Brot av Sigurdskvida
Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
---|---|---|---|---|---|---|
Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► | ![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
|||
![]() |
![]() |
![]() |
||||
![]() |
![]() |
|||||
![]() |
![]() |
|||||
![]() |
![]() |
Norrøne fornsongar
(Andre utgåve, 1928)
På nynorsk ved
Ivar Mortensson-Egnund
1.
HOGNE kvad:
Seg kva Sigurd
hev skade deg gjort,
med du trår etter livet
til trauste kongen.
2.
GUNNAR kvad:
Meg hev Sigurd
svori eidar,
eidar svori,
alle logne;
fals han fór med,
då det fullvel trengest
at trugne vener
trygt stod attmed.
3.
HOGNE kvad:
Deg hev Brynhild
beiskleg eggja
hardt deg hissa
til harm å vinne,
Gudrun ho ikkje
so god mann unner,
og ho leidest lenger
å leva med deg.
4.
Sume ulvekjøt steikte,
sume orm snudde,
sume Gutorm
gav fuglekjøt,
fyrr meinhuga menn
fekk mod til å leggje
hand på hæve
hovding-kulten.
5.
Slegen vart Sigurd
sunnan for Rin;
rammar då radt
ropa frå tre:
"Øksar og eggjar
hans Atle raudnar
i meinsvorne menn
og mord-vargar."
6.
Ute stod Gudrun,
Gjukes dotter,
og ho det ordet
aller fyrst kvad:
"Kvar er no Sigurd,
sjølve-drotnen,
millom frendane mine,
når fram her dei tid
7.
Hogne einast
andsvaret gav:
"Sigurd me sund
med sverdet hogde,
no gremjast grå-folen,
når guten er burte."
8.
Sae Brynhild
Budles dotter:
"Vel skal de njote
våpen og land;
Sigurd åleine
alt munde råde,
um lite lenger
liv han åtte.
9.
Ille det høvde,
um han fekk råde
Gjukes arv
og gote-folket,
hadde han og
havt søner fem
aldri so hæve
og hardføre."
10.
Lo då Brynhild
- all bøen dunde -
einaste gongen
av all sin hug:
"Land og lydar
de lenge njote,
når djerve drotnen
dauden de gav."
11.
Kvad då Gudrun
Gjukes dotter:
"Du mæler mange
meinbåge ord;
men grime gastar
skal Gunnar tyne,
for harme hugar
det hemn skal koma."
12.
Fram leid kvelden,
flust vart drukki;
og rødrune radt
rann frå sellom,
skjott dei sovna,
då i sengi dei kom,
Gunnar einast
andvaken låg.
13.
Fot vart fredlaus,
fram kom tankar,
mangt då munde
for minnet svive,
ljod frå lunden
lydde han på,
frå ørnar og ramnar,
då dei reid på heimveg.
14.
Vakna Brynhild
Budles dotter,
skjoldun-disi,
fyrr dagen han ran:
"Låte ilt eller mildt,
lyde skal alle;
ut min harm må berast,
skal hjarta 'kje breste."
15.
Dei tagde alle
ved dette ordet,
fåe kunde greide
slik kvende-gjerd,
at ho seg gråtande
gruvde for dette,
som ho læjande
hadde lyden eggja til.
16.
BRYNHILD kvad:
Grimt eg, Gunnar,
gloste i draum:
alt i salen var svalt,
og sengi var kald,
gledelaus gjekk du
gruvlande fram,
fjetra på fot
i fiendelyd.
So skal all dykkar ætt, nivlungar,
meinsvorne menn,
maktlaus verte.
17.
Godt du, Gunnar
gøymer i minnet,
at blod de båe
blande i spor,
ilt du honom
for alt hev lønt,
som held deg i hævaste
hovding i laget.
18.
Han vel det visste
då han våga seg til
på beling å ride
til Budles dotter,
kor traustleg og trygt
den hovdingen haldt
ord og eidar
til unge sellen.
19.
Kvasse sverdet
slegi med gull,
den mæste drotnen
millom oss lagde,
i eld var eggi
utantil sveipt,
og eiter-dropar
inni det rann.
Um Sigurds daude.
Her er i dette kvædet fortalt um Sigurds daude, og det lydest her soleis som at dei drap han ute, men sume segjer so at dei drap han sovande i sengi si. Men tyske menn segjer so at dei drap han ute i skogen, og so heiter det i Gudrunkvida den forne, at Sigurd og Gjukesønene haddi ridi til tings, då han vart drepen. Men det segjer alle samstelt at dei sveik han i trygd og vog hann liggjande og u-budd.