscriptsamling, skreven paa Island omtr. i Midten af 13de Aarhundrede.[1] Her betegnet ... A.

Sammenholdt med Perg. Cod. No. 136 qv. i den arnamagnæanske Saml., skreven paa Island omtr. i Slutn. af 15de Aarhundrede. Her betegnet ... B.


Fra rétt Noregs konungs a Islandi.[2]

Sa er réttr konungs or Noregi a Islande at sialf stefnt scal socom hans vera. oc at logom þar landz manna søkia. Lǫg oc rett scolo hans menn þar hafa. slican sem landz menn.

Arf scal taca a Islande frænde eða felagi. Enn ef þeir ero eigi til. þa scal biða þaðan erfingia.


Vm rett Islendinga i Noregi.[3]

Islendingar eigo at hava hœldz rétt i Noregi. Arf eigo at taca i Noregi af Islandi [næsta brøðra.[4] slict konur sem karlar eða nánare menn. [Eiðr .iij.a manna[5] scal sanna frændseme þa er menn vilia þess beiða. Enn ef eigi er her arftǫko maðr. þa scal halda her [fe þat[6] sá boande[7] [vetr .iija.[8] er hann var i husum með nema fyrr comi næsta brøðre eða nanare maðr. Islendingar scolo eigi[9] toll giallda i Noregi nema land œra eða varð monnum i cœp'.[10] Karl menn friálsir þeir er fullan rétt eigo scolo gialda laudœra .vi. feide. oc .vi. alnir vaðmals. eða hálfa morc silfrs. Þa er comit til þess gialdz er [menn coma[11] i ackeris sát[12] eða i land festar. Islendingar eigo i Noregi at niota vatz oc viðar. En þar at eins eigo[13] þeir at høggva við þann allan er þeir vilia er[14] konungs morc er. Þa ero Islendingar scylldir utfarar[15] með konungi er herr er viss i Noregi oc almenningr er úte. Þa scal eptir sitia hinn þriðe hverr enn .ij. fara. Noreg ero[16] Islendingar scylldir at vera[17] með konungi en eigi til lengri herferða. Eigi scal taca þat fe af Islendingom[18] i Noregi er tømiz i annars konungs vellde.[19] Útfǫr eigo Islendingar til Islandz nema viss se herr i Noregi. En Islendingar eigo at fara af sino lande til hvers landz er þeir vilia. En ef Islenndingar gialda landœra i eyiom eða a Hialtlande þa ero þeir eigi scylldir at giallda aðra landœra i Noregi nema þeir fare ut amille. Karlmaðr hverr a utan at fara heill oc hrœstr er landœra ma gialda. En buferla[20] eigo utan at fara þeir er omogom sinom mego vorð vm[21] veita. oc utgerþir þær gera. Oc kona hver sv erfylgir boanda sinom. eða[22] feðr eða søne eða bróðor. ef hon a .iij. m' fiar. Ef utlendr maðr andaz her þa scal hús[23] boande taca af[24] .vi. œra talþa til þurptar[25] honom. En siþan scal hann[26] láta husfasta menn .iiij. þa er næstir ero a tvær hendr virða fe þat. Ef næstabrøðre eðr nanare maðr kømr til þa scal hann æsta tacs at biarceyiar rétte til mótz. Tacs æstingar váttar ero eigi scylldir at vinna eiþa. ef husboande gengr [igegn tacs ęstingo a móte.[27] Frænsemi scal sa maðr telia er fe heimtir með ser oc enom dœða oc vinna eið at. oc sua at þui at [hann tekr[28] þat fe til uthafnar oc vill erfingiom[29] fǫra a næsta sumre ef hann ma. Sannanar menn hans .ij. scolo eiða[30] vinna at sv er frændsemis tala sœnn oc ero þeir eigi scylldir at telia frænsemi. oc eigi at fela fleira undir eið.[31] þa eigo [byiar menn[32] at leggia [dom á.[33] oc veita vápna tac at. siþan scal husboande[34] reiða fe[35] af hendi oc leggia [eið á[36] at [þat fe allt[37] af hendi goldit er hinn dœðe átte. Ef maðr tynir sva fe sino at hann á eigi hag at giallda alla landœra þa er hann eigi scyldr at giallda. Ef þeir menn verda sǽhafa [i Noreg[38] er vart[39] hafa til Grønlandz eða fara[40] i landa leitan. eða slitr þa út fra Islandi þa er þeir vilde[41] føra scip sin mille hafna. þa ero þeir eigi scyldir at giallda land œra. [42]Þann rett oc þœ log gaf Olafr hinn hælgi konungr Islendingom. er her er merkþr. Gitzorr biskup oc Teitr filius eius. Marcus. Hreinn. Einarr. Biorn. Guðmundr. Dade. Holmsteinn. þeir svoro þess. at Isleifr biskup oc menn med honom suorðo til þess rettar sem her er mercþr. At þann rett gaf Olafr enn hælgi Islendingom eða betra.


2. Fundation af Nidaros Erkebiskopsstol ved Pave Anastasius IV.

Mellem 14de November og 2den December 1154.

Efter Arne Magnussöns egenhændige Afskrift, i de Bartholinske Samlinger Tom. 4. (E.) S. 150 — 158, af et Transscript, dateret Nidaros 26de Juni 1429.

Aftrykt i Thorkelins Diplomatarium Arnamagnæanum II. p. 3—7.


Anastasius episcopus. seruus seruorum dei. venerabili Fratri Iohanni Trwdensi archiepiscopo eiusque successoribus canonice substituendis in perpetuum. Licet omnibus discipulis eadem ligandi el soluendi sit concessa potestas. licet unum preceptum ad omnes idemlque peruenerit predicandi euangelium omni creature. velut quedam tamen inter eos habita est discrecio dignitatis. et dominicarum ouium curam. que omnibus equaliter imminebat. unus singulariter suscepit habendam dicente ad eum domino. Petre amas me. pasce oues meas. qui eciam inter omnes apostolos principatus nomen obtinuit. et de fratrum confirmacione singulare a domino preceptum accepit. ut in hoc seculture posteritati daretur intelligi. quoniam. quamuis multos ad regimen ecclesie contingeret ordinari. unus tamen solummodo supreme dignitatis locnm fastigiumque teneret. et unus omnibus et potestate iudicandi et gubernandi onere presideret. Unde et secundum hanc formam in ecclesia distinccio seruata est dignitatum. Et sicut in humano corpore pro varietate officiorum diuersa ordinata sunt membra. ita in structura ecclesie ad diuersa ministeria exhibenda diuerse persone in diuersis sunt ordinibus constitute. Aliis enim ad singularnm ecclesiarum. aliis autem ad singularum urbium disposicionem ac regimen ordinatis. constituti sunt in singulis prouinciis alii. quorum prima inter fratres sentencia habeatur. et ad quornm examen subiectarum personarum questiones et negocia referantur. Super omnes autem Romanus pontifex. tanquam Noe in arca. primum locum noscitur obtinere. qui ex collato sibi desuper in apostolorum principe priuilegio de uniuersorum causis iudicat et disponit. et per uniuersum orbem ecclesie filios in Christiane fidei firmitate non desinit confirmare. talem se curans jugiter exhibere qui vocem dominicam videatur audisse. qua dicitur. et tu aliaquando conuersus confirma fratres tuos. Hoc nimirum post beatum Petrum illi apostolici viri. qui per successiones temporum ad gerendam curam sedis apostolice surrexerunt. indesinenti curauerunt studio adimplere. et per uniuersum orbem nunc per se nunc per legatos suos corrigenda corrigere et statuenda statuere summopere studuerunt. Quorum quoque vestigia subsecutus felicis memorie papa Eugenius. antecessor noster. de corrigendis hiis. que in regno Noruegie correccionem videbantur exposcere. et verbo ibi sidei seminando. juxta sui ossicii debitum sollicitus extitit. Et quod per se ipsum uniuersalis ecclesie cura obsistente non potuit. per legatum suum. venerabilem scilicet fratrem nostrum Nicolaum Albanensem episcopum. exsecucioni mandauit. Qui ad partes illas accedens. sicut a suo patre familias acceperat in mandatis. talentum sibi creditum largitus est ad usuram. et tanquam fidelis seruus et prudens multiplicatum inde fructum studuit reportare. Inter cetera vero que illic ad laudem nominis dei et ministerii sui commendacionem impleuit. iuxta quod predictus antecessor noster ei preceperat. pallium fraternitati tue indulsit. Et ne de cetero prouincie Noruegie metropolitani possit eura deesse. commissam gubernacioni tue urbem Thrudensem eiusdem prouincie perpetuam metropolim ordinauit. et ei Asloensem. Hammarcopiensem. Bergenensem. Stawangriensem. insulas Orcades. insulas Suthraie.[43] insulas Islandensium et Grenelandie episcopatua. tanquam sue metropoli perpetuis temporibus constituit subiacere. et earum episcopatus sicut metropolitanis suis tibi tuisque successoribus obedire. Ne igitur ad violacionem constitucionis istius ulli umquam liceat aspirare. nos eam auctoritate apostolica confirmamus et presenti priuilegio communimus. statuentes ut Trudensis ciuitas perpetuis temporibus supradictarum urbium metropolis habeatur. et earum episcopi tam tibi quam tuis successoribus sicut metropolitanis obediant et de manu vestra consecracionis graciam sorciantur. Successores autem tui ad Romanum pontificem tantum recepturi donum consecracionis accedant. et ei simili modo et Romane ecclesie subiecti semper existant. Porro concesso tibi pallio pontificalis scilicet officii plenitudine. infra ecclesiam tantum ad sacra missarum sollempnia per uniuersam prouinciam tuam hiis solummodo diebus uti fraternitas tua debebit. qui inferius leguntur inscripti. natiuitate domini. epiphania. cena domini. resurreccione. ascensione. pentecostes. in sollempnitatibus sancte dei genitricis semperque virginis Marie. in natalicio beatorum apostolorum Petri et Pauli. in natiuitate sancti Iohannis baptiste. in festo beati Iohannis ewangeliste. (in) commemoracione omnium sanctorum. in consecracionibus ecclesiarum vel episcoporum. benediccionibus abbatum. ordinacionibus presbiterorum. in die dedicacionis ecclesie tue. ac festis sancte trinitatis et sancti Olaui. et anniuersario tue consecracionis die. Studeat ergo tua fraternitas. plenitudine tante dignitatis suscepta. ita strenue cuncta peragere. quatinus mornm tuorum ornamenta eidem valeant conuenire. Sit vita tua subditis exemplum. ut per eam agnoscant quid debeant appetere et quid cogantur vitare. Esto discrecione precipuus. cogitacione mundus. accione purus. discretus in silencio. utilia in verbo. Cure tibi sit magis hominibus prodesse quam preesse. Non in te potestatem ordinis sed equalitatem oportet pensare condicionis. Stude ne vita doctrinam destituat. nec rursum vite doctrina contradicat. Memento quia ars est arcium regimen animarum. Super omnia studium tibi sit. apostolice sedis decreta firmiter obsernare. eique tamquam matri et domine tue humiliter obedire. Ecce frater in Christo tarissime inter multa alia hec sunt pallii. ista sunt sacerdocii. que omnia facile Christo adjuuante adimplere poteris. si virtutum omnium magistram caritatem et humilitatem habueris. et quod foris habere ostenderis. intus habebis. Decernimus ergo. ut nulli omnino hominum liceat eandem ecclesiam temere perturbere vel eins possessiones auferre vel ablatas retinere. minuere. seu quibuslibet vexacionibus fatigare. sed illibata omnia et integra conseruentur. eorum. pro quorum gubernacione et sustentacione concessa sunt. usibus omnimodis profutura. salua sedis apostolice auctoritate. Si qua igitur in futurum ecclesiastica secularisue persona hanc nostre constitucionis paginam sciens. contra eam temere venire temptaverit. secundo terciove commonita. nisi presumpcionem suam congrua satisfaccione correxerit. potestate honorisque sui dignitate careat reamque se diuino iudicio existere de perpetrata iniquitate cognoscat. et a sacratissimo corpore et sanguine dei et domini redemptoris nostri Iesu Christi aliena fiat. atque in extremo examine districte ulcioni subjaceat. Cunctis autem eidem loco sua iura seruantibus sit pax domini nostri Iesu Christi. quatinus et hic fructum bone accionis percipiant. et aput districtum iudicem premia eterne pacis inueniant Amen. Amen.

Ego Anastasius catholice ecclesie episcopus.
Ego Inarus[44] Tusculanus episcopus.
Ego Nicolaus Albanensis episcopus.
Ego Hugo Hostiensis episcopus.
Ego Cencius Portuen. et s. Rufine episcopus.
Ego Gregorius Sabinensis episcopus.
Ego Guido presbyter card. tit. sancti Grisogoni.[45]
Ego Manfredus presbyter card. tit. sancte Sauine.[46]
Ego Aribertus presbyter card. tit. sancte Anastasie.
Ego Ascaldus[47] presbyter card. tit. sancte Prisce.
Ego Iohannes presbyter card. sanctorum Ioh. et [Pauli] tit. Pamachii.
Ego Henricus presbyter card. tit. sanctorum Nerei et Achillei.
Ego Guido. diaconus card. sancte Marie in Porticu.
Ego Iohannes diac. card. sanctorum Gergii[48] et Bacchi.
Ego Odo diac. card. s. Nicolai in carcere Tulliano.

Datum Lat. per manum Rolandi. sancte Romane ecclesie presbyteri cardinalis et cancellarii ...[49] decembris indiccione .iij. incarnacionis dominice anno .mcliiij. pontificatus vero domini Anastasii pape .iiij. anno .ij.


3. Kong Magnus Erlingssöns Skjenkelse af Norges Krone til St. Olaf.

23de Marts 1176 (?)

Efter en Afskrift med Bartholins Haand i Adversaria Huitfeldiana No. 22. fol. b. i den arnamagn. Samling.

Sammenholdt med Arne Magnussöns egenhændige Afskrift (Apogr. Chart. No. 3.) Og den Langebekske Afskr. i det kgl. danske Geheimearkiv.

Documentet er aflrykt hos Thorkelin, Dipl. II. 8—10. Forresten hersker der Tvivl om dets Egthed.


Magnus dei gracia rex Norwegie. Augustino eadem gracia Throndensium archiepiscopo. apostolice sedis legato. et uniuersis episcopis. clero et omni populo per Norwegiam constitutis salutem. Quoniam communicato sapienciorum consilio dominatum et dia= dema regni huius. inuocato spiritu sancto. vestre manus imposicione. reuerende pater Augustine. de manu domini suscepimus. expedit. ut quo potentatus sublimior. quo libertas imperandi maior. eo in omnibus moribus et vita conformer humilior. et erga deum. dominum dominancium (per quem reges regnant) me debiti famulatus obsequio perpetuo deuoueam et confliem[50] obligacius. cui seruire regnare est. cuius seruitus summa computanda ingenuitas. Subtilius itaque consideranti quantum sit quod suscepimus. liquide perspiciendum occurrit. ut quamquam precellens dignitas in nomine. nec minus ardua grauitas conuincitur in pondere. In regno quidem nihil aliud ad mentis usum quam hie unicus fructus excrescit. nt sub regali virga cum virtutis prestancia. equitatis seruato moderamine. ei complaceat. qui. suimet testimonio. uia ueritas et uita comprobatur. Igitur in tantis et tam ardnis iam a teneris annis exequendis negociis. quia debilis redditur humana infirmitas. cum non sit potestas nisi a deo. ipsum in auxilium inuoco. ipsum cooperatorem exposco. ut inter hujusmodi timiditatis procellas cum Dauid. quem dominus. cuius vie misericordia[51] et veritas de p9fetantes[52] accepit. et postmodum regem inunxit. exultando possim canere. dominus adiutor meus et protector meus. et in ipso sperauit cor meum. et adiutus sum. Deo namque in hac die gloriose resurreccionis me cum regna in perpetuum et glorioso martyri regi Olao. cui integraliter speciali deuocione secundo post dominum. regnum assigno Norwegie. et huic regno. quantum deo placuerit. velut eiusdem gloriosi martyris possessioni hereditarie. sub eius dominio. tamquam suus vicarius et ab eo tenens presidebo. Porro quoniam prefatus martyr pro lege dei sui. pro salute subiectorum. pro presentis regni conseruacione intrepidus inimicis occurrit. et non dubitans manibus tradi nocentum. presens regnum sui preciosi sanguinis essusione consecrauit. eius cupiens. sicut in regno successor. sic et. in quantum vires suppetunt. adiutus a deo et ab eodem martyre. sic quoque virtutum imitator. quecunqne me vocaverit necessitas. tribulacio siue angustia. pro lege et iusticia tenenda. pro patria tamquam sancti Olaui possessione tuenda. diuina et eius tutus immunitate. ad certamen. ipso pro duce tamquam eius miles et in suis castris pugnaturus. intrepidus accedam. et si consistant aduersum me castra. non timebit cor meum. In perpetue quoque subieccionis testimonium. hoc pro me et pro omnibns meis catholicis successoribus priuilegium huic metropolitane ecclesie concedo et literis meis sigillatis confirmo. ut post vocacionem meam regale diadema et meum. quod hodierna die sacro altari in confirmacionem[53] offero. et omnium mihi succedencium. presenti delegetur ecclesie. Preterea in reuerenciam beati martyris. singulis annis presenti ecclesie unius nauis vectigalia concedimus. et .xxx. lest farine ad Islandiam transferendas. si huius prouincie paciatur ubertas. nec ab aliis eadem penitus excludatur licencia. His addimus. quod quicunque pecierit hanc ecclesiam oraturus vel eleemosynam oblaturus. tam aduene. quam indigene. etsi pacis integritas regna [non federet[54] sed dissensio distrahat. hii pacifice in pace suscipiantur et dimittantur. Quod si quis eis iniurias vel opere aut consilio fraude et finandis[55] vel aliis maligne moliatur aut rapinam arbitretur. in tali opere ante archiepiscopum vel canonicos sancti Olaui conuictum in perpetuum exulamus. et si hoc agens aut vulneretur aut mori detur. ei in cemiterio sepultura denegetur. nec debet pro eo vel regi vel parentibus magis quam pro latrone aliqua exhiberi satisfaccio. Preterea. sicut episcopalis ecclesia. et precipue hec metropolitana. ceteras dignitate precellit. ita decens est. ut qui in ea vel in eius cemiterio vel ictu vel sanguinis efsusione alteri iniuriando deliquerit. maiori plectatur pena. Unde super hoc iam determinatam vindictam et legibus confirmatam et annuo et confirmo. Sed quoniam regii interest officii semet ipsum bene viuendi speculum exhibere ceteris. et non soluere legem. sed implere. parui quidem est momenti hortari verbo.[56] quod non confirmatur exemplo. ammonitu vestro. reuerende pater Augustine. firmiter deo uouendo promittimus. quod de terris nostris et mansionibus plenas secundum deum amodo persoluemus decimas. Curiales qaoque stipendiales. in qno episcopatu certa[57] natale conuersati fuerint. de suis stipendiis episcopo ibidem constituto decimabunt. Quorum decime communiter per episcopos distribuentur. Si vero ipsi vocati fuerint dum stipendialiter regis adherent curie. in episcopali ecclesia debita erit eis sepultura. Preterea dignitates et priuilegia. huic ecclesie propter honorem pallii concessa et legibus confirmata. scilicet de augmento equorum. et de farina ducenda .xxx. lest. et de hereditate aduenarum clericorum. et preter hoc de eleccionibus faciendis et ecclesiis disponendis. in quibus olim regius consensus abolitus est et abiuratus. scilicet regibus inrequisitis. et episcopatus darentur et ecclesie. et reliqua tunc concessa. in honorem dei et meimet salutem his literis et annuo et confirmo. Actum .mcclxxvi. .x. kal. Aprilis.[58] in vestiario ecclesie Nidrosiensis.


4. Kong Haakon Sverrerssöns Retterbod om Kirkens Friheder.

1202 eller 1203.

Texten aftrykt efter Perg. Cod. No. 309 fol. i den arnamagn. Saml., hvor den findes i den Deel, der er skreven 1325. (De i Margen vedföiede Tal findes ogsaa i Mbr. med den Tids brugelige arabiske Taltegn.) ... A.

Sammenholdt med et Transscript af 1324 i Papirs-Afskrift m. Arne. M.s H. i den arnam. Saml. ... B.

— med Pap. Cod. i stockh. kgl. Bibl. Mscr. Sml. fei. Mscr. chart. No. 84 fol. fra förste Halvdeel af 16de Aarhundrede ... C.


Bref Hakonar konongs Hakonar sonar.[59]

Hakon konongr[60] sendir quediu Eiriki ærkibiskupi oc ollum adrum biskupum. lerdom monnum. ollum bondom ollum[61] buþegnum ollum guds uinum oc sinum. [þæim er[62] þetta bref sia eda höyra. guds oc sina. Gud gefue mer þatt at mæla till ydar biskupanna er mer se till gagns oc till[63] gæfo. fridar oc till farsælo landeno. oc ollum landzlydenom till lausnar ollum oss till fagnadr oc till nytsemdr nu oc iamnan. Mæiri uolk oc vandræ(di) oc hormuleger bardage hafua a oss legett oc a varo lande. vm[64] langhar stundir. en þyrft vare mundi gegna ef gefua fylgdi. oc er þui vær at nalegha ma sua sæghia at þetta land se at þrotom komet med ollu. nema gud med sinni heilagre miskun late bradlegar böter till koma. firer þui at þæir ero nesta flestir allir fra fallnir er lanzens oc lanzlagana villdu gæta. med rettyndum oc gud uissdu ælska oc helga kirkiu. En þæir lifua æftir. er huartueggia uenda till sin. vhof. oc. ranglæti. ofuund oc illuilia. oc fræmia vilia iamnan alla[65] oraduende. Rædazt nu huarke lerdir ne olerdir gud ne goda men. Helldr lifuir nu huer[66] sem lystir vndir lagha lausre skipan. þui at logh lægiazt. en ran rikia. vsidir vaxa. en sidir tynaz konor verda nu skemdar med skamsamlego legordi. en kirkiur vppbrotnar. oc er nu oll kristni allner at falle komen. nema gud oc godir men leggi rad till at better verdi. En at vika[67] minni rödo till ydar biskupanna vm var mall þa er ydr kunnikt vm sundr þycki þatt er veret hefuir millum konung domsens. oc ydar biskupana. Ok er þui verr at margher hefnir tækitt mykin haska[68] oc þunga. af þui sundr þycki. Ok nesta kalla sua allir. at oll. þau uandrædi. er a þetta land hafua lagz vm ridir. þa hafva risit af þuisa sundr þycki er millum ydar hefuir uerett. Nu med þui at þessor[69] þrættor ok þrauter hafa lengi stadit i missum var oss till marghra valka. oc mykilla vandræda. ok nesta þæim mest er minstan lutt hafa i att. er bonndin er. er landit byggir. þa læggium ver nu þan imillum var firer guds sakir ok hæilagrar kirkiu. ok fræmium æighi lengar kapp. ne ofuund millum heitagrar kirkiu. oe konongdomsens.[70] Nu uil ek at allir men vithi skil a þui at ek gef upp alla þessa deilld.[71] oc þrætto. er uerit hefuir millum konongdomsens. ok biskupsdoms.[72] ok iatta ek heilagre kirkiu oc lærdom monnum allt þat frialse [er hon[73] a at hufua eftir þui sem heilagar rittningar skyra millum min oc þæira. ok heilogh kirkia hefuir haft fra nyu ok forno at oskaddom konongdome minum. oc allre konunglegre tign æftir þui sem stipade Nichulas Cardinale.[74] ok þæir þrir[75] konongar iattado oc suoro. Öystein. oc Sigurdr. ok Inghi. oc bref Öysteins konongs vattar. oc Magnus konongr stadfesti oc[76] sialfr fader min med sinu brefe oc sua sem æidar þæir[77] vatta. er suarnir varo flrer [legato Fidencio.[78] þa er iarlenn hof deilu vid Öystein ærkibistnp vm heilagrar kirkiu frialse. En hon iattar[79] mer þui i moti ok allir lerdir men at þæir skulu veita mer alla þa[80] tign oc sömd er þæir æigu at ueita loglegom kononge oc helgar ritninghar skyra mer till handa oc lanzlogh. Nu hefuir ek þetta iayrdi gefit gudi oc heilagre kirkiu mer till fridar oc till[81] farsælo till gagns oc till giftu. oc ollum landzlydenum tilt fagnadr. nu oc iamnan.[82]


5. Kong Haakon Haakonssöns Retterbod om Erkebiskoppens Myntret.

Ved 1220.

Efter Perg. Cod. No. 309 fol. i den arnamagn. Saml., fra 1325.


Bref Hakonar konongs Hakonar sonar.

Hakon konongr son Hakonar konongs sendir quediu Gutthormi ærkibiskupi oc ollum adrum guds uinum. lendom oc lerdom verandom. oc vidr komandom. Eiliflega guds ok sina. Ver uilium ollum monnum kunnikt gera at sialfum oss till salobotar. ok riki varo. oc þegnum till gagns. oe till gifto þessa heims oc annars. hofuum ver iattat af vare hende oc þeira. er loglega verda till lanzenz kosnir æftir oss. stad hins helga Olafs konongs oc Gutthormi ærkibiskupi oc ossum er gudlega verda kosnir æftir han till ærkibiskups namfs oc vinir vilia vera konongdomsens æftir guds loghum oc manna at hafua sylfr slatto man þan sem þar kunni godan hatt a oc þionosto man med honom. huart sem ærkibiskupi syniz ser haglegra at þeir se med myntara varom oc þionosto sueinum. eda i garde sialfs sins. at sla till þyrfta stadar hins helga Olafs konongs stykt sylfer at styrleika oc stinleika sem var vili verdr till. eda annara kononga at gange i Nidarose. Hafuum ver iattat þetta firer þui at ver ætlom at her [83] man gudi afuusa a uera oc gangn megi af standa stad hins helga Olafs konongs. oc enghum godom manne till vanhags. þykkiumz ver oc vist vilha at sylfer slatta su. sem ver vilium at gange i landeno varo stande þui heldr med æinord oc godom hætte er slikir guds uinir bindaz heldr vid i radom med oss. Þatt vilium ver oc alla men lata uitha at ærkibiskups stolinn oc allan hans varnad minna. oc meira. ner oc fiarre hafuum ver tækit i vart traust oc fulla vernd. Skulum ver hallda vndir hann odall oc æignir þær sem nu a han. oc han verdr æigande. vm vara dagha. oc oss rettyndi þan sem han hefir haft tiss þessa dags. oc han a at hafua bæde æftir guds loghum oc manna. Engom skulum ver oc lata lyda. at mysþyrma honom. eda afdratt veita hans sömdom. þar sem ver komom varom krafti vid. Nu gud almattuger. oc hin helgi Olafer konongr se þeira vin er þessa stipan vara styrkia. oc hallda med goduilia. En heimoler skulum ver till vera at hegna æftir magni þui sem gud gefer oss huerium þeim er hana ryfr þarflavsu medan gud ann oss lifdaga. Vattar. Pall i Gizka. Gregorius Jons son. Dagfinnr. Meistare Bierne. Peter Bryniulfs son. Aslaker pitlor. Meistare Aslaker. Bardr Barre. Bransteinn. Vilialmer i Torgom. Ivar i Berodale. Gunnar grionbaker.


6. Kong Haakon Haakonssöns Stadfestelse af Cardinal Nicolaus's Bestemmelse om Gaver.

1224.


A.

Efter Arne Magnussöns Afskr. i de bartholinske Sml. Tom. 3. (D.) S. 798. 99. ... A.

Som Original for denne Afskrift angives en Universitetet i Kjöbenhavn forhen tilhörende, men nu tabt norsk Lovcodex ("in capsa Cypriani", eller "in capsa rubra minori clathris munita"), der efter Afskrifterne at dömme maa have været fra Midten af 14de Aarhundrede.

Sammenholdt med Pap. Cod. i den arnamagn. Saml. No. 330 fol. fra Beg. af 17de Aarh. ... B.

— med Perg. Cod. No. 3262 qv. i det kbh. kgl. Bibl.s ældre Mscr. Saml. fra 1576 .... C.

(i hvilken Codex det desuden findes som Slutn. Cap. i Nidaros B. L. Erf.b.)

— med Pap. Afskr. fra Slutn. af 16de Aarh., indheftet i Perg. Cod. No. 1 i det norske Universitets-Bibliothek ... D.


[84] Þessi var skipan um giafuer[85] Nichulass hinzs goda Cardinala med asyn allra biskupa [i landinu[86] oc tolf hinna vitrasto manna or hueirium biskupsstole[87] [i Norighi[88] at hueirium manne[89] skal frialst vera sua[90] konom sem kalmonnom[91] at gefua hin tiunda lutin or lande oc lausum öyre er[92] han heifuer med erfdum fengit. oc fiordongh fengins fiar. helghum stadum er vil.[93] frendum ef þat[94] synist. oskylldum monnum ef þat ber[95] meir i skapp. En þetta[96] var loghteikit[97] á Borghar þinghi med umradum Hakonar kononghs oc Nichulás biskups oc loghrettumanna oc loghunauta. oc i bok insett[98] [at efuinlegha skal ganga[99] oc alldri riufuast. en ef nokur ryfuer hana[100] þa ryfuer han med stormelum pafuans oc erkibiskops oc alra biskupa i landeno. En þessa giof ma sva[101] gefua siuker sem heill. [ef han heifuir alla sina samvissku oc vissmune.[102] Bar[103] þetta skrasett þa er lidit var[104] fra burdh varss herra Iesu Christi[105] .m. vettra .cc. vettra oc .xiiij.[106] veter[107] [á þi are[108] er Dana konongher var herteikin.


B.

Efter Perg. Cod. in qv. C. 21. i det stockh. kgl. Bibl.s Mscr. Saml., hvor den findes skreven med islandsk Haand fra Midten af 14de Aarhundrede.


Vm giafir.

Enn vm giafir þo at mæli fornar skrár sem yðr er kunnight þa er þessi setningh hins goða Nicholas biskups kardinala med ꜳsyn allra biskupa i Noregi ok .xij. hinna vitruzstu manna or hueriu biskups riki at huerium manni skal nera frealst at gefa konum sem körlum hinn tiunda hlut fear sins allz þess er hann hefir at erfðum tekit i landi ok lausum æyri. En fiorðungh af öllu afla féé þæim sem hann vill. hellzt helgum stöðum. eðr fręndum sinum eðr vskyssdum mönnum ef hann viss. Enn þetta var samtekit ꜳ Borgar þingi med rꜳði Hakonar konungs ok Nicholás biskups. löghmanna. lögriettu manna ok lögunauta. ok i löghskrá sett. ok skal þetta æfinligha hállda ok alldri riufa. Enn ef nöckurr maðr ryfr. þa ryfr hann með stormęlum páfans ok erchibiskups ok allra biskupa i landinu. En þessa giöf ma sua gefa siukr sem hæill. þessa setningh skolu sua hallda vikverir sem vpplendingar. War þessi skipan þa gör oc skrꜳsett. er liðnir voro fra hingat burð ihu xpi .xij. .c. vetra ok .xiiij. vetr. þetta var þat sumar er Dana konongr var hertekinn.


7. Kong Haakon Haakonssöns Bekræftelse af Kong Magnus's Disposition, hvorved Stavanger By skjenkedes til St. Svithun og Biskopsstolen.

Mellem 1226 og 1254.

Efter Originalen paa Perg. i den arnamagn. Digl. Saml. Fase. 26. No. 1 a. Unöiagtigt aftrykt hos Thorkelin, Dipl. II. S. 23-25.


Hakon konongr son Hakonar konongs sendir herra A(skatli)[109] byscupe i stavangre. N. ærkidiacne. oc ollum korsbröðrum. lærðom. oc lendom buandum oc buþægnvm. verandvm oc viðcomandum ollum guðs vinum oc sinum. þeim er þetta bref sia eða höyra quedio guðs oc sina. Margfalleg scylda. kræfr bæde rika oc orika þa sem við cristni hava tekit. at söma gud. oc hans hælga kirkiu. med allum þeim lutum er gud hevir þeim lett. En allra hællzt ber þeim allum er guð hevir með riki oc með hofðingia namne gofgat. at styðia hana oc styrkia til allra rettra luta. en i ængum stað af henne at drega þa luti sem goðer menn oc guðs vinir hava til hennar lagt. En elligar þa havum höyrt oc sva sett bref. Magnus konongs. er han léét gera til vitnisburðar um. at han gaf guði oc hinum hælga Sviðuno. böen sialvan stafangr. oc hevir þo nu undan genget staðenum umriðir. oc em ek þo sannfroðr at þvi. at han hevir ranglega undan gengett. með þvi mote at slicr hofðingi gaf. oc bref sitt oc insigli sette firir sem Magnus konongr var frende min. Oc firir þvi. þa vil ek at aller menn viti. at firir guðs sakar. oc bönastaðar herra A(skels) biscups. vinar mins þa hevı ek enndr nyatt þa giof við en hælga Svidunum ok hevi ek gevet honom böen Slavangr. með allum lutum þeim er til liggia innanböar oc til hava leget fra forno. oc nyu. sva leiðangr. sem sakaröyri eða annnr mal. oc firir þvi. at ver iattaðom þetta guði til dyrðar. oc hans mæto moðor hinni hælgu möy. Mariu. hinum hæiga Sviðuno. oc allum guðs hælgum til virðingar. þa hett herra A(skell) biscnp mer oc hanðsalaþe með fastyndum. at namn Sverris konongs faður faður mins. sva namn Hakonar konongs faður mins. sva hit sama mit namn þegar guð vil mic heðan kalla. þa scyldi scra seittia oss. i hins hælga Sviðuni kirkiu oc i allum kirkium i hans riki. oc scal einkenlega vera beðet firir salom þeira hværn drottens dag i .xij. manoðom. oc allra vara i þat munnd er guð kallar oss til sin. Þes vænte ec oc at guð. oc hin helgi Sviðum man kunna oss allum þok firir. salom þeira er fram ero farnir. sva livi þeira er enn liva. Til vinatto þyckiumc ek oc gortt hava vid þa er firir staðenum raða. oc raðande verða. Nu þeir aller konongar eða hofðingiar er guð vil at til rikis kome eftir mec oc þessa mina scipan hallda. þa munu taka af guði þocc. oc avusu af hinum hælga Sviðuno. oc þeim hælgum mannum er sa staðr er hælgaðr. En þeir aller. er þessa mina giof riuva eða rofs menn til fa. hvart þeir ero meiri menn át namnbotom eða minni. þa munu æiga sæta af heilagrar kirkiu hende banne oc guðsreiði. Nu late guð oss alla þetta væl hallda þessa heims til friðar oc farsældar. annars heims til æilifs fagnaðar. En þesser ero vitnis men at þessare giof. Magretta drotneng. Gautr. Ioans son. Pál vagascalme. Ivar næf. Meistare. Willialmr. Willialmr bote kapalin konongs. Iohan bulsi hirðprestr konongs. oc marger adrer duganda menn. lærðer oc olærðer.

Brevet er 6 Tommer langt langt og 8 Tommer bredt. Skriften, der er efter Linier, er udmærket fast og smuk. Nedenunder, i en af röd og lysguul Silke sammenflettet Snor, hænger et Brudstykke af Kongens Segl, der paa den ene Side, i grönt Vox, har forestillet Kongen paa sin Throne, paa den anden, i rödt Vox, Kongen til Hest med Sværd i Haanden. Bag paa Brevet med en Haand fra 15de Aarhundrede: at stafuangers kirkuiæ aa laidanger of saker oyre ifuer alth stafuang. og med Arne Magnussöns Haand: 1252.


8. Cardinal Vilhelms Forordning om den norske Kirkes Rettigheder.

16de August 1247.


A. Den latinske Text.

Efter Arne Magnussöns egenhændige Afskrift i de bartholinske Samlinger Tom. 4. (E.) S. 370. Aftrykt hos Torkelin (Dipl. II. S. 28, 29).


Privilegium Wilhelmi Sabiensis.

Wilhelmus miseracione diuina Sabinensis episcopus. apostolice sedis legatus. uniuersis Christi fidelibus presentes literas inspecturis salutem in nomine Iesu Christi. Eum in Norwegia legacionis officio fungeremur propter verbum dei et coronacionem regis. conuocatis archiepiscopo. et suffraganeis eius. qui vocari poterant. et aliis prelatis et clericis. nec non baronibus regni. multas habuimus predicaciones pubticas et colloquia multa cum rege et omnibus supradictis. et de multis capitulis tractatum fuit inter nos et eciam disputatum. Consideratis autem omnibus. inuenimus ecclesiam regni Norwegie in plena quieta et pacifica liberlate iurisdiccionis omnium causarum spiritualium. inter quoscunque questio verteretur et omnium clericorum. siue spiritualiter siue temporaliter. ex delicto vel quasi. ex contractu vel quasi. contra ipsos questio moueretur. Similiter ius patronatus in omnibus ecclesiis et capellis inuenimus predictam ecclesiam regni Norwegie libere et integre ac pacifice possidere. exceptis tribus capellis. de quibus questio erat inter reginam Norwegie et episcopum Stawangrensem. super quibus coram nobis sic transactum et concordatum fuit. ut regina in vita sua et filii eius post eam habeant ius patronatus in eis. sed nullatenus transeat ad nepotes. sed ad episcopum et ecclesiam Stawangrensem integre et libere revertatur. quia et tempore transaccionis erat ecclesia et episcopus Stawangrensis in eius possessione libera et quieta. Elecciones quocque episcoporum et omnium prelatorum libere inuenimus fieri nullis requisitis laicis. sed per solos clericos ad quos ius eligendi secundum iura canonica pertinebat. Unde super hiis omnibus in predicacione publica monuimus uniuersum populum coram rege et archiepiscopo et episcopis et aliis prelatis regni quod si quis haberet aliquid agere contra archiepiscopum. recursum habeat ad dominum papam vel eius legatum. si autem contra episcopnm. archiepiscopo conqueratur. si vero contra clericum. adeat dyocesanum ipsius. Si vero layco moveatur questio de spirituali causa. apud dyocesanum episcopum conqueratur. Ceterum si de causa temporali fuerit contra laicum questio. siue laycus siue clericus conqueratur. apud dominum regem vel eius iudices suam iusticiam prosequatur. Porro si quis contempto iudice et iudicio ut supra dictum est alterius possessionem rei immobilis seu iuris auctoritate propria et voluntate attemptaverit ingredi violenter. nouerit se excommunicacionis vinculo innodatum. Item excommunicavimus[110] ibidem singulos et uniuersos qui contra regem et regnum Norwegie insurgere vel pacem regni attemptauerint perturbare. Item excommunicavimus. quicunque sanctimonialem interpellauerit de fornicacionis peccato. Super istis autem excommunicacionibus et aliis quas in regno Norwegie fecimus. dyocesanis perpetuo committimus vices nostras. statuentes ut quicunque inciderit in eas. vel in aliquam earundem et voluerit conuerti ad dominum et satisfacere de peccato. dyocesanus eius ipsi iuxta ecclesie sormam beneficium absolucionis impendat. Datum Bergis .xvij. kal. septembris. pontificatus domini Innocencii pape quarti anno quinto.


B. Norsk Oversættelse.

Efter Perg. Cod. No. 65 qv. i den arnamagn. Saml., hvor den findes skreven med en Haand fra 1ste Halvdeel af 14de Aarhundrede ... A.

Sammenholdt med Arne Magnussöns Afskrift (efter den tabte Codex "in capsa Cypriani") i de bartholinske Samlinger Tom. 3. (D.) S. 813—15. ... B.

-- med Perg. Cód. fra 1576 No. 3262 qv. det kbh. kgl. Bibl.s ældre Mscr. Saml. ... C.


Vilialmer med guds miskunn biskup af Sabina legate pauans af Rvm sendir ollum guds vinum þæim sem þetta bref sea eda heyra quediu [i nafne[111] vars herra Ihu xpi. Þa er ver vorum i Noræghi i læghata starfue af pavans veghna af Room till þess a(t) predica guds ord ok[112] suo ok saker þers at konongren skillde krunazst þa letom ver saman kalla erkibiskupen ok alla liotbiskupa i landæno ok suo[113] adra formenn hæilagrar kirkiu ok mærkilægha[114] klærka ok baruna alla þa sem i voru i rikino er saman mattu kallazst.[115] Hofdum ver marghar predicaciones[116] openberligar ok suo [margar samtolur[117] med konongenom ok ollum fyr nefndum monnum ok var talat[118] var i millem bædi vm þa lute sem hæilagre kirkiu vardade ok suo konongdomænum. Sidan ver hofdom skodak ok heyrt alla þa lute sem oss bar till at gera þa funnum ver hæilagha kirkiu i Noreghi vera i fullum nadom ok ollum ok[119] allt sitt frælsi[120] hafua i ollum þæim lutum sem henni heyrde[121] till at hafua. bædi[122] af lærdomsens veghna[123] ok suo af krununnar væghna. Swa ok funnum ver heilagha kirkiu hafua ok eigha fra fornu oc nyiu fulkomlægha ok frialslægha vnada[124] laust firir hueriom manne þa alla[125] skylldu sem henni bar till at hafua[126] vtan .iij. kapéllor voru þær er[127] brottninghin af Noreghi ok biskupen af[128] Stafwangre hofdu suo gorl sin i millum at drotninghen skillde eigha kappellur þær mædan hennar lif være ok suo hennar synir eftir hana en med einghu mote skilldo hennar barna born eighnazst þær kappellur vtan þær skilldo aftr falla eftir þæira dagha vndir biskupsstolen i Stafwangre þui at biskupsstollen i Stafwangre hafde aat þær kappellur adr frialsa[129] en drotnengen kæmezst att. Suo ok vm kostnengh biskupanna oc alla adra[130] formanna hæilagrar kirkiu funnum ver ok[131] atþær voru frialsar vm sik suo at [einghinn læikmenn[132] lutado [sa er[133] þar i. vtan þæir einer[134] klerkar[135] hofdu saer[136], einsamnir[137] kostnengh er kiosa skilldo saer[138] formenn eftir loghum heilagrar kirkiu. þar med letom ver openberlægha predica ok mintum ver konongen a. ok krununa. erkibiskupen. alla[139] liotbiskupa ok alla adra[140] formenn hæilagrar kirkiu. baruna ok allan almughan i landeno at huar sem kæra villde mote erkibiskupi þa skillde han fara till pauans ok kiæra sik þar elleghar firir hans legata. Ef[141] nokkor villdi kiæra i mote biskupi þa skillde han kiæra[142] firir erkibiskupi.[143] ef[144] nokor villde kiæra a prest þa skillde han kiæra[145] firir biskupi hans. Hefdi ok nokor leikmadr andalæght maalefni at kiæra þa skillde han kiæra firir biskupi[146] en huer sem hefdi væralleght maalefni huart sem han vere helldr prestr edr leikmadr þa skillde han kiæra firir kononge elligar firir þæim domara er konongr skipar till[147] at gera rætt manna i millum. En huer sem firir smar domarenn[148] ok vill eighi dom[149] standa. ok hælldr annara manna eighur mote loghum ok rettyndum ok vill eingan reet standa þa skall han vita sik falla i bann bædi guds ok manna. Suo ok sætium ver i bann alla þa er vpp risa i mote kononge sinom ok vilia gera vfrid i landæno. Item setium ner alla[150] i bann er nunnur vilia taka naudgar. Vm þessar bandzpinur ok allar adrar þær er ver gérdum[151] i Noreghi þa faam ver valld vart biskupum þæira. er i þuilik[152] stormæli kunno at[153] falla at þæir möghe leysa þaa af ef þæir vilia bætra sik ok bæta vid gud ok menn. Datum Bergis .xvij. kl. septembrls. Pontificatus domini Innocencii pape quarti anno quinto.


9. Cardinal Vilhelms Forordning om Helligdage og Kirkegsds.

17de August 1247.


A. Den latinske Text.

Efter et Pergaments-Blad i den arnamagn. Dipl. Saml. Fasc. 22., No. 5. b.


Willelmus miseracione diuina sabinensis episcopus apostolice sedis legatus. Omnibus presentes literas inspecturis. salutem in nomine ihu. xpi. In partibus Norwegie ossicio legacionis fungentes inter alias miserias regni que multe sunt. quoniam terra tribulacionis et angustie est constituta in nouissimis habitantes partibus aquilonis iuxta id quod scriptum est. homo natus de m. b. v. t. r. m. m.[154] intelleximus ibi gemitum populi qui mirabiliter artatur secundum quendam librum extra ordinarium in wlgari eorum scriptum in diebus sestiuis ab omni opere temporali. eciam vrgentibus necessitatibus abstinere. Cnm igitur sicut nos ipsi vidimus et corporali experieucia distemperanciam terre illius probauimus manifeste a dimidio mense Iunii vsque fere ad exitum Augusti pluuie in partibus illis fuerint ita quod nec arari poterant nec seminari comode exceptis qnatuor forte vel quinque diebus nec tamen continuis. instancia populi conuicti. et ideo de consensu prelatorum statuimus et stabilimus vt de cetero non obstante consuetudine vel verbis supradicti libri impune possint capere alecia quandocumque piscacionis illius obtulerit se facultas. Fæna autem colligere et anonas atque legumina eis liceat diebus sestiuis. si tamen per alios dies propter intemperiem temporis operari fuerit impeditum. Ita tamen quod si de huius intemperie vertatur i dubium vtrum talis fuerit propter quam debuerit quod supradictum est concedi. nec ne. hoc dyocesani iudicio terminetur. Intelleximus preterea quod vacantibus ecclesiis episcopi quandoque earum redditus in proprios vsus conuertunt quod omnino fieri prohibemus. sed ponatur ibi per episcopum yconomus seu procurator qui sructus colligat in vtilitatem succedencium ministrorum vel ecclesie onuertendos. Quartam autem decimarum que ad vtilitatem ecclesie singulariter pertinet integre precipimus conseruari ita quod nec episcopi racione procuracionis sue vel accipere vel diminuere audeant vllo modo. Intelleximus preterea qnod aliqui episcoporum possessiones ecclesiarum accipiunt et sibi appropriant in preiudicium ecclesiarum et scandalum plurimorum. Quod omnino fieri in virtute obediencie prohibemus. Et si alicubi factum est precipimus eisdem ecclesiis restitui cum fructibus deductis expensis perceptis. et si forte ecclesia cuius possessio fuerat ad nichilum redacta est vel destructa ita quod restaurari non potest. inter vicinas ecciesias que pauperiores sunt predicte possessiones dyocesani iudicio diuidantnr. Et hec omnia auctoritate legacionis qua fungimur apostolica. precipimus et statuimus in perpetuum obseruari. Datum Bergis .xvj. kl. septembris pontificatus domini Innocencii pape quarti. anno quinto.

Pergaments-Bladet, efter hvilket Afskriften er tagen, er i liden Folio, beskrevet i 2 Spalter med en Haand, der vist ikke er yngre end Midten af det 14de Aarhundrede. Nærværende Brev indtager omtrent halvanden Spalte paa den förste Side. Den förste Spalte begynder et Stykke nede paa Siden, og i det aabne Rum sees Spor af flere Linier, der med Forsæt ere udskrabede. Resten af den 2den Spalte paa förste Side samt begge Spalter paa anden Side indtager et andet latinsk Document af 1320, indeholdende et Forlig, stiftet af Erkebiskop Elavus (Eilif) og flere norske Biskopper mellem Biskoppen af Bergen og Provsten ved Apostel-Kirken i Bergen. Dette sidste Brev er skrevet med samme Haand men noget mere sammentrængt end ovenstaaende. Bladet har udentvivl tilhort en gammel Lov-Codex.


B. Norsk Oversættelse med Kong Haakon Haakonssöns Bekræftelse.

Efter Perg. Cod. No. 309 fol. i den arnamagn Saml. (fra 1325, see ovf. S. 444) ... A.

Sammenholdt med Perg. Cod. 31 oct. (fra lste Halvdeel af 14de Aarh., s. o. S. 338) ... B.

— med Perg. Cod. 1642 qv. i det kbh. kgl. Bibl.s nyere MSS-Saml. (Codex Tunsbergensis fra 1ste Halvdeel af 14de Aarhundrede, see ovf. S. 338) ... C.

— — Perg. Cod. 57 qv. i den arnamagn. Saml. (fra 2den Halvd. af 14de Aarh.) ... D.

— — Perg. Cod. 12. Hist. Lit. i det lundske Univ. Bibl.s Saml. (maaskee færöisk; fra Begyndelsen af 14de Aarhundrede) ... E.

— — Perg. Cod. 350 fol. i den arnamagn. Saml. (islandsk, fra 2den Halvd. af 14de Aarh.) ... F.

— — Perg. Cod. 354 fol. sammesteds, (isl., fra henved 1400) ... G.

— — Perg. Cod. 138 qv. sammesteds, (isl., fra Beg. af 16de Aarh.) ... H.

— — Perg. Cod. 175 qv. A. sammesteds, (isl., fra Beg. af 15de Aarh.) ... I.

— — Perg. Cod. 186 qv. sammesteds, (isl., fra Midten af 15de Aarh.) ... K.

— — Perg. Cod. C. 22 qv. i det stockh. kgl Bibl.s MSS-Saml. (omtr. fra 1400) ... L.

— — nyere Papirsafskrift i Perg. Cod. 16 i det stockholmske kgl. Bibl.s MSS-Samling (fra 16de Aarhundrede) ... M.


Bref Hakonar konongs vm rettarbötær Vilialms eardinalis.[155]

Hakon med guds miskun Noregs konongr son Hakonar[156] konongs. sændr [lærdom lændom[157] ok buþæghnum. [ok ollum[158] pæim sæim þætta bref sia eda höyra quædiu guds ok sina. Ver vilium ydær kunnikt gera at pæssar rettarbötær gaf herra Viliamær [biskup. legate[159] pauans. firir saker vars bonastadar. ok almenneleghrar þurftar. æftir þui sæm bref[160] hans vattar. [er þer meghor nu höyra.[161] Uilialmær [med guds miskun[162] Sabinensis biskup ok (legate)[163] paueleghs setes.[164] sændr ollum mannum þæim sæm þætta bref sia eda höyra i Noregs konongs[165] riki.[166] hæilsu.[167] ok hammengghio i namne ihu. xpi. [þa er ver skildum. ok sam[168] openberlegar [ok marghfalleghar[169] naudir. ok naudsynir[170] folksens i Noreghe þa iattadom ver ok löyfdum æftir bönastad gafuurleghs[171] herra Hakonar[172] konongs ok annara godra manna. þæssa[173] luti [at taka skal sild a hælgum daghum söm a söknom[174] i löyui huar sæm hon genger a land.[175] höy.[176] ok korne.[177] ok alzskonar sade[178] [skal biargha.[179] med samæ hætte huat dæghi sæm er. ef naudsyn krafuer. En biskup skal naudsynir meta skynsamlegha.[180] [Sua ok[181] ef nokor kirkia værdær persona laus eda prestlaus. þa skal biskup æi taka skyldir hennar [eda tiundir hennar.[182] eda annur fongh till sin snua. ok þæt[183] firirbiodom ver [firir huarn mun.[184] En radærs mæn[185] [eda röktar[186] skal han[187] firir sætiæ. þæn[188] sæm [loglegha. ok tryghlegha[189] [gæte. ok göymi[190] þæim till handa. er till [kan koma[191] [eda sealfre[192] kirkiunni till nythsæmdar.[193] [Hin .iiij. lutær er kirkiunni er æinladær[194] þa skal han[195] firir henni huærghi skerdæ[196] huært sæm [her till[197] hefuer veret. huarke till væidzslu vphalds ser.[198] eda annara luta.[199] [Enghi biskup skal ok[200] dirfuæzt[201] at lægghiæ vndir sik eda sin stad æighnir. eda odoll [annara kirkna[202] ok[203] þær[204] sæm þæt kann geraszk. eda gort hefir veret þa skulu æighninnar[205] aftær ganga till kirknana.[206] ok þat alt uppgialdazt.[207] er [þær hefuer af veret[208] tæikit. firir vttan þæt er biskup hefuer laght till[209] vmbota.[210] æighnir.[211] kann ok[212] kirkiann nidær at falla. þa skulu[213] æighnir [þær sæm hon atte[214] læggiazt aftær[215] þæiræ kirkna sæm nestar ero. ok [þo fatökær[216] at uphalde med[217] biskups rade. ok annara godra manna. En alla þæssa luti skipadom ver af[218] þui valde sæm glld oc var[219] herræ pauen gaf os. ok[220] bidium[221] ver ok biodom at huar madær[222] [hafue. ok[223] halde [alla þæssi[224] luti æftir vare skipan vm aldær ok afue vbrighdilegha. En sa er difuizt þæsso mote at[225] gangha þa er sa[226] sanlegha i olydni vidær[227] pauæn[228] ok os.[229] Var þætta bref gort [ok gefuet[230] i Biargwin[231] fimtan[232] nattom firir[233] Egidii mösso[234] a .v.[235] are paua domes vars[236] herra pauans[237] Innocencii [hins .iiij. paua.[238]


10. Norsk Oversættelse af Pave Innocentius IV's Bekræftelse paa Cardinal Vilhelms Forordning om Helligdage og Kirkegods.

7de September 1248.

Texten aftrykt efter Áfskrift fra 1325 i Perg. Cod. 309 fol. i den arnamagn. Saml. ... A.

Samenholdt med Arne Magnussöns egenhændige Afskrift af den tabte Codex "in capsa Cypriani" i de bartholinske Saml. Tom. 3. (D.) S. 815 fg. ... B.

— med Afskr. omtr. fra Begyndelsen af 14de Aarhundrede i Perg. Cod. 12 fol. Hist. lit. i det lundske Univ. MSS—Samling ... C.

— med islandsk Afskr. fra 2den Halvdeel af 14de Aarhundrede i Perg. Cod. 350 fol. i den arnamagn. Saml. ... D.

— med isl. Afskr. fra Beg. af 15de Aarh. i Perg. Cod. 354 fol. sammesteds ... E.

— — isl. Afskr. fra Beg. af 16de Aarh. i Perg. Cod. 138 qv. sammesteds ... F.

— — norsk Afskr. fra 1576 i Perg. Cod. 3262 i det kbh. kgl. Bibl.s ældre MSS-Saml. ... G.

— — isl. Afskr. fra 1ste Halvd. af 14de Aarh. i Perg. Cod. 3270 sammesteds ... H.

— — isl. Afskr. fra omtr. 1400 i Perg. Cod. 175 A. qv. i den arnamagn. Saml. ... I.

— — norsk Afskrift fra omtr. 1400 i Perg. Cod. C. 22 qv. i det stockholmske kgl. Bibl.s MSS-Samling. ... K.


Stadfestu bref Innocencii pava [vm helgar halld.[239]

Innocencius paue þionn alra[240] guds þiona sændir sinum wyrduleghom brödrom[241] S.[242] erkibiskupi[243] ok[244] hans liodbiskupum quædiu guds ok sina pauælegha blædzsan. Almateghær gud. [herra hæims[245] himins. [ok jardær[246] hefuer med sinni[247] hæilaghre[248] forssio os vmfram værdlæikæ.[249] sit lenn i hændær fenget hær a jordriki. ok skipat[250] ifuir allæn lyd kristinnæ mannæ.[251] [at haua[252] giæymd[253] ok forsio firir salom þæiræ. ok firir at sia med uare stund ok starfe at þæir mætte sæm minsz [glöymæ guds[254] edær[255] i mote hans uiliæ gera med sinum afgiærdum.[256] var vyrduleghær brodær Viliamær sabinensis biskup. Legate paualeghs settærs[257] er ver sændom[258] till ydar þa vard han þæs[259] viss æftir þui sæm firir hanom uar kiært. At allær lydær i Noreghs konongs riki.[260] hafdu[261] optlegha naud ok skada[262] af þui. at loghbogh þæiræ bydær[263] freklegha[264] at haldæ [allæ hælghæ dagha.[265] at[266] ængi[267] likn eda linan gerdiz[268] a huær naudsyn sæm[269] at hændi[270] kunni at koma. ok þæt röyndi han [ok sa[271] stalfuer þa er han nar i ydru lande staddær.[272] ok af þui at allær lydær bad.[273] at han skuldi nokora[274] [likn. eda lausn[275] a gera vm hælghæ[276] dagha hald. þa löyfdi hann [ok stadfæsti[277] med vare[278] samþykt.[279] al ef nyrkæ dagha mætte æigi vinnæ[280] sakir uandrar vedratto. þa skuldu[281] þæir[282] i gudslöyfi ok hæilaghre[283] kirkiu. sild at[284] taka. höy[285] sinu at[286] hialpa. ok kornne a hælghum daghum. ok adrum[287] bufanghum sæktælaust.[288] ok allu aldene. þo at logh [eda[289] landz uæniæ[290] hafe [her till[291] mote[292] uerit.[293] Han gerdi ok naudzlegha[294] skipan [ok haghlegha bæde[295] vm kirkiu tiundir. oc um hænnar æigur[296] rentor. eda[297] skyldir.[298] [biodande.[299] ok[300] firirbiodande.[301] af pauælegho ualde er uer fenghom hanom. at skipa sua.[302] at[303] lydenom uære gaghn i [biodande rettyndi. ok[304] firirbiodande ranghyndi þau er han fann[305] i landeno.[306] [æftir þui[307] sæm innyrdilegha[308] uatta[309] hans bref[310] er han [gerdi þær vm.[311] ok gaf[312] þiod alre till [þurfta. ok[313] hugganar. ok[314] nu[315] med þui at uer uilium ok æighum at varkynna ok [værdulegha likn at[316] uæitæ[317] naudum ok naudzsynum alra kristinna manna. ok [sua at[318] skipa[319] med fadurleghre[320] astsæmd. at skadalaus se[321] hueruitna[322] hæilogh kirkiæ. ok hænnær rettær vskærdær.[323] Styrkium[324] uer med[325] pauælegho ualde alt þæt sæm hann gerdi ok gaf. [löyfdi. eda[326] lofade[327] med[328] skylduleghom[329] bodordom[330] ok skyn(sa)mleghom.[331] ok stadfæstom vm[332] allæ þa luti[333] med [vorn vars brefs[334] obrigdilegha.[335] En vm hælghæ[336] dagha löyui þa gerom[337] ver þa[338] græin a.[339] at[340] þæt löyui skall[341] halda ok hafa ef[342] naudsyn stændær[343] till. ok[344] nytsymd er i. ok þo[345] hinar hæstar[346] hatidar[347] vndan taka.[348] En nu[349] firirbiodom ver [huærium manne[350] at briotæ [þættæ hans[351] löyui. ok[352] skipan. eda mote ganghæ.[353] [fifleghre ofdirf(d).[354] [varo stadfæstinghar brefe. En ef nokkor dirfisz[355] þæt[356] at gera med sinu [ofsuese ok[357] [ofbældi.[358] þa vitiþæt[359] vist at han skall stormælom [firir suara[360] ok guds ræidi. ok hæilaghræ[361] postola[362] Petærs ok Palls. ok alra[363] hæilaghræ mannæ[364] a sik taka. War þætta bref gort ok gefet [i Lions borgh.[365] Mariu mösso æftan[366] a[367] .vij. are[368] vars paua doms.


11. Kong Haakon Haakonssöns Retterbod om Tiende og Olafs-Skot.

Eftér Perg. Cod. No. 309 fol. i den arnamagn. Saml.; med Haand fra 1325, der og har tilföiet arabiske Marginaltal, see ovenfor S. 444.


Bref Hakonar konongs gamla um tiundar gerdir oc Olafs skot.

Hakon konongr sonær Hakonar konongs sændir lærdom ok vlærdom. bondom ok buþeghnum ok alre alþydu i Vikinni quædiu guds ok sina. Forn rek ero till þæss ok gudlegh skipan. ok hæilaghræ mannæ sæthninghar vatta bæde þæiræ er i onduærdo hæimsæns varo. ok sua þæira er æftir þa komo at huær kristin madær a at gera rethlegha tiund stna af allum rettom aflæ þæim sæm gud leer mannenom þæssæ hæims. till þæs at han skall þær med kaupæ ser hin tiund luten i himiriki er madræn var i fyrstunni till skapadær. ok sidan i fra spærdær med fiandæns a eggiann. ok er sa sæll er þæt gerer med goduilia. en hin uesall er þæt vanar. Sua mæltom ver ok fyrmæir i breuom uarom ok þæt vilium ver at enn stadfastlegha haldez at men ranszake byghdir sinar med skynsamre æftirlæitann. at enghi uerdi firirloghen af rannghum sakar giptum. En þæir men er i hordomom liggia eda mandrapom i mæinæidum i skræcuitnum. eda adrum ferleghom lutum. ok sannyndæ menn vilia æigi suæiriæ firir at þæir se herasz hæfir. firir vlydni sakær. ok sua ero hardnader i syndenne med uillu ok a eggian fiandæns. at þæir uilia ei med idran ok skripta gangh glöpe sina böta. þa skulu böndær a skirla þinghum sinum þa alla leggia namulegha uthlegha ok ogilda firir huærium manne. En ver seighium þa af fe ok frialse. lande ok lausum öyri. fare þæir ok læiti ser lanz annars ef þæir megho þui vidr koma. En ei skulu þæir længhær kristnum spilla ok varo konongs riki. eigi skulu þæir ok longum sua i fridi sitia hedans a fra sæm her till. at þæim se ei refst af vare hende. er at slikum lutum edær vknyttum værdæ stadder. ok skemra skall þæim till hemdra vera en þæim vare sealfæ. Þættæ uar med goduilia dömt af alra manna hennde. ok vndir genget. At æuinlegha madr æftir mann skall gera peningh talen firir kycquendi huert. er bettra þykkir i bui at hafua en on at uera. ok skulu hinir bastu böndær i bygdum uera vidær taku men. ok skipta sua sæm i fyrstunni var mælt. at tuæir lutir fare nordær till kirkiu hans hælghæ Olafs konongs i Þrondhæimi. henne tilt upgerdar. En þridiunghr till hælghæ Haluardær. Nu er þæt bön var ok sua bod at menn gere rökeleghar tiundir sinar sæm fyr uar mælt. Sua ok þæir men er sik vitu sanlegha i storlytum stauda uera. þa gange till skripta sæm skyndilegaste. böte uid gud ok biskup ok prouastæ hans. er han sætær till med ser. ok ser vidær framlæidis at drygia sua likamsens girn. ok hæimsæns högoma. at hann haue af þui. þlæssæ hæims skomm ok stuirdingh. ok brat liflat. en annars hæims æinlifan vfaghnað. Sua ok þa gere menn Olafs skotet ok hins hælghæ Haluardar rökelegha sæm mælt var. ok kallum a gud till hialpa ok hin hælghæ Olaf konongh. hin hælghæ Haluard. ok allæ guds hælghæ men till miskunnar. ok arnadær ordz. at millær gud ok miskunsamær firir late os saker ok syndir. mæin ok misgerdir ok late huærfa af lande varo vandæ[369] ok nesold er langhlegha hefir a leghet. ok gefe oss i staden ar got frid ok farsæld. ok annars hæims æilifan faghnad. uttann ændæ. Amen þæt se.


12. Islændingernes Overeenskomst med Kong Haakon Haakonssön.

1262.


A.

Efter islandsk Afskrift fra omtr. 1400 i Perg. Cod. No. 175 A. qv. i den arnamagn. Saml. ... A.

Sammenholdt med isl. Afskrift fra omtr, 1580 i Perg. Cod. No. 9 qv. i Upsala Universitets Bibl.s Delagardiske Samling ... B.

— med isl. Afskr. fra omtr. 1600 i Perg. Cod. in qv. C. 4. i det stockholmske kgl. Bibliotheks Manuscript-Samling ... C.

— isl. Afskr. fra Midten af 16de Aarh. i Perg. Cod. No. 129 qv. i den arnamagn. Saml. ... D.

— isl. Afskr. fra Midten af 16de Aarh. i Perg. Cod. No. 458 duod. sammesteds ... E.


[370]I nafne fodr ok sonar ok heilags anda var þetta[371] iatad ok samþykt af ollum almuga á Islande med lofa take.[372] Vier biodum uirduligum herra Hakone konunge hinum koronada uora þionustu undir þa grein laganna[373] sem samþykt er mille konung domsins[374] ok þegnanna[375] er landit bygia. [I fystu[376] grein at uer uilium giallda konunge skatt ok þing farar kaup[377] sem logbok uottar ok alla þegn skylldu suo framt sem halldit er uid oss þatt[378] mote uar iatat skattinum. I fystu at utan stefningar[379] skylldum[380] uier au(n)guar hafa utan þeir menn[381] sem dömder uerda af uorum mönnum[382] á alþinge burt[383] af landenu. Item at Islendzkir[384] se logmenn ok syslumenn [hier á landenu[385] af þeirra ætt sem at fornu hafa godordin upp gefit. Item at sex hafskip gangi til landzins [á hueriu are[386] forfalla laust. Erfder[387] skulu[388] upp gefazt fyrir islendskum mönnum i Noregi huersu leinge sem stadit hafa þegar er rettir arfar koma til edr þeirra umbods madr.[389] Landaurar skulu ok[390] upp gefazt. Item skulu slikan rett islendzkir menn hafa i Noregi sem þeir hafa[391] beztan haft. Item at konungr late oss na fridi ok islenskum logum eptir þui sem logbok uor[392] uottar ok hann hefir bodit i sinum brefum sem gud gefuer honum [framazt uit[393] til. Item iall uilium uær hafa yfir oss medan hann helldr trunad uid ydr en frid uid oss. Hallda [skolum uer ok[394] uorir arfar allan trunad uid ydr[395] medan þier ok ydrir arfar halldit[396] trunad uid oss ok þessar sattar giordir [fyrr skrifadar[397] tenn lausir[398] ef rofin uerdr af yduare alfu[399] at[400] beztu manna yfir syn [et cetera.[401]


B.

Efter isl. Afskr. fra 15de Aarh. i Perg. Cod. No. 45 oct. i den arnamagnæanske Samling.


Samtþyckt og ...

Þat var sam mæli bænda fyrir nordan land og sunan at þeir iatudu æfinlegann skatt herra N. konungi land og þegna med suordum eidi .xx. alnir huer saa madr sem þingfarar káupi a at gegna. þetta fie skulu saman færa hreppstiorar og til skips og faa i hendr konungs vmbodz manni og vera þaa vr aabyrgd. vm þat fie. Hier i mot skal konungr lata oss naa fridi og islendskum laugum. Skulu .vj. skip ganga af Noreigi til Islandz .ij. sumr enn næstu. enn þadan i fra sem konungi og hinum beztum bændum landzins þikir hentazt landino. Erfdir skulu vpp gefazt fyrir islendskum monnum i Noregi. huorsu leinngi sem þær hafa stadit þegar rettir koma arfar til. eda þeirra laugligir vmbodz menn. Landaurar skulo vpp gefazt. Slikann rett skulu islendskir menn hafa i Noregi sem þaa er þeir hafa bestann haftt og þier hafit sialfir bodit i ydrum brefum og at hallda fridi yfir oss so sem gud gefr ydr framaztt afl til. Jarlinn vilium vier yfir oss hafa medan hann heldr trunad vid ydur enn frid vid oss. Skulu vier og vorir arfar hallda med ydur allann trunad medan þier og ydrir arfar hallda vid oss þessa sattar giord. Enn lausar ef hun ryfst at beztu mana yfir syn. Til þess legg eg háund aa helga bok og þui skyt eg til gudz at eg suer Hakoni konungi og Magnuse land og þegna og æfinnlegan skatt med slikri [402] ... ks er landit byggia at naa þeim heitum er oss voru moti iad skattinum i fyrstunni af konungsins alfu þuiat fullkomliga þikiumzt vier sia at litla hrid stendr vortt land vid fyrir fatæktar sakier ef so mikit godz dregzt af enn litid eda ecki kiemr i stadinn enn þat eru þau heit at Islendskir sie syslu menn og logmenn aa landi voru og at .vj. skip gangi aa are huoriu til Islandz forfallalaust þeim giædum hladin at nytsamlegtt sie landinu og oss. En saa bodskapr allur er oss bydur meira afdratt og þúnga enn adur er suarinn og samþycktur þaa siaum vier med aungo moti at vndir meigi standa sakier fatækttar vors landz enn halfu sidur þorum vier fyrir vorum herra Iesu Christo at iata med oeinurd vndan þeim gudz aulmusum er adr med hans myskun hofum vier hialpir veittar oss til salubotar bidium vier vmm alla goda menn at eingi ætli sier at þraungua oss til meiri aa laga enn login votta.


13. Kong Haakon Haakonssöns Retterbod om Tiende og Kirkens Rettighed i Hamars Biskopdömme.

6te Juni 1263.

Efter Perg. Cod. No. 317 paa Universitets. Bibliotheket i Christiania. Med en Haand fra omtr. 2den Fjerdedeel af 14de Aarhundrede.


Hakon med gudz miskun Noregs konongr sun Hakonær konongs sænder assum lændum monnum oc syslumonnum hyr(d)monnum ok kærtisuæinum bondom ok buþægnum allum guds vinum ok sinum þæim sæm þetta bref sea ædæ höyra i Hamars bispkups döme quediu guds ok sinæ. Aller krisnir konnongær fra uphafue hæimsæns af skyldu kononglæ(g)rær tign(æ)r eygu at flitiæ ok frærniæ guds bodord med styrk ok vallde þui sem gud hefuer þæim gefuett. Cn allær hafua þæt höyrt at tiund(ir) ero bodnar at gera fra vpphafue hæimsæns. af allum rettom afla þæim sem gud gefuer mannenom. Nu vilium ver ok sua gera sem godr konongær hafua gort firir oss. vilium ver giærna god döme af þæim taka. bidia ok bioda allum monnum i Hamars biskups riki. at gere menn tiunder sinar væl ok retlegha af allzkonar sade. af fiski ok fygli. sua ok hafuud tiund. iarn tiund ok stinna tiund. ok af allum væidskapp. ok af allu þui sem þer vilir nytt af taka. Sua ok vm oll annur mall þau sem biskup a loghlegha at hæimfta af kristins domsens hende. þa se men i skilum vidr han ok i rettom ansuorom. æptir þui sem adrer biskupar hafdu retlegha firir honum. Sua vilium ver ok at huarke varer menn ne adrer dirfui sik till þess at gangæ a æigner krist kirkiu i Hamre huart sem pær ero fengnar at forno eda nyu. med giof ædr med giælldi. ædr med kaupi. þegar er med lagum ero vndir kofnar. æda nokora þa luti vndan dragha biskupi ædr biskup stole þa sem vndir hafua leget ok adrer biskupar hafua rettlegha. En ef nokor dirfir sik till þess at gengr a æignir stadaræns i Hamre. ædr næmr firir honum med nokorom hætte. þa skall han slikæ ræfsingh af oss taka sem han hafde misþyrmt konongs dome sialfs vars. ædr oss rangt gort vm varar æignir. Ræidskiota skulu þer ok gera biskupi sem þer hafuer gort adrum biskupum. Sua biodom ver ok allum syslu monnum ok allum adrum þæim oss ero hangengner. at þær biskup fær æi rett sin fenget. þa styrki varer men han med allu mægni till allræ rettra mala ok iamuæll styrki þæir biskups sysluman ok armenn. þer sem þæir kræfuia vara men till fultingis. ok biskupi æda hans monnum værda rettynda syniat. þa later slika ræfstng fyllghia sem sialfuum oss være rett mall syniat. Nu þæir er þessæ vars bodskapar vilia giæta. þa skulu þæir hafua guds vinato ok vara. En þæir skulu bæde hæmfndum ok fianskapp af oss sæta er i mote þuisa ganga. Datum apud Bergis .viij. ydus junii. anno domini .mo cco lxo iijo.




Noter:

  1. Efter denne Codex eller snarere en mindre nöiagtig Afskrift deraf er Forordningen aftrykt i den kjöbenhavnske Udgave af Grágás 1829. T. II. S. 407—410.
  2. Vm skyll. Overskr. B., hvis Indledning lyder saa: I þenna tima vrdu eigi asattir Noregs menn oc Islandingar hvern rett Noregs menn atti a̋a Islandi edr Islendingar i Noregi oc til mikilla þyngsla þotti horfa bæði vm siglingar þangat oc adra hluti. Þa sor Gizor biskup eid oc Teitur son hans. Markus. Hreinn. Einar. Biorn. Gvdmvndr. Dadi. Holmsteinn. þeir soru þat at Isleífur biskup oc menn víd honum soru til þess rettar sem her mun nv ritadr sidan. þann rett gaf Olafr konungr Islendingum edr betra. Sa er rettr konungs or Noregi &c.
  3. Overskr. mgl. B.
  4. [ næst brædrom — B.
  5. [ edr þriggia manna — B., feilagtigt.
  6. [ fadir edr — B.
  7. Over boande staaer Runetegnet Rúnakvæði maðr.png ɔ: maðr.
  8. [ mgl. B.
  9. engan — B.; engi — kh. Udg.
  10. Saaledes forkortet i A.; kaupstodum — B., hvilket vistnok ogsaa er den rette Oplösning; caupum — kh. Udg.
  11. [ hann er komin — B.
  12. lat — B.
  13. eiga — kh. Udg.
  14. oc — B.
  15. at fara — B.
  16. eir — tilf. B.
  17. Saal. i Mbr.; veria — B., rettere.
  18. isldi — B., sædv. Fork. f. Islandi; bör maaskee her oplöses Islendingi.
  19. riki — B.
  20. buferlar — B.
  21. vm — mgl. B.
  22. eða — mgl. B.
  23. hus — mgl. B.
  24. fe hans — tilf. B.
  25. þvrfta — B.
  26. hann — mgl. B.
  27. [ i moti taks æstingv — B.
  28. Saaledes i B. I A.: þ atkr, der ene kan oplöses þat atkr, og saaledes maa være Skrivfeil.
  29. erfinginn — B.
  30. eid — B.
  31. eidinn — B.
  32. [ bændr — B.
  33. [ doma — B.
  34. bondi — B.
  35. fe — mgl. B.
  36. [ eida — B.
  37. [ þa er allt fe — B.
  38. [ mgl. B.
  39. farit — B.
  40. fari — B.
  41. vildo — kh. Udg.
  42. Herfra til Enden mgl. B.
  43. I Afskr. Guthraie, men i Margen er med Arne M.s Haand tilföiet: corrig. Suthr. Nedenfor staaer ligeledes Gergii istf. Sergii, hvilket viser, at Bogstaverne G og S i Originalen have lignet hinanden, og af Afskriveren ere forvexlede.
  44. corr. Ymarus. Arne Magnussöns Rettelse.
  45. corr. Crysog. A. M.
  46. sabine A. M.
  47. aftaldus vel ast A. M.
  48. corr. Sergii. A. M.
  49. Dette Sted maa have været utydeligt i Originalen. Arne M. og efter ham Thorkelin udfylder [ … kal.], hvorved Udstedelsesdagen bliver mellem 14de og 30te November.
  50. Saal. i Afskr., maaskee consecrem.
  51. Saal. i Arne M.s Afskrift; i den bartholinske ima; rimegligviis feilagtigt for mia; ɔ: misericordia.
  52. Saal. i de förstnævte Afskrifter; postserentes Langebek.
  53. Saal. hos Arne M. og Langebek; confinacoem Bartholin.
  54. [ Saal. hos Bartholin; non sedet Arne M.; non sederet Langebek.
  55. Saal. i Afskrr.
  56. isbo Barth.
  57. Saal. hos Barth. og Langebek; circa Arne M.: maaskee circa.
  58. .mclxxiv. .ix. kat. Apr. — Conjectur af Arne M.; .mclxiij. .ix. kat. Apr. — Conjectur af Werlauff.
  59. Allum monnum þeim sem þetta bref sea æða hoyra. guðs vinum oe sinum. sender Eilifr með guðs miskunn erkibiskup i Nidarose. queðiu guðs oc sina. yðr se kunnict at ver saom. ifirlasom oc inuirðulegha skoðaðom bref virðuleghs herra goðrar aminningar. herra Hakonar Hakonar sonar Noreghs konongs. með hans hangande innzsighli. orð eftir orð so vaattande sem her fylghir. — B. Herved gjör Arne Magnussön fölgende Bemærkning: "Hakonar Hakonarsonar. Erravit Archiepiscopus. si in Originali hujus transsumti ita scripserit. Est enim Haquini filii Sverri regis, et quiclem datum anno Christi 1202. uti aliunde constat." Overskr. mgl. C.
  60. son Hakonar konongs — tilf. C.
  61. oc — tilf. B. C.
  62. [ sem — B.
  63. till — mgl. B.
  64. vm — mgl. B.
  65. alla — mgl. B.
  66. eftir þui — tilf. B.
  67. vikia — B.
  68. ofga — B.
  69. þessar — B.
  70. Hele Stykket: "Gud gefe mer þat &c." mgl. C.
  71. deilu — B.
  72. biskupsdomsens — B. C.
  73. [ huarom er — B. C.
  74. Cardinalis — B.
  75. þrir — mgl. B. C.
  76. so — tilf. B. C.
  77. þeira — B.
  78. [ legaten — B.
  79. hand iattade — B.
  80. þa — mgl. B.
  81. till — mgl. B.
  82. Ok til sannz vitnisburðar at ver saom oc ifirlasom fyrsaght bref eftir þui sem fyr vaattar. sættum ver vaart innzsighli firir þetta vtskrift er gort var i Nidarose a Petrsuoku æftan. a þui are liðit var fra burðar tiid vaars herra ihu xpi þushundrat vetra. .xxx. tuttughu oc fiorer vetr. — tilf. B.
  83. Her har oprindelig staaet i, hvilket dog samtidigt er overstreget.
  84. Vm giafuer. — Overskr. B.; Vum loggiaffuer. — Overskr. D.
  85. En vm giafuer þo at sua mæle fornar skrar. þa var þesse þo setníngh — B. D.
  86. [ mgl. C. D.
  87. hueriu biskups riki — B. D.
  88. [ mgl. B. D.
  89. manne — mgl. B. D.
  90. sva — mgl. D.
  91. karlum — B. D.
  92. ok — B. D.
  93. ef vildi — B. D.
  94. þat — mgl. B. D.
  95. bere — B. D.
  96. þat — B.
  97. þekit — B.; tekit — D.
  98. ok (i) logskraum sætt. — B. D.
  99. [ Ok skall þetta efuenlegha standa — B. D.
  100. huna — mgl. B. C. D.
  101. sa — D.
  102. [ mgl. B.; ok skulu þessa setning halda sua Wikuerier sem Vplendingar. — tilf. B. D.
  103. Ok var — B. D.
  104. lidnir varo — B. D.
  105. drottins vars — B. D.
  106. Saal. i A., rettere .xxiiij.; .xij hundrat wetra ok .xiiij.B. D.
  107. veter — mgl. B.; wettra — D.
  108. [ þetta var þatt sumar — B. D.
  109. I Orig. blot Begyndelsesbogstavet A.
  110. Baade her og nedenfor oprindelig excommunicamus, men senere rettet til excommunicavimus.
  111. [ guds ok — B.
  112. ok — mgl. B.
  113. alla — tilf. C.
  114. merkilegasta — B. C.
  115. ok — tilf. B. C.
  116. predicaner — B. C.
  117. [ morgh samtol — B. C.
  118. tala — B.; thal — C.
  119. vm — C.
  120. ok — tilf. C.
  121. bar — B. C.
  122. bædi — mgl. C.
  123. veghnat — B. C. begge Steder.
  124. amalgha — B. C.
  125. sina — tilf. B. C.
  126. ok eigha — tilf. B. C.
  127. at — B. C.
  128. i — B.
  129. frialsar — mgl. B. C.
  130. anara — C.
  131. ok — mgl. B. C.
  132. [ enghir leikmanna — B. C.
  133. [ ser — B. C.
  134. saman — tilf. B. C.
  135. klerkanner — B. C.
  136. ser — C.
  137. þar — B. C.
  138. þar — tilf. B.; ser — C.
  139. oc alla adra — B.; oc adra — C.
  140. adra — mgl. C.
  141. En ef — B. C.
  142. sik — tilf. B. C.
  143. hans — tilf. B.
  144. en ef — B.
  145. sik — tilf. B.
  146. hans — tilf. B.; sinum — tilf. C.
  147. heifuir til skipat — B. C.
  148. domaran — B. C.
  149. domen — B. C.
  150. alla þa — B.; alla thenom — C.
  151. budum — B.
  152. storfelli ok — tilf. B. C.
  153. i — B.
  154. Udfyldes efter Vulgata (Job 14, 1.) saaledes: homo natus de muliere breve vivens tempus repletur multis miseriis.
  155. Her er bref þæt sæm gaf Uilialmr. — Overskr. B.; R'. B'. bref Uilhialms kardinala. — Oveskr. F. H..; Her segir vm rettar bötr herra Vilialms kardinala. — Overskr. G.; Overskr. ulæs. I.; mgl. L.; Om söndagen. — Overskr. M.
  156. I A. rettet hertil samtidig fra Magnusar.
  157. [ lendom ok lerdom bondom — D.
  158. adrum — tilf. B.; [ mgl. D.
  159. [ logmadr — B.
  160. sialfs — tilf. B. D.
  161. [ mgl. D.; hele foranstaaende lndledning mgl. C. E., der heller ikke have nogen Overskrift; Indl. mgl. ogsaa F. G. H. I. K. L.; fra Begyndelsen: Hakon met gudz miscund etc. thette breff gaff herra Vilialmr som ther mogu nu höra. — M.
  162. [ mgl, F. H. I.; Næd — G.
  163. ( ) tilf. i. A. over Linien med Arne M.s Haand; mangler ligesaavel som det foregaaende ok — B. D.; sabinensis episcopus (sabonensis biskup — E.) legate oc cardenalis — C. E. sabinensis biskup. legatus. ok kardinali — F. H. L.
  164. ok kardinali — tilf. G.
  165. konongs — mgl. L.
  166. vældi — B.
  167. hæilt — B.
  168. [ þa er ver varom þar þa fom ver — B.; [ þa er mer saom — L.
  169. openberligha ok margfalligha — E.; [ mgl. F. H. I.
  170. naudsyniar — de övrige, ogsaa nedenfor.
  171. gafulegs — B. L.; gafurglegs — C.; gafugs — D. F. G. H.; gaufogleks — E.
  172. Noregs — tilf. B.
  173. bön ok — tilf. D.
  174. sygnum — B.
  175. fra [: sild skal taka i loyfi huart fem hon gengar at a helgom dagvm eda sygnum. — C. E. F. G. H. I. K. L.; [ Sild skal taka or netium huart er hon gengr at lande syknum dogum edr hælgomD.
  176. höyi – B. H.
  177. korn — C. D. L.
  178. seðe — C. E.
  179. [ mgl. B.
  180. miskunsamlega — C. D. E. F. G. H. I. K. L.
  181. [ Ok — B.
  182. [ mgl. B.
  183. þar – E.
  184. [ huarium manne — C. E. F. G. H. I. K.; [ huerium — L.
  185. radz man — B. C.; rædes menn — D.; radsmenn — E. G. L.
  186. [ mgl. B.; [ oc röttar men — C.; [ oc röktar men – D.; [ ok ræktar – E. F. G. H. I. K.; [ rettara — L.
  187. hon — mgl. D.
  188. Saal. ogsaa C., i hvilken det dog maa være Skrivfeil for þa; þeimD.; þaG.
  189. [ hollega oc trulega — C. K.; [ hollega ok tryglega — D. L.; [ haghligha ok truligha — E.; [ trulega – F. G. H. I.
  190. [ geta oc goyma — C.; goymí – D.
  191. [ kemur – I.
  192. [ ok – B.
  193. handa – C. E. F. G. H. I. L.; handa ok nyta – D.; [ en sialfre kirkivne — K.
  194. kannadr — B.; [ hin fiorda lut tiundar (tiundar – mgl. D.) er kirkiunni er einkannadr. (einkadr — F. G. H.) — C. D. E. F. G. H. K. L.
  195. han – mgl. B.
  196. skada – L.
  197. [ mgl. C.
  198. ser – mgl. K.
  199. Istf. þa skal han &c.: þæt skal æcki firir hænni skædia til nokors lutar. – B.
  200. [ Biskup skal æigi — B.
  201. þess – tilf. C. D. E. G. H. I. K. L.
  202. [ kirkunnar. – C. E. L.; kirknanna – F. G. H. I.
  203. þat firirbiodom ver at – tilf. D.
  204. huar – E. K.
  205. eignir – C. D. E. L. eignir kirknanna — F. G. H. I.
  206. kirkiunnar — B. C. D. E.; þeirra — F. G. H. I.
  207. vpgiælda — B.; aptur gialldaz — I.
  208. [ af er – D.
  209. husa – tilf. C. F. H. I. L.; kirkiu – tilf. E.; hennar – tilf. K.
  210. ok husa — tilf. E.
  211. æigninni — B.; eignarennar. — C. D. E. F. G. H. I. K. L.; ok þo med þui mote at hann siae hænne adra nyttsamliga hluti — tilf. K.
  212. ok — mgl. D.
  213. skal — B.
  214. [ hennar allar — B.
  215. til — tilf. B. C. D. E. F. H. I. L.; aftær — mgl. D. I.
  216. [ fatökastar — C. D. E. F. G. H. I. K.
  217. eftir — C. D. E. F. G. H. I. K. L.
  218. i — G.
  219. min — B.; mgl. F. G. H.
  220. af þi — B.
  221. uilium — C. E. F. G. H. L.
  222. madær — mgl. G.
  223. [ mgl. B.
  224. þessa — [B. C. D.; [ alla þessa — G. L.
  225. mela eda — tilf. E.
  226. sa — mgl. B. C. E. F. H. I.; han — L.
  227. herra — tilf. F. G. H. I.
  228. gud — K.
  229. En alla þæssa luti &c. — mgl. M.
  230. [ mgl. L.
  231. Fra: Var þætta &c.Datum BergenM.
  232. .xi. — F. G. I.; .ix. — H.; ellefu — K.; .xij. — L.
  233. eptir — K.
  234. [ mgl. M.
  235. .xv. — B. (urigtigt); hinu .v.ta — D.; mgl. L.
  236. Herfra til Enden: &c.M.
  237. pauans — mgl. G.
  238. [ quarti. — C. E. F. G. H. I. K. L.; hins fiorda — D.
  239. Overskr. mgl. B. C. K.; [ mgl. C.; Bref Innocenlii pafua. — Overskr. D. F. I.; Bref papa. — Overskr. E.; Bref pavans. — Overskr. H.
  240. alra — mgl. D. E. F. I.
  241. brodur — B. G.; brædr — D. E.
  242. Siughurde — B. C. D. H. I. K.
  243. Nidarosar biskupi — B. C.; Nidaross erchibiskupi — D. E. F. I.; i Nidorosi — tilf. H.
  244. ollum — tilf. B. D. E. F. G. H. I.
  245. [ heímzs oc — B. H.; ok — tilf. D. E. F. I.; [ mgl. G.
  246. [ mgl. B. D. E. F. G. H. I.
  247. sinni — mgl. E.
  248. hælaghre — mgl. C.
  249. varn — tllf. B. G.; uara — tilf. D. E. F.
  250. oss — tilf. D. E. F. I.
  251. manna — mgl. H.
  252. [ mgl. C.
  253. göymslu — K.
  254. [ gremia guð at ser — C.
  255. ok — C. K.
  256. at haua giæymd etc. — mgl. B. D. E. F. G. H. I.
  257. settes — B.; sætis — C. D. F. I.
  258. gerdum — C. K.
  259. þæs — mgl. H.
  260. ueldi — K.
  261. hafðe — C. D. E. H. K.
  262. skylldu — D. E. F. I.
  263. sva — tilf. B. D. E. F. G. H. I.
  264. helgi — tilf. C.
  265. [ helgha dagha helghi — B. G.; helga daga — D. E. F. H. I. K.
  266. sua at — C. K.
  267. skildi — tilf. B. D. E. F. G. H. I.
  268. gerast — B. E. G. K.; gerist — C.; mgl. D. F. I. tilligem. det efterf. a; veraH.
  269. a er ok — tilf. C.
  270. at hendr — D. E. F.; á hendr — H.
  271. [ þa oc saa aa — B.; a — tilf. D. E. F.
  272. staddr — mgl. H. K.
  273. han — tilf. B. C. D. E. F. G. H.
  274. nokora — mgl. H.
  275. [ linan — B. E. G.; likn — K.
  276. helgra — H.
  277. [ mgl. C.
  278. ydarri stadfestu oc — B.; yduarri — D. F. G. H. I.; ydro — E.
  279. samþycki — E.
  280. firer — tilf. B. D. F. G. H.
  281. skilldi — B.; skylldu — D. E. F. I.; skulu — H.
  282. menn — D. E. F. I.
  283. heilagrar — C. D. E. F. G. H. I.
  284. at — mgl. B. C. G. H. K.
  285. heyi — D. E. F.; heyvi — H.
  286. at — mgl. B. C. D. E. F. G. H. I. K.
  287. ollum — H. K.
  288. sæktælaust — mgl. K.
  289. oc — B. D. E. F. G. I.
  290. uani — D. E. F. H. I.; rettr — G.; [ landssens — K.
  291. [ mgl. B. G.
  292. þvi — tilf. B. G.
  293. stadit — D. E. F. I.
  294. naudsynlegha — B. C. D. E. F. I. K.
  295. [ a — H.; bæde — mgl. K.
  296. eighnir oc — B. C. G H.; eignir — D. E. F. I.
  297. oc — B. C. D. E. F. G. H. I. K.
  298. skyldur — B. F.
  299. biðiandi — H.
  300. enn — tilf. D. F. I.
  301. [ biodande rettende en firirbiodande ranghende — B.; [ ok fyrirbioðande — C.; ok fyrirb. — mgl. E. K.; [ biodande rettende — G.
  302. þat — B. D. E. F. I.; that allt — G.; mgl. H.
  303. er — B. D. E. F. G. H. I.
  304. enn — C. D. E. F. I.; [ enn — G.
  305. funni — G.
  306. [ mgl. B.
  307. [ sua — K.
  308. inuyrðilegha — mgl. B. D. E. F. G. I. K.
  309. uattar — E.
  310. þar um gordh — tilf. B. D. E. F. G. H. I.; þat — tilf. C.; þau — tilf. K.
  311. þar um — mgl. B. D. F. G. H. I.
  312. [ gaf þar — C.; [ gaf — E. K.
  313. [ mgl. K.
  314. ok — mgl. B. G.
  315. nu — mgl. C. K.
  316. a — C.; á leggia — H.; [ verdugha slikt — B. G.
  317. i — tilf. B. G.
  318. [ mgl. D. E. F. G. H. I.
  319. skifta — B. G.
  320. framlegri — C.
  321. hvarttvegghia — tilf. B. G.
  322. hueruitna — mgl. H.
  323. oskaddr — B. C. D. F. G. H. I. K.
  324. þa styrkium — B. D. E. F. G. H. I.
  325. faudurligri astsemd oc — tilf. F.
  326. [ ok — K.
  327. [ landeno oc löyfdi — B. G.; [ læyfi ok lofuadi — C.; [ lofadi ok leyfdi — D. E. F. H. I.
  328. med — mgl. D. E. F.
  329. skylldugum — E. F. I.
  330. bodorðom — mgl. D. E. F. I.
  331. Bogstaverne sa tilf. med Arne M.s Haand.
  332. ver — B. G. H. K.; mgl. C. D. E. F. I.
  333. er han læyfdi — tilf. C.
  334. [ þessu uaru brefi — D. F. I.; [ uáro brefi — E. K.
  335. at hallda — tilf. H.
  336. helgra — H.
  337. gerðum — C.
  338. þessa — B. D. E. F. G. H. I.
  339. a — mgl. E. F.
  340. at — mgl. B.
  341. standa — tilf. I.
  342. er — B.; sem — D. E. F. H. I.
  343. dræggr — G.
  344. su er — C.
  345. þo — mgl. B. G.
  346. stærstu — D. E. F. I. K.; hæsto — G. H.
  347. hatidir — C. D. G, H. I.
  348. teknar — D. E. F.
  349. nu — mgl. C.
  350. [ mgl. B. D. E. F. G. H. I.
  351. bref — tilf. B. G. H.
  352. [ þessa — K.
  353. at standa med — B. G. H.; at ganga — C.; at standa — D. E. F. I.
  354. ofdirfd þesso — B.; med ofmikilli ofdirfd — D. E. F. I.; tesso — tilf. G.; með mikilli ofdirfd — H.; [ mgl. K.
  355. [ mgl. H.
  356. þetta — D. E. F. I.
  357. [ mgl. E.
  358. [ beldni — C.
  359. han — B. D. E. F. G. I.; fyrir — tilf. C. K.; hann þat firir — H.
  360. [ seta — B. D. E. F. G. H. I.
  361. hinna helgu — B. G. H.; hins heilaga — D. E. F. I.
  362. postola — mgl. E. F.
  363. guds — tilf. D. F.; adra gudis — tilf. K.
  364. reiði — tilf. C.; mannæ — mgl. E.
  365. Léns borg — H.; [ mgl. K.
  366. hin sidarre — tilf. B. G.; hinn sidara — tilf. D. F. H.
  367. hinu — tilf. H.
  368. rikis — tilf. G.
  369. I Margen med samme Haand og Henviisningstegn: al. wo.
  370. Gamli sáttmali. — Overskr. B. Gamli sattmali vm skatt. — Overskr. C.; Samþycktar bref Islendinga. — Overskr. D.; Samþyckt logmanna á alþingie. almugans. oc logriettunar. — Overskr. E.
  371. þetta — mgl. E.
  372. Fra Beg.: I nafni f. oc s. oc a. h. War med þessu iattad oc samþyckt skattgialldi af Islandi vndir Noregs kruno af almuganum med lofa taki aa alþingi en ongu odru. — C. D.; at — tilf. E.
  373. logmanna — D.
  374. konungsens — E.
  375. þeirra — tilf. E.
  376. [ Er su fyrsta — E.
  377. slikan — tilf. E.
  378. hallden eru uid os. þau heit sem — E.
  379. stefnur — B. E.
  380. vilium — E.
  381. menn — mgl. B. E.
  382. á Islandi — tilf. E.
  383. ut — B.
  384. menn — tilf. B.
  385. [ a landi voru — E.
  386. [ mgl. E.
  387. Arfar — E.
  388. oc — tilf. B.
  389. vmbods menn — B. C. D. E.
  390. þeim — tilf. B.; þeím oc — E.
  391. adr — tilf. C. D.
  392. uor — mgl. B.
  393. [ afl — E.
  394. [ skulo suo — B.
  395. en frid etc.— mgl. E.
  396. hallda — C. D. E.
  397. [ mgl. B.; istf. trunad etc. — uid os þessa sattar giordE.
  398. laus er — B.; lausar — C.; [ eru uær lausir — E.
  399. hendi — B. E.
  400. med — B.
  401. [ mgl. B. D. E.; Anno .m. .ijc. .lxiij. — C.
  402. Her mangler udentvivl 2 Blade.

HEIMSKRINGLA er et privat initiativ. Prosjektet mottar ikke noen form for offentlig støtte. Vi har kun utgifter og ingen faste inntekter. Kostnader til teknisk drift og utstyr bæres av privatpersoner. Alle økonomiske bidrag mottas derfor med stor takk. Ønsker du eller ditt foretak å støtte prosjektet økonomisk? Ta gjerne kontakt med oss, eller bruk vårt norske kontonummer 97105024499. Du kan også støtte oss via vårt Vipps-nummer 78431. For utenlandske bidrag bruk vårt IBAN-nummer NO6897105024499, med SWIFT-kode: DNBANOKK eller SEPA-kode: SKIANOBB. En kan også overføre penger til HEIMSKRINGLA via PayPal eller vippse via mobilen til 78431. Vi selger også fast annonseplass på venstre sidemeny til rimelig pris. Alle bidragsytere krediteres med navn for sine bidrag.