Ragnarsdrápa (B1)

Fra heimskringla.no
Gå til: navigasjon, søk
Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? → Bli en Heimskringla-venn og gi et bidrag til Heimskringla.no.

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Norsk.gif Dansk.gif
Original.gif


Den norsk-islandske skjaldedigtning


ved
Finnur Jónsson
1912-1915


Bragi enn gamli Boddason
Norsk skald, omkr. 800-850


Ragnarsdrápa


1. Vilið Hrafnketill heyra,
hvé hreingróit steini
Þrúðar skalk ok þengil
þjófs ilja blað leyfa.

2. Nema svát góð ens gjalla
gjǫld baugnafaðs vildi
meyjar hjóls enn mæri
mǫgr Sigurðar Hǫgna.

3. Knátti eðr við illan
Jǫrmunrekr at vakna
með dreyrfáar dróttir
draum í sverða flaumi;
rósta varð í ranni
Randvés hǫfuðniðja,
þás hrafnbláir hefnðu
harma Erps of barmar.

4. Flaut of set, við sveita,
sóknar alfs, í golfi
hræva dǫgg, þars hǫggnar
hendr sem fœtr of kendusk;
fell í blóði blandinn
brunn ǫlskála - runna
þat's á Leifa landa
laufi fátt - at hǫfði.

5. Þar, svát gerðu gyrðan
golfhǫlkvis sá fylkis,
segls naglfara siglur
saums andvanar standa;
urðu snemst ok Sǫrli
samráða þeir Hamðir
hǫrðum herðimýlum
Hergauts vinu barðir.

6. Mjǫk lét stála støkkvir
styðja Gjúka niðja
flaums, þás fjǫrvi næma
foglhildar mun vildu,
ok bláserkjar birkis
(ball) fagr-gǫtu allir
(ennihǫgg ok eggjar)
Jónakrs sonum launa.

7. Þat segik fall á fǫgrum
flotna randar botni;
Ræs gǫfumk reiðar mána
Ragnarr ok fjǫlð sagna.

8. Ok ofþerris æða
ósk-Rǫ́n at þat sínum
til fárhuga fœra
feðr veðr boga hugði,
þás hristi-Sif hringa
hals, en bǫls of fylda
bar til byrjar drǫsla
baug ørlygis draugi.

9. Bauða sú til bleyði
bœti-Þrúðr at móti
malma mætum hilmi
men dreyrugra benja;
svá lét ey, þótt etti,
sem orrostu letti,
jǫfrum ulfs at sinna
með algífris lifru.

10. Letrat lýða stillir
landa vanr á sandi
(þá svall heipt í Hǫgna)
hǫð glamma mun stǫðva,
es þrymregin þremja
þróttig Heðin sóttu,
heldr an Hildar svíra
hringa þeir of fingi.

11. Ok fyr hǫnd í holmi
hveðru brynju Viðris,
fengeyðandi fljóða
fordæða nam ráða;
allr gekk herr und hurðir
Hjarranda framm kyrrar
reiðr at Reifnis skeiði
raðaralfs mari brǫ́ðum.

12. Þá má sókn á Svǫlnis
salpenningi kenna;
Ræs gǫfumk reiðar mána
Ragnarr ok fjǫlð sagna.

13. Gefjon dró frá Gylfa,
glǫð djúprǫðuls, óðla,
svát af rennirauknum
rauk, Danmarkar auka;
bǫ́ru øxn ok átta
ennitungl þars gingu
fyr vineyjar víðri
vallrauf fjogur haufuð.

14. Þat erum sýnt, at snimma
sonr Aldafǫðrs vildi
afls við úri þœfðan
jarðar reist of freista.

15. Hamri fórsk í hœgri
hǫnd, þás allra landa,
œgir ǫflugbǫrðu,
endiseiðs of kendi.

16. Vaðr lá Viðris arfa
vilgi slakr, es rakðisk,
á Eynæfis ǫndri,
Jǫrmungandr at sandi.

17. Ok borðróins barða
brautar þvengr enn ljóti
á haussprengi Hrungnis
harðgeðr neðan starði.

18. Þás forns Litar flotna
á fangboða ǫngli
hrøkkviáll of hrokkinn
hekk Vǫlsunga drekku.

19. Vildit vrǫngum ofra
vágs hyrsendir ægi,
hinn 's mætygil máva
mœrar skar fyr Þóri.

20. Hinn es varp á víða
vinda ǫndurdísar
of manna sjǫt margra
mundlaug fǫður augum.

   1. Vilið heyra, Hrafnketill, hvé skalk leyfa blað ilja Þrúðar þjófs, hreingróit steini, ok þengil = Vil du Ravnketil høre, hvorledes jeg skal lovprise det smukt malede skjold og kongen.
   2. Nema svát enn mæri mǫgr Sigurðar vildi góð gjǫld ens gjalla hjóls Hǫgna meyjar, baugnafaðs = Undtagen Sigurds navnkundige sön vilde modtage en god lön for det gjaldende ring-malede skjold.
   3. Jǫrmunrekkr knátti eðr at vakna við illan draum með dreyrfáar dróttir í sverða flaumi; rósta varð í ranni hǫfuðniðja Randvés, þás hrafnbláir barmar Erps of hefnðu harma = Fremdeles [ses, at] vågnede Jörmunrekk som af en ond dröm tilligemed de blodbestænkte skarer i sværdtummelen; der opstod kamp i Randves faders hus, dengang da Erps ravnsorte brødre hævnede deres sorg.
   4. Dǫgg hræva sóknar alfs flaut of set í golfi, þars hǫggnar hendr sem fœtr við sveita of kendusk; [hann] fell at hǫfði í brunn ǫlskála, blandinn blóði, - þats fátt á laufi runna Leifa landa = Krigerens legems blod flød over bænkene i salen, der hvor de afhuggede arme og ben sås tilligemed blodet; han styrtede på hovedet i drikkekarrenes brönd, blandet med blod - det er malet på skjoldet.
   5. Þar standa Naglfara segls siglur, andvana saums, svát gerðu gyrðan golfhǫlkvis sá fylkis; þeir Hamðir ok Sǫrli urðu snemst barðir samráða hǫrðum herðimýlum Hergauts vinu = Dér står krigerne (skjoldmasterne, uden söm), således at de omringede kongens soverum; Hamde og Sörle blev straks slåede ifølge samråd med de hårde sten.
   6. Stála flaums støkkvir lét mjǫk styðja Gjúka niðja, þás vildu næma Foglhildar mun fjǫrvi, ok allir launa Jónakrs sonum fagrgǫtu bláserkjar birkis; ennihǫgg ball ok eggjar = Krigeren lod i höj grad stene Gjukes ætlinger, dem som vilde berøve Svanhilds elsker (Jörmunrekk) livet, og alle er i færd med at lönne Jonakrsönnerne sårene; pandehug rungede og sværdene lød.
   7. Þat fall flotna segik á fǫgrum randar botni; Ragnarr gáfumk Ræs reiðar mána ok fjǫlð sagna = Det søkrigernes fald siger jeg er på det fagre skjold; Ragnar gav mig skjoldet med de mange sagn.
   8. Ok ósk-Rǫ́n æða ofþerris hugði at fœra þat boga veðr feðr sínum til fárhuga, þás hringa hristi-Sif, en bǫls of fylda, bar hals-baug ørlygis draugi til byrjar drǫsla = Og hun, som bevirkede blodtabet, havde i sinde at bringe sin fader den buestorm af fjendtligt sind (eller: til fjendtlighed), dengang den krigerske kvinde, opfyldt af mén, bragte halsringen ned til skibene til krigerne.
   9. Sú bœti-Þrúðr dreyrugra benja bauða mætum hilmi men til bleyði at malma móti; svá lét ey, sem letti orrostu, þótt etti jǫfrum at sinna með lifru algífris ulfs = Den gudinde, som lægede de blodige sår (Hild), bød ikke den fortræffelige fyrste (Högne) halsringen for at han skulde vise sig fej i kampen; hun lod stadig, som hun frarådede kampen, uagtet hun æggede kongerne (ved sin æggen vilde bevirke, at kongerne) til at rejse til det fuldkomne uhyre, ulvens søster (Hel).
   10. Lýða stillir, landa vanr, letrat stǫðva glamma mun hǫð á sandi - þá svall heipt í Hǫgna - es þróttig þremja þrymregin sóttu Heðin, heldr an þeir of fingi svíra hringa Hildar = Mændenes fyrste, uden land (søkongen), fraråder ikke at stanse (hindre) ulvens lyst (mandefald) i kamp på stranden - da svulmede vreden i Högnes bryst - da de kraftige krigere angreb Hedin, hellere end at modtage Hilds halsring.
   11. Ok fordæða fljóða, fengeyðandi, nam ráða í holmi fyr hǫnd brynju hveðru Viðris; allr herr raðaralfs gekk reiðr framm und kyrrar hurðir Hjarranda af skeiðibráðum Reifnis mari = Og heksen blandt kvinder, sejrhindrersken (?), rådede på øen på krigerens vegne; søkrigerens hele hær gik med kampmod frem under de støtte (roligt holdte) skjolde fra det hurtigløbende skib.
   12. Þá sókn má kenna á Svǫlnis salpenningi; Ragnarr osv. se v. 7 = Den kamp kan man se (genkende) på Odins sals (Valhals) penning (skjoldet); Ragnar osv.
   13. Gefjon dró, glǫð djúprǫðuls, Danmarkar auka óðla frá Gylfa, svát rauk af rennirauknum; ǫxn bǫ́ru fjogur haufuð ok átta ennitungl, þars gingu fyr víðri vallrauf vineyjar = Gefjon trak, glad ved guldet, Danmarks forøgelse i rask fart bort fra Gylfe, så at der stod damp af trækdyrene; okserne bar fire hoveder og otte ǫjne, der de gik foran den store, løsrevne græsrige ø.
   14. Þat erum sýnt, at sonr Aldafǫðrs vildi snimma of freista afls við úri þæfðan jarðar reist = Det vises mig, at Alfaders sön vilde i gamle dage (el. hurtig) prøve kræfter med jordens tvinge, valket af den fugtige sø.
   15. Œgir ǫflugbǫrðu fórsk hamri í hœgri hǫnd, þás of kendi endiseiðs allra landa = Jættekvindens truer tog hamren i sin höjre hånd, da han mærkede fisken, der begrænser (omgiver) hele jorden.
   16. Vaðr Viðris arfa lá vilgi slakr á Eynæfis ǫndri, es Jǫrmungandr rakðisk af sandi = Tors fiskesnöre lå ikke slap på søkongens ski (båden), da midgårdsormen efterhånden (ved optrækningen) slæbtes henad sandbunden.
   17. Ok enn ljóti þvengr borðróins barða brautar starði neðan harðgeðr á haussprengi Hrungnis = Og det på bægge sider rode skibs hæslige banes (søens) tvinge stirrede hårdsindet nedenfra på Hrungnes hovedsprænger (Tor).
   18. Þás of hrokkinn hrøkkviáll Vǫlsunga drekku hekk á ǫngli fangboða flotna forns Litar = Da den sig bugtende giftslange hang på den gamle Lits (jættens) mænds favntags-tilbyder (Tors) krog.
   19. Vágs hyrsendir vildit ofra vrǫngum ægi, hinn 's skar máva mœrar mætygil fyr Þóri = Manden, han som overskar mågelandets tynde tråd (fiskesnören) for Tor, vilde ikke yppe strid mod den grumme sø.
   20. Hinn es varp augum fǫður ǫndurdísar á víða mundlaug vinda of sjǫt margra manna = Han som kastede skigudindens faders (Tjasses) öjne op på vindenes vide bækken (himlen) over mange menneskers bolig.


HEIMSKRINGLA er et privat initiativ. Prosjektet mottar ikke noen form for offentlig støtte. Vi har kun utgifter og ingen faste inntekter. Kostnader til teknisk drift og utstyr bæres av privatpersoner. Alle økonomiske bidrag mottas derfor med stor takk. Ønsker du eller ditt foretak å støtte prosjektet økonomisk? Ta gjerne kontakt med oss, eller bruk vårt norske kontonummer 97105024499. For utenlandske bidrag bruk vårt IBAN-nummer NO6897105024499, med SWIFT-kode: DNBANOKK eller SEPA-kode: SKIANOBB. En kan også overføre penger til HEIMSKRINGLA via PayPal. Vi selger også fast annonseplass på venstre sidemeny til rimelig pris. Alle bidragsytere krediteres med navn for sine bidrag.