Höfuðlausn

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif Svensk.gif
Original.gif Dansk.gif


Carmina Scaldica


Udvalg af norske og islandske skjaldekvad ved Finnur Jónsson
G.E.C. Gads Forlag - København 1929


Egill Skallagímsson
Höfuðlausn


1.
Vestr fór ek of ver,
en ek Viðris ber
munstrandar mar,
Svá 's mitt of far;
drók eik á flot
við ísabrot,
hlóðk mærðar hlut
hugknarrar skut.

2.
Buðumk hilmi löð
ák hróðrs of kvöð
berk Óðins mjöð
á Engla bjöð.
Lofat vísa vann,
víst mærik þann,
hljóðs biðjum hann,
þvít hróðr of fann.

3.
Hygg vísi at,
vel sómir þat,
hvé þylja fet,
ef þögn of get.
Flestr maðr of frá,
hvat fylkir vá,
en Viðrir sá,
hvar valr of lá.

4.
Óx hjörva glam
við hlífar þröm,
guðr óx of gram,
gramr sótti fram;
þar heyrðisk þá,
þaut mækis á,
malmhríðar spá,
sús mest of lá.

5.
Varsa villr staðar
vefr darraðar
fyr grams glöðum,
geirvangs röðum,
þars í blóði
i brimils móði
völlr of þrumði,
und véum glumði.

6.
Hné folk á fit
við fleina hnit.
Orðstír of gat
Eirekr at þat
.

7.
Fremr munk segja,
ef firar þegja;
frágum fleira
til frama þeira.
Œstu undir
jöfurs of fundir,
brustu brandar
við bláar randar.

8.
Hlam heinsöðul
við hjalmröðul,
beit bengrefill
þat vas blóðrefill.
Frák at felli
fyr fetils svelli
Óðins eiki
í járnleiki.

9.
Vas odda at
ok eggja gnat.
Orðstír of gat
Eirekr at þat
.

10.
Rauð hilmir hjör,
þar vas hrafna gör,
fleinn sótti fjör,
flugu dreyrug spjör.
Ól flagðs gota
fárbjóðr Skota,
trað nipt Nara
náttverð ara.

11.
Flugu hjaldrtranar
á hræs lanar,
órut blóðs vanar
benmás granar,
sleit und freki,
en oddbreki
gnúði hrafni
á höfuðstafni.

12.
Kom gráðar læ
at gjalpar skæ.
Bauð ulfum hræ
Eirekr of sæ
.

13.
Lætr snót saka
sverðfreyr vaka,
en skers Haka
skíðgarð braka;
brustu broddar,
en bitu oddar,
báru hörvar
af bogum örvar.

14.
Beit fleinn floginn,
vas friðr loginn,
þá vas almr dreginn,
varð ulfr feginn.
Stózk folkhagi
við fjörlagi,
gall ýbogi
at eggtogi.

15.
Jöfurr sveigði ý,
flugu unda bý.
Bauð ulfum hræ
Eirekr of sæ
.

16.
Enn munk vilja
fyr verum skilja
skapleik skata,
skal mærð hvata.
Verpr á-bröndum,
en jöfurr löndum
heldr hornklofi,
hann 's næstr lofi.

17.
Brýtr bógvita
bjóðr hrammþvita,
munat hodddofa
hringbrjótr lofa.
Mjök 's hilmi föl
haukstrandar möl.
Glaðar flotna fjöl
við Fróða mjöl.

18.
Verpr broddfleti
með baugseti
hjörleiks hvati,
hann 's baugskati;
þróask hér sem hvar,
hugat mælik þar,
frétt 's austr of mar,
Eireks of far.

19.
Jöfurr hyggi at,
hvé ek yrkja fat,
gótt þykkjumk þat,
es ek þögn of gat.
Hrœrðak munni
af munar grunni
Óðins ægi
of jöru fægi.

20.
Bark þengils lof
á þagnar rof.
Kannk mála mjöt
of manna sjöt.
Ór hlátra ham
hróðr bark fyr gram,
svá fór þat fram,
at flestr of nam.


Egil Skallagrimsson (norrænt Egill Skalla-Grímsson, ca. 910-ca. 990, islandsk høvding og skald, fra Borg i Borgarfjord. Om hans liv er fortalt i Egils saga (nyisl. Egla), en av de største og mest fengslede av de islandsle ættesagaer. Sagaen foregår for en stor del i Norge; Egils bestefar Kveldulv og hans far Skallagrim kom i strid med Harald Hårfagre, som lot drepe Kveldulvs andre sønn Torolv. Kveldulv-ættens strid med norske konger er den røde tråd i sagaen. Egil Skallagrimsson stod mot Eirik Blodøks på Gulating, diktet etterpå nidvers og reiste nidstang mot ham på Herdlavær. Siden, da Eirik hadde rømt til England og satt som konge i Jórvik (York), kom Egil i hans makt, og for å fri seg diktet han en dråpa, Höfuðlausn (hodeløsning), til Eiriks ære, ifølge sagaen på én natt. Kvadet er holdt i alminnelige ordelag, men er formelt et mesterstykke, det eldste skaldekvad vi har med enderim. Egils saga tegner Egil som en voldsom og ubøyelig karakter med vikingenes lidenskap for gull og kamp.

En mer menneskelig Egil møter vi i hans diktning; Sonatorrek (Sønnetapet) er diktet til minne om to sønner han hadde mistet, og Arinbjarnarkviða til ære for vennen Arinbjørn herse, som reddet ham i York. Sonatorrek er vel det mest gripende skaldekvad vi har, med sin billedskapende fantasi finner Egil sterkt uttrykk for sorgen; hans dypt religiøse sinn takker likevel til slutt Odin for skaldegaven, som gir trøst. Sagaen siterer 60 løse vers som skal være av Egil, ikke alle kan være ekte. -

Litt.: Hallvard Lie: Jorvikferden (Edda, 1946); Egils saga og diktene finnes oversatt blant annet av Hallvard Lie i Islandske ættesagaer (bd. 1, 1951, ny separat utg. 1970) og av Leiv Heggestad i Den norrøne litteraturen (bd. 3, 1962). AH/PSA.

Kildetekst: SNL