Forside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
7400
Ingen redigeringsforklaring
Linje 51: Linje 51:




[[Fil:Solformørkelse.jpg|left|180px]]
[[Fil:Sieidi Tumanny, Murmansk.jpg|left|180px]]
::::::::::<big><big><FONT COLOR=darkblue>'''[[Lovmandens årbog |''Lögmannsannáll'' – Lovmandens årbog]]'''</big></big><br> Oversat af ''Jesper Lauridsen'', 2024.<br>
::::::::::<big><big><FONT COLOR=darkblue>'''[[Samiske offersten og hellige bjerge i Norge]]'''</big></big><br> af ''Just Qvigstad'', 1926.<br>


::::::::::De islandske annaler er en vigtig kilde til islandsk historie. De rummer optegnelser over såvel udenlandske som hjemlige begivenheder. Annalernes forhold til andre former for historieskrivning (kongesagaer, bispesagaer m.v.) er gensidigt: snart er det annalerne, som henter informationer i sagaerne, snart er det omvendt. <br>Størstedelen af de islandske annaler findes på oldislandsk på '''Heimskringla.no'''. Indtil nu har en enkelt af dem (''Konungsannál'' '''[[Kongens årbog]]''') været oversat til dansk, men nu foreligger også ''Lögmannsannáll'' – '''[[Lovmandens årbog]]''' – på dansk i en helt ny oversættelse.
::::::::::Samiske helligsteder og kultpladser har til alle tider været knyttet til naturen – et helligt fjeld, en hellig sten, et helligt træ osv. Her tilbad man guderne bl.a. ved at ofre til dem. Til gengæld lovede de at hjælpe med fiskeriet, at sikre jagten og at skaffe tilstrækkelig føde til renerne. Derfor var det naturligt at hilse på en hellig sten eller tale til den, når man mødte den. Næsten alle 16-1700-tals kilder omtaler sådanne helligsteder. Flere af dem – bl.a. Isaac Olsen, Thomas von Westen, Ludvig Paus, Knud Leem nedtegnede hele lister med samernes offersteder. I 1926 satte Just Qvigstad sig for at lokalisere disse og andre helligsteder. Dette gjorde han i det lille skrift ''Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen'', der siden udgivelsen har været en central tekst i forskningen af samisk religion. Nu bringes teksten i dansk oversættelse.




Linje 74: Linje 74:




* [[Samiske offersten og hellige bjerge i Norge]] (dansk, ''Just Qvigstad'', 1926)
* [[Sankt Laurentii saga]] (dansk, ''Jesper Lauridsen'', 2024)
* [[Sankt Laurentii saga]] (dansk, ''Jesper Lauridsen'', 2024)
* [[Draumkvedet]] (norsk; ''Ivar Mortensson-Egnund'', 1927)  
* [[Draumkvedet]] (norsk; ''Ivar Mortensson-Egnund'', 1927)  
Linje 97: Linje 98:
* [[Norske trollvisor og norrøne sogor - Raamund unge]] (norsk; ''Knut Liestøl'', 1915)  
* [[Norske trollvisor og norrøne sogor - Raamund unge]] (norsk; ''Knut Liestøl'', 1915)  
* [[Kalevala (Castrén)| Kalevala]] [[Fjerde Runan (Kalevala, Castrén)| Fjerde]], [[Femte Runan (Kalevala, Castrén)| Femte]] och [[Sjette Runan (Kalevala, Castrén)| Sjette Runan]] (svensk; ''M. A. Castrén'', 1841)
* [[Kalevala (Castrén)| Kalevala]] [[Fjerde Runan (Kalevala, Castrén)| Fjerde]], [[Femte Runan (Kalevala, Castrén)| Femte]] och [[Sjette Runan (Kalevala, Castrén)| Sjette Runan]] (svensk; ''M. A. Castrén'', 1841)
* [[Maríu jartegnir - Af riddara, er stal, ok vor frv frelste|Af riddara, er stal, ok vor frv frelste]] (norrønt; ''C. R. Unger'', 1871)





Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 08:27

Besøg os på facebook    Følg os på twitter       Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? Gi et bidrag og Bli en Heimskringla-venn

HEIMSKRINGLA


HEIMSKRINGLA er den største samling af norrøne og nordiske kildetekster på nettet – p.t. omkring 7400 titler.

HEIMSKRINGLA består primært af eddatekster, sagaer og kvad, sekundært af baggrundsmateriale og kilder til samisk kultur.

HEIMSKRINGLA bygger på den opfattelse, at disse tekster – som en del af vor fælles kulturarv – bør være frit tilgængelige for alle.


SHOP


AKTUELT digitalt


Samiske offersten og hellige bjerge i Norge
af Just Qvigstad, 1926.
Samiske helligsteder og kultpladser har til alle tider været knyttet til naturen – et helligt fjeld, en hellig sten, et helligt træ osv. Her tilbad man guderne bl.a. ved at ofre til dem. Til gengæld lovede de at hjælpe med fiskeriet, at sikre jagten og at skaffe tilstrækkelig føde til renerne. Derfor var det naturligt at hilse på en hellig sten eller tale til den, når man mødte den. Næsten alle 16-1700-tals kilder omtaler sådanne helligsteder. Flere af dem – bl.a. Isaac Olsen, Thomas von Westen, Ludvig Paus, Knud Leem – nedtegnede hele lister med samernes offersteder. I 1926 satte Just Qvigstad sig for at lokalisere disse og andre helligsteder. Dette gjorde han i det lille skrift Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen, der siden udgivelsen har været en central tekst i forskningen af samisk religion. Nu bringes teksten i dansk oversættelse.


AKTUELT på tryk


Snorre Sturlason og Sturlungerne
Af Fredrik Paasche, 1922
Denne bog tegner et portræt af den islandske storhøvding og historiker Snorri Sturlasson og hans slægt. Kilden er Sturlungasaga. Den norske litteraturkritiker Philip Houm skrev således om værket: »Den gamle Sturlungasagaen . . . er et kaos man lett kan gå seg vill i. Jón Helgason har kalt den uleselig, så rotet og innviklet er den. – Fredrik Paasche satte seg fore å bringe orden i kaos. Og han klarte det. Han har, som Francis Bull uttrykker det, 'forenklet og fortettet, ordnet og omgruppert, tilført nytt stoff fra andre kilder og strøket det uvesentlige og uvedkommende, slik at både enkeltmenneskene og helheten er blitt levende'. Derfor ble Paasches bok hilst som en bedrift og et mesterverk, skapt av en som både var vitenskapsmann og kunstner.«
Bestil bogen her Heimskringla Reprint.
Nyeste tekster



      Tidligere Nye tekster

Særlige sider


  • Forfatterindex: Søgning ud fra forfatter, oversætter og/eller udgiver.
  • Billedarkiv: - Kik ind på Heimskringlas historiske billedarkiv.
  • Kortarkiv: Oversigtskort over vigtige sagasteder.
  • Biografisk oversigt: - Læs om oldskriftsamlere, forskere og forfattere, som har haft betydning for bevarelsen, udgivelsen og tolkningen af de norrøne tekster.
Om HEIMSKRINGLA-projektet og folkene bag det